Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2016

Siste innkjøp – noe til filmsamlingen

Jurassic Park Collection | Ant-Man | Paul

Så ble det så jeg gikk ut en tur i dag likevel, selv om jeg altså lovte meg selv en rolig dag inne etter alt dramaet som har skjedd de siste dagene. Men så var det altså ingenting av det jeg hadde i hylla som fristet, og dette er sammen med kunnskapen om at Platekompaniet har januarsalg en farlig kombinasjon for lommeboka. En liten spasertur inn til sentrum senere var jeg blitt 335 kroner fattigere, men seks filmer rikere, da Jurassic Park Collection altså inneholder fire filmer.

Men med det trekker jeg meg tilbake fra bloggverdenen i kveld, og ned i godstolen for å slappe av før jeg kommer sterkere tilbake i morgen med nye tanker om de siste dagenes hendelser. Jeg håper du klarer å vente?

Har du sett disse filmene? Hva synes du om dem?

#film #shopping #salg #jurassicpark #antman #paul #lørdag #helg #letslapoff

I dag holder jeg meg innendørs…

Dagene etter at mitt første intervju om bloggen ble publisert har virkelig vært utfordrende for meg og psyken min. Særlig etter at jeg i går fikk en sms fra noen som ikke kjente til hemmeligheten om min transkjønnethet og hadde kjent meg igjen.

Det er jo ikke mange dagene siden jeg skrev at jeg hadde begynt å forsove meg til jobb, og at jeg oppfattet dette som at kroppen min ba meg roe ned litt. Vel, i løpet av de to nettene som har gått siden artikkelen ble publisert torsdag kveld så har jeg våknet brått flere timer før vekkerklokka. I morges våknet jeg klokka seks, med en dundrende hodepine og følelsen av at jeg kom til å kaste opp når som helst. Dette har uten tvil vært en påkjenning for meg.

Det er her du finner meg i dag…

Likevel angrer jeg ikke på at jeg gjorde det. Som jeg skrev i går var sms-en jeg fikk fra min tidligere arbeidskollega som hadde gjenkjent meg veldig hyggelig formulert og tydelig ment som et heiarop. En annen tidligere kollega fra samme arbeidsplass har nå begynt å følge bloggen min på facebook. Han er ikke den eneste, for antallet liker på facebooksiden til bloggen har økt kraftig siden artikkelen ble lagt ut. Antallet lesere også, for nå er jeg inne på topp 100 på blogg.nos toppliste for andre dag på rad, selv om jeg ikke er sikker på om jeg kommer til å holde meg der når artikkelen fjernes fra forsiden på adressa.no. Det har med andre ord, i alle fall enn så lenge, kun vært positive ringvirkninger av at jeg stilte til dette intervjuet. Derfor er jeg glad for at jeg gjorde det.

I går morges skrev jeg at jeg var usikker på om jeg kom til å tørre å gå ut som Emilie på en stund på grunn av intervjuet. Da jeg våknet i morges føltes det derimot, på tross av hodepinen og kvalmen, som den naturligste tingen å kle seg i jenteklær. Jeg er jo jente, hva er så unaturlig med det?

Likevel har jeg bestemt meg for å ta det med ro og holde meg inne i dag. Og hvis jeg går ut, så er det for å besøke apoteket og kjøpe en pakke paracet.

Men veien videre ser plutselig mye lysere og mer spennende ut!

Fortsatt ikke lest intervjuet mitt med trd.by? Du finner det her!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #angst #depresjon #paranoia #utvikling #nådenaboenomhanharfestikveld

Breaking news: jeg er blitt avslørt!

Det finnes mange slags optimister her i verden. Sånn som de som trykker på blinkende reklamebannere med teksten «Gratulerer, du kan ha vunnet en million dollar», og sportsklubben Brann som roper ut om seriegull etter å ha slått Sogndal 3-2 i første serierunde. Og det er ikke akkurat med hevet hode at jeg nå plasserer meg selv i samme bås som disse, for det var kanskje i overkant optimistisk å tro at jeg kunne la meg avbilde på forsiden av regionens største nettavis uten konsekvenser.

For ja, kjære leser. Etter nesten tre og et halvt år som anonym blogger skulle det altså vise seg at det ikke holdt med parykk og maske eller solbriller. Jeg er nemlig blitt gjenkjent og avslørt!


I går publiserte min lokale avis Adresseavisen det første intervjuet jeg noen gang har gitt om bloggen min i sitt nettmagasin trd.by. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gjøre det, da jeg jo blogger anonymt fordi jeg ikke er klar for å stå frem med min transkjønnethet ennå, men sa likevel ja av to grunner. Den ene var fordi jeg synes det er viktig at det snakkes om dette temaet. Den andre, og langt viktigere grunnen, er at jeg trenger å utfordre meg selv slik at jeg blir tryggere på meg selv og dermed etter hvert klarer å stå frem som den jenta jeg føler meg som.

Etter at saken ble publisert i går kveld, og frontet på forsiden av adressa.no, har jeg gått rundt og følt meg kvalm. Kvalm og usikker på om dette egentlig var så lurt av meg, og om jeg nå kanskje hadde gått litt fort frem. Og hvordan ville jeg takle det om noen kjente meg igjen på bildet som ble publisert sammen med artikkelen?

Jeg trengte visst ikke tenke lenge på det. For plutselig, for bare et par timer siden fikk jeg en sms fra en tidligere kollega fra den butikkjobben jeg hadde da jeg begynte å blogge. En dame jeg knapt har snakket med siden jeg sluttet å jobbe der for to år siden.

«Hei! Modig av deg å stå fram i avisa i dag! Ha en fin helg! Klem <navnet hennes>»

Plutselig hoppet pulsen min opp i orkan styrke. Den verste frykten min hadde slått til. Noen hadde kjent meg igjen. Faen, faen, FAEN!!! Hva skulle jeg gjøre nå, tenkte jeg i et nanosekund, før jeg i neste øyeblikk tenkte at hvis meldingen var så hyggelig som det der, hadde det egentlig noe å si at hun kjente meg igjen? Nei, det hadde jo egentlig ikke det. Så jeg sendte rett og slett en svar-sms hvor jeg sa takk for det og ønsket henne en god helg tilbake.

Jeg klarer likevel ikke å slutte å tenke på hvem andre som kanskje kan ha kjent meg igjen. Men igjen tenkte jeg litt «hva så?». Nå har jeg opplevd det å bli gjenkjent og oppdaget at det ikke var verdens undergang. Faktisk er jeg nå som jeg skriver dette blitt kvitt både kvalmen og hodepinen jeg kjente på tidligere i dag etter å ha kommet hjem fra jobb. Kanskje det var akkurat dette jeg trengte? For plutselig føles fortsettelsen og veien videre mye mer spennende.

Jeg tror faktisk ikke det at det å stille til intervju var så dumt likevel.

…masse nye følgere på facebooksiden min har jeg også fått…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #angst #depresjon #paranoia #utvikling #nåserdetuttilågåveien #ogbraerdet #jegersnarttomforrentundertøy

Tør jeg i det hele tatt gå ut nå…?

Akkurat nå er jeg usikker på om det å stille til intervju med Adresseavisens nettmagasin trd.by er noe av det smarteste eller noe av det teiteste jeg noen gang har gjort. For du vet hvordan det er når du våkner med verdens største kvise en morgen, så føler du når du går ut at alle stirrer og tenker «fy faen, hun der har Ari Behn stikkende ut av pannen».

Litt sånn føler jeg det når jeg går ut som jente. Bortsett fra den delen med Ari Behn da, det hadde jo bare vært dumt. Likevel føler jeg at alle jeg passerer på gaten bare vet at jeg er biologisk født gutt og at alle stirrer som om jeg er et misfoster. Jeg vet at dette bare er paranoiaen min som snakker og at det egentlig ikke er noen som stirrer, men at det bare føles sånn…

…men nå som jeg altså har latt meg avbilde på forsiden av den største nettavisen nord for Dovre med en tekst om at jeg er transkjønnet påklistret så kommer jeg garantert ikke til å føle at noen stirrer i det hele tatt om jeg våger meg ut på gaten! Neida! Ikke i det hele tatt!

Dermed erkjenner jeg, fordi jeg jo har presset meg selv ganske mye i det siste, bør ta det litt med ro fremover og kanskje ikke gå ut som Emilie på en liten stund. Likevel, hvis jeg plutselig får veldig lyst og kjenner et sterkt indre behov for det, så skal jeg selvsagt tillate meg selv den gleden. Det er jo ikke sånn at jeg skal stenge meg mer inne heller, for da har jo intervjuet virket mot sin hensikt.

For det føltes jo veldig godt å kunne være seg selv i går, da jeg noen timer før intervjuet ble publisert, gikk ut og møtte de to studentene som hadde kommet hele veien fra Oslo bare for å intervjue meg. Det gikk så bra at det føltes ekstra pyton å måtte ta av parykken og sminken i går kveld da jeg skulle legge meg, og jeg utsatte det også i det lengste. Så jeg er jo ikke i tvil om at det er dette jeg vil.

Men av og til er det greit å stoppe opp litt og puste ut slik at det ikke blir for mye, og når kroppen min allerede har gitt meg en advarsel denne uka, så trenger jeg vel egentlig ikke flere.

Likevel er jeg stolt av meg selv for alt jeg har klart å utrette så langt. Så selv om jeg nå stopper opp litt så er jo dette eventyret på ingen måte over, og jeg regner med du er like spent som meg på fortsettelsen.

PS! Jeg vet jeg har vært sløv med å svare kommentarer de siste dagene. Men det kommer! Patience!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #angst #depresjon #paranoia #hjelp

Mitt første intervju er publisert!

Etter å ha gått nervøst rundt uten rent undertøy siden fredag og svettet så mye at jeg har forårsaket mildvær i Trøndelag, har det første intervjuet jeg noen gang har stilt opp i om bloggen min endelig blitt publisert på Adresseavisens nettmagasin trd.by i kveld.

For selv om det er over tre år siden jeg begynte å blogge om mitt liv som deltidsjente og veien ut av skapet, så føler jeg med dette virkelig legger hodet mitt på hoggestabben og synliggjør meg i lokalsamfunnet. Og det skremmer vettet av meg.

Ikke desto mindre: Katten er ute av sekken. Rent bortsett fra at det ikke var en katt denne gangen.

Men til å være mediedebuten min er det jo ikke den verste artikkelen å ta jomfruhinna med. Litt generell, men en fin og opplysende sak om meg og mitt, som potensielt bidrar til å skape åpenhet om det tabubelagte begrepet transkjønnethet og kanskje også narre noen lettlurte fjols vakre mennesker til å begynne å følge bloggen min og reisen min på veien mot å bli jente på heltid. For som jeg sier i artikkelen, så føles det realistisk at dette kan bli året jeg står frem.

Så får det bare være at jeg misliker bildet de valgte øverst i artikkelen. Men hei, det beviser kanskje bare at jeg virkelig er jente?

Les artikkelen hos trd.by her

PS! Jeg ga som kjent et annet intervju tidligere i dag, og det gikk etter min mening kjempebra! Men i og med at det var til en skoleoppgave får du nok sannsynligvis aldri lese dette. Beklager!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #hverdag #dennyehverdagenkanskje #adresseavisen #adressa #media #utvikling #utfordring #Trondheim #nåerjegspentpåforsettelsen #hvisjegtørsedenda

Ønsk meg lykke til!

Jeg er en travel dame i disse dager, og har bare så vidt tid til å skrive dette innlegget. Men jeg har ikke tenkt å glemme leserne mine selv om jeg opplever ekstra mye oppmerksomhet akkurat nå, og derfor velger jeg å gi dette lille livstegnet.

På tross av en liten episode i går er jeg på bena igjen i dag, og holder nå på å gjøre meg klar før jeg skal gå ut og møte de to journalistene, som har kommet fra Oslo til Trondheim bare for å møte meg, og gi mitt andre intervju på en uke om det å blogge om mitt hemmelige liv som transkjønnet. Intervjuet jeg gjorde med Adresseavisens magasin trd.by på fredag er fortsatt ikke publisert når jeg skriver dette, men vi venter fortsatt i spenning, og jeg lover fortsatt at når det blir lagt ut så vil jeg si i fra her i bloggen.

Men nok om det, nå må jeg gå skal jeg rekke avtalen.

Ønsk meg lykke til!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #media #hverdag #blogg #livstegn

BAM! Der var veggen ja…

Jeg burde vært flinkere til å lytte til kroppen min nå. Når jeg som bestandig har vært så pliktoppfyllende klarer å forsove meg til jobben flere dager på rad burde det gå av et faresignal om at jeg kanskje presser meg selv litt vel hardt og bør roe ned litt. Men neida, jeg er jo inne i en fin flyt på veien mot å stå frem som transkjønnet og det å finne motet til å begynne å leve som jente på heltid. Om jeg bare fortsetter nå, så er jeg ute på no time.

BAM! Der var veggen ja…

Heldigvis hadde jeg fri fra jobb i dag, og like heldigvis var det ikke så alvorlig denne gangen som det har vært tidligere. Ikke verre enn at da jeg våknet i dag så maktet jeg ingenting. Jeg begynte å skrive på et par blogginnlegg, men ingenting stemte i hodet mitt. Det ble bare rot alt sammen. Jeg klarte ikke å fokusere tankene mine, og ville bare gå og legge meg igjen.

I stedet dro jeg hjem til foreldrene mine for å besøke dem og koble ut litt. Leserne mine fikk vel bare takle at det ikke ble et blogginnlegg i dag, men fordi jeg vet det er noen av dem som gjennom hele dagen titter innom for å se etter om det er kommet noe nytt var det vel like greit å varsle på facebooksiden min at jeg har hatt en liten episode og at det kanskje ikke kommer noen oppdatering akkurat i dag.

Da er det godt å logge på facebook noen timer senere, og se at det der er seks uleste meldinger fra venner som spør om det er noe jeg trenger å prate om, og at selv om jeg ikke har oppdatert bloggen så er antallet lesere i dag fortsatt høyere enn det jeg var vant til før lesertallene steg etter Vixen Blog Awards.

Så det skal dere ha! Dere fikk meg til å avslutte denne dagen med et smil likevel!

Og jeg har ikke avlyst avtalen jeg har med de to journalistene som kommer hele veien fra Oslo til Trondheim for å prate med meg i morgen. Dette er jeg overbevist om at jeg skal klare!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #psykologi #psykisk #helse #angst #depresjon #denderjævlaveggen

Svært så populær jeg var da!

Ikke før har journalisten fra Adresseavisens nettmagasin trd.by sendt meg førsteutkastet til det første intervjuet jeg noen gang har gitt om bloggen, så tikker det inn en ny forespørsel i innboksen min om å få gjøre et intervju. Jeg må innrømme at jeg finner det litt pussig at her har jeg blogget i over tre år om det å leve i skjul som transkjønnet, uten nevneverdig oppmerksomhet, og plutselig vil alle snakke med meg. Hva satte egentlig i gang denne ketchupeffekten?

Men egentlig er det jo ikke sant at «alle» vil snakke med meg. For mens det første intervjuet som sagt var med min lokalavis, som tilfeldigvis også er regionens største avis, så kom den neste forespørselen fra to studenter fra tekst- og skribentlinja ved Westerdals i Oslo som ønsker å gjøre et portrettintervju med meg som en skoleoppgave. De kommer faktisk til Trondheim om noen dager ene og alene for å intervjue meg, så jeg aner faktisk ikke hva jeg skal forvente, selv om jeg etter litt nøling takket ja til dette også. Uten at jeg helt skjønner hva som fikk meg til å gjøre det, sjenert som jeg jo er.

Sjansen for at du får se det ferdige resultatet er likevel minimal siden det som sagt er til en skoleoppgave. Men jeg har snakket med journalisten fra trd.by, og hun sa at hun bare ventet på klarsignal fra nettredaktøren før saken der kan publiseres, så den kommer nok i løpet av denne uka.

Og når den er publisert, så kommer jeg til å si i fra her.

Men er det lov å si at jeg synes at ting går litt vel fort her nå?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #media #oppmerksomhet #intervju #utfordring #hjelp ?

Ble feit da jeg ble jente!

Jeg har aldri følt meg feit når jeg har gått rundt som gutt. Litt mage, javisst, men å ha luftpute installert foran er det både praktisk og behagelig for eventuelle partnere som trenger en ekstra hodepute når fredagen skal tilbringes i sofaen med blikket rettet mot TV-skjermen. Dessuten var jo alle klærne mine i størrelse M.

Det vil si, det var helt til jeg begynte å kjøpe jenteklær.

Plutselig var jeg havnet i en tilværelse hvor det å tro at jeg kunne presse kroppen inn i en størrelse M var omtrent like optimistisk som å presse en halvkilo lettrømme ned i en sneakersokk. Jeg måtte svelge tungt der jeg i rullegardinmenyen hos Nelly.com krysset av for L og innimellom XL, mens jeg kunne lese at modellen som poserte i plagget jeg var i ferd med å bestille var 178 høy og brukte størrelse XS. Stakkars, tenkte jeg. Hun kan da umulig ha kjent lukten av en varmrett siden konfirmasjonsalder. Den slags liv, eller mangel på et sådan, kunne jeg aldri ha levd ut i praksis. Hva har du egentlig igjen for å leve på en så streng diett at livet fortoner seg som et mareritt? Sånn rent bortsett fra at du lever lenger…?

Men så sitter jeg der på SuperheroBurger, og inntar det som utvilsomt er Trondheims beste burger og kjenner at den øvre kanten på shapingundertøyet, som jeg har på for å etterligne kvinnelige former med den mannlige kroppen min, ikke ønsker å holde seg på plass, og ruller seg nedover før den legger seg som en pølse under mageregionen. Like etterpå kryper jeansen nedover, og genseren oppover, og i den nye åpningen som har dannet seg mellom disse plaggene som har rømt fra hverandre, klemmer magen seg ut med en konsistens og farge som minner om en nysatt bolledeig. Uten rosiner heldigvis. Så er det om å gjøre å prøve å dra alt på plass da, på en ladylike måte uten å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Dette skjer jo aldri når jeg går som gutt i størrelse M.

Hvorfor ønsker jeg å være jente igjen?

Det er nok ikke uten grunn at jeg har begynt å kjøpe epler når jeg skal ha noe digg til helga…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kropp #kjønn #kjønnsroller #unfitness #rettogslett

Jeg tror ikke jeg får sove i natt…

Tidligere i dag fikk jeg som avtalt tilsendt førsteutkastet til det første intervjuet jeg noen gang har gjort om bloggen for gjennomlesning. Mye tyder altså på at det blir publisert i morgen, og jeg er litt usikker på om jeg kommer til å få sove i natt. Jeg har jo tilbragt nok tid i nettavisenes kommentarfelt tidligere til å vite at det er stedet å titte om du betviler evolusjonsteorien og at mennesket stammer fra apene.

Kommentarfelt har liksom en egen evne til å tiltrekke seg og få de minst siviliserte primatene som noen gang har gått på to ben samlet på et sted, hvor de langer ut i negative ordelag om artikkelens hovedperson, uansett om denne har dyrket verdens største rosin eller vunnet nobelprisen i kjemi ved å spleise tomater og papegøyer. Her skal de ned for telling, uansett hvem de er, fordi de våger å blottlegge ansiktene sine i offentligheten! Og nå skal det altså publiseres en artikkel om meg, hun som blogger anonymt om sin transkjønnethet fordi hun ikke har turt å stå frem ennå.

Jeg tror ikke jeg har hatt rent undertøy siden fredag.

En venninne foreslo riktignok at jeg kunne få noen andre til å gå gjennom kommentarfeltet for meg, og la vedkommende plukke bort de negative kommentarene og videresende de hyggelige til meg. Hjelp, tenkte jeg da, er det dit jeg har kommet? Er jeg i ferd med å bli en av de bloggerne som bygger seg et safespace hvor man kun hører gjenklangen av egen stemme og dermed blåser opp et ego så digert at jeg må leie Abrahallen på Malvik for å få plass til det? Det er ikke en sånn blogger jeg har lyst til å være.

Så bring it on, sier jeg bare. La oss se hva nettrollene klarer å lire av seg av spydigheter før de må tilbake til buret sitt i Kristiansand. Uansett hva det er, så vil de ikke klare å utkonkurrere meg i fantasi og fargerike tilsvar. Men jeg vil gjerne se dem prøve. Jeg er klar!

…tror jeg da!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #hverdag #netthets #nettroll #media #utfordring #depresjon #angst #psykisk #helse #tanker #filosofering #menstoltoveråhatattetnyttsteg