Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juni 2015

Musikkfavoritter akkurat nå

Etter innlegget mitt om min tidsreise i skogen, hvor jeg påsto at jeg hadde dårlig musikksmak og delte en låt fra en gammel spilleliste på en iPod jeg sist oppdaterte i 2010, var det noen som lurte på hva jeg hører på nå. Så selv om jeg har en mistanke om at dette er noe bare et lite fåtall av mine lesere har interesse av, skader det vel ikke omdømmet mitt å avsløre at musikksmaken min fortsatt er dårlig.

Jeg har en ganske vid musikksmak, selv om mye av det befinner seg innenfor det gitarbaserte, men hvilken sjanger jeg hører på går litt i bølger. Hvis jeg foreksempel er inne i en periode hvor jeg foretrekker progressiv rock, så kan jeg godt finne på å plukke frem gamle favoritter fra forrige gang jeg var inne i en slik periode, som for eksempel Spock’s Beard som jeg delte i det allerede nevnte innlegget om tidsreisen i skogen. I vinter var jeg inne i periode hvor 70-tallets gamle helter som David Bowie, Pink Floyd og Queen fikk god tilgang til øregangene mine, og den ble avløst av perioden jeg er inne i nå hvor det går i band som spiller eller er nært beslektet med såkalt stoner metal. Ikke den mest brutale undersjangeren innen metal som finnes da den er relativt melodiøs, men er likevel karakterisert som temmelig tung og seig med bruk av mye bass. Den er også nært beslektet med doom metal, og derfor vil også noen av låtene som listes opp under også befinne seg mer innenfor denne sjangeren, men dette bryr ikke meg nevneverdig da det ikke er sjangeren, men heller hva jeg føler for akkurat der og da som betyr noe.

Så akkurat nå er det dette jeg hører på:

Orange Goblin – «Heavy Lies the Crown» (2014)

sB5v5OWwmTY

Britiske Orange Goblin tror jeg er mitt favorittband for tiden, og det nyeste albumet «Back from the Abyss» får sammen med 2004-utgivelsen «Thieving from the House of God» mye spilletid hos meg. Jeg har valgt ut en låt fra førstnevnte album, hvis refreng jeg tar meg selv i nynne på stadig vekk. En annen favoritt fra samme album er «Mythical Knives». Verdt å høre på.

Spiritual Beggars – «Treading Water» (2005)

uPuMrc7Yzx8

Ja, jeg delte denne i innlegget om Spotifys ondskapsfulle forsøk på å dytte meg over kanten da jeg var på mitt mest depressive etter bruddet, men jeg må bare si det – dette er en av mine all time favorittlåter uansett sjanger! Men hele Spiritual Beggars’ 2005-utgivelse «Demons» holder høy standard, og hadde jeg skullet starte et nytt band igjen, hadde jeg nok prøvd å få det til å høres ut omtrent sånn som dette. De har utgitt flere album, men dessverre holder de ikke samme høye nivå, selv om de har sine kvaliteter. Men akkurat denne låta går jeg ikke lei av med det første.

Sasquacth – «The Message» (2013)

WW6lNc5Ogcw

Sasquatch er et band jeg nettopp har oppdaget og som jeg derfor ikke har opparbeidet så god kjennskap til ennå. Men deres fjerde og foreløpig siste album har blitt spilt en del i det siste, og særlig åpningssporet «The Message» har falt i smak. Ser frem til å bli mer kjent med bandet og musikken deres fremover.

Brimstone Coven – «Behold, the Annunaki» (2014)

4qi_MR3dFs8

I likhet med Sasquatch er Brimstone Coven et ganske nytt bekjentskap, men jeg har forelsket meg i låta «Behold, the Annunaki». Bandet er nok mer et doom metal-band enn et stoner metal-band, men det får være en diskusjon jeg overlater til sjangeronanistene.

Cathedral – «Carnival Bizarre» (1995)

IawTPDJxDR4

Albumet «The Carnival Bizarre» fra britiske Cathedral befinner seg i større grad enn Brimstone Coven et sted i grenseland mellom stoner og doom metal, men har uansett for lengst blitt en klassiker blant metalfans uansett sjanger. Ikke det albumet jeg har spilt mest i det siste, men tittelsporet og «Night of the Seagulls» fra samme album har høy status hos meg.

Så, hva mener du? Synes du jeg har like dårlig musikksmak som jeg påstår, eller er noe av dette innenfor hørbarhetens grenser? Og hadde du noen som helst glede av dette innlegget?

Fortell meg det i kommentarfeltet!

#musikk #favoritt #metal #stoner #doom #orange #goblin #spiritual #beggars #sasquatch #brimstone #coven #cathedral

London – jeg vil tilbake igjen!

Det er sommer, og jeg sitter her ved tastaturet og skriver i bloggen, iført en t-skjorte det står «London» på. Denne t-skjorten kjøpte jeg, ikke overraskende, i en av mine absolutte favorittbyer på denne planeten, nemlig Storbritannias hovedstad. Byen jeg har besøkt tre ganger i løpet av de snart tre årene denne bloggen har eksistert. Jeg skulle gjerne tatt en ny tur, for der føler jeg meg trygg. Der kan jeg gå rundt kledd som jente uten at noen bryr seg. Der kan jeg være meg selv og bli godtatt for det.

Men jeg tviler på at det blir opprettet en kategori med navnet «London 2015» i menyen til høyre for denne teksten. Etter samlivsbruddet for to måneder siden mistet jeg det faste reisefølget mitt, og det er egentlig ingen andre jeg føler det er naturlig å spørre om å bli med. Det gjør det hele litt vanskelig, for litt av moroa med en slik tur er vel strengt tatt å ha noen å dele opplevelsene med?

Likevel, jeg har jo bevist nå gjennom tre besøk til metropolen ved Themsens bredder at jeg klarer fint å vise meg offentlig som jente der. Det er ikke noen utfordring lenger. Så kanskje dette betyr at jeg må se etter nye utfordringer andre steder?

Vel jo, det kan være noe i det. Men London er fortsatt en av mine absolutte favorittbyer på denne planeten.

Så London – jeg vil tilbake igjen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #reise #London #England #Storbritannia #utfordring #psykisk #helse #depresjon #angst #paranoia #ikkeiLondonnei !

Ingen sommerkjole i dag…

Etter en kald og trist start på sommeren tittet sola endelig frem over Trøndelag i dag, og gradestokken klatret til 20 grader i skyggen. Det vil være en underdrivelse å si at jeg ikke har lengtet etter varmere dager og en sjanse til å trekke inn i en av sommerkjolene mine. Men slik ble det ikke. I alle fall ikke i dag.

Arkivbilde fra i fjor sommer, da jeg ennå hadde en samboer som helst ville at jeg skulle være jenta hennes hele tiden…

For selv om jeg faktisk har kjøpt ny leilighet og derfor er i ferd med å kunne leve som jente igjen, så er det ennå en stund igjen til jeg overtar den. Derfor er jeg fortsatt hjemme hos foreldrene mine i det nabolaget jeg vokste opp, og siden jeg ikke er helt klar for å komme fullstendig ut av skapet, så må jeg nesten fortsette å late som om jeg er gutt så lenge jeg bor her.

Og det hadde ikke vært så vanskelig å godta, hadde det ikke vært for at lokalmedia har annonsert at dette kanskje er den siste sommerdagen vi får her i Midt-Norge i år.

Men vi satser på at meteorologene tar feil nå også, så jeg får luftet bena mine i lette sommerkjoler senere i sommer etter overtakelsen av den nye leiligheten. Selv om de vanligvis bare tar feil når de melder pent vær.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sommer #Trondheim #sol #varme #klær #mote #fashion #outfit #antrekk

Jeg har kjøpt leilighet!

Endelig kan jeg komme med en liten gladnyhet her i bloggen. For etter å ha vært fast inventar på visninger i området rundt Trondheim sentrum en stund, har jeg endelig vunnet en budrunde og fått min egen leilighet! Skjønt, det var ikke mye til budrunde, for jeg var eneste budgiver så jeg fikk den til og med under takst. Det overrasker meg, for leiligheten var strøken, og pappa, som var med meg på visningen, sa da vi forlot den at her trengs det sannsynligvis ikke å gjøres noe oppussing på 10-15 år. Og etter å ha sett det ene hølet etter det andre, med sprekker i gulv og vegger og kjøkkenskap som bare så vidt henger på, gå for langt over prisantydning disse ukene, er jeg altså sjokkert over å altså få dette vidunderet helt for meg selv. Til og med til en lavere pris enn det de håpløse objektene jeg avskrev på grunn av dårlig standard gikk for. Jeg er skremt, men selvsagt glad.

Overtakelse og innflytting ligger fortsatt et stykke frem i tid, og derfor har jeg ingen bilder å dele av leiligheten ennå. Ikke har jeg lyst til å si nøyaktig hvor den er hen heller, da jeg jo prøver å holde denne bloggen noe anonym. Men jeg kan vel si såpass at det er i nærheten av der jeg inntil nylig bodde sammen med eksen, og at jeg fortsatt har nærheten til sentrum som jeg trenger for å fortsette å kunne utvikle meg som jente.

Som sagt er det en stund til overtakelse og dermed også innflytting, så jeg må bo hjemme hos foreldrene mine litt til. Men når jeg på en måte vet at jeg ikke blir her så lenge fordi jeg snart får mitt eget sted, så blir det også mye lettere å bo her også. Men jeg gleder meg selvsagt til å flytte inn i nyleiligheten min og begynne å leve som jente igjen, samtidig som jeg også gleder meg til å begynne å innrede og dele bilder av mitt nye hjem i bloggen min. Så det er bare å følge med!

Nå håper jeg bare på en hyggelig melding fra skatteetaten så jeg kan begynne å kjøpe møbler!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #hus #hjem #bolig #interiør #minførsteleilighet #ogboliglån #gjeldslave #woohoo

Kan jeg gå i kjole i et bryllup?

Jeg har blitt invitert til et bryllup. En kusine av meg skal gifte seg, og hele familien ser frem til den store dagen med stor glede og entusiasme. I alle fall den kvinnelige delen av familien. For alle jenter elsker vel bryllup?

Vel, ikke jeg. Jeg kjenner jeg ikke har spesielt lyst til å dra. For mens mamma og søsteren min i det siste har flydd byen rundt med smil om munnen på jakt etter ny kjole, så vet jeg at det er opplest og vedtatt at jeg stiller i dress fordi jeg er født som gutt. Hele dagen kommer jeg til å se misunnelig på alle de fine kjolene og ønske det var meg, for det gjør jeg alltid ved en anledning som krever pent antrekk, noe som dessverre hører med når en er født som gutt men føler seg som jente. Men i et bryllup pynter man seg ofte litt ekstra, og kjolen skal helst være ny, og spesielt innkjøpt til denne store dagen. Derfor føles det ekstra vondt når jeg ser hvor bra alle damene ser ut i de nye antrekkene sine, og tenker at sånn kunne jeg også sett ut om jeg hadde blitt født med tissen på innsiden. Men i stedet for å gløde som dem i en ny kjole, føler jeg meg fanget i dressen jeg hater. Den nøyaktig samme dressen som jeg hadde på meg da storesøsteren til bruden giftet seg for et par år siden.

Noen har riktignok sagt til meg at det er da ennå noen måneder igjen til dette bryllupet og at jeg har da tid til å stå frem med hemmeligheten min, slik at jeg også kan møte opp i kjole. Men selv om det forsåvidt er sant, så vet jeg ikke om jeg har lyst til det på grunn av en spesifikk person.

Jeg snakker selvsagt om bruden.

For det finnes en haug av uskrevne regler om hva man ikke kan ha på seg i et bryllup fordi man ikke skal ta oppmerksomheten bort fra bruden. Hvit kjole er fysj, og rød kjole likeså, både fordi det er en sterk farge som lett utmerker seg og visstnok også fordi det signaliserer at du står i med brudgommen. Hvor dette kommer fra aner jeg ikke, men jeg kan med sikkerhet si at jeg nok vil skille meg ut og stjele mye oppmerksomhet fra brudeparet uansett hvilken farge jeg velger på kjolen min. Dette er tross alt min kusines store dag, en hun sannsynligvis har drømt om siden hun var liten jente. Visst er det noen måneder igjen til dette bryllupet, men den utvidede familien treffes jo ikke så ofte og det vil være folk der jeg ikke har sett på flere år. Så det blir nok så jeg tvinger meg selv inn i dressen denne gangen også, av respekt for brudeparet.

For jeg kan jo spørre jentene som leser dette: hvordan ville du følt det om din fetter brukte ditt bryllup, og din sjanse til å være prinsesse for en kveld, til å vise seg for familien for første gang som jente?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #bryllup #kleskode #utfordring #skikk #bruk #samfunn #samfunnsnormer #antrekk #outfit #klær #mote #fashion

Kampen for å få tak over hodet

Samboerskapet gikk i oppløsning og tok noen runder rundt i porselensskåla før det forsvant et sted nede i avløpet, og jeg måtte finne et nytt sted å bo. Raskt. For her er det ikke tid til å være trist og undre over hva som gikk galt i forholdet, selv om jeg er så heldig at jeg har en mamma som tok i mot meg med åpne armer og lot meg få flytte hjem en stund. For når man har nådd en viss alder slik jeg har så gjelder det å komme seg ut igjen før mamma slutter å lage livrettene dine hver dag, og går over til fiskepinner og jevnlige krav om at du må rydde rommet ditt.

Dermed blir livet og alle fritidssysler, herunder også blogging, pent skjøvet til side inn i den kroken mamma akkurat ba deg om å rydde, for å vie all din tid til den den verste formen for galskap man skal måtte utsette seg for i løpet av vår alt for korte tid her på kloden. Boligmarkedet. For vil du ha tak over hodet, så er dette veien du må gå, selv om du kan risikere å ende opp med en ettroms med polstrede vegger, uten dørhåndtak på innsiden. Og etter et par visninger føler du at det kan være like greit.

Det starter gjerne foran pc-en, hvor du sitter og ser i boligannonsene etter mulige kandidater, som passer til det budsjettet banken la frem for deg etter at de hadde ledd seg ferdig. Det er ikke mange, men det er da en og annen leilighet der som passer ditt budsjett så fremt de ikke går over prisantydning, tenker du. Og du aner ikke hvor utrolig søt og naiv du vil synes denne tanken var når det har gått noen uker, du har vært på et titalls visninger og deltatt i et par budrunder.

Så møter du opp på visningen, for å oppdage at du er langt fra den eneste. Folk beveger seg i kø opp den smale trappeoppgangen for å komme inn, og inne i leiligheten er det så stor trengsel at du misunner røyskattene i pelsoppdrettsnæringen. Du ser bare så vidt akkurat nok av leiligheten til å se at den ikke holder spesielt god standard, men det må du nesten forvente med det budsjettet du kan regne med. Derfor overrasker det deg å se at om lag halvparten av menneskene på visningen er pent antrukne, godt voksne menn. Men i det megleren, et sted i inngangspartiet, sier til en av interessentene at vedtektene for borettslaget sier at andelseieren har boplikt og at det ikke er anledning for framleie, kommer alle disse mennene med et unisont høylytt og skuffet sukk, før de alle forlater leiligheten samtidig.

Megleren ja. En slesk ung mann med perfekt hår og komfirmasjonsdress, og et språk som ligner på norsk, men som likevel har noen markante forskjeller i betydningen av enkeltord. Sånn som «spennende rominndeling» (upraktisk og dårlig utnyttelse av flatene, noe som fører til mye dødsoner du ikke får brukt til noe), «interessant og luftig tregulv» (det trekker fra etasjen under – bør legges nytt dekke over) og «sjarmerende og unik kjøkkenløsning» (ingen av de andre leilighetene i gården har det originale kjøkkenet fra da den ble bygd i 1958 lenger. Og det er en grunn til det).

Noen av prospektene fra visninger jeg har vært på den siste tiden. Jeg bød ikke på noen av disse, men jeg vet hvor mye de gikk for, og at det var et godt stykke over prisantydning – og i noen av tilfellene også godt over hva jeg mener de var verdt.

Ellers viser han til prospektet han delte ut da du kom, hvor de samme frasene om spennende rominndeling og sjarmerende og unik kjøkkenløsning står gjengitt ordrett. Men prospektet fremstår også som mer verdt enn selve leiligheten, med sitt høyglansede papir og de mange arbeidstimene som må ligge bak bilderetusjeringsjobben. Om leiligheten i virkeligheten er trang, mørk og har gjennomgående mer slitasje enn troverdigheten til Kurt Oddekalv, fremstår den her som lysere enn Taj Mahal og på størrelse med Drøbak. Noen i meglerhuset har svarte belte i Photoshop.

Etter maks ti minutter takker du for titten, skriver deg opp på lista over interessenter for å følge utviklingen i budrunden, og løper til neste visning, siden de har for uvane å foregå samtidig, bare for å oppdage at situasjonen er identisk på denne visningen som den du nettopp forlot. Men du gjentar prosessen, tar med prospektene hjem og studerer dem nøye mens du gjør deg opp en mening om hva du kan tenke deg å by på, og hvor langt du er villig til å strekke deg.

Men om du trodde det var over nå, så tar du alvorlig feil. Det er nå moroa begynner for alvor, i form av budrunden…

For klokken ni neste morgen begynner sirkuset, når du får en sms om at en idiot har kommet med et skambud på den leiligheten du har mest lyst på, langt under prisantydning. Med tanke på hvor mange som var på visningen og dermed er interesserte i den, sender dette budet ut signaler om at her er det salg på billige leiligheter og funker dermed som en invitasjon til de andre interessentene om å komme ut og leke. Og leke det vil de jo. Plutselig renner budene inn i et tempo du aldri har sett maken til før. Du jobber jo tross alt i Posten. Det tar ikke lang tid før prisantydningen bare er et fjernt minne, og smertegrensen din for hva du selv kan by nærmer seg raskere enn politikernes lovnader om forbedringer i eldreomsorgen i et valgår.

Har du i tillegg skrevet deg opp på interessentlistene for flere leiligheter, så kan du bare glemme å jobbe den dagen. Tekstmeldingene strømmer inn som isvann i lasterommet på Titanic en aprilnatt i 1912, og når du ser drømmeboligen er i ferd med å glippe må du ta et valg. Skal du prøve å ta opp kampen ved å bevege deg hårfint over smerteterskelen din, eller gå for en av de andre som du var litt mindre interessert i, men som du likevel så et potensial i, selv om budene har begynt å komme inn her også. Men hvilken skal du gå for? Du kan bare by på en av dem, og om den du går for glipper, så glipper de andre også for det er nok av interessenter der ute på dem alle. Men hvilken er mest interessant og fortsatt innenfor rekkevidde?

Innen du har bestemt deg, har alle leilighetene gått minst et halvt sentralafrikansk statsbudsjett over prisantydning, inkludert det hølet du mente var verdt mindre enn salgsoppgaven megleren delte ut på visningen, og du kan ikke fatte hva folk får seg til å by i kampens hete. Det kan umulig være særlig gjennomtenkt, men med tempoet i budruden friskt i minne innser du at det er jo ikke tid til å tenke før man handler. Og nå er det for sent uansett, alle leilighetene du var interessert i har passert den summen som var det lengste du kunne strekke deg, uten å selge sjela di til en obskur dommedagskult og love bort din førstefødte til de underjordiske.

Men i kveld er det flere visninger, med nye køer oppover trappene og nye salgsoppgaver på glanset papir. Og i morgen atter en budrunde på disse leilighetene.

Så spør du hvorfor jeg fortsatt bor hos foreldrene mine, en måned etter samlivsbruddet, har du aldri vært på boligjakt i en storby.

#hus #hjem #bolig #eiendom #økonomi #hverdag #samliv #brudd #samlivsbrudd #frustrasjon #sinne #raseri #blodtrykkutenforskalaen #emiliesint #saksøktavmarvel #jegjobberforrestenikkepåposten #mendugjør ?

En tidsreise i skogen

Jeg var ikke så nøye med å få tømt det gamle rommet mitt sist jeg flyttet ut, så da jeg etter samlivsbruddet flyttet hjem til foreldrene mine igjen, ga mamma meg klar beskjed om at denne gangen skulle jeg gjøre nettopp det. Rydde opp etter meg før jeg på nytt forlot redet, når nå det engang blir. Men da jeg skulle gå gjennom alt rotet mitt fant jeg plutselig en gammel iPod jeg ikke har sett på flere år. Sist jeg bodde hjemme var jeg ganske flink til å utnytte turstiene i skogen i området rundt barndomshjemmet, og på disse turene var alltid iPoden med meg. Kanskje jeg skulle gjøre det igjen?

I går ettermiddag tittet sola frem et høyst etterlengtet øyeblikk. Dermed plasserte jeg iPoden i lomma, ørepluggene i ørene og kameraet mitt over skulderen, før jeg satte kursen for skogen. Det ga en veldig merkelig følelse å gå der for første gang på så lenge. Spillelistene på iPoden ble sist oppdatert for cirka fem år siden, så det å gå der på de samme stiene med den samme musikken på øret som sist gang, gjorde at det føltes som at tiden hadde stått stille og at de siste årenes hendelser ikke hadde funnet sted. Det var rett og slett merkelig.

Men jeg ble også sendt enda lenger tilbake i tid. Dette var jo også den samme skogen som vi lekte i når mamma synes vi hadde sett nok tegnefilmer og spilt nok dataspill. Her klatret vi i trærne, bygde trehytter, jaktet på nedgravde sjørøverskatter, testet ut syklene våre på skogstiene og prøvde å finne måter å krysse elva på, selv om vi egentlig ikke fikk lov til å nærme oss den engang på grunn av den kraftige strømmen. Men i går så jeg ingen unger da jeg gikk gjennom min gamle lekeplass. Ingen spenningssøkende terrengsyklister med navnet sitt skrevet med tusj foran på sykkelhjelmen sto i fare for å kjøre meg ned, bare en og annen svett jogger passerte meg langs stiene. Jeg kunne ikke se noen utforske elva på jakt etter en måte å komme over, skjønt det burde ikke vi gjort heller. Men med tanke på hvor mange timer vi tilbragte i disse skogene er det merkelig at jeg ikke så et eneste individ under 1.50 i skogen i går i finværet. Det gjorde meg litt trist, med tanke på alle de eventyrene jeg selv opplevde i skogen her. De overgår enhver storyline i et hvilket som helst dataspill.

Likevel fikk jeg en fin tur i finværet, og jeg var ute og gikk i flere timer og gjenopplevde gamle minner, både fra barndommen og fra tiden før jeg flyttet hjemmefra. Særlig det siste, på grunn av musikken jeg hadde på øret, som jo var den samme som sist jeg gikk turer i dette området. På en merkelig måte ga det meg en slags trygghet akkurat der og da, med alt dette kjente. Og det var en merkelig, men god følelse.

Spock’s Beard var et av bandene jeg fikk et hyggelig gjenhør med i går. Jeg deler en av låtene her, bare for å vise hvor dårlig musikksmak jeg hadde i 2010. Og fortsatt har, når jeg tenker meg om…

Men jeg vet jeg ikke kan bli her, hjemme hos foreldrene mine, samme hvor trygt det kan føles innimellom. For målet mitt er jo å bli modigere slik at jeg en dag kan stå frem og vise verden hvem jeg egentlig er. Da er det en dårlig idé å tviholde på fortiden, samme hvor trygt det føles.

Derfor må jeg komme meg ut og finne et nytt sted å bo, slik at jeg får en fremtid også.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #angst #depresjon #psykisk #helse #tur #natur #tidsreise #personlig #utvikling #mimring #minner #barndom #musikk #spocksbeard #ogdetgårdabramedmeg

Mitt liv i pappesker

Jeg blir like forvirret hver gang jeg ser på kalenderen. Har det virkelig bare gått en måned siden jeg flyttet hjem til foreldrene mine? Det føles som at jeg har vært her i en halv evighet minst. For det er noe med det at når man har blitt voksen og har bodd for seg selv i noen år, så er det ikke greit å flytte hjem på barnerommet igjen. Jeg er riktignok fast bestemt på at dette bare er midlertidig, og har derfor de fleste tingene mine fortsatt nedpakket i pappesker i kjellerboden.

Dessverre føles det da som at jeg har pakket bort selve livet mitt.

Alle jenteklærne mine ligger godt nedpakket et sted mellom alle de andre eskene, og dermed har jeg faktisk gått tilbake den siste måneden og gått fra å være deltidsjente til å bli heltidsgutt igjen. Jeg har ikke kledd meg som den jenta jeg føler meg som siden den dagen jeg utløste alarmen på Gina Tricot i begynnelsen av mai. Det er langt fra holdbart, og tapper meg selvsagt for energi jeg kunne trengt når jeg nå leter etter et sted å bo. Men som sagt tidligere så har ikke foreldrene mine helt klart å forstå dette med at jeg føler meg som en jente, selv om de nå vet det, og jeg tror ikke dette er riktig tidspunkt for meg å begynne å venne dem til tanken på at jeg er datteren deres. Det at jeg har flyttet hjem er jo en ganske stor omstilling for dem også, og det får være måte på hvor mye de skal være nødt til å venne seg til på en gang.

Derfor bruker jeg alt som er tilgjengelig av tid og krefter på å lete etter et nytt sted å bo, og siden eiendomsmarkedet er et mye villere sirkus enn dem Sophie Elise ikke liker plakatene til, så er det ikke nok krefter igjen når det kommer til å følge opp bloggen. Dette gir meg litt dårlig samvittighet siden dere har vært fantastiske i denne vanskelige tiden med lykkeønskningene deres. Jeg leser alt som kommer inn, men har som sagt ikke overskudd til å svare på mer enn en liten brøkdel av det. Likevel, jeg leser absolutt alt, og det blir satt pris på i en så stor grad at det faktisk er der jeg henter energien min nå om dagen.

Så la det gjerne fortsette å komme, sånn at jeg finner krefter til å fortsette å løpe fra visning til visning, og til slutt finne et sted hvor jeg kan igjen bli deltidsjente, og på sikt, heltidsjente. Og med deres gode hjelp er jeg sikker på å klare det!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lght #depresjon #angst #psykisk #helse #forhold #samliv #samlivsbrudd #ogdetvarnoklikegreitatdetbleslutt #strengttatt