Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2015

Jul bare en gang i året, heldigvis…

Siden jeg som kjent egentlig har som mål å poste et innlegg om dagen, har jeg også litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har postet noe i bloggen i dag og beklager derfor dette. Men som de fleste andre er jeg travelt opptatt nå de siste dagene før jul, og store deler av dagen i dag har jeg også tilbragt i nabofylket vårt i nord hos en kompis på førjulsbesøk med filmtitting og pepperkaker. Jeg hadde egentlig planer om å skrive et innlegg før jeg dro, men så sov jeg visst litt lenger enn jeg hadde planlagt i morges. Kroppen min kjente vel et behov for å slappe av litt mer enn hva jeg følte jeg hadde tid til.

Uansett begynner jeg å komme i mål nå, og mangler bare en julegave før jeg kan si meg ferdig med dette førjulmaset og kan sette meg tilbake og kjenne julefreden senke seg. Hva bloggen angår så tenker jeg å komme sterkere tilbake i morgen, for jeg har noe jeg ønsker å fortelle og som jeg tror du som følger meg fast som leser kan sette pris på å høre.

Men dette tar vi i morgen

#jul #førjulsmas #julejul #barenoendagerigjennå !

Juleballet jeg aldri fikk oppleve

I går kom jeg over en artikkel på Dagbladet om de store summene unge jenter bruker på juleballet sitt bare for å passe inn, og at normen er blitt å bruke en firesifret sum på en ballkjole de kun kom til å bruke denne ene kvelden. Jeg trengte ikke se mange bilder i artikkelen før jeg kjente at min indre femtenåring ble misunnelig, og at fantasien hennes begynte å arbeide.

Hadde aldri trodd jeg skulle få bruk for dette bildet igjen. Ja, forresten – OBS OBS! Retusjert bilde!

I tiende klasse fortonet min skolehverdag seg nemlig som et mareritt, hvor jeg i praksis ikke hadde noen venner. Derfor droppet jeg skoleballet fordi jeg ville unngå nok en arena hvor jeg visste jeg kom til å bli mobbet, men det betød ikke at jeg ikke satt og fantaserte om hvordan det kunne ha vært. Hvordan det ville være å ha en unnskyldning til å kle seg i den perfekte ballkjolen og føle seg som en prinsesse for en kveld. Alle skulle legge merke til meg og hvor fin jeg var, og jeg skulle le sammen med venninnene mine. Ja, rett og slett føle tilhørighet med de andre jentene.

Men så minnet jeg meg selv på at sånn kunne det aldri blitt. Hadde jeg dratt så hadde jeg ikke turt å dra kledd i kjole, og hadde jeg gjort det så hadde jeg nok tiltrukket meg en helt annen type oppmerksomhet. Fra mobberne mine. De hadde nok latt meg få kjenne det på kroppen, og det hadde neppe gått særlig lenge før jeg hadde ligget på gulvet i gymsalen i en istykkerrevet kjole og kjent sparkene deres i magen.

For i deres øyne var jeg jo gutt. I alle andres øyne også. Det var ingen som visste at jeg følte meg som en jente.

Det var jo derfor jeg ikke hadde noen venner. Jeg passet ikke inn sammen med gutta, og jentene turte jeg ikke nærme meg i frykt for å bli avvist der også. Derfor dro jeg aldri på skoleballet mitt, og det ble med fantasiene om hvordan det ville ha vært hadde jeg vært født som jente.

Arkivbilde fra Vixen Blog Awards i januar i år. Det nærmeste jeg noen gang har vært å føle meg som en prinsesse for en kveld.

Men tilbake i virkeligheten i 2015 så vet jeg at selv da hadde neppe kvelden blitt slik jeg fantaserte om. Foreldrene mine ville aldri ha spandert en kjole til flere tusen kroner og limousin på meg, selv ikke hvis jeg hadde vært født som jente og de hadde sett meg som datteren sin. De ga meg alt det jeg virkelig trengte, men skulle jeg ha noe ekstra måtte jeg betale det selv med sparepengene mine, og selv da kunne de legge ned veto om de mente at jeg sløste. Hadde jeg dratt som jente hadde nok kjolen min vært fra en av kjedebutikkene, og i stedet for å ankomme i limousin hadde det nok vært pappa som hadde kjørt meg dit. Og han hadde nok kommet og hentet meg etterpå også. Men det hadde han også gjort med glede.

For selv om foreldrene mine aldri kastet penger etter meg, så stilte de alltid opp for meg. Det virket urettferdig der og da, når guttene i klassen hadde mobiltelefoner av siste modell med abonnement betalt av foreldrene, så måtte jeg ta til takke med utgåtte tilbudsmodeller med kontantkort jeg betalte selv. Men det foreldrene mine gjorde var å lære meg å tenke økonomi, og dette ser jeg resultatet av nå. Mens flere av mine jevngamle venner aldri har råd til noe som helst, utenom i helga rett etter studiestipendet og lønning, så klarer jeg selv med lav inntekt å stort sett unne meg selv det jeg virkelig har lyst på fordi jeg ikke kaster bort penger på alt det jeg bare har litt lyst på. Selv om det av og til klør litt i fingrene hos meg også etter å bruke penger.

Så kanskje det var like greit at jeg aldri fikk oppleve hvordan det var å være bortskjemt prinsesse. Og hvem vet. Kanskje jeg ikke hadde følt meg tilpass med å dra på juleballet hadde jeg vært født som jente heller.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jul #juleball #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #tanker #samfunn #økonomi #bortskjemtejentunger #JEGVILPÅVIXENBLOGAWARDSIJANUAR !

På kino kledd som gutt…

Om du har fulgt denne bloggen en stund så vet du at ideelt sett skulle denne overskriften hatt en annen klang. For siden jeg ble født som gutt er det jo ikke noe nytt med at jeg går kledd som en, selv om jeg altså er transkjønnet og skulle ønske jeg ble født som jente. Likevel var det ikke nervene som fikk meg til å droppe jenteklærne denne gangen.

Arkivfoto. Også den toppen da…

For i går var jeg på kino for å få med meg Star Wars – The Force Awakens på premieredagen, og dermed gjøre meg selv immun mot spoilere først som sist, slik at jeg trygt kan ferdes på internett fremover uten å få filmen ødelagt. Med meg hadde jeg min gode kompis Bård, som altså som meg som jente for første gang for en uke siden, og sånn sett har vi jo allerede etablert at jeg fungerer like godt som venninne for ham som jeg har gjort som kompis. Så i utgangspunktet hadde det ikke vært noe i veien for å dra på kino som jente sammen med ham.

Sånn ble det jo ikke, for jeg måtte jo på jobb først. Dit kan jeg jo ikke gå som jente, og det å dra hjem en liten tur etter jobb for å gjøre meg klar hadde blitt i knappeste laget med tid og jeg hadde nok i så fall bare akkurat rukket filmen. Så da ble det så jeg dro som gutt i stedet, for å slippe stresset.

«Men sånn er det jo å være jente» sa en venninne da jeg fortalte hvorfor jeg valgte å dra som gutt, og fulgte opp med å fortelle om hvordan hun stort sett alltid endte opp med å dra hjem for å skifte når hun skulle noe etter jobb. Selv om hun strengt tatt ikke var nødt, men hun gjorde det likevel for egen selvfølelse. Denne skal man jo ikke undervurdere, og jeg tror nok terskelen er lavere for at gutter kan dra rett ut etter jobb uten å måtte stikke hjemom for å friske seg opp litt først.

Likevel tror jeg det vil bli enklere for meg den dagen jeg står frem og blir jente på heltid. For hadde jeg kunnet gå på jobb som jente også, hadde jeg jo bare trengt å friske opp sminken litt og kanskje i verste fall skifte antrekk. Men det er forskjell på å bare friske opp sminken og å gjennomgå hele sminkeritualet, slik jeg hadde måttet gjøre i går. Særlig hvis vi legger til at jeg også må foreta en tett og pinlig nøye hårfjerningsprosess i ansiktet hver dag, for det vises veldig godt om jeg slurver. Så selv om andre jenter nok hadde rukket det, så hadde det blitt knapt med tid for meg, noe som hadde stresset både meg og Bård, som altså hadde måttet vente på meg. Med tanke på alle damene han skal være nødt til å vente på som mann, så skal han få slippe å gjøre det med meg.

Derfor valgte jeg å gå på kino som kompis i stedet for som venninne i går, selv vi alle nok egentlig skulle ønske at jeg valgte noe annet. Derimot var det ikke nervene det sto på denne gangen, for jeg hadde garantert klart det hadde jeg hatt muligheten. Men når jeg altså ikke er klar for å stå frem som transkjønnet og fortelle verden at jeg føler meg som en jente, så vil det også oppstå ytre utfordringer jeg ikke får gjort noe med.

Hva filmen angår har jeg bare en ting å si. Det var deilig å igjen se en Star Wars-film som føltes som en Star Wars-film.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #samfunn #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #film #starwars #Trondheim #depresjon #angst #psykisk #helse #psykologi #mendetgårlikevelmyebedrenå #synesduikke ?

Hva jeg ønsker meg fra dere lesere!

For noen dager siden publiserte jeg mitt siste utkast til årets ønskeliste, og jeg står ved at dette virkelig er siste utkast. Men jeg utelot et punkt fra denne listen, og det er hva jeg ønsker meg fra deg som er leser.

Jeg ønsker meg flere likes til bloggens facebookside.
Det er vel ingen tvil på at jeg er inne i en fin flyt for tiden og aldri har utviklingen min gått så fort som den har gjort i det siste, hvor jeg har både møtt en kompis som jente for første gang, og møtt på min første date som jente på under en uke. Lesertallene mine har steget som en følge av dette også, noe som også er med på å motivere meg til å fortsette utviklingen min. Så vi har en spennende tid i møte.

Dette er med andre ord riktig tidspunkt å begynne å følge det som sannsynligvis er Norges mest leste transblogg for tiden. Så om du ikke allerede gjør det, er det bare å gå inn på facebooksiden min og trykke liker. Dersom du allerede følger den, så har du sikkert noen i vennelista di du kan invitere. Jeg har i alle fall et ønske om at jeg før jul kan nå 500 liker på denne siden…

Eller mer realistisk 400….

350 i alle fall?

Men nå som jeg har avslørt hva jeg ønsker meg fra deg, så lurer jeg på:

Hva ønsker du som leser deg fra meg til jul?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #hverdag #facebook #oppmerksomhetskåthet #tigging #hererjeg #sepåmegsepåmeg #innlegg800 #forresten

Jeg har vært på date – som jente!

I det siste har jeg virkelig fått vist at verden smiler til meg, med innlegg som «Første møte med kompis som jente!«, «Jeg elsker livet mitt akkurat nå!» og «Det er som om jeg er forelsket!» Men dette er visst ikke nok, så jeg smører selvsagt på og avslører at jeg i går var på date! Og ikke bare på date, men jeg møtte til daten som jente! Min første første date som jente noensinne!

Jeg klarte å lure henne til å ta et dårlig mobilkamerabilde av meg også!

Jeg vurderte «Lesbisk transkvinne på date med alenemor fra Finnmark» som overskrift, men jeg tenkte det fikk være måte på hvor mye freakshow jeg skulle lage. Jeg mener, som om finnmarkinger ikke har lidd nok allerede.

Det skal sies at denne unge damen fra Finnmark, som altså studerer her i Trondheim, ikke var helt ukjent for meg før denne daten. Vi har kommunisert jevnlig via facebook siden i sommer en gang og snakket flere ganger om å møtes. Men kravet hennes om at jeg i så fall måtte møte kledd som jente, fordi hun ville møte meg som meg, gjorde at jeg trengte flere runder med oppsyking før jeg i det hele tatt turte å tenke tanken på det. Men etter den siste tidens positive utvikling, hvor jeg endelig begynner å føle meg komfortabel med å gå ut som jente, ble vi plutselig enige søndag kveld om at vi neste dag skulle ta den etterlengtede daten vi har snakket om siden i sommer. Så da ble det sånn, skulle vi rekke det før hun reiste hjem til jul på fredag.

Selve daten har jeg ikke så mye å si om egentlig, annet enn at jeg koste meg. Vi møttes på et overraskende folketomt Graffi på Solsiden for å ta en lunsjdate sammen. Hun fremsto som en søt og sprudlende person, og dessuten fryktelig fryktelig snill. En liten motsetning der til den relativt sjenerte meg, som jo også var litt utenfor komfortsonen og derfor ikke sa så mye som jeg skulle ønske. Men jeg innbiller meg at jeg sa nok til at det ble en samtale. Noe kyss ble det derimot ikke, men jeg tror ikke at det faktum at vi begge bestilte mat med hvitløksdressing hadde noe med saken å gjøre.

Om dette utvikler seg til noe mer vil jeg ikke spekulere for mye i, særlig fordi jeg vet hun leser denne bloggen (Hei, og takk for i går!). Men det slår meg hvor utrolig mye som har skjedd siden jeg plutselig ble nødt til å etablere meg på nytt i vår. Hvor fort jeg har klart å komme meg på bena igjen, og hvilken utvikling jeg har hatt i det siste. Det var litt derfor jeg i går ettermiddag etter daten satte meg ned og skrev innlegget om at det kanskje hadde begynt å gå for fort?

Likevel synes jeg det er veldig morsomt å tenke på at jeg har vært på date med noen som aldri har sett meg som noe annet enn Emilie, og jeg håper dette blir normen etter hvert. Så jeg følger spent med på fortsettelsen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #date #dating #spenning #i #hverdagen #woohoo #ikkesimsvarianten

Veien ut av skapet – går jeg for fort?

Det er ingen tvil om at jeg er inne i en fin flyt for tiden. Etter at jeg i forrige uke for første gang viste meg som jente for en kompis, har jeg fått fornyet selvtillit og det er ingen tvil om at det er lettere å tørre å gå ut kledd som den jenta jeg føler meg som nå enn det var for bare en uke siden.

Når jeg står opp om morgenen nå føles det like naturlig å ta på seg et skjørt som det er å ta på seg bukser, og jeg tenker heller ikke på det å ta på sminke som noe jeg må psyke meg opp til fordi jeg er født som gutt. Jeg føler meg som en jente, og det er helt normalt at jenter sminker seg og derfor gjør jeg det også nå med den største selvfølgelighet. Med andre ord har jeg aldri hatt så fin utvikling på så kort tid!

Men kanskje det til og med går for raskt?

For jeg har vært ute en tur i dag også, kledd som den jenta jeg føler meg som og utsatt meg selv for en liten utfordring fordi det passet seg sånn. Det gikk forsåvidt veldig bra, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, men jeg kjenner også jeg er litt delt over hvor fort ting går nå. På den ene siden er jeg glad fordi jeg vil jo så gjerne ut av det berømte skapet og innrømme for verden at jeg er transkjønnet og føler meg som jente. På den andre siden vet jeg fra tidligere gode perioder, selv om disse ikke har vært like gode som den jeg er inne i nå, at jeg fort kan slite meg selv ut ved å jage utfordringer.

Så kanskje jeg burde bremse ned litt? Eller burde jeg bare kjøre på når jeg jo er inne i et godt spor?

For etter dagens hendelser fikk jeg plutselig følelsen av at ting gikk litt vel fort, så fort at jeg nesten ikke kunne tro det selv. Likevel, så gikk det jo veldig bra. Så jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre.

Men hva som skjedde i dag, det sparer jeg til et senere innlegg.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #filosofering #tanker #samfunn #utvikling #utfordring #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #whattodowhattodo

Ønskeliste til jul – siste utkast…

Ja, kjære barn. Nå er det bare ti dager igjen til jul, og det er nesten en måned siden jeg postet første utkast til ønskeliste til jul, så kanskje det er på tide å oppdatere den? Ikke at det har skjedd så mange forandringer her, men jeg har altså fjernet de tingene jeg krysset over etter bursdagen min samt at boken til Tegnehanne er tatt bort siden jeg jo møtte henne for et par uker siden, og derfor kjøpte den selv så hun kunne signere den til meg.

Så hva ønsker jeg meg egentlig til jul?

1: HER 2: HER 3: HER 4: HER 5: HER 6: HER 7: HER

Første del av ønskelista er den jeg viser til mamma. Jeg må si, dette samlivsbruddet jeg gikk gjennom i vår må være noe av det beste som har hendt meg, for mens jeg tidligere i år har slitt veldig med å fylle denne lista har jeg i år masse jeg trenger fordi jeg har måttet etablere meg på nytt. Mest prekært tror jeg det er med stekepanne, fordi den jeg har ikke er noe god å bruke lenger. Faktisk er den så dårlig at jeg kvier meg for å tilberede mat som krever bruk av stekepanne. Men skulle jeg ikke få dette så har jeg et gavekort fra Midtbygruppen i Trondheim som jeg må få brukt snart, så hvorfor ikke stikke innom Jernia i romjula.

Ellers hadde det vært fint med en kaffemaskin, samt litt mer lys i stua. Litt lesestoff kunne jeg også tenke meg, og ikke minst samleboksen med alle Walt Disneys klassikere på DVD da eksen stakk av med hele samlingen da det ble slutt mellom oss, i og med at det var hun som samlet på dem i utgangspunktet. Det får bli en gave fra en av mine millionærvenner.

Gavekort hos Platekompaniet, bokhandel og IKEA er også velkomment.


8: HER 9: HER 10: HER 11: HER 12: HER 13: HER 14: HER 15: HER 16: HER

Den andre delen er det jeg kaller den urealistiske delen av ønskelista fordi ingen kjøper noe fra denne uansett, nå som jeg er blitt singel. Jeg tar den likevel med fordi det jo er ting jeg ønsker meg. Den er noe amputert i forhold til ønskelista jeg publiserte for en måned siden, fordi mange av plaggene jeg postet da er blitt utsolgt. Jeg kunne erstattet dem med nye, men da jeg la til noen utvalgte vesker fra veskeønskelista jeg publiserte tidligere denne måneden, føltes det ikke lenger nødvendig. La også til et nytt smykke fordi det passet så bra sammen med kjolen, skoene og veska fra det komplette antrekksønsket jeg også har skrevet om tidligere.

Gavekort hos Nelly eller Zalando settes også pris på, og da kanskje helst sistnevnte da det er de som har den Miss Selfridge-veska jeg har veldig lyst på. Men får jeg fra Nelly så er det ikke umulig at det blir ny kjole eller nye sko.

Så var det bare å vente da og se om noen synes jeg har vært snill pike i år.

Eller hva tror du?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #veske #vesker #shopping #innkjøp #mote #fashion #bok #litteratur #mote #fashion #wants #wanties #lystpå #jul #juleønske #ønskeliste #desember #gave #pakke #gavepakke #julegave #julegavepakke #ordbakenfirkant #juleordbokenfirkant

Det er som om jeg er forelsket!

Hva er det egentlig som skjer med meg? De siste dagene har jeg svevd rundt på rosa skyer. Alt er bare sommerfugler, regnbuer og enhjørninger. Det kribler i hele kroppen med euforisk spenning som får hvert minutt til å fortone seg som julaften, 17. mai og den internasjonale bacondagen på en gang, og jeg klarer ikke å slutte å smile. Det er som om jeg er forelsket!

Problemet er at jeg har ingen å være forelsket i. Så om noe så må det være meg selv jeg er forelsket i. Eller selve livet mitt i seg selv. Jeg er blitt høy på livet!

Det startet på onsdag da jeg for første gang turte å la en av mine beste kompiser se meg som jente, selv om han i mange år allerede har visst at jeg er transkjønnet. Nå skal ikke han trenge å bekymre seg for at jeg er blitt forelsket i ham, for på tross av at han åpnet døra for meg og behandlet meg som en dame da vi møttes, så anser jeg meg selv fortsatt som lesbisk. Men jeg tror dette møtet hadde større betydning for meg enn jeg først trodde og kanskje ville innrømme for meg selv.

For frem til dette møtet har jeg ofte vært i tvil. Ja, det er fantastisk å føle seg som en av jentene når jeg er med venninnene mine. Men jeg har jo kompiser også som jeg gjør såkalte gutteting med. Jeg har tidligere også spilt i band med et veldig maskulint uttrykk og en veldig aggressiv sound, og jeg har elsket dette også. Jeg husker jeg sa til fastlegen min en gang at av og til føltes det godt å være gutt også, på grunn av alt dette. Og ville det egentlig dette føles like naturlig om jeg står frem som transkjønnet og jente, eller ville det skyve dem bort?

Med møtet på onsdag fikk jeg endelig det etterlengtede svaret på dette. Det var ingenting i veien for å være med en kompis og fortsatt gjøre de samme tingene som vi alltid har gjort, selv om jeg hadde sminke i ansiktet og var ikledd skjørt. Selv om det er litt uvant i starten, så trenger jeg ikke gå inn i rollen som gutt og kan fint være meg selv. Og straks jeg gjorde denne oppdagelsen så forsvant også mye av usikkerheten min. Nå vet jeg at jeg vil være jente!

Dermed har jeg også blitt mye mer selvsikker, og da jeg i går kveld skulle prøve på en kjole bare for å se om den passet, fikk jeg plutselig lyst til å bare kline på meg sminke og gå på byen. Den følelsen har jeg aldri hatt før, og jeg hadde sannsynligvis gjort det også, hadde det ikke vært for at jeg egentlig aldri har likt å gå på byen, særlig ikke når jeg er alene. Så jeg ble hjemme i stedet, men kjolen forble på resten av kvelden. Det føltes for godt til å ta den av.

Fortsatt er det noen hinder igjen, og jeg er nok ikke klar for å ta den vanskelige praten med foreldrene mine riktig ennå, selv om de allerede vet om at jeg er transkjønnet og at jeg skriver denne bloggen. Men jeg er mer selvsikker enn jeg har vært på lenge, og nå vet jeg hva jeg vil. Nå trenger jeg ikke lenger psyke meg opp til å ta på jenteklær og sminke i frykt for hva folk vil si. For nå er jeg ikke i tvil om at jeg er jente, og da er det den naturligste tingen i verden å gjøre det som alle andre jenter gjør. Om folk har et problem med dette så er det de som er problemet, ikke jeg.

Og plutselig ble verden et fantastisk sted å være. Og det ble fantastisk å være meg!

Jeg håper virkelig denne nye forelskelsen fortsetter!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utvikling #utfordring #angst #depresjon #psykologi #psykisk #helse #eufori #forelskelse #utenatdeternoenandreinvolvert #andreennmegselv #oglivetda #livet #deterstortdet

Det blir ingen julekjole på meg i år

Det nærmer seg som kjent jul, og i likhet med de fleste andre rosabloggerne har jeg tidligere år brukt å la leserne mine få ta del i den årlige jakten på julekjolen. Men i år er denne jakten fullstendig avlyst. Det blir ingen julekjole på meg i år, for hva er vitsen med å kjøpe en ny kjole når jeg ikke kommer til å få brukt den?

For siden jeg er født som gutt skal jeg på julaften, som alle andre år tidligere, trekke på meg dressen jeg hater men som det forventes at jeg har på meg fordi samfunnet ser meg som gutt. Tidligere har dette gått bra fordi jeg har brukt å ha en ekstra julaften med kjæresten en gang i romjula hvor vi pyntet oss for hverandre og ga hverandre en ekstra gave som vi pakket opp sammen. Men så ble det jo slutt mellom oss i vår og derfor blir feiringen med familien den eneste jeg får.

Foreldrene og søsteren min vet riktignok at jeg er transkjønnet og føler meg som jente, men derifra til å faktisk kle meg i kjole på julaften tror jeg det er et stykke igjen. Særlig fordi vi bruker å feire sammen med mormoren min, og jeg tror ikke jeg skal utfordre demensen hennes ytterligere når hun fra før har problemer med å huske hvem jeg er fra minutt til minutt. Dette handler tross alt ikke bare om meg, det handler jo om familien som helhet.

Det frister heller ikke å ta en dag i romjula hvor jeg bare pynter meg for meg selv. Den tanken virker bare deprimerende, og siden det ellers har gått ganske bra for meg i det siste og jeg derfor er i generelt godt humør for tiden, vil jeg ikke bruke tid og krefter på den tanken. Jeg får vel bare innse at det er slik det blir i år, og at det kommer julefeiringer etter dette hvor jeg igjen kan bruke november og desember på å jakte etter det perfekte juleantrekket.

Men i år blir det ingen julekjole. Og sannsynligvis ikke kjole til nyttårsaften heller.

Men jeg overlever nok, og det gjør økonomien min også.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lgbt #lhbt #jul #juleantrekk #julekjole #antrekk #outfit #mote #fashion #shopping

Vinnerne av julegavekonkurransen

Så har vi kommet oss frem til lørdag. Vi skriver den 12. desember, halvveis til jul og det er på tide å trekke vinneren av julegavekonkurransen min, og for en deltakelse det har vært! Når jeg trekker fra mine egne kommentarer, teller jeg hele 48 svar i kommentarfeltet fra personer som ønsket å delta i konkurransen min. Noen måtte jeg dessverre diskvalifisere fordi de ikke la igjen noen e-postadresse, og jeg hadde ingen mulighet til å kontakte Åndenes Makt for å få hjelp til å søke opp disse optimistene som kun legger igjen fornavn og ingenting mer, og tror at jeg på magisk vis skal klare å spore dem opp.

Den mest populære pakken, etter å ha trukket fra de diskvalifiserte, var ikke overraskende pakke nummer tre som atten stykker hadde lyst på. Pakke nummer to var like bak med fjorten ønsker, mens pakke nummer en var det bare åtte stykker som ønsket seg. Men før vi avslører hvem som vant, la oss friske opp hukommelsen ved å se på pakkene igjen.

Konkurransen ble som vanlig overlatt til den hellige vokter av alt det tilfeldige på Internett, nettsiden random.org, hvor jeg listet opp deltakerne i den rekkefølgen de kommenterte, og ba random.org om å sortere listen i en ny tilfeldig rekkefølge. Den som havnet øverst på listen vant premien. Det ble altså foretatt tre trekninger, en for hver premiepakke.

Og vinnerne ble….

Pakke nummer 1: Elin
Pakke nummer 2: Bloggnoia
Pakke nummer 3: Hilde

Jeg gratulerer vinnerne så utrolig mye, og vil ta kontakt per e-post i løpet av dagen for å be om kontaktinformasjon. Jo fortere du svarer, jo fortere vil du også motta pakken, selv om jeg ikke kommer til å sende dem ut før tidligst mandag.

Til de som ikke vant og er nysgjerrige på hva pakkene inneholder, så må jeg beklage og si at siden dette er en julegavekonkurranse så vil jeg av hensyn til vinnerne ikke avsløre dette før første juledag, i tilfelle vinnerne ønsker å spare pakken til julaften. Derfor må nok finne deg i å måtte komme tilbake da for å få svar.

Men det kommer stadig nye oppdateringer, og også nye konkurranser her i bloggen, så selv om det nok ikke blir mer av sistnevnte på denne siden av nyttår så er det nok av grunner til å fortsette å titte innom bloggen min den neste tiden.

Gratulerer igjen til vinnerne, og håper dere vil få glede av innholdet av pakkene!

#jul #julegave #konkurranse #giveaway #vinn #win #blogg