Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for mai 2015

Med livet satt på pause

Jeg føler for å utdype forrige innlegg litt. Jeg skrev om hvordan samlivsbruddet og det at jeg måtte flytte hjem til foreldrene mine for en periode gjorde at jeg ikke kunne være jente når jeg ville lenger, og at det derfor ble vanskelig å oppdatere bloggen like ofte som før. Dette førte til at jeg fikk en del kommentarer fra lesere som sa at de ikke trengte at jeg publiserte nye bilder når jeg skriver så godt som jeg gjør. Jeg takker jo for det, men bildene er bare en liten del av det hele.

For hva er det egentlig å skrive om når livet føles sånn som dette?

Det er gått en ukes tid siden jeg flyttet hjem til foreldrene mine nå, og nesten to uker siden sist jeg fikk muligheten til å kle meg og gå ut som jente. Etter dette har jeg levd livet mitt i pappkasser fordi jeg er fast bestemt på at dette bare er midlertidig, og jeg bruker store deler av tiden min på å jakte på et nytt sted å bo. Sånt blir det ikke akkurat blogginnlegg av, eller i alle fall ikke gode blogginnlegg. Særlig ikke når jeg prøver å holde meg selv anonym, og da er det lite lurt å oppgi nøyaktig hvilke leiligheter på finn.no jeg finner interessante. Plutselig møter jeg noen som har lest bloggen min på visning, og som er der bare for å spore opp identiteten min. Eller enda verre – om jeg faktisk får tilslag på drømmeleiligheten, så vet hele bloggnorge hvor den er hen etterpå. Derfor holder jeg denne boligjakten langt unna bloggen min, og siden det er det som hovedsaklig tar opp tiden min nå om dagen, er det ikke så mye annet å skrive om heller.

For som sagt tidligere befinner jeg meg nå et godt stykke utenfor Trondheim sentrum, i det nabolaget jeg har vokst opp, med naboer jeg har «kjent» hele oppveksten. Selv når foreldrene mine ikke er hjemme vil det være i tøffeste laget å gå ut som jente her, og til og med måtte ta bussen i en halvtime en vei for å komme meg inn til sentrum. Selvsagt skal jeg utfordre meg selv, og det er også det at jeg kommer over et nytt hinder på veien mot å bli jente på heltid leserne mine ser ut til å like best. Men det er ikke så lenge siden jeg skrev om det å gå løs på utfordringer jeg ikke var klar for bare for å ha noe å skrive om og hvordan det ødela meg psykisk. Jeg er nødt til å ta ting i mitt tempo, og risikoen for å bli gjenkjent er større her enn noe annet sted i denne byen, og egentlig verden forøvrig. Derfor er jeg ikke klar for det.

Så hva gjenstår da, utenom innleggene om mat som jeg også må slutte med siden det var min eks-kjæreste som sto bak (nesten) alle rettene jeg publiserte her? Vel, det er vel kanskje tanker jeg måtte ha om problematikken rund transkjønnethet. Men jeg er forsiktig med å skrive slike innlegg fordi det lett blir så jeg tyr til pekefingeren og vips er jeg en tungt politisk og sinna transaktivist som forteller deg hvordan du skal tenke, noe jeg føler skremmer bort flere enn det hjelper med å forstå. Mitt ønske har hele tiden vært å vise gjennom en ordinær hverdagsblogg at jeg er en helt vanlig jente, selv om jeg er født med pikk. Og det føler jeg også hele tiden har vært min bloggs styrke også.

Men som jeg sa i forrige innlegg, så blir ikke bloggen nedlagt. Ikke tar den pause heller. Men innleggene vil bli langt mer sporadiske, for når livet blir satt på pause og jeg ikke får muligheten til å være meg selv, så kommer heller ikke ideene like lett heller.

Men jeg lover å prøve så godt jeg kan likevel.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utfordring #depresjon #angst #psykisk #helse #endeligfantjeglivetspauseknapp #menvetdu #denerjævligoppskrytt

Så hva skjer nå?

Denne vinteren og våren har vært tøff. Så tøff at jeg i midten av mars bestemte meg for å ta en pause fra bloggen for å fokusere på meg selv, og få orden på psyken min. Jeg klarte likevel ikke forutse hva som var i ferd med å skje, og jeg følte faktisk ting var i ferd med å bli bedre igjen da jeg, helt ut av det blå, ble dumpet en måned senere. Det sendte meg langt nede i kjelleren, enda lenger ned enn jeg var i utgangspunktet, men litt etter litt begynte jeg å skrive her igjen som en form for egenterapi. Plutselig oppdaterte jeg daglig igjen. De gjennomsnittlige lesertallene var høyere enn noen gang, med unntak av de periodene hvor mine innlegg ble frontet av nettavisene, og jeg fikk kommentarer fra lesere som jublet over at jeg var tilbake.

Men er jeg egentlig tilbake?

Jeg så aldri på disse enkeltinnleggene jeg skrev som en retur til bloggverdenen, det var bare noe jeg skrev for min egen del, for å få det ut. Vel, jeg gjorde i alle fall det de første gangene. Etter det kom jeg vel bare inn i flyten igjen, tror jeg. Men hva nå? Hva skjer nå som jeg ikke lenger sitter alene og bearbeider bruddet, men er hjemme hos foreldre som har problemer med å forstå min situasjon som jente i guttekropp, og jeg er nødt til å forholde meg til dem i hverdagen?

Jeg tror ikke jeg vil annonsere en ny pause nå. Men jeg tror heller ikke det vil være mulig å følge opp bloggen på samme måte som tidligere. Jeg kommer ikke til å kunne kle meg som og leve som jente så lenge jeg bor med foreldrene mine, og da blir det også automatisk mye mindre å skrive om.

Jeg lover i alle fall å prøve så godt jeg kan å holde bloggen gående i denne overgangsperioden i livet mitt. Bare ikke forvent daglige oppdateringer, for det tror jeg verken bloggen eller jeg har godt av. Men selv om mulighetene mine nå blir litt begrenset, så har jeg noen ideer til ting jeg kan gjøre og skrive om, så det er ingen grunn til at du skal slutte å følge denne bloggen med det første.

Vi kommer nok til å reise oss igjen.

PS! Om du ikke allerede gjør det, følg bloggen min på facebook og gjør meg glad ved at antallet følgere blir synlig større. Trykk på banneret under dette innlegget.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #forhold #samliv #samlivsbrudd #psykisk #helse #angst #depresjon #utvikling #hverdag #personlig #blogg #veienvidere #håperdublirmed

Nå flytter jeg ut!

Så var dette kapittelet i min livshistorie avsluttet, og det er ikke med et smil om munnen jeg nå forlater min eks-kjærestes leilighet og flytter hjem til foreldrene mine igjen mens jeg ser etter et nytt sted å bo. Men livet blir ikke alltid slik man ser for seg.

Pappeskene har nå tatt oppstilling i det hjørnet hvor jeg tidligere poserte mang en gang for bilder til bloggen. Men nå er siste outfitbilde blitt delt fra denne leiligheten. Alle antrekkene mine er pakket ned sammen med resten av mine eiendeler og er i ferd med å fraktes til et nytt sted. Hvor det blir aner jeg ikke, men jeg håper jeg finner ut av det fort. For jeg kan ikke bli hos foreldrene mine særlig lenge. Det vil ødelegge meg.

Jeg takker min tidligere kjæreste for de to årene vi fikk, og det året vi bodde sammen. Hun har vært akkurat det jeg trengte i denne perioden og jeg tviler på at jeg hadde vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for henne. Derfor er det så surt at disse fine minnene nå blir ødelagt av måten forholdet ble avsluttet på, og at min tidligere kjæreste ikke har vært mer villig til å snakke med meg og samarbeide mer etter at det ble slutt, slik at denne overgangen hadde blitt mindre smertefull for oss begge. Jeg har fortsatt ikke sett henne siden den dagen hun dumpet meg for snart en måned siden, selv om jeg altså har oppholdt meg i hennes leilighet hele denne tiden.

Men jeg håper hun har det bra hvorhen hun nå er, og ønsker henne lykke til videre med livet sitt. For vi hadde det jo egentlig fint sammen den tiden det varte.

#samliv #forhold #samlivsbrudd #brudd #kjærlighetssorg #depresjon #angst #psykisk #helse #nextchapter #fastforward #jegvilvidere

Antrekk – ute som jente for siste gang (på en stund)?

Så var vi kommet til dette veiskillet. Denne helgen er epoken som samboer offisielt avsluttet. Jeg flytter hjem til foreldrene mine for en periode mens jeg leter etter et nytt sted å bo, og mulighetene til å utfordre meg selv blir med det færre da det blir i tøffeste laget å gjøre det foran foreldre og naboer jeg har kjent i store deler av oppveksten, langt utenfor sentrumskjernen. Så for å utnytte denne siste tiden i min nå eks-kjærestes leilighet gikk jeg altså ut som jente, for sannsynligvis siste gang på en stund, på torsdag. Og som du kunne lese i gårdagens innlegg skjedde det ikke helt uten komplikasjoner. Derfor kan det nok også spores litt mer alvor i ansiktet mitt enn det vanligvis gjør.

Nå håper jeg bare at jeg finner et nytt sted å bo ganske fort og at jeg ikke blir lenge på mellomstasjonen hos foreldrene mine.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #skeiv #antrekk #outfit #mote #fashion #shopping #innkjøp #vår #mai #Trondheim #detteerikkeslutten #bareetveiskille #ennytidkommer #sjølomfjellanstår #ogdetblilikegøyåjobbesomådanse

Utløste alarmen på Gina Tricot!

Siden jeg i disse dager må flytte ut av eks-kjærestens leilighet og hjem til foreldrene mine for en periode, bestemte jeg meg for å utnytte den siste tiden så best jeg kunne til å gå ut som jente. Så i går dro jeg igjen inn til Trondheim sentrum for å møte min nye venninne Lisa som jeg traff for første gang tidligere denne uken. Men jeg feilberegnet tiden litt og var fremme i sentrum et kvarter før vi skulle møtes. Derfor tenkte jeg å gå og se litt på Trondheim Torg først, og smilte for meg selv ved tanken på at dette var første gang jeg gikk inn på et kjøpesenter som jente hjemme i Trondheim.

Smilet forsvant derimot fort da jeg gikk inn på Gina Tricot, og alarmen ble utløst i det jeg passerte inngangen…

Dermed fikk jeg oppmerksomheten til absolutt alle rundt meg, både i og utenfor butikken, og en representant fra personalet kom mot meg i full fart. Jeg ble da nødt til å prate med henne med min dype mannstemme, noe som gjorde at jeg ikke akkurat følte at blikkene ble færre. Jenta jeg pratet med håndterte forøvrig situasjonen veldig fint uten å gjøre noe stort nummer av dette, og etter å ha vist henne at jeg ikke hadde stappet noe ned i veska fikk jeg bare gå igjen. Men skaden var allerede skjedd, og etter denne hendelsen følte jeg at alle stirret på meg. Alt føltes plutselig feil. Håret mitt føltes uflidd og bustete, sminken føltes helt gal og antrekket horribelt. Jeg ville bare synke ned i jorda.

Heldigvis dukket Lisa opp like etterpå, og vi gikk til Rådhusparken og satte oss ned på en benk og bare pratet sammen. Lisa gikk også og kjøpte is til oss, som jeg forøvrig slukte, nervøs som jeg var. Men jeg var i det minste ikke alene, og etter å ha slappet av på benken i en times tid klarte jeg også å posere for noen antrekksbilder før jeg kjente at jeg hadde fått nok og ville hjem. Bildet over er et av dem, og jeg er sikker på at du kan se at jeg ikke akkurat er i særlig sprudlende humør.

Nå sitter jeg her og tenker på hvor irriterende dette er. Dette er kanskje siste gang jeg går ut som jente på en stund, fordi jeg ikke vet om jeg rekker så mye mer før jeg flytter. Og så avsluttes det hele med en så negativ opplevelse.

Hvor typisk er ikke det?

PS! Hjemme fant jeg forøvrig synderen. Det var første gang jeg brukte skjørtet jeg hadde på meg, og jeg hadde ikke sett at det på innsiden av skjørtet var sydd på en merkelapp, med en chip inni, som tydeligvis skulle klippes av før bruk. Tusen takk for den forhåndsinformasjonen, Kookai! Måtte dere brenne sammen med oppfinnerne av telemarketing.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #ginatricot #angst #depresjon #psykisk #helse #utfordring #negativopplevelse #fysj

Trøsteshopping: kjole fra Miss Selfridge + sneakers fra NLY Shoes

Etter å ha skrevet et innlegg om hvordan jeg ryddet i klesskapet og fylte sju store bæreposer til bristepunktet med klær som jeg deretter leverte til Fretex, er det kanskje noen som synes det er rart at jeg øyeblikket etter begynner å fylle det igjen med nye ting. Men dette er vel trøsteshopping etter bruddet mer enn noe annet, og da bestilte jeg en kjole jeg har sett på lenge. Lenge før jeg ble dumpet også. En kjole fra Miss Selfridge.

Som sagt har jeg hatt denne i kikkerten lenge, men jeg var i tvil om jeg skulle kjøpe den. Jeg spurte til og med min daværende kjæreste, bare noen uker før det ble slutt, om hun synes jeg burde kjøpe den, men hun sa nei. Hun trodde ikke snittet ville passe til meg, og siden hun har brukt å ha rett tidligere så stolte jeg på henne, selv om jeg ikke helt klarte å legge den fra meg.

Så ble det altså slutt mellom oss, og etter en ukes tid hvor egentlig alt, inkludert tiden, forsvant nede i et svart hull av gråt og fortvilelse, begynte jeg å se etter mulighetene til å gjøre noe som gjorde meg lettere til sinns i stedet for å bare sitte og grine. Som et ledd i denne tankegangen ble altså denne kjolen bestilt, og derfor faller dette innkjøpet inn i kategorien trøsteshopping. Jeg var fortsatt ikke sikker på om den kom til å passe meg og min kroppsfasong, men det fikk bare være. Jeg bestilte og håpet på det beste. Kanskje jeg var heldig.

På tirsdag var den her endelig, og straks jeg var inne i leiligheten vrengte jeg av meg alle klærne jeg hadde på meg for å prøve på denne kjolen. Jeg var overlykkelig da jeg så meg selv i speilet og så at det tykke stoffet faktisk fungerte motsatt av hva jeg og min nå tidligere kjæreste hadde trodd, og at kjolen faktisk strammet inn magen og ga meg skikkelig fine, feminine former. Jeg var så fornøyd med kjøpet at jeg fant frem parykken min og beholdt kjolen på resten av dagen. Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder av dette, så du får bare tro meg på mitt ord.

I tillegg kjøpte jeg også noen nye sko fra NLY Shoes, for å ha et alternativ til mine vinrøde Converse. Godt fornøyd med dem óg.

Hva synes du om den nye kjolen min? Og hva synes du om skoene?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #missselfridge #nelly #trøsteshopping #brudd #forhåpentligvisikkebenbrudd #forskoenevargodeågåi #behnbrudd #detkommeravisenetilåkalledetnårmärthadumperari

Første møte med leser – som jente

Da jeg fortvilt skrev i bloggen min at jeg var blitt dumpet av kjæresten og at jeg trengte et sted å bo, ble jeg kontaktet av en av mine lesere, Lisa, som ville tipse meg om noe som snart ble ledig. Dessverre var denne for stor og for kostbar for meg, men vi hadde i løpet av noen få meldinger funnet tonen og praten oss i mellom fortsatte gjennom facebook. Vi hadde vel bare snakket sammen i en uke da jeg foreslo at vi skulle møtes, men siden jeg nå skal flytte hjem til foreldrene mine i en periode, ville jeg utnytte tiden jeg har igjen i min eks-kjærestes leilighet til å gå ut som jente også. Derfor avtalte vi at jeg skulle møte opp som jente.

Og for å understreke alvoret her: jeg har aldri før vært kledd som jente første gang jeg har møtt noen. Ok, kanskje under Vixen Blog Awards, men det var ikke folk jeg hadde en avtale med, det var folk jeg bare tilfeldigvis traff på. Dette var mitt første møte med en potensiell ny venninne. Alle mine venninner har møtt meg som gutt først, og så når jeg har blitt trygg på dem, har jeg latt dem få se meg som jente. Nå skulle jeg gjennomføre et første møte som Emilie.

Så hvordan gikk det?

Vi møttes på Solsiden på kafeen Jordbærpikene for en liten matbit og en kopp kaffe, før vi bestemte oss for å ta bussen til Lade for å gå tur langs Ladestien. Men vi kom vel ikke lenger enn til Korsvika da vi innså at vi begge hadde (vinrøde) converse på føttene, noe som egnet seg dårlig for turgåing. Men vi fikk da tatt noen bilder ute på svabergene, og jeg må si – aldri før har jeg opplevd en så ivrig og kreativ fotograf! Det ble utrolig mange kule bilder, og det var vanskelig å plukke ut bare noen til dette innlegget! Denne bloggen kan ha en fremtid likevel, selv om jeg nettopp mistet min faste fotograf.

Jeg storkoste meg denne kvelden, og siden praten fortsatte på facebook etter at vi begge var kommet hjem, er jeg overbevist om at dette er starten på et nytt og velkomment vennskap. For som jeg har sagt før, jeg trenger virkelig flere venninner i Trondheim. Men jeg er sikker på at Lisa og jeg kommer til å treffes og finne på ting sammen igjen i fremtiden.

Og jeg har med dette overvunnet en ny utfordring, og møtt noen som nå kun kjenner meg som jente! Det synes jeg at jeg fortjener et klapp på skulderen for, synes ikke du?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #antrekk #outfit #klær #venn #venninne #vennskap #utfordring #detgikkdabradette ?

Mine første jenteklær!

I går fortalte jeg at jeg har gått gjennom klesskapet mitt og ryddet ut alt jeg ikke bruker lenger, og i veldig mange av tilfellene, aldri har brukt. Men i prosessen fant jeg plutselig noe helt spesielt. To plagg jeg kjøpte da jeg var 17 år. Mine aller første jenteklær!

Jeg husker den dagen jeg kjøpte dem. Jeg hadde allerede visst i cirka fire år at jeg følte meg som jente, men det var kun det siste året jeg hadde turt å innrømme det for meg selv. Frem til nå hadde jeg brukt å låne klær av søsteren min, men jeg visste at jeg før eller siden måtte begynne å kjøpe mine egne klær. Nå var visst dagen kommet, og selv om jeg hadde med meg en venninne så var jeg skitnervøs der vi gikk rundt på Mercur kjøpesenter i Trondheim og så. Vi brukte flere timer fordi jeg var så nervøs, og jeg klarte ikke en gang å røre klærne som hang på stativene. Venninna mi måtte bla gjennom for meg mens jeg så på.

Men etter mye om og men endte jeg altså opp med to plagg. En topp og et skjørt. Toppen ser jeg på merkelappen at kommer fra H&M, men jeg aner ikke hvilken butikk skjørtet kommer fra. Men etter denne dagen var det gjort. Jeg hadde mine egne jenteklær.

Dermed ble det litt pussig da jeg gikk gjennom den svære haugen med klær, og disse to plaggene dukket opp. For en gang eksisterte ikke denne haugen. Det eneste jeg hadde av jenteklær var disse to plaggene, sammen med et undertøysett og en strømpebukse. Det brukte å ligge i en pose jeg skjulte mellom senga mi og veggen. Det var alt jeg hadde.

Egentlig synes jeg det er litt rart hvor bra disse klærne fortsatt ser ut, selv om moten har forandret seg littegrann siden jeg var 17. For etter hva jeg har sett hos andre i min situasjon, så fortelles det gjerne om en håpløs blomstrete fasongløs kjole eller et annet gyselig plagg. Et skikkelig «hva faen tenkte jeg på»-øyeblikk av den typen jeg beskrev i gårdagens innlegg. Men jeg startet altså ferden med noe stilig, og noe jeg kunne gått med i dag. Hadde det ikke vært for at klærne ble kjøpt for mange baconcheeseburgere siden og derfor ikke passer lenger. Og det var ikke fordi jeg hadde med meg en venninne som kom med råd og vink, jeg plukket ut disse plaggene selv.

Så hva i all verden skjedde i mellomtiden?

Som sagt passer ikke disse to plaggene lenger, og jeg hadde derfor tenkt å legge dem i haugen sammen med alle de andre klærne jeg ikke har bruk for og legge dem i Fretexcontaineren lenger borti gata her. Men jeg klarte det ikke. Jeg kjente jeg var for nært knyttet til dem, og at å kvitte meg med dem var som å kvitte seg med historien min. Det er jo de første jenteplaggene jeg noen gang har eid, og jeg har derfor brukt dem veldig mye, i skjul på rommet mitt da jeg var tenåring. Dette var jo starten. Dette er jo hvor jeg kommer fra.

Så jeg bestemte meg for å beholde dem. Akkurat som at profesjonelle fotballspillere ofte beholder drakten fra viktige kamper i karrieren. Den første kampen for favorittklubben. Den første landskampen. Den første kampen de scoret mål i. Så hvem vet. Kanskje dette havner i glass og ramme på veggen min en dag, for å minne meg på hvor det begynte?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #outfit #antrekk #shopping #innkjøp #nostalgi #rockchick #huskerjegbruktedetsomnickpånettetinoenår #barepågrunnavdentoppen #ogselvsagtmåttedenførstetoppenminhaenrødfendergitarpåseg #sånnerdet

Hva faen tenkte jeg på da jeg kjøpte disse plaggene?!

Som en naturlig del av samlivsbruddet jeg for tiden går gjennom har jeg begynt å pakke sammen eiendelene mine, og herunder også klærne mine. Men i stedet for å bare pakke sammen og ta med absolutt alt til den trange mellomstasjonen hos foreldrene mine mens jeg ser etter et nytt sted å bo, bestemte jeg meg for å gå gjennom klærne mine og luke ut det jeg ikke bruker lenger. For siden jeg er transkjønnet og lever et dobbeltliv som jente i skjul har jeg ganske mye klær. Men selv om jeg har ganske god orden og oversikt over det jeg har av gutteklær, er jenteklærne mine et helt annet kapittel…

…og dette er ikke alt jeg har. Dette er bare hva jeg nå har bestemt meg for å kvitte meg med. Ganske mye for en som ennå ikke tør å leve som jente i offentlighet, eller hva? Dette er riktignok samlet over flere år, men mengden i seg selv er uansett ikke det verste. Det verste er mangelen på dømmekraft hun som en gang investerte i denne haugen av tekstiler tydeligvis hadde…

Ta dette stripete sirkusteltet for eksempel. Min kroppsfasong krever at midjen blir skikkelig markert for å gi meg feminine former, mens denne løshengende overdelen gjør nøyaktig det motsatte og får meg til å se oppblåst ut. Og det at loddrette striper får en til å se slankere ut? Ved å la denne duken slenge over overkroppen min oppdaget jeg at de like gjerne kan få deg til å minne om en vannmelon.

Eller hva med dette «beltet»? Seriøst, jeg vet det er ment som et skjørt. Men hva som fikk meg til å kjøpe dette er et mysterium på lik linje med Bermudatriangelet, rent bortsett fra at dette skjørtet ikke får ting til å forsvinne. For en ting er at dette lille tøystykket ikke hadde overlatt mye til fantasien om det hadde sittet på kroppen til en annen jente. Men om jeg hadde gått offentlig i dette lendekledet tror jeg ikke jeg hadde klart å skjule så veldig godt at jeg er transkjønnet…

Men det er ting som tyder på at jeg faktisk har prøvd! For selv om jeg vet jeg ikke har brukt dem ofte, så mangler disse to plaggene noe som veldig mange andre plagg i skapet mitt har…

Nettopp! Jeg snakker om prislappen. Det synlige beviset på at klærne aldri er blitt brukt, men er lagt inn i klesskapet rett etter at de ble kjøpt, og deretter bare blitt glemt.

Men hvorfor? Hvorfor i all verden kjøpte jeg disse klærne hvis jeg ikke hadde noen planer om å faktisk bruke dem, men å bare la dem ligge og støve ned bakerst i et skap i flere år? Hva tenkte jeg på? Tenkte jeg egentlig i det hele tatt?!

Jeg vet dessverre at svaret på dette er nei, jeg tenkte ikke. Fordi jeg bestandig følte at alle de andre i butikken stirret på meg der jeg gikk som «gutt» og så på kjoler, ble det ofte så jeg bare rasket med meg noe som jeg synes så ok ut i øyeblikket for å komme meg ut av butikken fortest mulig. Det var først når jeg kom hjem at jeg fikk studert dem skikkelig og prøvd dem på, og kjent på skuffelsen om det ikke passet. Så da havnet det bakerst i skapet da, siden det krevde for mye å gå tilbake og bytte dem.

Sånn sett er haugen i første bilde en god illustrasjon av min utvikling som jente. Ikke bare bare viser den hvor langt jeg har kommet i og med at jeg nå tar meg tid til å se på det jeg kjøper, og på gode dager til og med går i prøverommet. Men det viser også den bratte læringskurven jeg hadde i forhold til å finne min egen stil, og hvor mye penger jeg svidde av på å finne ut hva som så bra ut på meg. Men i det minste så lærte jeg i alle fall på denne måten å være ekstra påpasselig med å unngå denne typen plagg neste gang jeg var ute og handlet jenteklær til meg selv.

Tror jeg i alle fall. For det forklarer ikke hvorfor jeg stadig kom hjem med spisse høyhælte sko. Hva faen tenkte jeg på?!

Vi sees på Blokksberg når jeg har fått orden på sopelimen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #skeiv #shopping #innkjøp #fashion #mote #antrekk #outfit #utvikling #progresjon #hvafaentenktejegpå #fretex #neste !

Ute som jente igjen etter bruddet

Da jeg ble dumpet for to uker siden mistet jeg ikke bare kjæresten min, jeg mistet også min beste venninne og støttespiller. Hvordan skulle jeg nå klare å gå ut som jente igjen, nå som jeg var alene? Vel, det var vel bare en måte å finne ut av det på. Nemlig å gjøre det. Så da jeg hadde en avtale med min venninne, den fantastiske Frøken W (begynn å blogge igjen!), fant jeg ut at jeg like godt skulle møte til denne avtalen som jente!

Frøken W måtte bistå som fotograf for anledningen. Jeg synes hun klarte seg bra!

Litt preget av alvoret var jeg selvsagt. Både fordi jeg ikke har vært utendørs som jente siden Vixen Blog Awards i januar, og fordi jeg tross alt ennå bearbeider samlivsbruddet. Men jeg er likevel stolt over å kunne si at jeg gikk alene til og fra sentrum kledd som jente, og jeg har spist pizza på Tulla Fischer øverst på Nordre som jente. Og det føltes som den naturligste tingen i verden!

Og ikke bare det. I forkant av dette sminket jeg meg selv, helt alene, for første gang på to år! Og jeg greide det! Riktignok etter å ha tilbragt halvannen time på badet, og brukt alle banneord jeg kan og et halvt arsenal med q-tips i prosessen…

Så på tross av at jeg ennå depper og er trist over bruddet med min kjæreste gjennom to år, så ser jeg likevel at ting går fremover. Og jeg tror fremtiden er lysere enn på lenge.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lgbt #lhbt #antrekk #outfit #mote #fashion #samliv #forhold #samlivsbrudd #kjærlighetssorg #depresjon #angst #psykisk #helse #veienvidere #fremtidenserlysereut #detteskalgåbra