Emilies skap » 2015 » oktober
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for oktober 2015

Pakke i posten – nye parykker!

Etter at jeg fikk opp «Nei takk til uadressert reklame»-merket, ble det å ta inn posten en langt mer hyggelig affære. Spesielt hyggelig ble det også da jeg fant en hentelapp i postkassen min. Jeg hadde jo en viss anelse om hva den kunne inneholde, men var likevel spent da jeg gikk hjem fra Posten med pakken under armen. Og som forventet – pakken inneholdt de to nye parykkene jeg bestilte!

Etter å ha postet et innlegg på mandag om å endelig bli trygg på å være meg selv igjen og begynner å tenke på å våge meg ut som jente på nytt, passer det veldig bra at de nå har funnet veien over Atlanterhavet og ned i min postkasse. Vel, teknisk sett var det bare en hentelapp i postkassen min og selve pakken med parykkene måtte jeg faktisk på Posten for å hente. Men du hører ikke meg klage av den grunn!

For etter å ha innsett at parykken jeg har brukt det siste halvannet året ikke var så pen lenger og var ganske slitt etter veldig flittig bruk, var det vel på tide å bestille en ny. Men jeg var jo egentlig veldig fornøyd med den, og derfor bestilte jeg like godt en av samme modell som den gamle, Cowgirl Haute by Forever Young. Og for å redusere belastningen bestilte jeg like godt to stykker. Nå har de altså kommet, og da jeg prøvde på den ene ble det klart at jeg egentlig har ventet litt for lenge, for ikke bare så dette mer realistisk ut, det føltes mer ekte også – selv om det altså er samme modell som den jeg nå pensjonerer.

Men jeg håper at dette er de siste parykkene jeg bestiller, og at når disse når status utslitte, har jeg forlengst stått frem for verden som transkjønnet og derfor fått formet mitt ekte hår i en feminin frisyre. For det begynner faktisk å bli ganske langt nå…

Nå gleder jeg meg til å gå ut som jente igjen med masse selvtillit og en rett fra frisøren-følelse.

Innlegget er på ingen måte sponset av wigs.com eller Forever Young hvis du måtte tro det. Ikke alle bloggere driver med snikreklame. Ennå

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #shopping #innkjøp #skjønnhet #beauty #parykk #wig #hår #shebangsshebangs #shemovesshemoves #hvilkensang ? #svarogvinnturtilDrammenpåegenregning

Jenta i speilet hadde pikk!

En ting jeg ofte blir spurt om er om jeg tenker å gå hele veien med hormoner og operasjoner nedentil den dagen jeg slenger opp skapdørene og står frem som transkjønnet. Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker, for jeg liker ikke tanken på å ta fra meg selv muligheten til å produsere arvinger, noe som jo skjer hvis jeg bokstavelig talt tar skrittet. Men samtidig føler jeg innimellom at noe er veldig galt med kroppen min. Dette kom veldig tydelig frem i fjor høst på et hotellrom i Amsterdam.

Det var den femte dagen vår i Amsterdam, og den fjerde dagen på rad at jeg gikk ut kledd som jente. Jeg var altså blitt godt vant til det og tenkte ikke lenger på at jeg var biologisk sett gutt. Jeg følte meg 100% som en ekte jente, og følte også at det var det alle rundt oss så meg som. Denne dagen var jeg også veldig fornøyd med både sminken og antrekket, og selvtilliten var høy.

Den daværende kjæresten min og jeg skulle en liten tur tilbake til hotellrommet for å slappe av litt før vi igjen gikk ut for å spise, og jeg benyttet denne muligheten til å ta et toalettbesøk. På dette badet var det en vask med et speil på motstående vegg fra toalettet, slik at man satt og så på seg selv mens baken var plantet på dosetet. Jeg stilte meg foran klosettet, dro ned strømpebuksa og lot trusa skli ned langs bena mine, og løftet på kjolen. Da bråstoppet jeg ved synet i speilet. Jeg så meg selv som jente, en helt vanlig jente. Men jenta som stirret tilbake på meg avdekket en stor feil der hun holdt opp kjolen sin. Jenta i speilet hadde pikk.

Dette synet var som å få et slag i magen, og jeg hadde det plutselig fryktelig vondt inni meg, men jeg klarte likevel ikke stoppe å se. Jeg slapp ned kjolen igjen, og da forsvant følelsen og jeg så en vanlig jente i speilet igjen. Så løftet jeg kjolen igjen, og følelsen kom tilbake. Jeg sto der lenge og så på speilbildet mitt mens jeg løftet og slapp ned kjolen min om hverandre. Selv om det gjorde vondt så klarte jeg ikke å stoppe.

Omsider fikk jeg satt meg ned og gjort det jeg opprinnelig gikk for å gjøre. Men humøret mitt var ikke like godt da jeg kom ut som det hadde vært da jeg gikk inn. Selv om jeg jo hele tiden har vært fullstendig klar over hva som finnes i trusene mine, var dette en vond påminnelse om at kroppen min og jeg ikke spiller på samme lag, og at det som er der ikke stemmer overens med det bildet jeg selv har av kroppen min og egen identitet.

Det har jo vært mye snakk om å endre lovverket slik at transpersoner kan endre juridisk kjønn uten å gjøre inngrep i underlivet som i praksis medfører sterilisering. Lovendringene er for tiden inne til høring, og det ligger an til at de får gjennomslag. Jeg kommer til å juble den dagen det skjer. Men jubelen min vil være på vegne av dem som er komfortable nok med eget underliv til å beholde det. Ikke for det, det hadde vært fantastisk å kunne velge selv om man vil beholde sexlivet og muligheten til å reproduseres, eller om man ønsker å gjøre justeringer nedentil for å få kroppen til å stemme bedre med egen kjønnsidentitet.

Men selv føler jeg at jeg taper uansett hva jeg måtte velge.

PS! Selv om jeg personlig ikke har noen problemer med det, og derfor kan snakke åpent om det i et blogginnlegg, er dette med kropp og underliv veldig personlig og de fleste transpersoner vil ta det ille opp om du begynner å spørre dem ut om de tenker å gjøre inngrep nedentil. Så selv om jeg forstår at du egentlig bare er nysgjerrig og vil vise interesse for et tema du ikke vet så mye om, vis respekt for deres privatliv og unngå intime spørsmål.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #samfunn #psykisk #helse #psykologi #angst #depresjon #kjønn #kropp #sjel #idetheletatt #menvifårsehvasomskjerimidtenavnovember #politikereerraredyr

Kanskje jeg skal bli undertøysmodell for Lindex?

Side2 melder i dag i en artikkel at nå kan også du bli undertøysmodell for Lindex. Bakgrunnen er at Lindex ønsker å bygge videre på kampanjen de hadde i vår da en av kjedens egne butikksjefer stilte opp i reklamebildene for serien «Bra Volution», og nå ønsker de å la kundene få være med og oppleve rampelyset for en dag.

Siden det virker som at alle slags kvinner kan melde seg på, og ikke bare de med typiske modellkropper, lurer jeg selvsagt på om dette gjelder meg også. Jeg som er transkjønnet og definerer meg som kvinne, men som biologisk sett har en mannskropp?

Og hvordan ville dette i så fall sett ut? Jeg tenker…

…eller kanskje like greit å la det være?

Men det hadde unektelig vært gøy om Lindex hadde inkludert en eller flere transpersoner i denne kampanjen, for vi er jo utvilsomt godt representert i Lindex’ kundegruppe. Så det hadde kanskje vært noe å tenke på?

Eller hva tror du? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #undertøy #lingerie #lindex #mote #fashion #beauty #skjønnhet #shopping #innkjøp #detteinnleggetkanforrestenprovosereenkeltesartesjeler #derforburdeduikkehalestdetteinnleggethvisduerenavdem #menjegsynesikkesyndpådeg

Klar for en ny utfordring som jente?

Som jeg har skrevet om tidligere har jeg den siste tiden vært litt i tvil om jeg likevel er transkjønnet og føler meg som jente, siden jeg har kjent ubehag hver gang jeg har prøvd å finne frem jenteklærne mine og sminken min. Etter å ha snakket litt med psykologen kom vi frem til at det sannsynligvis var fordi jeg har vært litt for fokusert på å utfordre meg og oppsøke uvante situasjoner de få gangene jeg har hatt anledning til å kle meg som den jenta jeg føler meg som. Å være i jenteuttrykk føltes derfor nå automatisk utrygt.

Psykologen og jeg ble derfor enige om at jeg nå kun skulle kle meg i jenteklær når jeg er hjemme eller i andre trygge omgivelser, og til gjengjeld skal jeg gjøre det hele tiden så lenge jeg er hjemme. Jeg skal rett og slett omprogrammere hjernen og få det til å føles som en helt vanlig ting igjen, ikke noe jeg bare gjør når jeg skal gjøre noe ubehagelig og skummelt.

Så den siste uka har jeg gått rundt i kjoler når jeg har vært alene i leiligheten min. Ikke ballkjoler og høye hæler vel å merke, men hverdagslige og behagelige kjoler. Alt husarbeid og andre gjøremål hjemme har blitt utført mens jeg har vært kledd som jente, og jeg har kun tatt på gutteklær hvis jeg har måttet gå ut. Med andre ord har jeg fulgt psykologens råd for å forsøke å få det å gå i jenteklær til å føles som en vane.

Og vet du hva? Det virker!

Det tok nemlig ikke mange timene den første dagen før jeg sluttet å tenke over hva jeg hadde på meg, slik jeg konstant har gjort de siste ukene de få gangene jeg har vært i jenteuttrykk og dermed gått rundt og følt alles stirrende blikk på meg. Men nå ofret jeg det ikke en eneste tanke, og faktisk ble jeg litt overrasket da jeg skulle legge meg en kveld og i det jeg skulle kle av meg plutselig oppdaget at «oi, jeg har på meg kjole jo!». Der og da var jeg veldig glad for at ingen hadde ringt på hos meg denne dagen. Jeg hadde sannsynligvis åpnet uten å tenke over hva jeg hadde på meg.

Men selv om jeg ikke lenger tenker over at jeg er kledd som en jente, betyr det jo ikke at det ikke betyr noe for meg. For jeg kjenner det har hatt en effekt på humøret mitt. Jeg har mye mer overskudd nå enn jeg har hatt på lenge, og mens psykologen sist jeg var der ikke fikk noe skikkelig svar på hva jeg har gjort den siste tiden, kan jeg nå ramse opp den ene aktiviteten etter den andre. Samtidig kjenner jeg ikke lenger misunnelse når jeg observerer jentene som går forbi på gaten nedenfor vinduet mitt. For nå føler jeg meg som en av dem igjen, akkurat slik jeg vil være.

Likevel tror jeg ikke at jeg skal presse meg selv for mye og kaste meg selv ut i nye utfordringer alt for fort selv om jeg opplever en opptur akkurat nå. Tross alt har jeg jo latt sminken få være i fred den siste uka, og kun konsentrert meg om klærne. Så nå tenker jeg å begynne å finne frem sminkesakene igjen og øve litt på det den kommende uka. Så når jeg har ny time hos psykologen i løpet av neste uke, tenker jeg å møte til den i jenteuttrykk.

Og dersom det går bra, skal du ikke se bort i fra at jeg er klar for nye utfordringer, på veien mot å bli jente på heltid.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #angst #depresjon #psykologi #utfordring #personlig #utvikling #hverdag #blogg #lengeigjentiljegstårfremnåtro ?

Svar på høstens første spørsmålsrunde!

Så var det klart for høstens første, og for alt jeg vet kanskje også siste spørsmålsrunde da de jo kommer mye sjeldnere enn de har brukt å gjøre. Og jeg kjenner at å sitte her en søndagsmorgen og svare på spørsmål ikke er den beste aktiviteten å utsette seg selv for når man har vært i overkant aktiv kvelden i forveien og derfor helst skulle sovet. Men jeg er en kvinne som holder det hun lover, og har jeg sagt at jeg skal besvare spørsmål på søndag, så gjør jeg det. Jeg må bare koble opp et dråpekammer og slangesett med kaffe så jeg kan innta den intravenøst først, og så kan vi begynne…

Første spørsmål er kort og godt signert Hilde.

Kor gamal er du?
Det er et veldig godt spørsmål. For hva er egentlig tid, og hva er det som avgjør alder? Antall rotasjoner jordkloden har gjort rundt sola siden den dagen du ble født, vil noen kanskje si, men etter hvert som mennesket begynner å erobre verdensrommet og bosette seg på andre planeter hvis bane ikke er identisk med Jordens, vil vi fortsatt følge årssykluser på 365 dager?

Ja, jeg forsøker å unngå spørsmålet. Så jeg velger å svare med ordtaket «du er ikke eldre enn du føler deg» som grunnlag for svaret mitt. Så i dag er jeg 17 år. Og noen måneder. Ganske mange måneder faktisk.

Kva er utdanninga di?
Jeg har gått Livets Harde Skole, noe som gjør meg godt kvalifisert til å løse alle verdensproblemer, i alle fall om du gir meg et tastatur og kommentarfeltet til en nettavis. Men så er jeg også et barn av min samtid, så jeg har både videregående- og høyskoleutdannelse innen «noe med media». En utdannelse jeg sliter med å få brukt til noe som helst, for alle i dag er jo utdannet innen «noe med media».

Kva type jobb har du / har du hatt?
Akkurat nå gjør jeg ingenting og har heller ikke gjort det siden i april, utenom at jeg tjener noen kroner her og der gjennom freelanceoppdrag innen kreativ skriving, men det er ikke nok til å bli feit av, så jeg er på jobbsøk. Tidligere har jeg både ruslet med aviser og reklame, hatt jobb ved samlebånd på fabrikk og jobbet i butikk.

Så var det Karina som stilte ganske mange spørsmål, men var vennlig nok til å nummere dem:

1. Sjokolade eller is? Ja, du MÅ velge.
Sjokolade. Det var da ikke så vanskelig?


…Roar?

2. Hvis du kunne velge en hvilken som helst hårfarge (utenom din naturlige), hvilken ville du valgt?
Høhm… jeg er da ganske fornøyd med hårfargen min, så jeg aner ikke. Noe litt mer rødlig kanskje? Jeg vet virkelig ikke.

3. Hvis du fikk gå berserk på Trondheim Torg, men bare på EN butikk, hvilken ville du valgt?
Virkelig, Trondheim Torg? Der er det jo ikke mye å gå berserk på, så jeg sier H&M. Ikke så spennende svar kanskje, men det synes jeg ikke Trondheim Torg er heller. Men du kunne sagt Byhaven og da hadde jeg slitt mer med å svare.

4. Hvor vil du legge ut på reise neste gang? Sett at du fikk alt dekt?
London. Kan jeg svare enda en gang? London! Jeg må tilbake snart!

5. Hvis du måtte velge – Eyeliner eller foundation?
Må nok svare eyeliner. Foundationen skjuler riktignok skjeggstubbene mine, men uten eyeliner ser den bare jævlig ut. Så da må det bli det.

6. Ville du passet en katt en hel dag eller gått uten sokker og sko en hel dag ute i vintervær?
Altså, begge deler ville tatt livet av meg. Så det du i grunn gjør nå er å be meg velge mellom to dødsdommer som begge innebærer en sakte og pinefull død? Hva slags menneske er du egentlig, som tvinger meg til å ta et slikt valg bare for underholdningens skyld? Du, syke kvinne…

Så var det Marthe som tydeligvis var i det filosofiske hjørnet da hun stilte spørsmål. Og det kan man jo like?

Hvor langt er det mellom hoeyre og venstre?
Ikke langt, de blir begge betegnet som borgerlige partier, skjønt Venstre liker å betegne seg selv som et sentrumsparti eller blokkuavhengig. Men mens Høyre er et konservativt parti er Venstre et sosialliberatistisk parti, og befinner seg derfor til venstre for Høyre på den politiske aksen. Jeg får forøvrig alltid Venstre når jeg tar nettavisenes partitester. Jeg kommer derimot aldri til å tilgi dem for at de etter valget i 2013 bestemte seg for å støtte en regjering med FrP-representanter.

Hvor langt er det mellom fremover og bakover?
Det du beskriver her er en helomvending, så svaret er 180 grader. Det eneste problemet er at definisjonen av fremover og bakover er subjektiv, og avgjøres av egen posisjonering, og fremover og bakover vil derfor skifte plass straks du har snudd deg. Eneste løsning vil altså være å holde seg kontinuerlig i roterende bevegelse. Lykke til!

Hva kom foerst – hoena eller egget?
Det er et spørsmål om hva du tror på. Dersom du tror på skapelsen slik den blir beskrevet i Bibelen, så var det høna som kom først. Det står jo svart på hvitt i første mosebok at Gud skapte dyrene, og det hadde jo vært ganske sløvt av ham å skape et egg, synes du ikke? Men dersom du som meg tror på evolusjonen så vet du at det eksisterte egg lenge før det fantes høner. Og i forhold til evolusjonens lover så kom den første høna ut av et egg som ble lagt av en hønelignende skapning, som i det øyeblikket egget hennes klekket oppdaget at hun hadde blitt mor til en mutant. Eller et misfoster om du vil. Men resten er historie, og i dag har fortsatt mange nordmenn den tradisjonen at de spiser misfosteregg hver søndag morgen.

Hva er den styggeste skrivefeilen du vet om?
Er det lov å si skrivefeil utført av nordmenn bosatt i Frankrike uten tilgang på tastatur med ÆØÅ? Ikke? Vel, da må det være den svært utbredte «blandt». Ordet «blant» skrives uten d, og «blandt» har ikke vært korrekt norsk siden 50-tallet. Det er særlig mange fra Oslo Vest som sliter med dette, sannsynligvis fordi mange av dem er av dansk avstamning, og i Danmark er fortsatt «blandt» korrekt stavemåte. Jeg ser forøvrig at autokorrekturen til blogg.no er enig med meg når jeg skriver dette innlegget. Men den godtar ikke «blogg.no» heller…

«ÆØÅ», «blandt» og «blogg.no» er ikke godtatt av blogg.nos stavekontroll.

De neste spørsmålene er det Ellis som har æren av å få stille.

– Begynner du å føle deg klar for å begynne å date igjen, eller trives du som singel?
Jeg har ikke noe hastverk, så akkurat nå nyter jeg å være singel. Men jeg tror ikke jeg sier nei takk skulle det dukke opp noen heller. Jeg bare er ikke på utkikk etter et nytt forhold, og for å være ærlig tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å være det. Jeg mener, jeg var jo ikke på utkikk da eksen dukket opp heller, men det gikk jo fint det de to årene det varte.

– ønsker du deg hull i ørene?
På sikt kanskje. Jeg har jo hatt hull i venstre øret en gang, og hadde en ring der fra jeg var 11 til jeg var 15. Men så tok jeg den ut, og siden har det grodd igjen.

– hva landa du på ang. puppestørrelse?
Jeg har ikke landet ennå, skjønt jeg tror ikke jeg har tatt av heller. Men jeg har vel besluttet å konsultere noen som er litt mer kroppsfikserte enn meg og vet litt mer om hva som ville vært naturlig til kroppen min.

– ønsker du deg barn?
Nei. Litt bastant svar kanskje, for det kan jo endre seg. Men akkurat nå føles det riktig å svare med et negativt ladet enstavelsesord.

– 5 sære fakta om deg?
Jeg satt og vred hodet mitt rundt i alle mulige vinkler i en halvtime for å komme på noe, men det ble fullstopp. Det som er sært for meg er jo ikke nødvendigvis sært for deg og vice versa, og derfor kommer jeg ikke på noe å skrive her. Beklager. Vi får ha det tilgode i et eget innlegg hvis jeg kommer på noe senere.

– spiser du kebab?
Nei, kebab har aldri vært noen favoritt.

– beste/værste med å bo i Trondheim?
Det beste er at byen er både stor og liten på en gang. Det er kort vei til det meste, men byen er også stor nok til at de fleste nisjebutikkene finner et stort nok marked til å klare å holde det gående. Og det verste? At Rita Ottervik ble gjenvalgt som ordfører. Tusen takk, #kvinnerinn. Og det var sarkasme, forresten…


Nidelven stille og vakker du er, når jeg går uten briller…

– snakker du dialekt?
Gjør vi ikke alle? Jeg mener, jeg vet at folk fra Oslo liker å tro at de selv ikke gjør det, men det er jo ingen som snakker bokmål og de som er nærmest bokmål befinner seg i indre Finnmark. Men ja, jeg snakker trønderdialekt.

– følger du med på noen tvprogrammer?
Jeg ser veldig lite TV. I det siste har det vel bare vært Hellstrøm rydder opp jeg har sett. Og en og annen episode av Sinnasnekker’n fordi det har stått på når jeg har vært innom foreldrene mine for å rydde ut mer av rotet mitt.

– hva spiser du iløpet av en dag(typisk dagsmeny)?
Frokost, lunsj, middag og kveldsmat – hvis jeg er sulten. Seriøst, jeg er ikke spesielt glad i mat, og spiser egentlig mest fordi jeg er sulten. Derfor er jeg veldig lite oppmerksom på hva jeg spiser. Å oppsummere noe mer enn jeg allerede har gjort blir derfor vanskelig.

Og så, det dere alle har ventet på: ingen spørsmålsrunde uten Sebastian:

1. Hva er din favoritt TV-serie nå for tiden?
Ser fantastisk lite TV, det blir vel omtrent bare når TV2 eller MAX overfører en av Rosenborg sine kamper. Det hender jeg ser Hellstrøm rydder opp, men det er vel den type serie du mener.

2. Hvis du kunne vært en gresk/romersk gudinne, hvem ville du ha vært da?
Jeg kan alt for lite om gresk eller romersk mytologi til å kunne svare, men det slår meg at det å være en guddom må være utrolig slitsomt. Som en slags overnaturlig barnepasser som menneskeheten begynner å sutre til og be om hjelp straks avlingene slår litt feil. Men sett at de virkelig hadde eksistert, hvorfor skulle livene deres ha dreid seg om oss? Dersom disse guddommelige vesenene hadde hatt det minste menneskelige trekk, så hadde de nok holdt seg mest for seg selv blant sine egne og knapt ofret oss en tanke. Jeg mener, hva gjorde du sist for at meitemarken skal ha et godt liv for eksempel?

Men så er jeg overbevist om at det ikke eksisterer og aldri har eksistert noen guder eller gudinner, i alle fall ikke i den menneskelige formen som de fleste religioner beskriver. Det er for mange logiske brister der til at jeg klarer å tro på det.

3. Hvis du var Gud (kristne/jødiske), hvordan ville verden vært da?
Ganske lik verden slik du ser den ut vinduet akkurat nå. Med en liten forskjell. Fordi Gud ikke eksisterer, hadde heller ikke jeg og denne bloggen eksistert, og du hadde lest «En verden på rim» nå.

4. Filosoferer du mye?
Det hender ja…

5. Synes du Aidan Turner er en flink skuespiller eller en heit type?
Jeg har ingen kjennskap til ham. Jada, jeg vet du la ved noen linker, men det krever litt mer enn et par minutter for å avgjøre noens skuespillertalent.

6. Hvilken tid ville du ha levd i? Du kan velge fra før vår tidsregning til 1900-tallet. Du kan ikke velge 2000-tallet eller oppover.
Hva er egentlig tid, og hva… nei, jeg orker ikke ta den regla en gang til i dag. Men jeg velger 1895, for å se om H. G. Wells virkelig fant opp en tidsmaskin og om han derfor kunne tatt meg med tilbake til 2015…

7. Hvis du måtte velge mellom disse tingene her: Ville du aller helst gått to år uten shopping (gjelder alt uten om mat) eller to år skallet uten parykk?
Make that 2017 i stedet, så jeg kan hoppe over de to årene…

Deretter blir det Sandra sin tur til å finne noe å spørre om:

-Den dagen du setter den andre foten ut av skapet og lukker døren bak deg, kommer du til å ta full operasjon og gå igjennom hormonbehandling?
Vanskelig å si, for det vil jo innebære sterilisering og den tanken liker jeg ikke. Men jeg liker virkelig ikke kroppen min heller…

-Hvordan er stilen din når du kler deg ut som gutt til vanlig?
Fraværende? Ganske kjedelig i alle fall, med jeans, t-skjorte med et eller annet nerdete motiv og hettejakke.


En av t-skjortene jeg bruker som gutt. Batman er tøff han!

-Hva er drømmejobben din?
En hvor jeg bare kan sitte og skrive hele dagen og få betalt for det.

-Hvilke fem ting hadde du tatt med deg om du var så uheldig å bli sendt på en øde øy?
Nødraketter, VHF-radio, signalflagg, batterier og fyrstikker 🙂

Charlotta har også noen ting på hjertet:

Har du hørt om panseksulalitet?
Jeg har hørt om det ja, men ennå ikke truffet på noen som betegner seg som det og som faktisk er det når det kommer til stykket. Så jeg begynner å tro at dets eksistens er på samme linje som Julenissen, Påskeharen og Jonas Gahr Støre. Jeg håper noen snart kan vise at jeg tar feil.

Hvem om du har noen er din helt?
Av mangel på andre så svarer jeg Batman. Fordi han er den tøffeste superhelten.

Hva ville du bli når du var liten ( altså yrke o.l)
Håh, jeg var innom det meste. Astronaut, politi, tegneserieskaper, rockestjerne, privatdetektiv… denne lista kunne fortsatt i det uendelige. Skulle jeg fulgt alt dette ville jeg i alle fall fått det veldig travelt.

Og helt til slutt noen spørsmål som ble stilt anonymt. Og spørsmålene tatt i betraktning skjønner jeg det godt…

– Hvor er det blitt av pakken jeg bestilte fra Nelly.com?
Den er her…

…og den er min nå!

– Hvem vinner neste års Eurovision Song Contest?
Det finnes ingen vinnere i ESC. Bare tapere…

– Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det fortsatt lyd?
Ja

Og med det avsluttes denne spørsmålsrunden, og jeg konkluderer med at å bruke en søndagsmorgen til å svare på spørsmålene deres i overtrøtt tilstand kanskje ikke er den beste ideen jeg har hatt denne uka. Så får det bare være at uka nå straks er over og at det er lite tid igjen til å rette det opp igjen. Men en ny uke starter i morgen, med blanke ark, fargestifter og mer kaffe. Vi sees da!

#spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #question #answer #sham69 #googleit #OGJADETERMINRUMPE !

Jeg kan bli toppblogger om jeg vil – men vil jeg virkelig det?

Som de fleste andre bloggere, og skribenter generelt, vil jeg at så mange som mulig skal lese det jeg skriver. Jeg vil nå ut til så mange som mulig. Derfor kan jeg også bli litt nedstemt enkelte dager når jeg føler at det siste innlegget jeg skrev virkelig var på samme litterære høyde som både Agnar Mykle og han der «Halvbroren», men opplever at responsen uteblir. Ingen deler det videre i sosiale medier og plasseringen på topplistene blir under forventningene. Jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke kjenner meg skuffet.

Det er da jeg minner meg selv på at jeg har selv valgt å ikke være toppblogger. I alle fall indirekte. Jeg har avstått fra å gjennomføre de mest kontroversielle stuntene som kunne gitt massiv medieomtale, og jeg har takket nei til både sponsoravtaler og deltakelse i Oljebarna fordi det ikke føltes riktig å gjøre det. Men det er også det jeg har valgt å avstå fra som gjør at en blogg får oppmerksomhet. Det er slikt som gjør at det opprettes en diskusjonstråd om deg hos Kvinneguiden, hvor forumbrukerne på side etter side påpeker alt som er galt ved deg. Og det er slikt som gir leserklikk.

Men jeg vet med meg selv at hvis jeg vil så kan jeg få 20.000 lesere over natten. Når som helst. Alt jeg trenger å gjøre er å ta kontakt med Nettavisen, presentere meg med navnet jeg har i folkeregisteret, si at det er jeg som skriver bloggen Emilies skap, og nå er jeg klar til å stå frem som transkjønnet. Jeg er sikker på at de vil rydde plass til meg på forsiden av Side2 (heh!), og at denne nyheten nok vil sjokkere ganske mange. Og ikke minst: gi bloggen min en plass høyt oppe på blogg.nos toppliste.

Men hva med konsekvensene? Hva skjer når sensasjonen er over? Hva skjer folk har funnet noe annet å være sjokkerte over?

Jeg frykter jeg ikke vil takle den overgangen særlig bra, at det vil gjøre meg både desillusjonert og i verste fall skaffe meg en billett til Østmarka på lukket avdeling. Derfor avstår jeg fra dette også. Det vil si, jeg kommer nok til å stå frem etter hvert, men når det skjer er det fordi jeg føler tiden er inne og jeg er klar for å fortelle det, ikke fordi jeg trenger clickbait til bloggen min. Og dessuten; vil jeg virkelig at bloggen min skal bli lest fordi den og navnet mitt er forbundet med skandale? Eller vil jeg at den skal bli lest fordi den har velskrevet og interessant innhold?

Så på dager hvor jeg blir motløs over at innlegget ikke fikk så mange lesere og likerklikk som jeg hadde håpet, eller at noen har valgt å unlike facebooksiden min, så minner jeg meg selv på at selv om jeg ikke er toppblogger og ikke har et femsifret antall lesere hver dag, så har jeg i alle fall noe langt viktigere.

Jeg har integriteten i behold.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #psykologi #angst #depresjon #blogg #rosablogg #sensasjon #skandale #hverdag #tanker #filosofi #kvinneguiden #dererdevirkeligsprø #menjegvilfortsatthaflestmuligleserealtså #bareikkeforenhverpris

Høstens første spørsmålsrunde!

Det slo meg at det er to måneder siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde i denne bloggen. Siden da har det også kommet til mange nye lesere, som sikkert har masse dumme spørsmål som krever minst like dumme svar fra meg. Så hvorfor ikke?

Som vanlig ber jeg deg om å være kreativ, og jeg bryr meg ikke om hvilken kategori spørsmålet ditt faller under. Om det handler om transkjønnethet, avstanden mellom høyre og venstre, eller om du rett og slett lurer på hvorfor den siste pakken du bestilte fra Nelly ikke har kommet ennå: bare spør meg. Jeg vil svare så godt jeg kan, men måten spørsmålet blir stilt på kan også påvirke måten jeg svarer på.

Så, vær så god. Kommentarfeltet er åpent, og jeg vil svare på spørsmålene i løpet av førstkommende søndag. Spør i vei!

#spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #question #answer #sham69 #googleit #OGJADETERMINRUMPE !

Vanskeligere å stå frem for gutter?

Jeg har ikke tallet på hvor mange jeg har stått frem for og som derfor kjenner min hemmelighet om at jeg er transkjønnet og føler meg som jente. Det må vel nærme seg tresifret nå, med et hundretalls jenter og… fire-fem gutter, tror jeg? For jeg har alltid følt at det har vært lettere å snakke med venninnene mine om dette, mens det er bare noen få utvalgte kompiser som har fått vite om det. Men hvorfor? Er gutter virkelig så mye mindre åpne enn jenter, og derfor vanskeligere å snakke med om slikt?

Eller er det en annen grunn?

Det er jo en slags etablert sannhet om at jenter er mer tolerante, noe som kanskje forklarer hvorfor vi lager så lite drama i forhold til gutter eller hvordan dette nå var igjen. Likevel har jeg jo egentlig ikke gitt særlig mange av kompisene mine sjansen til å motbevise dette. De få jeg har valgt å fortelle det til har jo alle tatt det veldig pent, noe jeg dessverre ikke kan si om alle jentene jeg har stått frem for. Men så har jeg også valgt å fortelle det til langt flere jenter, og da er det kanskje naturlig at resultatet er mer sprikende. Men hvorfor har jeg ikke da stått frem for flere kompiser når alle av dem har respondert positivt?

La oss bare si det på denne måten. Ofte når jeg har stått frem for venninner, så har samtalen, ganske forenkelt, hørtes ut noe sånn som det her:

«Så ja, jeg er transkjønnet og føler meg som en jente»
«Så du er sånn født i feil kropp?»
«Ja, det er vel en måt…»
«ÅH! Vi bare må shoppe sammen! Og kan jeg få sminke deg? Lov meg at jeg får sminke deg en gang?!»

Med andre ord, det å stå frem som transkjønnet ovenfor en venninne fører oss ofte nærmere sammen, da det jo kommer frem at vi har mer til felles enn hun trodde. Men hva oppnår jeg egentlig ved å stå frem for en kompis? For om jeg og venninnene mine etter min tilståelse har fått mer å snakke om, har ingen av kompisene mine ytret noe ønske om å shoppe sammen eller få sminke meg etterpå. Selv om jeg fortsatt føler meg som den samme og fortsatt har de samme interessene som jeg hadde før de fikk høre at jeg føler meg som en jente, så er vel frykten for at dette skal drive oss fra hverandre tilstede. For vil de klare å fortsette å se på meg som den samme kompisen når jeg plutselig er blitt en venninne?


Hei kompis! Sorry forsinkelsen, men jeg… hva er det? Hvorfor stirrer du sånn? …har jeg leppestift på tennene eller…?

Jeg føler riktignok ikke at jeg og kompisene mine har mistet noe etter at jeg stå frem for dem. Om det har skjedd noen forandring føler jeg at jeg faktisk har fått mer kontakt med damene deres etter at jeg lot dem også få vite at jeg føler meg som jente. Men ingen av dem har sett meg i jenteuttrykk ennå heller, utenom på bilder fra denne bloggen som de alle vet om, og jeg lurer på hvordan det skal gå når jeg etter hvert finner motet til det.

Men jeg har på følelsen av at selv om det kanskje vil være uvant i starten, så vil det gå over etter en stund. For da jeg besøkte min venninne Anita i Bergen i sommer, så jeg at det gikk fint an å være i jenteuttrykk og likevel sitte og rope mot skjermen og diskutere gamle helter som Tony Adams og Dennis Bergkamp med samboeren hennes mens vi sammen så Arsenal banke Everton. Jeg følte meg som en jente, men var likevel «en av gutta». Så det ene ekskluderer ikke nødvendigvis det andre.

Det kommer nok til å gå bra. Jeg må bare gi dem, og meg selv, litt tid.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjønn #kjønnsroller #venn #venner #vennskap #thatswhatfriendsarefor

På tide å pensjonere parykken

En æra er i ferd med å nærme seg slutten. En æra som startet da jeg i fjor vår, en kveld da jeg skulle prøve på den nye parykken jeg hadde fått i posten og plutselig fikk fornyet selvtillit over å se meg selv i speilet. Jeg hadde da hatt en dårlig periode hvor jeg ikke lenger likte det jeg så i speilet når jeg hadde sminket meg og fått på meg jenteklær, og jeg hadde begynt å tvile på om jeg var transkjønnet likevel.

Men så kom den nye parykken. Denne kledde meg så utrolig mye bedre enn den gamle parykken som da hadde tjent meg i noen år, helt siden den kvelden min Askepott-historie fant sted, både med tanke på lengde, frisyre og ikke minst farge. Nå følte jeg meg som en ekte jente igjen når jeg så meg i speilet, og jeg ble så trygg på meg selv at jeg samme kveld gikk en lengre tur ned til Trondheim sentrum sammen med min daværende kjæreste. I kveldsmørket. Å gå ut som jente uten noe spesielt mål hadde jeg frem til da aldri gjort før.

Men i det siste har jeg merket at parykken min begynner å bli slitt, og at den er blitt vanskeligere og vanskeligere å holde i orden. Det er kanskje ikke så rart, for jeg har brukt den flittig i løpet av det halvannet året, og den har vært viktig for meg og min utvikling. Men slik som den ser ut nå føler jeg ikke lenger at den ser ut som realistisk hår, og for alt jeg vet kan dette være en av grunnene til at jeg i det siste ikke har følt meg komfortabel med å kle meg som jente på en stund. Men siden jeg heller ikke føler at det ekte håret mitt er langt nok ennå, og dessuten heller ikke er klar for å stå frem og derfor kan ta meg den friheten å gi det en feminin fasong, så har jeg nå bestemt meg for å pensjonere denne parykken, og heller bestille noe nytt.

Så det har jeg gjort, og nå er to parykker på vei i posten. To fordi jeg fant ut at det kunne være greit å bytte på og ha en i reserve i tilfelle det skjedde noe med den ene helt plutselig. Men så er det jo sånn at jeg har vært veldig fornøyd med denne parykken, og følt at frisyren og fargen har passet meg perfekt på alle mulige måter. God kvalitet har den også vist å holde, da den til og med overlevde en runde med soveromstango. Og i motsetning til den første parykken føltes den heller ikke som en pelslue på varme sommerdager. Så da jeg oppdaget at den var på salg hos wigs.com bestilte jeg like godt to av den samme.

Dermed vil du som leser sannsynligvis ikke merke noen forskjell uansett, og derfor ble dette innlegget egentlig helt unødvendig. Så sånn sett har vel jeg nå kastet bort noen minutter av tiden din ved å la deg lese dette?

Unnskyld!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #hår #parykk #shopping #innkjøp #utvikling #nåskaljegerobreverdenigjen #soveromstangovaregentligenkuleufinismeforsex

Ønskeliste til leiligheten min

Endelig begynner jeg å slå meg til ro i leiligheten min, og det føles ikke lenger som at jeg bare er på overnattingsbesøk et sted. Jeg begynner å kjenne at dette er hjemme, og her er det jeg som bor, i min egen leilighet. En usedvanlig deilig følelse som lett kan sidestilles med både julaften, 17. mai og den internasjonale bacondagen samtidig. På speed. Ganger 15.

Men selv om jeg altså har begynt å finne meg til rette, er det noe jeg føler mangler her. Enten fordi det med min begrensede økonomi er for kostbart til at jeg kunne ta meg råd til det med det første, eller fordi det er sånne småting som man ikke tenker over at man trenger i husholdningen før man plutselig står der og mangler det. Så mens du venter på at jeg får gjort leiligheten presentabel nok til å ta deg med på en guidet tur, her min ønskeliste over ting til leiligheten min i semi-tilfeldig rekkefølge.

  • Bluray-spiller
    Jeg har aldri eid en bluray-spiller selv, men eksen hadde, så mens vi bodde sammen brukte jeg hennes og kjøpte derfor i denne perioden hovedsaklig filmer i bluray-format. Etter bruddet har jeg ikke hatt noen mulighet til å se dem, og det plager meg litt. Særlig fordi Halloween nærmer seg og jeg har lyst til å se The Ninth Gate, som er en av mine favorittfilmer, den dagen. Men jeg tror nok ikke at jeg vil bli eier av noe sånt før tidligst bursdagen min i november, eller kanskje julaften. Hvis mamma som ved et julemirakel plutselig faller for bambiblikket mitt. Noe hun forøvrig aldri har gjort frem til nå… 
  • Kaffemaskin
    Selv om jeg er veldig glad i en god kopp kaffe, drikker jeg ikke så mye av gangen, og da blir også min nåværende løsning med vannkoker og presskanne ikke helt optimal. En kaffemaskin som tilbereder en og en kopp derimot, det hadde vært noe. Det haster riktignok ikke, men det havner likevel høyt oppe på listen min fordi kaffe.
  • Stålampe
    Selv om jeg har en fantastisk kul taklampe i stuedelen av leiligheten, merker jeg at det er litt tam belysning her på kveldstid og jeg skulle gjerne hatt en stålampe i kroken mellom sofaen og bokhyllen, bak lenestolen slik at den også kan fungere som leselys. Hadde sannsynligvis kjøpt dette for lenge siden hadde det ikke vært for at IKEAs utvalg i stålamper er så urgrimme at jeg føler at det blir som å velge hvilket medlem av Twisted Sister jeg har lyst til å sette fra meg i stuehjørnet. Dette programmet utgår derfor fra sendeplanen, og jeg er fortsatt på jakt etter en stålampe.
  • Ekstra vegghylle over TV-en
    Som den bokelskeren jeg er har jeg flere bøker enn jeg har plass til, føles det som. Mellom de to Billy-hyllene mine er det et stort tomrom over der TV-en står, og for å utnytte plassen bedre og få plass til enda flere bøker tenker jeg at en vegghylle som forbinder dem kunne vært praktisk. Da blir det også lettere å utnytte plassen på toppen av hyllene, med høyttalerne mine som bokstøtter på hver side. Jeg må bare finne en som passer.
     

  • Gulvteppe
    Eksen skjønte seg ikke på folk som har tepper i stua, for det samlet jo bare opp all mulig dritt, mente hun. Men sannelig jeg sier dere, et lite teppe under sofa og stuebord gjør underverker med tanke på å få stua til å føles mer som et hjem. Ønsker ikke noe store greier, for det har jeg ikke plass til, men bare noe som bryter opp litt og definerer sonen av rommet som er dedikert sofaen og stuebordet.
  • Dorullholder
    Ja, dette er en av de småtingene man kanskje ikke tenker over at man trenger, men det tok jo ikke lang tid fra jeg innviet dassen rett etter overtakelsen før jeg oppdaget at jeg ikke hadde noe sted å gjøre av dopapiret. Etterpå har jeg vært på leting, men stort sett finner jeg bare dorullholdere som må skrus fast i veggen, og jeg har ikke lyst til å utfordre flisene på badet med min manglende fingerferdighet. Jeg har jo oppheng for håndduker som bare kunne klaskes på veggen, og der hang de. Hvor finner jeg dorullholdere som jeg kan gjøre det samme med?
  • Grytekluter
    Dette derimot oppdaget jeg ikke at jeg manglet før nå på fredag da jeg hadde besøk av en venninne som jeg lagde mat sammen med, og vi skulle ta maten ut av ovnen…
  • Planter
    Hjelp, det har virkelig kommet dit. Jeg har faktisk begynt å føle at det mangler noe grønt her for å gjøre noe med hjemmekosen. Men samtidig er jeg jo kjent for å ta livet av planter, så jeg vurderer å anskaffe noe i plast. Så ikke begynn å omtale meg som en traust husmor riktig ennå…
  • Bordduk
    Oh great! Jeg synes jeg ser mamma smile fra øre til øre etter å ha først nevnt planter og nå begynne å snakke om duker. Men faktum er at jeg har et spesielt stuebord som egentlig ikke er et stuebord, men heller en gammel kiste med flatt lokk. En vanlig duk vil derfor ikke fungere, for jeg har ikke lyst til å skjule den under en duk, men jeg føler det ville blitt mye finere her med en liten duk liggende diagonalt over kistelokket. Foreløpig har jeg ikke funnet noe som tilfredsstiller mine krav. Ikke det at jeg har lett så hardt heller, men når jeg finner en så kjøper jeg to eller tre.
     

I tillegg til dette står også tripod og fjernkontroll til speilrefleksen et stykke opp på ønskelista, siden jeg nå ikke lenger har eksen til å hjelpe meg med antrekksbilder til bloggen. Men siden det ikke har så mye med selve leiligheten å gjøre, nevner jeg det utenfor selve lista, selv om det noe jeg trenger for å gjøre blogghverdagen enklere.

Noe jeg har glemt tro?

#interiør #hjem #hus #leilighet #hverdag #blogg #rosablogg #shopping #liste #jegmåfåhengtoppdetveggbildetsnart