Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for november 2015

«Tvunget» til å bli gutt igjen

Jeg hadde en fantastisk dag i går. Jeg fikk møtt igjen Tegnehanne som jeg jo ikke har sett siden Vixen Blog Awards i januar. Jeg klarte å legge sminken min, som jeg vanligvis har store problemer med, på en tilfredsstillende måte, og jeg klarte å gå ut som jente med den største selvfølgelighet. Jeg kunne ikke bry meg mindre om at noen så på meg at jeg er født som gutt og er transkjønnet.

Et av bildene Hanne tok av meg i går. Se flere bilder her.

Jeg bare var meg selv, en helt vanlig jente og det føltes bare naturlig for meg. En ubeskrivelig god følelse som jeg gjerne ville holde på selv etter at jeg sa hadet til Hanne og kjæresten hennes da de hastet videre på nye eventyr i sitt første møte med Trønderhovedstaden. Jeg gikk hjemover, fast bestemt på å la sminken og disse klærne være på resten av dagen, nettopp fordi det føltes så bra å endelig få være meg selv igjen. Men nei, det hadde jo vært for perfekt om jeg hadde fått muligheten til dette.

For det tok ikke lang tid fra jeg kom hjem til pappa ringte og ville komme over for å levere noen saker jeg etterlyste tidligere denne uka. Jeg sa det passet litt dårlig, men han insisterte på at det bare ville ta noen minutter og at han uansett skulle videre og gjøre noen andre ærend, så han kom ikke til å oppholde meg.

Joda, pappa holdt ord han. Han var knapt innom i to minutter og ga meg det han skulle før han dro videre. Men bare på grunn av disse to minuttene måtte jeg vaske av sminken og skifte til gutteklær. Selv om pappa etter hvert har skjønt at jeg er transkjønnet, men jeg tror ikke helt han forstår hva det innebærer og jeg er heller ikke komfortabel med å la ham se meg slik ennå. Jeg synes faktisk det er vanskelig nok å snakke med ham om dette. Derfor måtte sminken jeg var så fornøyd med også vike slik at pappa kunne bruke noen sekunder på å gi meg en plastpose før han dro til farmor for å henge opp en adventsstjerne i vinduet hennes.

Så selv om problemet i stor grad befinner seg i hodet mitt, så fikk jeg denne dagen, som startet så fint med at jeg følte meg som en vanlig jente, etter hvert en påminner om at samfunnet i stor grad fortsatt ser meg som gutt. Det ble liksom ikke det samme å finne frem sminkesakene på nytt etter dette siden jeg jo bare skulle være hjemme, og jeg orket heller ikke skifte til jenteklær igjen.

Faen, hvorfor må dette være så vanskelig? Og hvorfor må jeg være så redd?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #frykt #depresjon #psykisk #helse #psykologi #meh

Antrekk – rød kjole til 39 kroner!

Kjole: Club L Essentials | Jakke: Cubus | Sko: Van Haren | Halskjede: Bijou Brigitte

Som jeg skrev i går tilbragte jeg noen timer av gårsdagen sammen med min venninne Tegnehanne som altså befant seg her i Trondheim i forbindelse med en signering av sin nye bok, som du selvsagt allerede har på ønskelisten til jul. Vi rakk ikke så mye mer enn en kaffekopp sammen før hun og kjæresten måtte haste videre, men hun rakk i det minste å hjelpe meg med et par sårt etterlengtede antrekksbilder. Så alle disse bildene er tatt av henne, men med mitt kamera i tilfelle noen skulle betvile rettighetene.

Kjolen jeg har på meg her er den jeg kjøpte til 39 kroner tidligere i høst og som gjorde meg til trendsetter etter at den ble utsolgt bare noen timer etter at jeg blogget om den, selv om jeg har innsett at den lave prisen nok var en systemfeil hos Nelly. For hos Nelly i Sverige kostet den 199, og etter at de fikk den inn igjen hos norske Nelly kostet den plutselig 179. Men jeg fikk den altså til 39 kroner og klager derfor ikke.

Jeg tror det vises på bildene at jeg egentlig hadde en veldig bra dag i går, og at jeg faktisk ikke tenkte over at jeg hadde på meg kjole engang. Jeg bare var meg selv og ofret ikke muligheten for at noen kunne oppdage at jeg er transkjønnet en eneste tanke. Jeg følte meg som en helt vanlig jente, og det var utrolig befriende!

Dessverre skulle jeg nok en gang få en brå påminnelse om hva jeg er, og det gjorde søndagskvelden litt annerledes enn jeg hadde håpet på. Men denne historien vil jeg spare til neste innlegg, og heller fokusere på hvor lykkelig jeg var tidligere på dagen da disse bildene ble tatt. Se som jeg stråler!

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #ootd #mote #fashion #kjole #Trondheim #blogg #hverdag #søndag #Tegnehanne #hæppigørl

Kafédeit med Tegnehanne

Dagens innlegg kommer litt senere enn det bruker og det skyldes at jeg i morgentimene har vært ute og møtt min venninne Hanne, bedre kjent som Tegnehanne, som denne helgen har hatt signering av den nye boken sin her i Trondheim, og da er det jo klart at vi måtte møtes og ta en kaffe sammen. For siden vi bor i to forskjellige byer ser vi hverandre så alt for sjelden, og sist var faktisk under Vixen Blog Awards i januar i år.

Hanne og jeg har kjent hverandre i flere år, faktisk før hun ble Tegnehanne til og med, og det var hun som foreslo at jeg burde begynne å blogge om det å være transkjønnet og veien min ut av skapet. Så vi kan trygt fastslå at uten henne hadde sannsynligvis ikke denne bloggen eksistert, og jeg hadde heller ikke vært der jeg er i dag uten bloggen. Jeg er veldig glad for at jeg lot meg overtale til dette, og føler ikke jeg får takket henne nok.

Hanne og samboeren hennes, Jostein, har aldri vært i Trondheim før og hadde naturlig nok lagt flere planer for dagen i dag, og derfor ble det med denne ene kaffekoppen på Tulla Fischer før de måtte haste videre. Men det var veldig trivelig så lenge det varte, og jeg innser nå at jeg burde ta meg en tur til Oslo igjen snart så vi får fortsette der vi slapp i dag. Men de sa også at de synes Trondheim var en veldig fin by, så hit kommer de nok tilbake igjen. Noe jeg som Trondheimspatriot jo er glad for å høre.

Begge er i alle fall hjertelig velkomne tilbake, og jeg håper det ikke blir like lenge til neste gang vi møtes!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kaffe #kafé #venn #venner #vennskap #Tegnehanne #innlegg775

Ofrer morgensøvnen for å bli jente

Her om dagen våknet jeg med et rykk og innså at jeg hadde forsovet meg. Det var bare å komme seg opp, kaste på seg klærne, få i seg noe mat og komme seg ut døra. Det gikk heldigvis fort, og jeg tror det bare tok femten minutter fra den brå oppvåkningen til jeg var ute på gaten og småløp i retning jobben. Og jeg klarte faktisk å hente meg inn slik at jeg kom frem på jobben i tide.

Men hvordan vil det bli å forsove seg etter at jeg har stått frem? Nå når jeg lever som gutt er det ikke noe problem å komme på jobb med litt uflidd hår og skjeggstubber, men hvordan blir det når jeg tør begynne å leve som den jenta jeg føler meg som og vil være? Vil jeg da ha muligheten til å kunne hoppe over morgenritualet med dusj og sminke før jeg løper ut? Sannsynligvis ikke.

Av og til lurer jeg på hvorfor i all verden jeg egentlig vil være jente, når hverdagen som gutt faktisk er langt mindre komplisert. Men som jeg har sagt en million ganger før så handler jo ikke dette om hva som er best av å være gutt eller jente.

Det handler om hva som føles riktig for meg.

Men selv om det handler om så uendelig mye mer enn morgenritualer, så kan man jo bare lure på hvorfor det ikke føles riktig å få lov til å sove lenger om morgenen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #filosofering #tanker #refleksjon #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #personlig #hverdag #blogg #morgenrituale #kunnenokneppelattskjeggstubbenefåværeskullejeggåttpåjobbsomjente

Mitt fantastiske Black Friday-kjøp!

Så var det visst over. Dagen som av handelstanden har blitt markert som årets største handledag nærmer seg slutten, og det er på tide å foreta en vareopptelling. For jeg har jo sett flere bloggere begynne med dette allerede, og da kan jo ikke jeg være noe dårligere. Jeg tipper du sitter der forventningsfull nå og lurer på hvilke innkjøp jeg gjorde på årets Black Friday. Og sant og si så er jeg sjokkert over meg selv, for jeg gjorde faktisk bare et innkjøp…

Jepp! En hel teipdispenser med ekte 3M Scotch Magic teip! …hva? Synes ikke du dette ble spennende nok til et eget innlegg? Vel, kanskje du vil synes det blir mer interessant om jeg deler innkjøpet mitt fra flere forskjellige vinkler?

Ikke det? Nei, jeg er egentlig enig med deg, men det er virkelig alt jeg endte opp med i dag, og jeg skjønner ikke hvordan jeg greide det. For tro meg, dette er ikke for å være vanskelig at det ble slik som det ble, og jeg er litt skuffet over meg selv. Jeg prøvde virkelig. Jeg surfet forventningsfull gjennom flere nettbutikker, og pløyde gjennom katalog etter katalog på jakt etter tilbud jeg ikke kunne motstå.

Problemet var vel nettopp det, jeg kunne motstå dem, nettopp fordi jeg ikke følte jeg trengte noe av det jeg så, og da så jeg heller ikke noe poeng i å kjøpe det. Og det jeg faktisk følte jeg trengte eller hadde lyst på, det var selvsagt ikke på tilbud, og da ble det bare dumt å bruke penger på det på en sånn dag. Unntaket var faktisk denne engangs-dispenseren med teip fordi dette var noe jeg faktisk trengte nå med en gang og derfor ikke kunne vente til i morgen engang. Av grunner jeg kommer tilbake til her i bloggen.

Likevel er jeg mer imponert over meg selv enn skuffet. Jeg som vanligvis bruker å la meg rive med litt for lett når det er salg hos for eksempel Nelly.com. Hvordan klarte jeg å motstå kjøpepresset? Hvordan klarte jeg å kun ende opp med en teiprull til 29 kroner? Dette slår jo til og med gitarplektrene jeg endte opp med i fjor!

Så kanskje det faktum at jeg ikke lot meg rive med av salget er verdig et innlegg likevel?

Men er det virkelig over? Neida, noen klarer seg selvsagt ikke med bare en dag så salget fortsetter visst utover morgendagen. Men jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe så veldig mye mer da.

#shopping #innkjøp #blackfriday #teip #jegtarav #ogmåtstår #kjøpepress #laresistance

Alle elsker Black Friday?

Så var vi her igjen, ved enda en av disse amerikanske, ny-innførte høytidene. Denne gangen er det den vi kaller Black Friday, en høytid som de fleste av oss ikke hadde hørt om engang for bare noen år siden. Men i motsetning til Valentine’s og ikke minst Halloween, hvor det fortsatt klages over at handelstanden har vært litt for ivrige på å prakke på oss utenlandske, amerikaniserte tradisjoner uten grobunn i hardingfele og rømmegrøt, så ser det ut som at akkurat Black Friday får være i fred. Men hvorfor?

En kompis tok opp dette temaet her om dagen. Hvor merkelig er det ikke at hvis vi ser på alle de amerikanske tradisjonene vi gradvis har adoptert, så har vi fortsatt til gode å begynne å markere Thanksgiving her til lands. Synd, mente han, for han kunne tenke seg en ekstra unnskyldning for å spise kalkun. Men en del av Thanksgiving-tradisjonen har vi jo tatt til oss, sa han, nemlig Black Friday som alltid kommer dagen etter Thanksgiving og som markerer begynnelsen på julesesongen. Hvorfor har vi bare fått den delen, ville han vite, når vi ikke har fått den delen som innebærer at han får kalkun?!

Svaret er ganske enkelt, for det har jo vært handelstanden som har presset gjennom disse tradisjonene her i Norge, kort og godt fordi de ønsker en unnskyldning til å ha salg. Men i motsetning til Valentine’s, hvor de pusher hjertekort, plysjbamser og konfekt, og Halloween hvor det går i skumle kostymer, gresskar og godteri, så er det lite handelstanden kan dra nytte av i en høytid som består i å sitte med familien og spise kalkun. Men Black Friday derimot er en utmerket anledning til å få høy omsetning i varehusene, og dermed blir jo det naturlige å skille ut dette fra resten av Thanksgiving-tradisjonen. Så nok en gang har handelstanden tredd en høytid nedover ørene våre utelukkende for å tjene penger.

Men når vi stadig hører klager om nettopp dette hver gang det nærmer seg Valentine’s og Halloween, så ser det ut som at ingen egentlig misliker Black Friday, selv om den er innført på nettopp de samme premissene. Så hvorfor er det egentlig sånn?

Her tror jeg svaret ligger i hva det forventes vi kjøper denne dagen. Jeg har allerede nevnt hjertekortene, plysjbamsene og gresskarkostymene i forbindelse med Valentine’s og Halloween. Dette er varer vi kjøper, eller det forventes at vi kjøper, på grunn av høytiden, men som straks det er over dytter inn i et skap. Handelstanden har med andre ord skapt et behov for disse varene ved å innføre høytiden. Men i tilfelle Black Friday så er det ikke noe spesielt det forventes at du kjøper, og prisene settes ned over store deler av sortimentet. Med andre ord, det er et salg over de varene du bruker og har lyst på hele året.

Hvem kan vel egentlig mislike en slik høytid?

Jeg tviler likevel på at jeg kommer til å markere denne dagen ved å dra på shopping selv, særlig fordi jeg skal jobbe store deler av dagen. Og når jeg ser på innlegget mitt fra i fjor, så var det eneste jeg kjøpte en sekspakning med gitarplekter til 49 kroner på Clas Ohlson. De var ikke på tilbud engang, jeg bare gikk forbi dem der de lå og tenkte «jøss, gitarplekter? Det trenger jeg faktisk», og så kjøpte jeg en pakke. Forøvrig de beste plektrene jeg noen gang har brukt i løpet av min karriere som gitarist.

Men jeg ser ikke bort i fra at jeg titter innom Nelly.com i løpet av dagen og ser om de har noe som frister. De har jo satt ned hele varesortimentet sitt med 20%, og jeg har en gavekode på 75 kroner liggende som jeg fikk til bursdagen min for snart tre uker siden. Så hvorfor ikke?

Hva har du tenkt å kjøpe/se etter i dag?

#shopping #innkjøp #blackfriday #gitar #plekter #gitarplekter #clasohlson #ikkesalg #ikkesponsetavnellyheller

Bør hvite, heterofile menn ha stemmerett?

«Sjekk privilegiet ditt!». Siden jeg er født som gutt, men lever som jente i skjul mens jeg leter etter motet til å stå frem som transkjønnet, har jeg diskutert mye både som Emilie og som det guttenavnet jeg har i folkeregisteret. Dessverre har jeg opplevd litt for ofte at hvilket navn jeg diskuterer med har mye å si for hvordan jeg blir hørt, særlig i feministiske diskusjoner. For dersom jeg er uenig med det motparten sier, så vil jeg vel ikke akkurat få applaus om jeg diskuterer som jente, selv om de i alle fall prøver å komme med motargumenter. Men om jeg diskuterer som gutt, vil jeg nesten alltid få slengt denne setningen i trynet. «Sjekk privilegiet ditt!». Kort fortalt, du som hvit, heterofil mann har det alt for godt til å kunne mene noe som helst om dette, med mindre du er enig med oss. Vi har akkurat umyndiggjort deg fra videre diskusjon.

Business men on the phoneIllustrasjonsfoto: gemenacom / yayimages.com

Så burde egentlig hvite, heterofile menn ha stemmerett i det hele tatt? De har det jo alt for godt, så hvordan kan de i det hele tatt være med på å ta avgjørelser som påvirker de svakere i samfunnet, sånn som de hvite heterofile og selverklærte feministene som nok en gang har klart å finne en måte å gjøre seg selv til offer?

Da konflikten mellom oss transpersoner og Kvinnefronten oppsto, etter at de inviterte transfoben og mannshateren Julie Bindel til sin feministiske frigjøringsfestival, så jeg noe interessant. Nå kom vi som en svakerestilt gruppe enn de hvite heterofile kvinnene og anklaget dem for å opptre krenkende mot oss. Mens vi ventet på svar fra Kvinnefronten som organisasjon, kom enkeltmedlemmer frem og begynte å slenge anklager mot oss for å prøve å splitte feministbevegelsen i stedet for å faktisk lytte til hva som gjorde at vi følte oss krenket.

Det var da det skjedde, og jeg skal innrømme at jeg frydet meg da jeg så det. Et av disse medlemmene av Kvinnefronten, som tidligere har bedt meg om å «sjekke privilegiet mitt» da hun jo oppfattet meg som mann, fikk nå samme medisin tilbake. En annen transkvinne svarte henne nemlig med denne magiske setningen da hun prøvde å forklare oss hvorfor vi ikke hadde noen grunn til å føle oss krenket. «Sjekk privilegiet ditt!». Og reaksjonen hennes? Den minnet mistenkelig mye om det feminister kaller «mansplaining» når det gjøres av menn. En poetisk hevn i mine øyne, og det var fantastisk å se noen andre bli umyndiggjort fra videre diskusjon, til min fordel til en forandring. Nå fikk vi etablert at hvite heterofile kvinner også har det for godt til å kunne ha stemmerett i visse spørsmål.

Men hvor går det herifra? Hva skjer når jeg som hvit transperson møter en gruppe som er enda svakere stilt i samfunnet? Kommer jeg også til å bli umyndiggjort på grunn av privilegier jeg automatisk får på grunn av etnisitet? Betyr det at de eneste som er skikket til å ha en mening om noe som helst er svarte, lesbiske transkvinner i rullestol?

Det er derfor jeg aldri bruker denne setningen selv, selv om det kan være fristende av og til. For alt denne skitne hersketeknikken gjør, er å umyndiggjøre motstanderen fra retten til å ha en mening om det temaet dere diskuterer fordi du går ut i fra at denne ikke har det fælt nok. For hvordan vet du at denne tilsynelatende hvite heterofile mannen ikke skjuler en hemmelighet?

Uansett vil du med denne holdningen aldri, uansett hvor fantastiske argumenter du har ellers, klare å overbevise meningsmotstanderne dine og komme til enighet. Det finnes ingen god grunn til å bruke denne setningen. Så bare la være.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #likestilling #likeverd #feminisme #Kvinnefronten #debatteknikk #hersketeknikk #fysjomfysjom

Vi er overalt!

Det sies at alle har en transperson i sin omgangskrets, ofte uten at de vet det selv. For på grunn av hets og fordommer blir mange av oss tvunget til å leve våre liv i skjul, og derfor kan vi være vanskelig å få øye på. Men stadig flere av oss titter gradvis frem fra våre skjulesteder og viser verden at her er vi. Dette skremmer visst noen, og de prøver å forfølge oss med sitt redselsmotiverte hat ved å påstå hvor unaturlig det er å være slik vi er. De tror visst vi bare er noen få, men de ser jo kun det fåtallet som er synlige. Fram til vi føler at det er trygt å komme fram, lurer resten av oss under overflaten. Vi er mange, og kjenner du 20 personer, så kjenner du minst en transperson, enten det er en nabo, en på jobben eller noen i nær familie. Vi går forbi deg på gaten og på butikken, og selv om du ikke ser oss, så er vi er overalt…

…så hvis du bare lar oss komme frem og være oss selv, så vil du oppdage at vi ikke er så truende likevel.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #transfobi #fobi #frykt #redsel #hat #diskriminering #werenotgonnatakeit #noweaintgonnatakeit #werenotgonnatakeitanymore

Setningen som gir det perfekte alibi!

Selv om jeg begynner å bli modigere og stadig tør mer og mer, så er det fortsatt noen ting jeg som skap-transjente fortsatt trenger å psyke meg opp for å gjøre. Shoppe jenteklær til meg selv begynner jeg å føle meg komfortabel med, og kjenner jeg det blir vanskelig så oppfører jeg meg bare som jeg ser etter en gave til noen. Men fortsatt synes jeg dette med sminke er vanskelig, for det føler jeg ikke er like naturlig for en gutt å kjøpe i gave, uansett om det er til kjæreste eller venninne.

Illustrasjonsfoto av H&M, Sirkus Shopping, Trondheim, tatt en gang i fjor høst av undertegnede.

Men jeg har funnet trikset, og dersom du som meg er en transjente som ikke har turt å komme ut av skapet, så skal du få lov å kopiere denne fremgangsmåten om du vet hva du skal ha, men likevel synes det er vanskelig å kjøpe sminke. Ved ankomst butikken tar du opp mobilen og later som om du leser noe fra den, mens du ser deg om, og om du vil kan du til og med lage en huskelapp på mobilen hvor du skriver ned hva du er på jakt etter. Om noen av de ansatte spør deg om du trenger hjelp, lat som om du leser navnet på produktet du leter etter fra mobilen.

Dersom de ikke gjør det, let deg frem på egenhånd mens du later som om du leser fra mobilen. Når du har funnet det du skal ha, så går du mot kassen, og i det du betaler så sier du setningen som gir deg det perfekte alibi:

«Nå håper jeg virkelig dette ble riktig, altså»

Selv om hun som ekspederer deg sannsynligvis ikke mistenkte deg for å kjøpe dette til deg selv i utgangspunktet, så har du i alle fall nå fått etablert at du er en utskremt kjæreste som har blitt bedt om å kjøpe med noe kosmetikk du knapt aner hva er på vei hjem fra byen, og hun vil synes du er en kul fyr som gjør den imaginære kjæresten din slike tjenester. Vinn/vinn altså, med mindre du prøver å sjekke henne opp etterpå. Ikke at jeg noen gang har prøvd da, men det anbefales likevel ikke.

Nå skal det sies at det beste er jo selvsagt om du klarer å kjøpe sminke til deg selv som den naturligste tingen i verden, for det viser jo selvtillit og at du er trygg på deg selv. Men frem til den dagen kommer, og du kjenner angsten for å bli hetset for å utfordre kjønnsnormene blir for sterk, så sier min erfaring at denne metoden alltid vil fungere. Jeg testet den tross alt ut senest i dag, da jeg tidligere i dag stakk innom H&M og kjøpte en ny dipliner.

Lykke til!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #skjønnhet #beauty #sminke #makeup #eyeliner #dipliner #shopping #tips #triks #hjelp #oppsykingtilåshoppesminkesomgutt #noktilåskremmefandenpåflatmark #BØØØ !

Nære på å bli avslørt… ganger tre!

Da jeg skulle møte de to representantene fra Kvinnefronten på torsdag, var jeg av flere grunner veldig nervøs. En av grunnene var at jeg skulle møte dem i kvinneuttrykk. For jeg synes jo det er vanskelig nok å gå ut som jente fra før, og nå skulle jeg til og med møte to fremmede! Men jeg skulle oppdage denne dagen at det er noe som er enda mer skummelt enn å møte folk jeg ikke kjenner mens jeg er kledd som jente. Og det er å møte folk jeg kjenner, og som ikke vet at jeg er transkjønnet og lever som jente i skjul. Og selv om Trondheim er Norges tredje største by, skulle jeg denne torsdagen få en påminner om hvor liten byen egentlig er.

Jeg hadde avtalt at jeg skulle møte de to fra Kvinnefronten utenfor Hotell Augustin, fordi de ikke var spesielt kjent i byen, og derifra skulle vi sammen gå til kafeen inne på kjøpesenteret Trondheim Torg like ved. Men i det jeg går over torget, på vei til hotellet, observerer jeg en kjent skikkelse på den andre siden av plassen. Eks-kjæresten til søsteren min. Det er ikke mange månedene siden det ble slutt mellom dem, og frem til da var han på en måte en del av familien, men han visste ingenting om at jeg er trans og derfor passet det svært dårlig å observere ham nå som jeg gikk kledd som jente. Og enda verre, han var i likhet med meg på vei mot Prinsenkrysset, noe som gjorde at han ville passere Hotell Augustin, og kursen hans ville føre ham skulder i skulder med meg.

Jeg begynte å sakke ned farten slik at jeg havnet bak ham i stedet. Så langt alt vel, og han så ikke ut til å se på meg engang. Men da vi nærmet oss hotellet var jeg fortsatt like bak ham, og nå måtte jeg jo begynne å snakke snart for å hilse på de to som ventet på meg utenfor, og jeg kunne ikke ha noe av at han hørte stemmen min og gjenkjente den. Så jeg sakket ned farten enda mer og ventet til han var borte før jeg gikk bort og sa hei til de to fra Kvinnefronten. Puh, det var nære på.

Men det stoppet ikke her, for midt i møtet med Kvinnefronten inne på kafeen Jordbærpikene på Trondheim Torg ser jeg plutselig i øyekroken to andre kjente skikkelser som er i ferd med å sette seg ned på et av nabobordene, nemlig en av de nærmeste naboene til foreldrene mine og datteren hennes. Folk jeg kjenner fra jeg ennå bodde hjemme, men som heller ikke aner noe som helst om at jeg er trans.

Med et begynner jeg å få litt problemer med å snakke, og stammer litt mer enn vanlig fordi jeg blir redd for å bli gjenkjent på stemmen igjen. Men jeg kastet et blikk mot nabobordet et par ganger og det så aldri ut til at de så mot oss, så jeg valgte å ikke si noe til de andre om hvorfor jeg plutselig ble litt mer nervøs. Puh, det var nære på, igjen!

Min venninne Marianne og jeg blir sittende ved bordet og prate en times tid etter at de to fra Kvinnefronten gikk for å gjøre klart møtet sitt. I det vi skal bryte opp og holder på å reise oss, ser jeg igjen en kjent skikkelse, denne gangen en tidligere kompis fra barne og ungdomstiden men som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år. Her er det riktignok ingen fare på ferde, for han går forbi utenfor kafeen mens vi ennå er godt inne på innsiden og holder på å gjøre oss klare til å dra.

Likevel fungerer dette som en påminner om hvor liten byen likevel er når jeg faktisk både før, under og etter møtet med Kvinnefronten er nære å treffe bekjente som ikke aner at jeg lever som jente i skjul.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg hadde gjort om de hadde kjent meg igjen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #utfordring #angst #depresjon #psykisk #helse #frykt #mendetgikkjobra #somalltid