Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for oktober 2015

Litt skummel musikk til Halloween…?

Jeg har aldri hatt for vane å feire Halloween, og i den grad jeg markerer høytiden så er det ved å trekke for gardinene og late som om jeg ikke er hjemme når tiggerungene kommer med søppelsekkene de håper å fylle opp i løpet av kvelden slik at de kan bestå opptaksprøven til diabetikerforbundet. Det eneste er, som jeg har uttrykt skuffelse over tidligere, at jeg ikke får sett «The Ninth Gate», som er en av mine favorittfilmer, på Halloween i år siden jeg kun har den på blu-ray og eksen stakk av med blu-rayspilleren etter at det ble slutt mellom oss. Fornuftig i og med at den var hennes i utgangspunktet.

Men nå har det likevel skjedd noe som gjør at jeg er opptatt hele denne helgen, og egentlig har jeg ikke tid til å skrive dette innlegget engang, men noe må jeg da gi leserne mine på Halloween. Så hva om jeg deler videoen til det som for øyeblikket er min favorittlåt, «Wo sind die clowns?» av Saltatio Mortis?

For bisarr som den er, så passer den jo veldig godt til Halloween-høytiden, og man kan jo si hva man vil om bandets valg av image, men er du redd for klovner fra før, så tror jeg ikke Sophie Elise trenger å rive ned flere plakater for å hindre deg fra å oppsøke sirkusteltet frivillig.

Men virkelig, denne låta har blitt spilt en del hjemme hos meg i det siste mens jeg har jobbet med nye prosjekter jeg ikke kan snakke høyt om, og jeg elsker virkelig bruken av sekkepipe og dreielire sammen med de tunge gitarene. Hvor mange metalband kan du komme på som bruker slike instrumenter? Vel, ganske mange faktisk, og det sære er at alle jeg kommer på synger på tysk.

Så, jeg må bare løpe videre, og det kan hende morgendagens innlegg kommer veldig sent. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å få ferdig noe til i morgen tidlig slik jeg pleier å gjøre. Vi snakkes i alle fall!

Hva synes du om låta? Ble du reddere for klovner etter å ha sett videoen? Hvordan har du tenkt å markere dagen?

#Halloween #oktober #musikk #heavy #metal #sekkepipe #dreielire #gitar #fuzz #jegeralleredeutslitt #sådetteblirentøffhelg #mendeterverdtdet #ogwosinddieclownserfaktisketgodtspørsmål #forhvorERklovnene ? #jegtrengerålelitt …

Jeg bor i en eventyrby…?

Jeg har lenge ment at jeg bor i verdens beste by. Ok, kanskje Norges beste by i alle fall. Men sannelig skulle det ikke vise seg at Trondheim hadde flere sider enn dem jeg som innfødt visste om, og den kunnskapen kan jeg takke blogg.no for å tilegnet meg.

For selv om blogg.no ofte frustrerer meg med lite kundevennlige løsninger, er jeg veldig fornøyd med samarbeidsavtalen de fikk i stand med YAY Images for en tid tilbake. Plutselig ble jobben med å finne illustrasjonsbilder til innleggene mine noe enklere. Vel, ikke mye enklere for arkivene deres er så rikholdige og fulle av stockphotos som er fullstendig ubrukelige og som jeg må lete mellom for å finne noe jeg faktisk kan bruke uten at det ser alt for stockphoto ut. Meningen med bilder er jo at de skal bryte opp en tekst og tilføre litt mer liv til den. Det går ikke hvis bildene blir alt for oppstilte.

Men det var under en slik leterunde til et innlegg for en liten stund siden, da jeg brukte «fairytale» som søkeord, at jeg gjorde denne noe besynderlige oppdagelsen. For hva er det da som åpenbarer seg med beskrivelsen «silhouette of fairytale town on night sky in the bright of the moon»?

fairytale townRettighetene til dette surrealistiske bildet tilhører: ssuaphoto / yayimages.com

Sannelig er det ikke… det er jo bryggene langs Nidelva? Selv om du må innta ganske rike mengder fleinsopp for å oppnå den lyssettingen som oppleves i dette bildet, så er det unektelig et bilde i hjembyen min. Og med den beskrivelsen…

Da må det jo bety at Trondheim virkelig er en eventyrby? Om ikke annet hadde det forklart alle orkene og gnomene som kryper frem etter mørkets frembrudd i helgene og flokker seg rundt byens mange vannhull og sjenkesteder.

Bilde jeg tok i april av Nidelva sett sørover fra Bakke bru. Bryggene avbildet i bildet fra Yay images er til høyre i bildet.

Uansett hva man velger å tolke ut i fra dette er det gøy at noen har valgt å bruke motiver fra min hjemby til sin fremstilling av en eventyrby. Men at fotografen har tatt med betongkonstruksjonen som huser et gammelt parkeringshus på sin fremstilling er for meg noe uforståelig. Vel vel, et sted skal vel Askepott parkere gresskaret sitt også, regner jeg med…

#blogg #foto #Trondheim #eventyr #fairytale #blogg.no #yay #yayimages #fleinsopp

Slutt å prøve å avsløre hvem jeg er!

Her om dagen kom jeg visst til skade for å si at sladrepressen kom til å gå over styr og jeg kom til å bli toppblogger og få 20.000 lesere over natten når jeg avslører min identitet og hvem jeg er. Det tente visst nysgjerrigheten til mang en hobbydetektiv og lykkejegere på jakt etter tipspenger hos Se og Hør.

For plutselig etter at jeg postet dette innlegget vil visst alle være venner med meg på facebook og vite mest mulig om meg, sannsynligvis i håp om at jeg skal lekke noe informasjon som gjør meg lettere å spore. Når jeg ikke vil gi det, begynner jeg ved hjelp av blogg.nos sanntidslogg å se at det plutselig bygger seg opp en kraftig interesse for bloggens arkiv, og jeg kan se at flere leser innlegg jeg postet her i både 2012 og 2013 og som jeg knapt husker å ha skrevet. Jeg vet ikke om det er sånn, hvis det er sånn at noen leter der etter spor kan jeg bare si en ting med en gang:

Du vil ikke finne noe der.

Jeg har fra dag én vært ganske selektiv med hva jeg deler om meg selv her nettopp for at denne bloggen skal være vanskelig å spore tilbake til meg. Jeg har ikke engang oppgitt alderen min, og jeg unngår å svare hver gang noen spør. De som faktisk kjenner meg og følger med på denne bloggen har sagt at de er imponerte over hvor mye jeg klarer å si om meg selv her inne samtidig som jeg holder tilbake så mange detaljer at jeg egentlig ikke forteller noen ting.

Og det er en grunn til det. Jeg beskytter min egen identitet fordi jeg ikke er klar for å stå frem. Så skulle du klare å finne ut hvem jeg er og avsløre det for verden, så oppnår du egentlig bare en ting, nemlig å kaste meg ut i noe jeg ikke er klar for. Noe som potensielt kan dytte meg utenfor kanten og ødelegge meg.

Vil du virkelig ha dette på samvittigheten din?

Dessuten, jeg tror ikke Se og Hør kommer til å betale deg særlig godt. De kommer nok til å vise interesse for meg, men siden jeg ikke er en kjendis av kaliberet tidligere deltaker i Paradise Hotel eller noe sånt, så er det ikke noe de kan rydde forsiden for. Du har absolutt ingenting annet å oppnå enn å gjøre livet jævligere for meg.

Den dagen kommer at jeg er klar for å stå frem, og da kommer jeg også til å gjøre det, for jeg synes ikke det livet jeg lever akkurat nå er spesielt morsomt. Men når vi kommer dit vil jeg velge når og hvordan jeg vil gjøre det selv, uten innblanding fra andre. Og hvis jeg velger å stå frem for enkelte av dere underveis, slik jeg faktisk har gjort for noen av leserne mine, så velger også selv hvem jeg stoler nok på til å betro noe så stort og viktig til.

Har vi en forståelse?

I såfall, fortsett å les bloggen min. Kommenter den gjerne. Følg meg på facebook eller bloglovin. Men om du mot formodning ved et lykketreff skulle finne ut hvem jeg er, så respekter mitt ønske om å være anonym ved å holde dette for deg selv.

Takk!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjønn #identitet #secretidentity #ingcognito #anonym #æimbætmæn #personnummeretmitterforresten #oidersajegdetnesten #hahadetvarnærepå #favorittfargenminerlilla #hvaerdin ?

Nå skal jeg høres ut som jente også!

Jeg har lenge følt at stemmen min er det siste hinderet mitt for å tørre å gå ut som jente. For jeg kan føle meg så fin og feminin som bare det, med perfekt sminke og et fantastisk antrekk, og føle meg som en en hvilken som helst annen jente der jeg går bortover gaten. Det kan ikke beskrives hvor fantastisk den følelsen er. Men så blir jeg nødt til å åpne munnen og snakke, og avsløre et register av basstoner fra stemmebåndet. Plutselig føles bare alt helt feil.

Nå er det ikke sånn at jeg har veldig mørk stemme. Faktisk regnes den nok som lys til mannstemme å være, men like fullt er den en mannstemme og når jeg står der og føler meg som en jente og hører stemmen min, så føles den også som en blanding av Barry White og Darth Vader. Da hjelper det lite hvor realistisk jeg ser ut som jente, når jeg går rundt og er redd for å snakke for å avsløre at det under skjørtet mitt befinner seg en pikk.

Men hindre er vel til for å overvinnes, og derfor har jeg nå skaffet en slik:

En Blue Snowball mikrofon som skal assistere meg når jeg nå skal forsøke meg på å finne min feminine stemme. For det ligger som kjent mange videoer på internett som viser hvordan MTF transpersoner kan høres ut som kvinner på en overbevisende måte, og jeg har skrevet om dem før. Men siden jeg ikke har vært komfortabel med å gjøre stemmeøvelser med andre tilstede, ble det aldri så jeg prøvde på det da jeg bodde sammen med eksen, bare når jeg en sjelden gang var hjemme alene. Men nå som jeg har egen leilighet og bor alene har jeg nå kunnet ta opp tråden igjen. Og med ny mikrofon i hus blir også oppgaven lettere da jeg kan ta opp meg selv mens jeg gjør stemmeøvelsene og høre om jeg lykkes. For det er nå engang sånn at du oppfatter din egen stemme som mørkere enn den egentlig er.

Men det kommer til å ta tid. For disse øvelsene kan være en påkjennelse for stemmebåndene, og øver du for mye over for kort tid kan du faktisk risikere å ødelegge stemmen fremfor å fikse på den slik jeg ønsker.

Men jeg er i alle fall i gang, og hvem vet? Kanskje jeg begynner å legge ut videoblogger etter hvert?

Kunne det i såfall være av interesse? Fortell meg i kommentarfeltet!

Ikke sponset av verken Blue eller Komplett.no, hvis noen skulle lure på det.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kjønn #kjønnsroller #stemmetrening #stemme #voice #hverdag #blogg #innkjøp #shopping #data #mikrofon #gadget #woohoo

Ting jeg aldri kommer til å gjøre når jeg blir toppblogger

Foreløpig blogger jeg anonymt fordi jeg ikke tør å stå frem med min transkjønnethet, og sånt begrenser interessen fra leserne en del. Men den dagen hvor jeg skal slenge opp skapdørene og si «her er jeg» nærmer seg, og jeg vet at jeg kommer til å overraske mange når jeg avslører min identitet. Sladrepressen vil gå over styr, og jeg vil å få 20.000 lesere over natten og bli toppblogger.

Så derfor, mens jeg ennå er anonym og kan betrakte det som skjer på toppen av blogglistene fra avstand, forbereder jeg meg til tilværelsen som toppblogger ved å liste opp alt det dumme jeg ser dem gjøre og som jeg derfor aldri skal gjøre selv. Så her er de ti tingene som jeg føler utpekte seg spesielt og som jeg skal styre langt unna.

1. Sprøyte inn Restylane i leppene
Så bleik som jeg er i huden vil bare anskaffelsen av nebb medføre en ting – søksmål fra Walt Disney Company. Dessuten er det ikke pent. De som forteller deg noe annet lyver. Fortell dem at jeg har sagt det.

2. Anskaffe veskehund
Ingenting er som å ha et levende vesen dinglende som et statussymbol i veska si. Fotballfrue har Hugo, Voe har Divo og Sophie Elise har han der Robin. Egentlig synes jeg det er gøy med hunder og hadde ikke hatt noe mot å skaffe en hund. Selv om de må stelles, gås tur med, plukke opp dritten etter, lekes med… faktisk, jeg tror ikke jeg vil ha hund likevel. For det krever alt for mye av dagen din å ta vare på noe som strengt tatt er et levende vesen, og ikke bare et mykt og loddent trofé, hvis eneste oppgave er å fremstå som såååå søøøøt der han dingler i takt med MK-logoen på veska han sitter i og betrakter verden.

3. Forsøke å oppsummere løsningen på alle verdensproblemer med maks tre setninger
Jeg synes det er fantastisk at noen tror de er en autoritet innen politikk og forskning bare fordi man har noen tusen lesere i en rosa hverdagsblogg. Jeg har riktignok ingenting i mot at bloggere prøver å ta litt samfunnsansvar og faktisk rette fokus mot reelle problemer, men da må det litt mer til enn politiske korrektheter, ensporede selvfølgeligheter og innøvde sitater fra en brosjyre Regnskogfondet ga deg en gang. Å være konsekvent hjelper også, for det blir dumt å snakke så varmt om dyrevern den ene dagen, og dagen etter varmt anbefale kosmetikk fra L’Oreal, for hei de betaler deg jo for å snakke varmt om dem.

Men når det er sagt så trenger jeg ikke komme med slike utsagn om hvordan man enkelt redder verden selv. Det hender noen i kommentarfeltet mitt er ivrige etter å levere dem for meg…

4. Late som om Forbrukerrådet er onde og alt for strenge
I følge lovverket skal sponsede innlegg tydelig merkes med «annonse» eller «sponset innhold» i starten av innlegget. Dette blir for mye for toppbloggerne som frustrerte klager over at det er alt for vanskelig å forstå hva Forbrukerrådet mener med dette. Her om dagen klagde de jo over at dette innlegget ikke var merket godt nok. Hva faen er det de vil? Det er jo merket her, helt øverst i innlegget og greier! Bare se her i mikroskopet…

5. Stille opp til intervju i Se og Hør
Jeg synes generelt norske kjendiser er alt for lette å overtale til å stille opp i dette sladrebladet, så her skal jeg konsekvent si nei. Eller kanskje jeg sier ja hvis jeg har noe viktig å formidle da. Som for eksempel at jeg har fått nye fliser på kjøkkenet… eller noe…

6. Dra på sponset sydentur med God Kveld Norge
London derimot…

7. Delta i «Skal vi danse?»
Jeg misliker å danse intenst, med mindre det er en luftgitar involvert, og det har jeg sett lite av i dette nitriste programkonseptet. Jeg ville sett ut som en fisk på land og eksponeringen jeg hadde søkt ved å delta hadde neppe vært av det positive slaget. Dessuten er jeg livredd Kathrine Moholt.

…men herregud, se på de kjolene jeg kunne fått gå med da…!

8. Overeksponere barna mine i bloggen
Enn så lenge er jo dette umulig da jeg jo ikke har noen barn. Men da jeg nylig bladde i gamle album sammen med mamma og så hvor sykt mange babybilder som ble tatt av meg, er jeg ytterst takknemlig for at det ikke fantes mammablogger da mamma verpet meg i en alder av 18 år. Det var ille nok å se side opp og side ned med meg som en tannløs, glisende og siklende nudist i et album unnlatt offentlighetens lys. Så om jeg får barn skal de holdes så langt unna bloggen som det overhodet lar seg gjøre.

9. Blotte baken på forsiden av Det Nye
Jeg er faktisk overrasket over at ingen har laget en YouTube-video som utelukkende viser det beryktede coveret med Fotballfrue og har Ludvigsens «Dame som viser frem rompen sin» som lydspor.

10. Flørte med Rene Kleveland
Så du er over toppen og leserne begynner å miste interessen for det du skriver. Da er det lett å bli desperat for å lokke dem tilbake, og dette er en av de tingene jeg har jeg sett dem ty til. Men så dypt vil jeg aldri synke. Selv om jeg tror han prøvde å flørte med meg en gang… eller…? For jeg lurer til dags dato på hva det var han prøvde å fortelle meg…


Skjermdump fra 1. mai, cirka to uker etter bruddet med eksen. Endelig fikk jeg brukt den til noe…

Men etter at jeg har skrevet denne listen så slår det meg, at akkurat nå kan jeg slippe unna med det. Men når den dagen kommer at jeg blir toppblogger, så kan jeg ikke lenger publisere slik som dette uten at den kulørte sladrepressen tar tak i det og blåser det opp til en konflikt i samme størrelsesorden som fotballkrigen mellom Honduras og El Salvador i 1969. Sannsynligvis vil de også løfte frem akkurat denne listen fra arkivet også, og da er helvete løs.

Jeg får bare nyte anonymiteten og ubetydeligheten min som blogger så lenge jeg kan.

Hva synes du om listen? Noen punkter du føler mangler?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #rosablogg #toppblogg #hverdag #liste #kjendis #rampelys #humor #hahaha #leda #jegprøveråværemorsomher

Et skjørt – tre antrekk

Jeg får ofte komplimenter for måten jeg kler meg på, og et spørsmål jeg ofte får er om jeg kan skrive et innlegg om hvordan jeg planlegger et antrekk. Egentlig har jeg ikke noe godt svar på det, for jeg har bare lært min egen kropp å kjenne og vet hva som får den til å se bra og kvinnelig ut, selv om jeg altså er født som gutt og har en mannskropp. Så det eneste jeg gjør når jeg skal sette sammen et antrekk er å ta utgangspunkt i et plagg, så et annet jeg føler passer sammen med det og så bygger jeg videre ved å tilføre nye elementer som passer med det jeg allerede har.

For å illustrere dette har jeg satt sammen tre vidt forskjellige høstantrekk, alle med utgangspunkt i det samme plagget; et sort skjørt fra Vero Moda i imitert skinn. For å understreke dette er skjørtet plassert på samme sted i alle de tre bildekollasjene.

Jakke: Object | Halskjede: NLY Accessiores | Genser: ONLY | Veske: Anna Field | Skjørt: Vero Moda | Sko: Tamaris


Genser: BikBok | Halskjede: Sweet Deluxe | Veske: Miss Selfridge | Skjørt: Vero Moda | Sko: Anna Field


Cardigan: Vila | Topp: Glorious | Halskjede: Evia | Sko: NLY Shoes | Skjørt: Vero Moda | Veske: Zign

Klart, det er enklere å lage så mange forskjellige antrekk digitalt, når man har all verdens plagg og tilbehør å velge fra i nettbutikkene mot hva vi finner hjemme i skapet. Men det er likevel noe å ha i bakhodet når du handler klær. Prøv å se for deg hva du allerede har, og om det du har funnet kan passe med dette på et vis. Du trenger ikke variere så mye som jeg har gjort her heller, selv om det er ganske forskjellige antrekk, for egentlig kunne veska fra antrekk nummer en funke til antrekk nummer to også, og skoene fra nummer to hadde sett like bra ut til antrekk nummer tre.

Hemmeligheten er som sagt å lære sin egen kropp å kjenne og vite hvilke plagg som passer til din kropp, og samtidig være bevisst på hva du kjøper og at dette skal passe med det du allerede har. Lærer du deg dette, så har du kommet langt. Og husk, dersom jeg klarer å se bra ut så klarer du også det. For som jeg bruker å si, er jeg den av oss som er født med pikk.

Kunne du tenke deg å se flere slike innlegg i bloggen? Eller synes du jeg burde holde meg unna rosablogging? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #outfit #antrekk #ootd #inspirasjon #inspiration #inspo #rosablogg #blogg #hverdag #gjetthvilketavdisseantrekkenejegliktebestselv #selvomjegsånnsettkunnegåttmedalle

Vinneren av Halloweenkonkurransen!

Før helgen lovte jeg å redde deg fra en kjip Halloweenfeiring på lørdag ved å gi en heldig leser filmen «30 Days of Night» på bluray. Ni mennesker meldte seg på konkurransen, noe som altså ga en vinnersjanse på 1 til 9, og det er jo ikke så verst odds egentlig.

Når jeg skriver dette har trekningen akkurat funnet sted, og den ble gjort på den måten at jeg skrev navnene til alle som hadde meldt seg på i en liste og ba den hellige vokter av alt det tilfeldige på Internett, Random.org, endre på rekkefølgen i denne listen. Den som havnet øverst ble også vinneren av konkurransen. Og vinneren ble…

Wenchepia!

Gratulerer, du vil bli kontaktet kort tid etter at dette innlegget er publisert, og jeg sender deg filmen så snart jeg har fått adressen din. Kanskje litt dumt å kaste bort porto på dette siden jeg vet at vi bor i samme by, men sånn er det når jeg ønsker å forbli anonym en stund til.

Gratulerer igjen, og til alle andre så er det jo ikke lenge igjen til jul, og da vil det bli en ny konkurranse med nye muligheter. Men konkurransene mine har det med å oppføre seg litt som ninjaer og dukke opp når du minst venter det, så følg gjerne bloggen min på facebook eller bloglovin, så blir du varslet neste gang en konkurranse spretter opp.

#konkurranse #film #thriller #skrekkfilm #30daysofnight #vampyr #Halloween #giveaway #wenchepiaharnågittbortsinførstefødtetildeunderjordiske #ogdereandreåtteogså #mohohohahahaha !!

Kjære Kvinnefronten – DERFOR er vi forbanna!

Før helgen skrev jeg om hvordan Kvinnefronten, som har «Kamp mot all kvinneundertrykking» som slagord, tydeligvis ikke regner transkvinner som kvinner når de inviterte den åpent transfobiske og mannshatende journalisten Julie Bindel til å snakke på sin festival for «feministisk frigjøring», og dermed opphøyer henne til en autoritet ved å gi henne en plattform. Jeg har allerede skrevet hvor forbanna jeg er over at Kvinnefronten spytter på meg, og jeg trodde derfor jeg hadde snakket ferdig. Men måten Kvinnefronten har reagert på kritikken vår tar raseriet mitt til et nytt nivå, uten at de ser ut til å skjønne hvorfor.

Så derfor, kjære Kvinnefronten, skal jeg legge det i frem i klartekst. Dette er grunnen til at vi er forbanna!

Vi er forbanna for at dere indirekte ekskluderer oss fra kvinnebegrepet ved å gi en person som har kommet med flere nedsettende og hetsende uttalelser og artikler mot oss transpersoner, en person som åpenlyst fremmer hat mot oss, en talerstol på en festival for kvinnefrigjøring, og at dere prøver å dysse det ned ved å si at hun ba om unnskyldning en gang i 2004, som om denne unnskyldningen har tilbakevirkende effekt og derfor gjelder for alt hun har sagt og gjort etter 2004 også.

Vi er forbanna for at dere ikke skjønner hvorfor hennes tilstedeværelse gjør oss utrygge, for hun skulle jo ikke snakke om transproblematikk, men om prostitusjon. Uten å se at det blir litt som å invitere Hitler til en vegetarmesse og ikke skjønne hvorfor de jødiske vegetarianerne føler seg utrygge der, for han skal jo bare snakke om sine erfaringer som vegetarianer, ikke om holocaust. Og slutt nå for all del å syte, han har jo forlengst bedt om unnskyldning for Ølkjellerkuppet i 1923.

Vi er forbanna for at medlemmer av Kvinnefronten dagen før festivalen, som selvsagt passer på å si at de kun representerer seg selv, skriver meldinger på facebookveggen til min bloggkollega ComingOutChristine, hvor de prøver å frikjenne seg selv ved å gi oss skylden for å forsøke å skade Kvinnefronten og å splitte feministbevegelsen når vi åpent sier i fra om hvor utrygge og lite velkomne deres handlinger får oss til å føle oss.

Vi er forbanna for at medlemmer av Kvinnefronten forsøker å bortforklare det hele ved å påpeke at andre skeive arrangementer har sluppet til mennesker med klare rasistiske holdninger, en retorikk jeg sliter veldig med å forstå. Som om det at Sofie har stjålet en sjokolade rettferdiggjør at du stjeler en pakke tyggis, særlig når den som kommer med anklagene mot deg ikke har noe som helst med Sofie å gjøre.

Vi er forbanna for at en transkvinne som ComingOutChristine føler seg utrygg og alene på deres «Frigjøringsfestival», selv om dere på forhånd har sagt at hatefulle og diskriminerende utsagn ikke er velkomne. Og som bare føler seg mer og mer utrygg etter hvert som transfobiske bemerkninger utover i arrangementet får applaus fra tilhørerne. På en «frigjøringsfestival». Tygg litt på den.

Men mest av alt er vi forbanna for at dere i Kvinnefronten ikke evner å ta til dere kritikk, men bare forsøker å feie det under teppet. Dere nekter å innse hvor ekskluderende dere fremstår nå, at dere har dritt dere ut, og at dere ved å nekte for dette og forsøker å flytte fokus bort ved hjelp av usaklige argumenter og til og med legge skylden på oss for at dere fremstår som ekskluderende, fortsetter å drite dere ut – til det punktet at dritten har begynt å renne nedover buksebena deres! Men fortsatt står dere på deres, og påstår at dere ikke er transfobiske, for det er i følge dere ingenting transfobisk med å spenne ben på oss og få oss til å føle oss utrygge på en festival som handler om frihet, likestilling og likeverd, ved å invitere en som åpent hetser og sprer hat mot oss!

Jeg bruker å si at man er ikke dum selv om man har gjort noe dumt – bare hvis man ikke skjønner selv hvor dumt det er. Så det er fortsatt ikke for sent, Kvinnefronten. Dere har fortsatt muligheten til å legge dere flate. Be oss om unnskyldning og si at dette nok ikke var spesielt gjennomtenkt. Det er det eneste som kan redde dere nå, og få oss til å føle oss det minste inkludert og akseptert som kvinner.

Men inntil dere gjør det, så kan dere nekte så mye dere vil for det, men dere er fortsatt transfobiske. For som så mange har fortalt meg de siste dagene, så er det ikke så nøye hva man kaller seg, det er hva man gjør som betyr noe. Og deres oppførsel mot oss både før og etter festivalen har fremstått som svært fiendtlige mot oss. Jeg beklager at jeg måtte spille ut Hitlerkortet, men så treffende er faktisk sammenligningen.

Så kjære Kvinnefronten – DERFOR er vi forbanna!

PS! Les mer om selve arrangementet hos ComingOutChristine som tross frykten klarte å møte opp. Ikke akkurat hyggelig lesning, og i alle fall ikke til Kvinnefrontens fordel…

PPS! Jeg har sett at Kvinnefronten skal ha et åpent møte i Trondheim i midten av november, hvor det blant annet skal diskuteres mulighetene for opprettelse av et lokallag i hjembyen min. Jeg ser på facebook at et par av mine venninner står oppført som «attending». Jeg har ikke tenkt å gjøre noe som helst for å stoppe dere fra å dra, for vi lever i et fritt land. Men la meg likevel få benytte muligheten til å si hvor dypt skuffet jeg er over dere!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lgbt #lhbt #skeiv #kjønn #kjønnsroller #feminisme #likestilling #likeverd #kvinnefronten #diskriminering #juliebindel #jøss #ENDAetpolitiskinnleggframeg ? #jegmåvisstværeskikkeligpissed

Menn jeg kunne blitt hetero for

Jeg har blitt utfordret! For etter at noen venninner hadde satt opp liste over damer de kunne blitt lesbiske for, ble jeg spurt om hvem jeg hadde plassert på min liste. Men nå er det engang sånn at jeg allerede er lesbisk, og dermed ville en slik liste bli temmelig meningsløs. Derfor ble jeg utfordret til å lage en liste over mannfolk jeg kunne bli hetero for. Kriteriet for å komme på lista var ganske enkelt at jeg hadde svart ja om en av disse møtte opp på døra mi med røde roser og ba meg ut på date. Oppgaven skulle likevel vise seg å være ganske vanskelig, og heldigvis fikk jeg lov å begrense lista til bare tre personer.

Dermed, bare noen få dager etter at jeg diskuterte feminisme og langet ut mot Kvinnefronten her i bloggen min, passer det vel utmerket med litt mannlig objektivisering, gjør det ikke? Så her er de, de tre (u)heldige utvalgte jeg kunne blitt hetero for.

Førsteplassen går til frontmannen i det svenske progmetal-bandet Seventh Wonder. Han er riktignok mer kjent som vokalisten i amerikanske Kamelot, men på det tidspunktet jeg oppdaget navnet Tommy Karevik var han fortsatt kun medlem av Seventh Wonder, og Kamelot ble frontet av nordmannen Roy Kahn. Dessuten misliker jeg at Karevik gikk bort fra imaget med tredagerskjegg da han begynte i Kamelot, og gikk over til en pornostripe fra undersiden av leppa og nedover haka, som om han prøvde å etterligne sin forgjenger Kahn, og når musikken til Kamelot ikke lenger tiltaler meg, så er det som vokalist i Seventh Wonder Karevik har fått min oppmerksomhet. Det gjorde det også vanskelig å finne bilder til dette innlegget, da nesten alle bildene jeg fant var fra de siste årenes turnering med Kamelot. Og dude, ingen over fjorten kler den emostilen.

Så i tillegg til en guddommelig stemme har han en karisma av de sjeldne, som jeg dessverre ikke føler kommer til sin fulle rett i fotografier av ham. Men ta en titt på musikkvideoen til Seventh Wonders «Alley Cat» og du skjønner kanskje hva jeg mener. Men det er på konseptalbumet «Mercy Falls» av samme band at han virkelig viser hva han er god for, og stemmen hans får meg alltid til å gråte når jeg kommer til «One Last Goodbye».

Og forresten, så er han også brannmann. Trenger jeg si mer?

Rosenborgs giftige høyreving med den farlige venstrefoten er en av grunnene til at Rosenborg har vært en klubb å regne med denne sesongen, særlig i vår. Etter sommeren har han ikke vært like synlig, men det er jeg villig til å se mellom fingrene på når jeg minnes de fantastiske målene han har satt inn på frispark i år, noe som også har gitt ham oppmerksomhet fra andre klubber ute i Europa. Derfor gleder det meg at Helland foreløpig ser ut til å være lojal til klubben i mitt hjerte. Hans evne til å levere munnrappe kommentarer til pressen gjør ham også til den sårt etterlengtede profilen vi har manglet i klubben siden Mini Jakobsen la opp for hele femten år siden, han som gir alt for klubben, og som motstanderne elsker å hate.

Han mister riktignok noen poeng da han før valget gikk ut i pressen og støttet Trondheimsordfører Rita Ottervik (AP), og jeg prøver å ikke bruke mot ham at han er fra Kyrksæterøra, Trøndelags ytterste ytterkant. Du vet, dit de snakket om å sende Mullah Krekar.

Men fristelsen blir for stor…

Her føler jeg egentlig ikke at jeg trenger å si så veldig mye. Han var fantastisk som Starlord i Guardians of the Galaxy med sin «gi faen»-attitude, og så var han faen meg dinosaurtrener i Jurassic World like etterpå? Og når det i tillegg går rykter om at han er den neste Indiana Jones også, da er det vel ikke mye å si. Jeg velger å sitere min venninne Tonje på denne: «Om ikke du tar ham, så gjør jeg det». Dukker han opp med røde roser på døra mi, tar det nok ikke mange sekundene før jeg har funnet veien inn i en kjole og er klar til å dra.

Stort minus at han er gift, og at han ikke er dinosaurtrener på ordentlig. Men likevel, så utrolig rått!

Og med dette var det på tide å forlate denne fantasien og begynne å se på damer igjen. Men det var ganske moro så lenge det varte, synes du ikke?

Hvem hadde du kunnet skifte fil for? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #lesbisk #mannlig #objektivisering #kjønn #kjønnsroller #liste #hot #celebrities #kjendiser #crush #somiknuse ? #hvorforerdetblittsynonymtmedforelskelseegentlig ? #girikkemening #huff …

Middag РEntrec̫te av kalv med sjampinjong og asparges

Selv om de har vist seg å være populære, er det lenge siden sist jeg skrev et innlegg om mat her i bloggen. Men siden jeg ikke trives særlig godt på kjøkkenet, var det stort sett eksen som sto for matlagingen den gangen. Jeg for min del bisto med å kutte grønnsaker, før jeg tok bilder og skrev måltidet i bloggen etterpå. Etter at det ble slutt mellom oss i april og jeg flyttet for meg selv, har det altså ikke vært så mange spennende måltider å skrive om.

Men så en dag stakk mamma innom, etter å ha ryddet i fryseren hjemme, hvor hun hadde funnet et stykke entrecôte av kalv som hun tenkte jeg skulle få. Dermed lå det an til biffmiddag, men jeg kjente at jeg ikke var så lysten på standardtilbehøret pommes frites og bernaisesaus. Så hva skulle jeg ta i stedet?

Dette var noe annet enn «ANTREKÅ MED POMFRI OG BÆRNE» som mine sambygdinger her i Trondheim sier.

Etter å ha rett og slett googlet «tilbehør til biff», fikk jeg opp asparges med fransk sennep som et alternativ og det hørtes spennende ut. Derfor kjøpte jeg en bunt med fersk asparges, noen passe store sjampinjonger og litt babyleaf-salat. Dijonsennep hadde jeg i kjøleskapet fra før. Jeg gjorde det enklest mulig og etter å ha skrellet aspargesen stekte jeg alt på en gang i samme panne. Vel, ikke salaten da.

Etter steking fikk også kalvebiffen litt hvitløksmør på toppen, og aspargesen et lite lag med fransk sennep. Jeg sente MMS til mamma og pappa av den ferdig danderte tallerkenen samme kveld, og jeg fikk svar fra pappa som påsto at han kunne kjenne lukta fra bildet, og at den hadde gjort ham sulten.

Dette ble kanskje ikke noe innlegg om hverdagsmat, men når det engang er så lenge siden sist jeg postet et matinnlegg er det greit å poste noe litt skikkelig. Dessuten var det gøy å prøve biff med litt annet tilbehør, og jeg skal hilse og si at det frister med gjentakelse av smørstekt asparges med dijonsennep, for det viste seg å være ypperlig tilbehør til kalvekjøtt. Jeg merker jeg blir sulten igjen av å skrive dette innlegget og se på bildene.

Hva med deg? Ble du sulten av dette innlegget? Og har du savnet matinnleggene mine?

#mat #middag #kalv #biff #entrecote #asparges #sopp #sjampinjong #dijon #sennep #faenheller #idagskaljegbestillepizza !