Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2015

Godt nytt år, kjære leser!

Som jeg sa i går er jeg altså alene på nyttårsaften i år, men som du ser har jeg ikke droppet finstasen av den grunn! På en måte er det litt poetisk når jeg nå forlater 2015, et år som jeg vil beskrive som veldig kaotisk, at jeg avslutter på denne måten. Med det første bildet av meg som er tatt på egenhånd ved hjelp av selvutløser siden jeg delte nyttårsantrekket mitt for tre år siden, kledd i kjole og høye hæler klar for å møte det nye året som den jenta jeg føler meg som. Det viser at jeg nå i større grad enn tidligere er i stand til å klare meg selv på veien ut av skapet og mot å leve som Emilie på fulltid.

Jeg blir mer og mer overbevist om at 2016 skal bli mitt år!

Når jeg skriver dette har jeg akkurat tømt tallerkenen som ligger foran meg på bildet, og jeg vet ikke om det var på grunn av stekepannen jeg fikk av foreldrene mine til jul og som jeg altså innviet nå i kveld, men dette må være den beste biffen jeg noen gang har tilberedt selv. Straks dette innlegget er postet skal jeg over på desserten som består av cookie dough-iskrem.

Jeg håper du tilbringer denne kvelden i selskap med noen du setter pris på, og at hvis du som meg tilbringer årets siste kveld alene så klarer du likevel å kose deg like mye som jeg gjør. Og det er vel bare en måte å avslutte det siste innlegget i 2015 på?

Derfor ønsker jeg alle mine lesere et fantastisk nytt år, og jeg håper du fortsetter å følge meg i 2016!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #desember #nyttår #godtnyttår #2016 #detteskalblimittår #MITT !

Årets siste måltid

Som jeg sa i går skal jeg være alene når vi i kveld tar farvel med 2015, et år som for meg i beste fall kan beskrives som kaotisk. Men om jeg så skal tilbringe kvelden helt for meg selv i mitt eget selskap, så skal jeg i alle fall gjøre mitt beste for å kose meg. Så i går gikk jeg til innkjøp av dette, som i løpet av de neste timene skal bli til det siste måltidet jeg spiser i 2015.

I tillegg til et solid stykke entrecôte på nesten 300 gram har jeg altså kjøpt en pakke babyleaf salat, asparges, rødløk, aromasopp og fransk dijonsennep. I tillegg har jeg også litt pommes frites liggende, og jeg skal hilse og si at jeg gleder meg. Sånn sett passer det jo bra at jeg blant årets julegaver fant en ny stekepanne, som jeg tenker å innvie nå i kveld.

Men selv om jeg skal spise dette alene så har jeg fortsatt tenkt å pynte meg slik at jeg entrer det nye året som den jenta jeg føler meg som i kjole og høye hæler. Så titt innom igjen senere i kveld, da jeg vil gi alle mine lesere en siste hilsen før vi forlater 2015 og begynner å skrive 2016.

Ser det ikke godt ut? Og hva står på din meny i kveld?

#mat #middag #inspirasjon #biff #rødløk #sopp #aromasopp #asparges #dijon #sennep #nyttår #nyttårsaften #godtnyttår #2016

Blir alene på nyttårsaften i år

l morgen er det som kjent nyttårsaften, og siden jeg i løpet av dette året har blitt singel har jeg lenge gått og gruet meg til denne dagen. Ikke minst gruet jeg meg til å se alle andre bloggerne dele sine nyttårsantrekk fordi jeg visste at jeg i år ikke ville ha noen her i Trondheim å feire dagen med og som jeg også er trygg nok på til å la dem se meg kledd i kjole og høye hæler, da jeg jo ikke er helt ute av skapet med min transkjønnethet. Nå ligger også alt an til at jeg blir alene i morgen. Men trenger det å være så ille?

Nyttårskjolen min fra for to år siden. Første og eneste gang jeg har møtt et nytt år som den jenta jeg føler meg som.

For i fjor var jeg jo ikke alene, men jeg hadde heller ikke på meg kjole slik jeg ønsket fordi min daværende kjæreste og jeg feiret nyttårsaften sammen med hennes foreldre som ikke visste at jeg er transkjønnet. Det var jo forsåvidt en trivelig kveld det selv om det ble en nedtur sammenlignet med nyttårsaften året før hvor jeg for første gang sto under nyttårsrakettene i en glitrende kjole og ønsket året 2014 velkommen som den jenta jeg ønsket å være. 2014 skulle også vise seg å være et fantastisk år for meg og min utvikling, mens 2015 som jeg altså møtte kledd som gutt fremstår nå, som vi er i ferd med å forlate det, som noe kaotisk.

Har dette egentlig noen som helst sammenheng?

Kanskje ikke, men jeg er bestemt på at 2016 skal bli mitt år, og ser ikke bort i fra muligheten for at det kan bli året jeg blir Emilie på heltid. Så selv om jeg i år blir alene på nyttårsaften så skal jeg hilse det nye året velkommen på best mulig måte. Jeg har vært på butikken og kjøpt et godt stykke entrecôte og diverse grønnsaker som jeg tenker å innvie stekepannen jeg fikk til jul med, og ikke minst Ben & Jerry’s cookie dough iskrem til desserten. Og selv om jeg er alene så skal finkjolen og de høye hælene på slik at jeg likevel kan gå 2016 i møte som den jeg faktisk er.

Så får vi håpe det går noe bra på TV. I og med at jeg fortsatt ikke har fått rotet meg på salget for å få tak i en bluray-spiller. Men det blir nok ikke lenge over nyttår for å si det sånn!

Hvordan skal du feire nyttårsaften?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #desember #jul #godjul #nyttår #godtnyttår #novigod #2016 #duskalblimitt

Siste innkjøp – tripod

Da jeg hos foreldrene mine i jula fant igjen et gammelt gavekort på tusen kroner som jeg fikk da jeg sluttet i den gamle butikkjobben min for over to år siden, og som heldigvis hadde tre års varighet, fant jeg ut at det var på tide å bruke det innen det gikk ut om ni måneder. Derfor gikk jeg i går til Japan Foto i Munkegata og kjøpte et tripodstativ til speilrefleksen min.

Jeg klarte det! Jeg klarte å ta bilde av kameraet mitt uten å trenge kameraet til å gjøre det! Hurra!

Etter at eksen forsvant ut av livet mitt i vår oppdaget jeg hvor mye mer utfordrende det var å drive denne bloggen alene som et enkvinneshow etter at jeg mistet min faste fotograf, og det er jeg sikker på at du som leser også merker på at antallet antrekksbilder har tatt et svalestup og gått rett i asfalten med ansiktet først etter at jeg ble alene om bloggen min.

Det er kun når jeg unntaksvis har klart å finne en villig gjestefotograf at jeg har klart å gjennomføre denne delen av bloggingen selv om dette også har skjedd alt for sjelden. Men jeg kunne bare ikke gå tilbake til den løsningen jeg kjørte i bloggens første år, da dagens antrekk ble delt ved hjelp av selvutløser, tørkestativ og en stabel med bøker. For selv om jeg fikk kameraet i den høyden jeg ville, så ble aldri vinkelen eller utsnittet slik jeg ønsket.

Akkurat dette håper jeg at tripoden nå skal kunne hjelpe meg med.

Så får vi se da om det hjelper. For enn så lenge vil den ikke kunne hjelpe meg med noe annet enn statiske antrekksbilder innendørs. Bilder av meg ute i bybildet eller naturskjønne omgivelser vil jeg fortsatt trenge en villig gjestefotograf til å kunne gjennomføre. Men det er vel bedre enn ingenting? Eller?

Savner du nye antrekksbilder fra meg, eller har det vært forfriskende å få slippe? Fortell meg i kommentarfeltet!

#blogg #hverdag #foto #tripod #shopping #innkjøp #fortsatt300kronerigjenpågavekortet

Hvorfor gikk jeg ikke ut som jente?

Jeg var så fornøyd med julegavefangsten i år at jeg så ikke noe poeng i å dra til byen for å delta på den store byttedagen i går. Men under julefeiringen hjemme hos foreldrene mine ble jeg minnet på at jeg fortsatt hadde et gammelt gavekort på tusen kroner liggende som måtte brukes snart før det gikk ut på dato, og derfor ble det så jeg likevel tok en tur til sentrum i dag.

Det i seg selv er ganske udramatisk, men etter å ha fått på meg ytterklær, kommet meg ut av huset og hadde gått et stykke bortover fortauet, meldte denne tanken seg plutselig i hodet mitt:

«Hvorfor gikk jeg ikke ut som jente?»

Og ja, hvorfor gjorde jeg egentlig ikke det, jeg som prøver å bli modigere og øver på å tørre å være meg selv, slik at jeg etter hvert skal tørre å stå frem som transkjønnet og bli jente på heltid? For som sant er så er jeg sikker på at jeg hadde klart det hadde jeg bare gjort det. Så hvorfor gjorde jeg det ikke?

Et lite øyeblikk vurderte jeg å gå inn igjen, men bestemte meg for å la være. Da hadde jeg måttet ta en skikkelig dusj, barbere meg grundig og deretter legge sminken, og det ville ta så lang tid at jeg kanskje ikke hadde rukket over alle stedene jeg skulle innom. Derfor ble det så jeg som vanlig gikk som gutt.

Likevel ser jeg ikke dette som et nederlag. For når jeg stiller meg selv slike spørsmål og faktisk kjenner at jeg kunne klart det, så er veien egentlig veldig kort til å faktisk gjøre det. Det er derfor jeg tror 2016 fort kan bli det året jeg står frem og blir Emilie på heltid.

Eller hva tror du?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jul #romjul #desember #hverdag #Trondheim #utfordring #depresjon #angst #psykisk #helse #filosofering #tanker #påveiutnå #kanduikkesedetkanskje ?

Jeg kan aldri stå frem for mormor

Jeg har skrevet mye om hvor bekymret jeg er for hvordan den utvidede familien min vil ta det når jeg en dag står frem som transkjønnet og at jeg ønsker å leve som jente. Men det er en jeg aldri kan stå frem for. For om jeg så klarer å fortelle det til mormor, så sørger demensen hennes for at hun har glemt det innen fem minutter. Om hun i det hele tatt forstår hva jeg sier.

Mormor var den som alltid stilte opp for oss da vi var små, og som aldri kunne si nei når noen ba om en tjeneste, for det var hun for snill til. Hun som alltid satt barnevakt for oss og ga oss lommepenger og en is eller femten bare vi stakk ansiktet innenfor døren.

Men etter at jeg ble tenåring merket vi at hun begynte å rote og at hukommelsen sviktet, og i løpet av de siste årene har vi vært vitne til at hun gradvis visner bort. Det var veldig vondt da vi i vår innså at hun ikke kunne bo hjemme lenger og at vi måtte få henne på sykehjem, og etter dette har det bare gått en vei. Korttidshukommelsen hennes er så dårlig at hvis du er borte på do i noen minutter, så hilser hun på deg når du kommer tilbake. Av og til presenterer hun seg også for deg.

Derfor har jeg ofte tenkt på hvordan jeg skal forholde meg til henne når jeg står frem og begynner å leve som Emilie på heltid. For hun vil jo sannsynligvis ikke forstå det, og om hun på en eller annen måte skjønner at jeg nå er jente så vil hun glemme det igjen i løpet av noen minutter. Jeg har til og med tenkt tanken at jeg kanskje må slutte å besøke henne når jeg står frem, fordi hun ikke vil kjenne meg igjen og det bare vil stresse henne. Men sjansen er stor for at hun allerede sliter med dette.

For mamma sier at hun spør etter meg hele tiden, og at hun spør mer etter meg en noen annen av barnebarna hennes. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har også opplevd at hun har spurt meg hvor jeg er hen, og etterpå snakket til meg som om jeg er faren min. Jeg har tenkt at det kan være fordi hun ser så dårlig som hun gjør, men i det siste har jeg merket at når hun har spurt etter meg så har hun konsekvent brukt både for- og mellomnavn. Jeg sluttet å bruke mellomnavnet mitt i dagligtale på barneskolen fordi jeg mislikte det sånn, og siden den gang har det kun eksistert i offentlige dokumenter. Så jeg mistenker at når hun spør hvor jeg er hen, selv om jeg sitter der, så er fordi det er ikke meg hun ser etter. Hun ser etter en liten gutt.

Med andre ord kan det virke som at løpet uansett er kjørt, for den lille gutten hun ser etter har ikke eksistert på mange år. Men mens hun i det minste slår seg til ro med svaret hun får når de andre peker mot en ung mann og sier at han sitter jo der, frem til hun noen minutter senere har glemt både svaret og at hun har spurt; Hvordan vil hun reagere når de peker på en ung kvinne og svarer «der, men hun heter Emilie nå»?

Jeg tror dette svaret kun vil forvirre og stresse henne, og hun vil aldri kunne forstå. Og om hun skulle finne på å forstå, så vil hun ha glemt det etter bare noen minutter, og igjen bli forvirret og stresset over svaret når hun på nytt spør etter meg.

Det er derfor jeg aldri vil kunne stå frem for mormor. I alle fall ikke over lengre tid.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #personlig #familie #demens #helse #utfordring #whattodo ?

Ny gulvlampe montert!

Siden det er ganske høyt under taket i leiligheten hvor jeg flyttet inn i tidlig i høst har jeg gradvis i løpet av høsten oppdaget hvor mye av lyset som spises opp av takhøyden hos meg. Derfor plasserte jeg ganske raskt en gulvlampe fra IKEA av merket KLABB på ønskelista mi til både bursdagen min i november og til jul. Mamma synes tydeligvis dette var et godt gaveønske, og for fire dager siden kunne jeg observere en pakke med litt underlig form under juletreet, som skulle vise seg å inneholde denne lampen.

Nå skulle jeg til å påstå at jeg i dag har ligget på gulvet og montert lampe, men det ville i så fall vært en gedigen løgn. For selv om det var et par skruer som var litt vriene å få inn, så tok hele prosessen bare fem minutter, og den ble gjennomført stående.

Dermed var det bare å sette den i kroken bak lenestolen og observere min nye gulvlampe i samspill med den eksploderende Dødsstjernen jeg har hengende fra taket. Plutselig ble det jo veldig lyst og fint her! Så lyst og fint at jeg måtte bruke noen Photoshopfilter for at lampen i det hele tatt skulle vises og at det skulle bli mer hjemmekoselig på bildene.

Nå mangler det bare å få opp det digre bildet jeg skal ha bak sofaen, som har stått i leiligheten her siden september og ventet på at pappa skal innse at dette er en tomannsjobb som jeg uten videre ikke klarer å utføre selv fordi jeg ikke har flere armer, samt at jeg må på IKEA og få kjøpt den kunstige potteplanten farmor mente jeg skulle kjøpe for pengene jeg fikk av henne til bursdagen min. Når dette er på plass kan vi virkelig si at dette føles som et hjem.

Eller hva synes du? Begynner det ikke å bli koselig her?

#hjem #bolig #interiør #stue #lampe #jul #godjul #julestemning #julegave #ikea #klabb #menlitebabb #heldigvis

Et romjulsmirakel!

Innimellom lurer jeg på hvorfor jeg ikke bare kan være fornøyd med å være gutt. Disse dagene forbanner jeg den sommerdagen jeg prøvde på sommerkjolen til søsteren min i smug på badet og oppdaget at det var jente jeg ville være. Hvorfor er jeg egentlig villig til å gi avkall på friheten til å gi faen i utseendet og det å tisse stående i bytte mot alle de bekymringene og hjerteflimmerfremprovoserende dramaene som følger med det å være jente?

Sånn som når du opplever at veska du hadde tenkt å bestille til deg selv, om du ikke fikk den i julegave, er utsolgt!

Før jul listet jeg opp et komplett antrekk jeg ønsket meg til jul, bestående av en kjole, en veske og et par sko. Siden jeg ikke lever åpent som jente ennå forventet jeg egentlig ikke å få noe av dette uansett, men selv om det var veska jeg følte jeg trengte mest endte jeg opp med å bestille kjolen til meg selv i frykt for at den skulle bli utsolgt i min størrelse. Vesker leveres jo tross alt i one size, tenkte jeg. Det er mindre sjanse for at den glipper enn at kjolen gjør det. Veska får vente til etter jul.

Vel, julekvelden kom og som forventet lå det, tross en ganske imponerende fangst, ikke noe jeg vil karakterisere som jenteting under grana i det hele tatt. Vel, ikke noe annet å gjøre enn å trekke på skuldrene og gripe etter nærmeste laptop eller nettbrett. Her skal det shoppes!

Og så viser det seg at veska er blitt utsolgt i mellomtiden!

Plutselig var det som om gulvet begynte å riste, veggene raste sammen over meg og apokalypsens fire ryttere kom ridende utstyrt med banjoer og trekkspill, mens de fremførte utvalgte perler fra Kari Svendsens repertoar. Jeg var i helvete, verden hadde vendt seg mot meg, det fantes ikke noe håp lenger og alle var dumme. Jeg var villig til å glemme all hungersnød, epidemier og kjønnslemlesting i den tredje verden, for å ikke snakke om Per Sandbergs blotte eksistens. Jeg hadde innen rekkevidde den perfekte veska, som ikke bare hadde den perfekte fasongen jeg så etter, men som også var som skapt til en harmonisk sameksistens med kjolen jeg altså bestilte tidligere i desember. Og så bare gled den bort fra meg.

llustrasjonsbilde: «Death on a Pale Horse» av Benjamin West. Banjoene er tatt bort av hensyn til mine lesere…

Hadde jeg vært fornøyd med å være gutt hadde ikke dette vært et tema i det hele tatt. Da hadde jeg alltid hatt antrekket klart i form av dressen jeg alltid drar frem når anledningen krever penere antrekk enn pologenser og seilersko, og behovet for veske hadde ikke eksistert, for uten all sminken hadde jeg fått plass til de få tingene jeg trenger i lommene. Slik som nøkler, mobil og en lommebok som ikke ynker seg over hvor tom den er som følge av alle disse kjøpene. Jeg hadde sluppet alt dette.

Men jeg hadde også sluppet følelsen i morges i det jeg står opp, etter noen dager med motvillig jakt på en erstatter til denne veska, finner en e-post fra Zalando om at de har fått inn veska jeg ønsket meg igjen. Men de har også bare fått inn én. Det er ikke annet å gjøre enn å kaste seg over bestillingskjemaet og høre hjertet fremføre utvalgte marimbasoloer der det hamrer løs på ribbeina i det adresseinformasjon utfylles og det trykkes på bestill-knappen. I det jeg får en ny e-post med bekreftelse på bestillingen puster jeg lettet ut, vel vitende om at veska er på vei til meg og at jeg snart eier to tredjedeler av det komplette antrekket jeg ønsket meg til jul.

Kjole: Miss Selfridge | Sko: NLY Shoes | Veske: Miss Selfridge (UTSOLGT!)

Jeg skal i alle fall ikke påstå at det er kjedelig å være jente, og denne følelsen av overmenneskelig lykke når man gjør slike funn gjør det hele verdt alt bryderiet ganger ti.

Men vi får se om jeg sier det samme om jeg klarer å komme meg avgårde på Vixen Blog Awards i januar. For i så fall trenger jeg en ny clutch også, og da kan helvete være løs igjen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #outfit #antrekk #veske #handbag #missselfridge #jul #julegave #juleønske #godjul #desember #julemirakel #romjul #sådavardetvelskoeneneste ?

Årets julegavefangst!

Jeg uttalte vel tidligere at samlivsbruddet jeg gikk gjennom i april egentlig var det beste som kunne hendt meg. For plutselig måtte jeg etablere meg på nytt, og da var det veldig lett å komme på ting å ønske seg til bursdag og jul. Mamma var visst veldig enig, for om vi ser på ønskelista jeg publiserte til bursdagen min i november ser vi nå at det ikke er noe igjen på den praktiske delen av den. For det jeg ikke fikk (penger til å kjøpe) til bursdagen min, har jeg nå fått i julegave!

Jeg fikk altså både gulvlampen og kaffemaskinen jeg ønsket meg, med tilhørende kaffe, og om det ikke var nøyaktig den stekepannen jeg skrev opp på lista, så er jeg fornøyd med å ha fått en stekepanne som mamma mente var bedre enn den jeg ønsket meg. I tillegg fikk jeg også Ulvang-genseren jeg skrev om i forrige innlegg og et par bluray-filmer som gjør at jeg nå må få kjøpt den bluray-spilleren jeg fikk penger til å kjøpe til bursdagen min, men som jeg har avventet fordi det alltid er lurest å kjøpe sånt på salget etter jul. Litt penger fikk jeg også, i form av tilsammen 2000 kroner, hvor bare halvparten er avbildet her fordi den andre tusenlappen ble satt rett inn på konto.

Som forventet lå det ingenting fra det jeg kalte den urealistiske delen av ønskelista mi under treet, altså den delen som handlet om jenteting som kjoler, smykker og vesker, men dette var som sagt forventet da jeg ikke lenger har noen kjæreste som gir meg slikt og jeg heller ikke fikk noen venninnegaver i år. Men jeg skal innrømme at jeg faktisk bestilte Miss Selfridge-kjolen fra det komplette antrekket jeg ønsket meg som en gave til meg selv, i frykt for at den skulle bli utsolgt i min størrelse. Men mens kjolen faktisk fortsatt er inne så er de nå utsolgt for veska, som var det jeg hadde tenkt å prioritere til meg selv nå etter jul.

Alt i alt veldig fornøyd med årets julefeiring og gavefangsten, særlig hvis vi sammenligner med hvor misfornøyd jeg var i fjor da jeg bare fikk herreundertøy og sokker. Så jeg legger nå planen om at jeg over nyttår skal begynne å se etter noen jeg kan innlede et forhold med og deretter flytte sammen med, for å så bryte opp i løpet av høsten i god tid før bursdagen min i november. For dette samlivsbruddet var virkelig det beste som kunne hendt meg og ønskelista mi, og jeg ser ingen grunn til å murre over at årets store byttedag er blitt forskjøvet en dag fordi 3. juledag i år havnet på en søndag.

Er du fornøyd med årets julegavefangst?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jul #godjul #julegave #julestemning #vinter #desember

Siste julaften i dress?

«Her skal det ikke tas noe bilde av meg!» sier jeg mens jeg løfter hånda så den kommer mellom ansiktet mitt og linsa på kameraet som mamma holder i hendene. At mamma tar bilder av meg og søsteren min under middagen på julaften er ikke noe nytt, og det er heller ikke noe nytt at jeg da er kledd i dress. Jeg har brukt å godta begge deler for mamma sin skyld. Fordi hun synes det er viktig at man pynter seg på julaften. Fordi hun gjerne vil ha bilder av meg og søsteren min ved middagsbordet hvert år.

Men i år klarer jeg det bare ikke, og jeg har ingen ønsker om å forevige dette øyeblikket for fremtiden. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har latt håret mitt gro ut og det derfor begynner å få en respektabel lengde, men i år føler jeg meg jævlig og mer utkledd enn noen gang der jeg sitter i dressen jeg hater, men som det forventes at jeg går i fordi jeg er født som gutt.

Jeg er lei av å kle meg ut som den gutten de forventer at jeg skal være. Jeg vil kle meg som den jenta jeg føler meg som!

CHRISTMAS TREE BACKGROUND Illustrasjonsfoto: miloslav78 / yayimages.com

Foreldrene mine har etter hvert skjønt at jeg er transkjønnet, men selv om mamma nylig ga et hint om at hun godtar meg, så virker det som at de oppfatter dette som en utkledningslek. Under de premissene føler jeg det blir vanskelig å spørre om jeg det er greit at jeg kler meg i kjole i stedet for dress på julaften, når denne kvelden er så hellig for henne som den er. Jeg føler det blir litt som å spørre om å få kle meg ut i stedet for å pynte meg, selv om det jo er nøyaktig det jeg føler at jeg gjør når jeg stiller i dress. Da er jeg utkledd i et ukomfortabelt kostyme jeg hater bare for glede henne, mens jeg er misunnelig på alle de kjolekledde jeg ser denne dagen, inkludert programlederen på God Morgen Norge.

Men når vi kommer til gaveutdelingen får jeg på et tidspunkt en myk pakke i hendene som fort viser seg å være en ullgenser, og litt senere på kvelden viser det seg at søsteren min har fått helt maken. Mamma, som vet at jeg tåler kulde ekstremt mye bedre enn varme og derfor ikke bruker tykke gensere så mye, skyter inn at hun kjøpte disse genserne til oss som noe vi kunne ha på oss når det bli kaldt på hytta. Så ser hun på meg før hun sier lavt «Dessuten så er genseren unisex».

Med et begynner jeg å lure på om dette kanskje er siste gang jeg feirer julaften kledd i dress?

Neste gang: årets julegavefangst!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lgbt #lhbt #jul #godjul #julaften #utfordring #familie #filosofering #tanker #juleantrekk #juleoutfit #depresjon #angst #psykisk #helse #mentingervisstiferdmedåskje #såduharåfølgemed