Da jeg for et par dager siden truet med at jeg kunne finne på å vokse meg stor og grønn i takt med raseriet mitt, var det fordi jeg var lei av rosabloggere som postet innlegg om hvor lett man «kan bli lykkelig» ved å gå ned tre-fire kjolestørrelser. Men lite ante jeg at det var en pseudo-blogg, dårlig kamuflert som et tidsskrift, som nå gjør at jeg bør frykte søksmål fra Marvel Comics.

EMILIE… SINT…! Hulken er © Marvel Comics/Disney

Bloggen jeg snakker om her er forholdsvis ny, men de som drifter den har hatt flere blogger tidligere. Formelen har alltid vært den samme: de har ikke noe eget innhold. Alt de gjør er å linke til utvalgte artikler og innlegg andre steder, enten i nettaviser eller andre blogger – som oftest toppbloggere, og når de gjør det er det gjort med hjelpeløs rettskriving og med formuleringer og sitatbruk som avslører et åpenbart ønske om å skape drama.

Og hver gang de linker til innlegg i min blogg gjør de det under vignetten «Gutte-jenta», noe de har gjort i halvannet år i de ulike «nyhetsbloggene» de har hatt i løpet av denne tiden:

Skjermdump fra den aktuelle bloggen i går. Jeg har ingen planer om å gi dem flere treff ved å oppgi navnet eller adressen deres…

Visst er jeg transkjønnet og født som gutt. Men jeg føler meg som en helt vanlig jente, og det er også dette jeg ønsker å bli oppfattet som. Jeg identifiserer meg ikke som gutt. Hvorfor må jeg absolutt ha slike merkelapper hengende over meg, som en påminner om at samfunnet ser meg som noe jeg ikke er? Dette er direkte sårende!

Men dette er ikke bare respektløst, det er også så feil som det går an å bli. Denne sammensetningen av ord gir inntrykk av at jeg befinner meg et sted midt i mellom gutt og jente, og de kunne like gjerne kalt meg «ladyboy» eller «shemale», som er nøyaktig like fjernt fra det jeg er og føler meg som. I tillegg til å være sårende og transfobisk, er det altså direkte misvisende og klønete formulert.

Mailer har blitt sendt og tydeligvis ignorert. Men jeg har likevel ikke tenkt å finne meg i dette, for det er sykt irriterende og like sårende hver gang, og derfor skriver jeg åpent om dette i bloggen min. Uten å gi dem en link til sin, for det hadde de vel likt siden de tydeligvis elsker drama og skandaler, skal vi tro hvordan de formulerer den korte omtalen de skriver av hvert innlegg de linker til. Men jeg tviler på at de stopper her.

Alt jeg ønsker er å få være en vanlig jente. Hvorfor er det så vanskelig?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #transfobi #fobi #diskriminering #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring

Som jeg har antydet i tidligere innlegg har det vært litt tungt her den siste måneden, og siden vi jo er et par og bor sammen så har det at jeg vært nedstemt selvsagt påvirket kjæresten min. I forrige uke fikk hun derfor behov for å reise hjem og besøke foreldrene sine en ukes tid, mens jeg ble igjen og passet leiligheten. Men i det kjæresten min skulle til å gå, stoppet jeg henne og så henne inn i øynene i det jeg sa «Du har forresten min tillatelse til å fortelle foreldrene dine hemmeligheten min – at jeg er transkjønnet». Hun sperret opp øynene og spurte meg om jeg var sikker. Jeg svarte at tiden var vel moden for det. Dessuten, det ville kanskje gjøre det enklere å forstå hvorfor jeg sliter sånn psykisk.

På mandag var kjæresten min tilbake igjen, og hun kunne fortelle meg at ja, hun hadde snakket med foreldrene sine om dette. «Og det gikk akkurat som jeg forventet» sa hun.

Siden jeg jo ikke var tilstede, og bare har fått dette gjenfortalt av kjæresten min, vet jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt. Slik jeg forstår det hadde de visst skjønt at det var noe ved meg, men ikke klart å sette fingeren på hva det var. Uansett virker det ikke som at det var noe de hadde noe problem med, og moren til kjæresten min skal til og med ha komplimentert antrekkene mine da kjæresten min viste dem bloggen min. Og det lover jo godt.

Som sagt er alt dette ting kjæresten min har fortalt meg, og jeg har ennå ikke snakket med dem selv etter dette, så nå er jeg veldig spent på den videre utviklingen. For de godtok meg visst som svigersønn ganske raskt.

Nå gjenstår det å se om de også godtar meg som svigerdatter.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utvikling #utfordring #familie #svigerforeldre #comingout #forhold #psykisk #helse #depresjon #angst #sofar #sogood #sowhat

Som transkjønnet vet jeg godt hva det vil si å hate kroppen sin. Men dersom jeg ser enda en rosablogger skrive om hvordan du også kan oppnå Nirvana ved å gå ned 20 kilo, kommer jeg til å vokse meg så stor og grønn i takt med raseriet mitt, at Marvel Comics sender sine ti beste advokater til min adresse. For er det virkelig så utenkelig å være fornøyd med speilbildet sitt om du ikke får igjen glidelåsen i en størrelse Small?

Tretten år etter at jeg ble født som gutt, oppdaget jeg at jeg følte meg mer som en jente. Samtidig innledet jeg et intenst hatforhold til kroppen min. Ikke bare på grunn av skjeggstubber, utveksten mellom bena og mangelen på pupper, men i tillegg skulle jeg begynne å merke kroppshysteriet som de aller fleste jenter opplever. For de mannlige formene leverte også sitt bidrag til å bryte ned selvbildet mitt, samtidig som jeg så drømmende på alle undertøysmodellene og sukket tungt ved tanken over at jeg aldri kom til å få en slik kropp.

Ekstra tungt ble det også da jeg begynte å tørre å kjøpe mine egne jenteklær og jeg oppdaget at jeg måtte kjøpe størrelse L. I gutteklær brukte jeg nemlig størrelse M. Var jeg virkelig så feit? Det var vel best å prøve å gjemme og dekke over kroppen sin så best som mulig. Noe som selvsagt førte til at jeg bare så enda større ut – og enda mer ut som en gutt i jenteklær.

Men så oppdaget jeg svaret på mine problemer. Det handlet ikke om å dekke over det man er misfornøyd med – det handler om å fremheve det som er bra. Og det var da jeg begynte å kjøpe korte kjoler med a-linesnitt for å fremheve midjen min og ikke minst vise frem bena mine. Og plutselig steg selvtilliten…

…og jeg oppdaget at det går fint an å smile fornøyd når en møter speilbildet sitt, og det uten å ha blitt uvenner med baderomsvekta først. Jeg aner ikke engang hva den heter, så distansert er mitt forhold til den.

Det er supert om du finner glede og selvtillit i å trene og jobbe av seg kiloene. Men jeg blir provosert når det blir presentert som den evige sannheten og fasiten på hvordan man oppnår lykke. For jeg rocker mine kjoler i størrelse 40 og 42, og jeg synes oppriktig at jeg ser bra ut i dem.

Og som jeg bruker å si: dersom jeg med mitt utgangspunkt klarer det, så klarer absolutt alle jenter det. For jeg er tross alt den av oss som har pikk.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #skjønnhet #outfit #antrekk #meandmyrealbody #feelgood #deterdettejegprøveråformidleibloggenmin #heletiden #heltsant #føkkrosabloggeremedsprengtverdensbilde

Som transkjønnet får jeg med ujevne mellomrom slengt sinte kommentarer i ansiktet om at jeg ikke er jente, samme hvor mye jeg ønsker det. Jeg har aldri vært jente og kommer aldri til å bli det heller fordi jeg er født som gutt, sier de. Vel, det siste blir vi kanskje aldri enige om, men den første påstanden er feil selv fra et biologisk synspunkt.

For kjære alle mannemenn der ute, biologien har en tilståelse å komme med. Samme hvor macho og fulle av testosteron dere er, så har det ikke alltid vært sånn. For som alle oss andre så startet dere faktisk som jenter…

Tror du meg ikke? Vel, la oss nå se på noen tørre, men ganske interessante fakta.

Gutten her har noen seriøse problemer med hoftene sine…

Først det vi alle, som ikke var hos tannlegen akkurat den timen, har lært på skolen: Når to personer av motsatt kjønn er veldig glade i hverandre, eller bare veldig fulle, hender det at de gjennomfører et paringsrituale. Dette kan resultere i et avkom, som da arver halvparten av den genetiske informasjonen fra hver av sine nybakte foreldre, 23 kromosomer fra hver, til sammen 46 kromosomer. Et par av disse kromosomene avgjør hvilket biologisk kjønn du har. To X-kromosomer hvis du er jente, et fra moren din og et fra faren din, og et X-kromosom fra moren din og et Y-kromosom fra faren din hvis du er gutt. Så allerede ved unnfangelsen har du fått tildelt et biologisk kjønn.

Så langt alt vel.

Men så har det seg sånn at selv om du har fått tildelt et Y-kromosom ved unnfangelsen, så slår det ikke inn med en gang. De første 5-6 ukene er tilegnet X-kromosomet alene. Jenter som ikke har Y-kromosomet utvikles selvsagt kun under påvirkning fra X-kromosomet fra unnfangelse til fødsel, og det er det som gjør dem til jenter. Gutta har altså Y-kromosomet, men siden det er inaktivt de første 5-6 ukene av svangerskapet, før det slår inn og aktiverer de mannlige fysiologiske egenskapene, har fosteret utviklet seg kun under påvirkning fra X-kromosomet, og derfor også frem til da utviklet seg som jenter.

Dette er årsaken til at alle gutter og menn har disse unødvendige tingestene:

Dette er første og siste gang jeg googler «male nipples»….

Jeg mener fortsatt at jeg er jente siden jeg føler meg som en, selv om jeg går med på at jeg biologisk sett er gutt. Men påstanden om at jeg aldri har vært jente er altså feil, selv fra det biologiske synspunktet. For vi har alle vært jenter en gang.

…Gud skapte mannen først, og deretter kvinnen fra et av hans ribben, my ass…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #biologi #kjønn #forskning #kjønnsforvirring #kjønnsforskning #malenipples #sisteganglover

Vi har entret mars måned. Mars er i følge kalenderen den første vår-måneden, og også den måneden vi stiller klokka fremover mot sommeren og sommertid. Så hva er vel mer naturlig da enn å kjøpe en lang, tykk kåpe?

Vel, det var ikke mars da jeg kjøpte den, det var knapt nok februar. Men selv om vi i løpet av denne måneden skal få oppleve både vårjevndøgn og sannsynligvis meldinger om at Norge har god sjanse til å vinne Eurovision Song Contest i år, så er det ikke sånn at alle trendene slår til like fort her i Trøndelag som sør for Dovre, og derfor har ikke global oppvarming helt fått fotfeste i regionen. Snøen er riktignok borte, men mulighetene for å gå med denne kåpa 17. mai og likevel fryse er definitivt fortsatt tilstede.

Men kåpa ble kjøpt fordi jeg ønsket meg en ytterjakke jeg kunne bruke sammen med et skjørt på vinterdager, samt kalde vår- og høstdager. Jeg falt for denne på grunn av a-linesnittet som gir utrolig fine former. En morsom detalj er også glidelåsen som ikke går lenger ned enn til livet.

Prisen var riktignok noe høyere enn jeg hadde tenkt, og jeg betalte 1299 på Vivikes, men jeg trøster meg med at det var en god, behagelig og ikke minst stilig kåpe som jeg tror jeg kommer til å ha i flere år fremover. Og jeg gleder meg virkelig til å vise deg hvordan den ser ut når jeg har den på meg.

Hva synes du?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #innkjøp #shopping #antrekk #outfit #detsnørheltsikkertimorgen #barefordijegskrevdetteinnlegget #barevent

//KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!

Ja, kjære leser! Fordi jeg i går relanserte bloggen synes jeg det var på sin plass med en liten relanseringskonkurranse også, slik at du som leser også kan ta del i feiringen. Dermed gir jeg også bort to premier denne gangen. Vel, egentlig er det fire, men det skal trekkes to vinnere som kan vinne dette:

De to vinnerne får altså en shower jelly og en lip scrub hver, begge deler fra den liksom-etiske kosmetikkjeden Lush. Og med denne uttalelsen kan vi vel slå fast at de på ingen måte har sponset denne premien, men at den som vanlig er betalt av egen lomme. Og jeg har ikke tenkt å la deg få den helt gratis heller.

For siden denne konkurransen handler om relansering så krever jeg at du deler et innlegg fra denne bloggen i sosiale medier. Hvilket innlegg bryr jeg meg ikke om, det kan like gjerne være et transrelatert innlegg som «Når typen din vil være dama di«, «Eksen min var jente – nå heter han Kai«, eller «Da jeg oppdaget at jeg var jente«, som det kan være et innlegg om matretter som «Pizzacupcakes«, «Blomkål-sufflé med blåskimmelost og sennep» eller «Tortellini al formaggio«. Hvis du vil kan du rett og slett dele dette konkurranseinnlegget, eller du kan vente og se om det kommer noen gode innlegg du vil dele de neste dagene – du velger helt selv. Bare husk å gjøre det før konkurransen stenger fredag kveld.

Så det du må gjøre er:

1. Del et hvilket som helst innlegg fra denne bloggen i sosiale medier, f eks Facebook eller Twitter
2. Skriv en kommentar hvor du oppgir e-postadressen din, samt tittelen på innlegget du har delt
3. Oppgi også nummeret på den premien du ønsker – om det er likegyldig kan dette punktet ignoreres
4. Gjør alt dette innen fredag 6. mars klokken 23:59

Høres det greit ut?

PS! Konkurransen er på ingen måte sponset av noen andre enn meg selv, i tilfelle det var noen tvil.

#konkurranse #giveaway #contest #lush #luckfush #relansering #relaunch