Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for mars 2015

Takk for nå…

Jeg hadde skrevet 600 innlegg i bloggen, og hadde planene klare for hva jeg skulle skrive hver dag den kommende uka. Men da jeg mandag kveld skulle til å gjøre klart innlegg nummer 601 til tirsdag, sa det bare stopp. Fingrene ville ikke nærme seg tastaturet. Det bare sa stopp.

Jeg bestemte meg for å vente til dagen etter med å skrive innlegget i stedet, men det samme skjedde da. Det fantes ikke et fiber i kroppen min som hadde lyst til å skrive dette innlegget, eller et annet innlegg basert på alle bloggideene jeg hadde notert meg. Jeg ville ikke mer. Jeg hadde fått nok. Jeg orket ikke mer.

Nå er det ikke sånn at dette er noe som har skjedd plutselig, for jeg har kjent at motivasjonen gradvis har gått nedover, og årsakene til det er mange og sammensatte. En av dem er lesertallene som har gått drastisk ned den siste tiden. Egentlig er jeg jo av den oppfatning at man skal ikke bry seg for mye om dem, for de vil jo alltid gå litt opp og ned. Men stikkordet her er «litt». For siden januar har antall lesere nesten halvert, og når et hundretalls lesere forsvinner på en gang, går det ikke an å ikke lure på hva man har gjort galt.

Samtidig har jeg over tid følt et slags press for å hele tiden utfordre meg mer som transkjønnet slik at jeg har noe å dokumentere i bloggen, og for hver utfordring jeg mestrer, jo høyere legges lista til neste gang. Dette er selvsagt helt feil fremgangsmåte når målet er å gradvis bli tryggere på meg selv som jente, når jeg føler jeg må presse meg selv til ting jeg ikke er mentalt klar for å gjøre. Særlig når det primært er for å ha noe å skrive om, og bare sekundært for å hjelpe meg selv i utviklingen.

I tillegg har det vært vanskelig på hjemmebane en stund nå, og jeg kan vel avsløre at jeg på fredag var hos fastlegen og ba om en ny henvisning til DPS. Noen av årsakene til dette er godt kjent gjennom bloggen, mens andre ting har jeg holdt tilbake. For depresjon skal man som sagt ikke snakke høyt om før etter at man har blitt frisk.

Tro meg, dette er ingen lett avgjørelse å ta. Da jeg tirsdag hadde mer eller mindre bestemt meg for å stoppe, begynte jeg faktisk å gråte. Bloggen har gitt meg så utrolig mye fint, og jeg tviler på at jeg hadde kommet så langt i min utvikling på veien fra å være deltidsjente til å bli heltidsjente om det ikke var for den, og jeg vil faktisk trekke frem det å være på Vixen Blog Awards i januar, kledd i kjole og høye hæler, som et absolutt høydepunkt. Der og da følte jeg meg ikke bare akseptert som en av jentene, men jeg følte meg også som en del av bloggverdenen, som den kvelden fremsto som mer inkluderende enn noen gang, hver gang noen kom bort til meg og sa de hadde sett bloggen min og beundret meg for å møte opp denne kvelden som jente. Å nå skulle forlate denne verdenen gjør meg dermed veldig vondt.

Hva som skjer nå aner jeg ikke. Jeg kan vel aldri utelukke at jeg ombestemmer meg, og at det begynner å klø i fingrene etter å skrive igjen, og derfor vil jeg ikke si at jeg her setter en definitiv sluttstrek for bloggen. Det finnes vel alltid en liten sjanse for at jeg returnerer en dag. Og om du vil ha beskjed når denne dagen eventuelt kommer, råder jeg deg til å følge bloggen min enten på bloglovin eller facebook, for jeg kommer vel til å si i fra der.

Helt til slutt – takk til alle som har fulgt bloggen min, uansett om det er fra starten eller bare de siste ukene. Jeg setter pris på om du legger igjen et livstegn, enten i form av en liker på facebook, eller en kommentar under. Eller gjerne begge deler, for det hadde vært fint å avslutte dette eventyret med et smell i leserstatistikken. Men i motsetning til hver gang en toppblogger «gir seg» (for å så komme tilbake noen uker senere) så er vel ikke det at jeg avslutter bloggen min noe som kommer til å skape overskrifter verken i mediene eller andre blogger.

Så i stedet for å si «takk for nå», kanskje jeg heller skal si «på gjensyn»?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #depresjon #angst #psykisk #helse #blogg #hverdag #personlig #leinå #drittleinå

Vinneren av påskekonkurransen!

Det har vært stille fra meg en ukes tid, men som lovet skal jeg i dag kåre en vinner av påskekonkurransen, og da måtte jeg nesten avgi et lite livstegn. Ganske treffende egentlig, da dette med å stå opp fra de døde jo har en ganske sentral plass i påskefeiringen. Uten at jeg er villig til å kalle det The Season of the Living Dead av den grunn.

Men det skal kåres en vinner, og som vanlig skjer det under oppsyn av den hellige vokter av alt det tilfeldige på internett, nemlig random.org. Som vanlig har jeg listet opp e-postadressene til alle deltakerene i en liste, og ber så random.org om å gi denne listen en tilfeldig rekkefølge. Den som havner først blir plukket ut som vinner.

Og vinneren ble…

TONJE PETTERSON

Du vinner altså dette påskeegget fylt til bristepunktet med smågodt, samt boken «Manualen» av Shane Kuhn, slik at du enkelt kan trekke deg tilbake om du får nok av høytlesningen fra vitseboka til onkel Georg der oppe på påskefjellet.

Så følg med i e-posten din i dag, Tonje. Det vil komme en mail fra meg.

Gratulerer så mye!

Påskekonkurranse – vinn påskeegg og påskekrim!

//KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!

Neida, jeg har ikke blingset på kalenderen og er selvsagt klar over at det ennå er en stund igjen til påske. Men dersom påsken din ligger an til å bli kjip må jeg jo få litt tid på meg skal jeg hjelpe deg med å redde den, og det tenker jeg altså å gjøre med en aldri så liten påskekonkurranse!

For skulle du bli tvunget til å tilbringe påsken i en fjellhytte langt bortenfor enhver form for folkeskikk, uten vann, strøm eller mobildekning, hvor eneste form for underholdning er Ludo-spillet hvor den ene grønne brikken ble borte en gang på 80-tallet og ble erstattet med en grønn non-stop som stadig ligger der den dag i dag, og vitseboka «365 nye friske vitser», som onkel Georg alltid insisterer på å lese høyt fra når familien samles der oppe: frykt ikke! Påsken din kan likevel bli fin. For her er hva du kan vinne:


Jeg har fylt et påskeegg til bristepunktet med smågodt, og i tillegg har jeg også lagt ved en skikkelig påskekrim, nemlig «Manualen» av Shane Kuhn. En bok som med sin sorte humor er ulik all annen krim du noen gang har lest, og får Pulp Fiction til å fremstå som en Disney-film. Boken ble plukket ut etter å ha forhørt meg med en venninne med flere års erfaring fra bokbransjen, forøvrig uten noen som helst tilknytning til dette forlaget, så jeg har troen på at dette holder høy kvalitet.

Dette kan altså bli ditt, og alt du trenger å gjøre er å dele dette innlegget i sosiale medier, altså Facebook, Twitter eller lignende, og legge igjen en kommentar her hvor du oppgir e-postadressen din og hvor du delte innlegget. Dette må du gjøre innen fredag klokken 23:59. Lørdag morgen vil det trekkes en vinner, som dermed får dette tilsendt i god tid før påske.

Konkurransen er i gang!

Konkurransen er som vanlig finansiert av egen lommebok. Ja, jeg vet… jeg er alt for snill. Og jeg gruer meg til portoen på det påskeegget…

#konkurranse #giveaway #contest #påske #påskeegg #krim #påskekrim #bok #litteratur #detteerforresteninnleggnr600 #tenkdet

Svar på spørsmålsrunden – mars

Så var årets tredje spørsmålsrunde kommet til det punktet at det er for sent å spørre, og jeg skal svare. Nok en gang var dere kreative og ga meg litt å bryne meg på, slik at vi fikk en spørsmålsrunde forhåpentligvis begge parter fikk glede av.

Så hva lurte dere på denne gangen?

De første spørsmålene denne runden kommer fra Elin:

Har nokon kjent deg igjen frå bloggen?
Ikke som jeg vet. Det vil si, det har jo vært noen som kjenner hemmeligheten min og at jeg kaller meg Emilie som har funnet bloggen min og dermed lagt sammen to og to. Men om det er noen uvitende bekjentskaper der ute som har funnet den og kjent meg igjen, så har de i alle fall ikke fortalt meg det.

Du seier du snart er ferdig med stillinga du har no. kva har du lyst til å gjere etterpå?
Aner ikke skal jeg være ærlig. Mest sannsynlig ender jeg vel opp i en butikkjobb igjen. Vi får se.

Deretter følger noen spørsmål fra Sandra:

Har du hørt noe mer fra din tidligere kompis som sendte den mailen til foreldrene dine?
Nei, men det overrasker meg heller ikke. Han er jo en stor pingle når alt kommer til alt, og forventet vel ikke å bli avslørt så nå holder han en nok en lav profil i håp om at han da skal få slippe unna. Men den gang ei. Hadde han i det minste hatt baller til å kontakte meg og be om unnskyldning så, men det har vært helt stille. Jeg har hatt lyst til å ta kontakt selv, men det har ikke noe for seg å ringe eller sende e-post. Det blir dermed litt utfordrende i og med at han bor i en annen kant av landet, men jeg har slekt i den byen han bor i nå, så det koster meg ikke så mye å dukke opp uanmeldt på døra hans…

Og for de som ikke aner hva det er snakk om her, les innlegget «Kjære leser, jeg har løyet for deg«.

Har du snakket med svigerforeldrene dine etter at de fikk høre sannheten?
Nei, det har jeg ikke. Men de bor også et stykke unna, så jeg har heller ikke sett dem på en stund, og jeg har aldri hatt for vane å ringe dem for å prate. Delvis fordi jeg ikke liker å snakke i telefon, og delvis fordi kjæresten min ringer dem relativt ofte selv. Men det virker ikke som at noe er forandret der.

Hva er drømmejobben din?
Legobyggmester! Stillingen eksisterer, for det har jeg nemlig sett hos Hamley’s i London. Men jeg tviler på at den er særlig godt betalt. Utover det så har det jo alltid vært en drøm å kunne leve bare av å skrive.

Favorittbutikken din?
Av dem vi har tilgjengelig hjemme i Trondheim: New Yorker. Utvider vi til resten av verden legger jeg til Dorothy Perkins og Forever 21.

Favorittsmågodtbiten din?
Dødt løp mellom sure sitronmunner og vaniljefudge

Så er det Tove sin tur:

Hva syns du er best ved Trondheim?
Vel, jeg er jo ikke bare ivrig Rosenborg-supporter, jeg er også Trondheimspatriot og elsker hjembyen min! Det jeg tror jeg liker best er at byen er både stor og liten samtidig. Med sine cirka 180.000 innbyggere er Trondheim som en storby å regne, noe som gir større kundegrunnlag for spesialbutikker og lignende som ikke kunne fungert i en småby. Samtidig er sentrumskjernen veldig kompakt på grunn av de naturlige grensene Nidelva setter der den slynger seg gjennom landskapet og har dannet halvøya hvor sentrum befinner seg, og dette gjør at det er gangavstand til det meste.

Hva er Trondheims fineste sted?
Her var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle svare. For når man på en solskinnsdag kommer gående over Bakke bru mot sentrum, på sørsiden av brua, og ser utover Nidelva mot bryggerekkene med Nidarosdomen i bakgrunnen – da kjenner jeg at Trondheimspatriotismen banker ekstra i brystet. De fleste bildene av bryggerekkene ved Nidelva er tatt fra Gamle Bybro, hvor man ser nordover mot nettopp Bakke bru. Det er et fint motiv også, og siden det ikke er biltrafikk på Gamle Bybro er nok det et bedre sted å bli stående for å se, men da står man jo med ryggen til Nidarosdomen. Derfor synes jeg synet fra Bakke bru er enda finere.

Like etter at Tove hadde stilt dette spørsmålet fredag ettermiddag grep jeg kameraet og gikk i retning sentrum for å ta dette bildet, da det jo var ganske fint vær denne dagen. Men med lav vårsol ble det en del motlys, så motivet kom ikke helt til sin rett. Jaja, du får bare stole på meg når jeg sier at dette er Trondheims fineste sted.

Hvor anbefaler du å gå neste gang jeg kommer? Har du noen skjulte perler på lager?
Jeg valgte å slå sammen disse to spørsmålene fordi jeg føler de glir litt over i hverandre. I første omgang blir det jo åpenbare ting som Sverresborg Trøndelag Folkemuseum hvor gamle bygninger som opprinnelig var oppført i Trondheim sentrum på 1700-tallet og senere flyttet opp på museet hvor de danner sitt eget lille bytorg, samt bygninger fra gamle gårdsbruk i Trøndelag.

Bydelene Bakklandet og Møllenberg har også sin porsjon med gamle arbeiderboliger i tre oppført rundt forrige århundreskifte, og jeg mener å ha sett en plakett på en vegg på en husvegg på nedre Møllenberg hvor det står at dette aktuelle huset opprinnelig sto i Trondheim sentrum før det ble flyttet til sin nåværende plassering på et mye senere tidspunkt.

Utover det er også området bak Vår Frues Kirke verdt å ta en titt på. Her finner vi nemlig St. Jørgensveita som er en av få gater som står igjen fra det gamle gatenettet som var i Trondheim før Cicignon la det nåværende gatenettet etter Hornemannsbrannen i 1681 som utslettet mesteparten av byens bebyggelse. Veita er et populært motiv for malere med de lave husene og tårnet fra Vår Frues Kirke i bakgrunnen. Og «det engelske kvarter» i Arkitekt Christies gate, oppført i 1904, like bak Prinsen kino. Det er overraskende få trondheimere som vet at dette byggverket eksisterer engang, men så ligger det også litt utenfor der de fleste av oss går til daglig. Der har jeg en hemmelig drøm om å bo når jeg blir rik og får råd til det…

«Det engelske kvarter», Arkitekt Christies gate 4 i Trondheim. Jeg har flere ganger blitt stående her og bare studere detaljene. Foto: Jensens/Wikipedia Commons

Det neste spørsmålet er det Noen som spør. Ja, vedkommende har signert med «Noen»:

Hva var/er ideen med rompe-bildet du bruker å pryde spørsmålsrundene dine med?
Haha! Det er vel andre gang jeg bruker det rumpebildet, og det var vel tilfeldig at det ble sånn. Bildet ble tatt i forbindelse med at jeg hadde kjøpt mine første jentejeans, og kjæresten min insisterte på å få tatt en bilde som viste hvor fin rumpe jeg hadde i den. Så ble bildet liggende i arkivet mitt helt til jeg trengte en header til en spørsmålsrunde. Tilfeldigvis så jeg det bildet i nevnte arkiv og tenkte «hvorfor ikke?». Og da ble det sånn.

Håper ingen ble støtt…

Så er det Siss som står for tur:

Du sier du er lesbisk (i tillegg til transkjønnet). Du har jo mannlige kjønnsorgan og da er du jo mann i et intimt forhold med kjæresten? Dere kan t.o.m lage barn 🙂
Jeg skal innrømme at jeg ikke helt skjønte spørsmålet, for dette virker jo mer som en konstatering enn et spørsmål. Men jo, jeg har tissen på utsiden, og i teorien kan vi produsere arvinger, selv om kjæresten min neppe ville godtatt det siden hun har fobi mot alt som heter graviditet og fødsler. Men jeg ser på meg selv som jente, forelsker meg ikke i noe annet enn jenter, og har en samboer som er jente. Dette holder for meg for å kunne definere meg selv som lesbisk. Jeg skjønner dette kan være vanskelig å forstå for andre, men hva andre måtte mene er jo egentlig temmelig irrelevant. Så lenge de slipper å være intime med meg, slipper de også å bekymre seg over denne problemstillingen.

Det neste spørsmålet kommer fra navnesøster Emilie som blogger under aliaset Egeo:

Pleier du gå å handle klær i butikken eller foretrekker du nettet?
Jeg gjør begge deler faktisk! Av og til hender det til og med at jeg drister meg inn i prøverommet med et par kjoler over armen, men jeg har ennå ikke gjort det i en butikk ikke har en herreavdeling. Men det kommer vel etterhvert. Det handles likevel mest på nett, men det handler mer om at jeg finner mer spennende klær online enn jeg gjør i en fysisk butikk.

Brrr… prøverom kan være skumle greier. Her, prøverommene på H&M City Lade, Trondheim.

Deretter noen spørsmål fra Ellis:

Kan du fortelle kort hva kjæresten din driver med? (Jobb skole osv)
Av hensyn til hennes privatliv har jeg ikke lyst til å svare på dette spørsmålet. Jeg håper det går greit.

Hvordan ser drømmedama ut?
Det er omtrent umulig for meg å svare på, for utseende betyr ikke så mye i det lange løp. Visst kan man tiltrekkes av en nydelig dame på byen, som man kanskje til og med får muligheten til å bli kjent med. Men så viser det seg at hun er et skikkelig dårlig menneske, og da vil dette for meg faktisk påvirke hvordan jeg oppfatter henne utseendemessig. Faktisk har jeg også opplevd det motsatte at noen jeg i utgangspunktet syntes litt synd på fordi jeg synes hun hadde kommet uheldig ut av genlotteriet, viste seg å ha en fantastisk personlighet og etter hvert som jeg ble kjent med henne synes jeg bare hun ble penere og penere. Jeg vil legge til at dette ikke er noen jeg noen gang har hatt et romantisk forhold til, men valgte å dele denne historien likevel.

Det var det lange svaret. Men fordi jeg ikke vil sove på sofaen i natt, så svarer jeg heller kort og greit at drømmedama selvsagt ser akkurat ut som kjæresten min.

Kan vi få se bilder av leilgheten deres?
Nei

Kan du bake?
Bare hvis bakverket lages med utgangspunkt i gule poser det står Toro på.

Trener du?
Jeg går til og fra jobben hver dag. Det tar 20 minutter en vei. Jobben krever også innimellom en del tunge løft, så jeg får kjørt meg en del der. Utover det er trening avgrenset til en lang tur til fots når været og tidsskjemaet mitt tillater det.

Er planen å bli i Trøndelag, eller kunne du tenke deg å flytte?
Jeg har det fint i Trondheim og elsker virkelig hjembyen min. Drømmer nok litt om London, men det realistiske er nok å bli her.

Enda et bilde av Trondheim, dere! Foto: Åge Hojem/Wikipedia Commons

Sebastian er selvfølgelig like ivrig som vanlig, og lar ikke denne spørsmålsrunden være noe unntak:

Hvis du trener, hva slags type trening trener du?
Se svaret mitt til Ellis

Er du opptatt av utseende ditt og andres? Du har i hvertfall smak med klær osv.
Jeg har en blogg hvor jeg viser frem antrekk. Jeg tror det kan være med på å gi en slags pekepinn.

Hva er det verste som kunne ha skjedd med deg?
Dødt løp mellom scenarioene å få en meteor på størrelse med Belgia i hodet, eller å våkne opp i en ukjent seng i armkroken til Gro Helen Tørum.

Hvordan går det med deg, foreldrene dine og svigerforeldrene (hvis du har) nå for tiden ang. transkjønnsgreiene?
Hvis jeg har? Svigerforeldrene mine har så vidt jeg vet ikke avskrevet meg etter at de fikk vite om min transkjønnethet. Eller vet du noe jeg ikke vet? Uansett, så tror jeg da de har det bra alle sammen. Jeg har i alle fall ikke hørt noe annet.

Har du hatt en emofase en eller annen gang i livet ditt?
Takk og lov for at svaret er nei!

Hvilken kjendiser synes du er pene/kjekke/hot? Jeg synes Andy Biersack ser bra ut.
Sannelig om jeg vet… jeg har liksom sluttet å se på kjendiser på den måten. Jeg hadde vel et slags crush på Emma i Spice Girls en gang, men det var før jeg utviklet kjønnshår. Jeg hadde ikke engang oppdaget at jeg følte meg som jente ennå, så tidlig var det.

Så et litt stort spørsmål, signert Vibeke:

Hva tenker du om transkjønnede og kjærligheten? Tror du det er en fordel at du er lesbisk?
Tja… jeg vet at mange transkvinner, enten de er kvinner på heltid eller deltid, ender opp alene. Jeg trodde selv jeg kom til å ende opp alene, og var forsont med den tanken helt til kjæresten min altså dukket opp og ødela alt. Men om det er en fordel at jeg er lesbisk? Vel, samtlige transkvinner jeg vet om som er i et forhold er i et forhold med en kvinne. Nå skal jeg ikke si at det ikke finnes noen, men jeg har i alle fall aldri hørt om noen transkvinner her hjemme i Norge som er i et forhold med en mann. Men jeg vet om flere tilfeller hvor transmenn er i et forhold med en kvinne. Hvorfor? Jeg aner ikke, det vil bare bli gjetting fra min side. Det vil også svaret på om det er en fordel å være lesbisk bli, men det virker nesten som at det har gjort det lettere for meg å finne en partner. Ikke at jeg lette, som sagt…

Og helt til slutt, noen spørsmål som ble stilt anonymt – dog fra Sebastian sin IP-adresse… hmmm…

Hva er favorittbrusen din?
Det har noen fra din IP-adresse spurt om i en tidligere spørrerunde. Svaret er fortsatt Coca Cola.

Hva synes du om Andy Biersack, stilen/utseende, musikken og slikt?
Noen fra din IP-adresse har også spurt om hva jeg synes om Black Veil Brides før, og jeg svarer som sist at det ikke er min type musikk. Jeg vil også legge til at emo-stilen burde vært forbudt ved lov etter konfirmasjonsalder.

Og snipp snapp snute, så var denne spørsmålsrunden ute. Rakk du ikke å stille meg ditt spørsmål, så vit at det kommer en ny sjanse andre fredag i april. Titt derfor gjerne innom igjen da, men titt heller enda mer enn gjerne innom allerede i morgen også. For da blir det presentert enda mer gøy her i bloggen når vi passerer innlegg nummer 600.

Hei så lenge!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Skaterkjoler fra Dorothy Perkins

Jeg elsker skaterkjoler! Med sitt a-linesnitt gir de en markert midje og kan hjelpe nærmest hvem som helst med å få en feminin figur. Selv jeg som er født som gutt og fortsatt har guttekropp ser ut som en ekte jente i dem, og dette er nok mye av grunnen til at jeg bruker dem så ofte som jeg gjør. Men noe av grunnen er at de er ganske lett anvendelige også, og du trenger ikke vente til sommeren med å bruke dem. Nå som det begynner å bli vår passer de perfekt sammen med for eksempel en skinnjakke, støvletter og eventuelt et skjerf om det skulle være litt kjølig. Når sommeren kommer bytter du ut tilbehøret med for eksempel sandaler eller andre lette sommersko.

HER | HER | HER | HER | HER

Det som slår meg hver gang jeg ser etter nye kjoler til meg selv er at flertallet av dem jeg forelsker meg i kommer fra Dorothy Perkins. Dette merket har dermed blitt en favoritt, og jeg passer alltid på å stikke innom en av deres filialer når jeg er i London. Derfor synes jeg det passet å dele noen favoritter fra mitt søk etter nye tilskudd til vår- og sommergarderoben.


HER | HER | HER | HER | HER

Fant du noen du likte? Del det med meg i kommentarfeltet, og gjerne om du har lyst til å gjette hvilken av disse ti kjolene jeg endte opp med å kjøpe til meg selv!

Innlegget er ikke på noen måte sponset av verken Zalando eller Dorothy Perkins, og all hengivenhet til sistnevnte er ektefølt.

#transkjønnethet #transkjønnet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #shopping #innkjøp #wants #noesåjævliglystpå #antrekk #outfit #dorothyperkins #zalando

Spørsmålsrunde – mars!

Så var det fredag igjen, og sannelig faller ikke den trettende på en fredag for andre måned på rad. Men jeg er fortsatt ikke overtroisk, og derfor betyr fredag den trettende akkurat det samme som det gjorde i februar: det er andre fredag i måneden, og da er det på tide med en spørsmålsrunde!

Dermed, kjære leser, er det bare å brette opp ermene og tenke ut noen vanskelige spørsmål så jeg får noe å bryne meg på. Men som vanlig kan du spørre meg om hva som helst. Om det er relatert til min transkjønnethet eller om du lurer på hvor du har gjort av bilnøklene dine – jeg bryr meg ikke. Og jeg har for vane å svare på det aller meste, så det er bare å spørre.

Alle spørsmål må være stilt innen lørdag klokken 23:59, og svarene postes i løpet av søndag.

Kommentarfeltet er åpent!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Om kjønn, kyr og båser

Da jeg en mørk og regntung høstnatt for mange år siden hadde min verdenspremiere, tok det tilstedeværende helsepersonalet en titt mellom bena mine og konstaterte at jeg var gutt. Jeg klandrer dem ikke for den avgjørelsen, for de aller fleste med tissen på utsiden vil jo passe til denne beskrivelsen. Men tretten år senere oppdaget jeg at jeg følte meg som en jente. Med et følte jeg meg som en ku fanget i en bås hvor jeg ikke følte meg velkommen eller at jeg hadde noe der å gjøre.

Men det fantes et sted jeg var velkommen. En stor og inkluderende bås som bar navnet «trans». Men selv om jeg har akseptert at det er transkjønnet jeg er, har jeg selv i denne båsen slitt med å føle meg helt hjemme…

For ordens skyld, kua er altså til venst… eller var det høyre?

Jeg har tidligere fortalt om sommerdagen som snudde livet mitt på hodet da jeg var tretten, men det tok noen år før jeg sluttet å fornekte det og aksepterte at jeg følte meg som jente. Og som så mange andre av vår tid, oppsøkte jeg internett for å finne ut mer om hva det var jeg egentlig var. Ganske fort fant jeg et diskusjonsforum for transpersoner hvor jeg begynte å lese litt, men der ble jeg ikke lenge. Den første tråden jeg åpnet var nemlig skrevet av en biologisk født mann som ønsket å dele historien om da han hadde befølt seg selv i prøverommet på H&M, iført dameundertøy han ennå ikke hadde betalt for. Jeg så også flere tråder som handlet om spenningen og den seksuelle følelsen det ga å kle seg som kvinne i kvinneklær.

Jeg klikket meg ut igjen. Var det sånn jeg var? Det kunne da ikke stemme? Eller? Visst følte jeg en slags beruselse av å kle meg som jente, men det var mer gleden over hvor riktig det føltes og at utsiden nå harmonerte mer med det jeg følte på innsiden. Det var ingen seksuell tenning der. Hvorfor følte jeg ikke det når det tydeligvis var meningen at jeg skulle det?

Mitt første møte med denne verdenen var altså negativt, og jeg ble mer usikker på meg selv. Jeg følte jo meg som en helt vanlig jente, og alt jeg ville var å være en av jentene. Hvorfor kunne jeg ikke bare være det? Hver gang jeg sto frem som transkjønnet for venner, fulgte de ofte opp med å spørre om jeg brukte å kle meg ut som jente ofte, eller om jeg til og med opptrådte som dragartist. En venninne jeg ble kjent med over nett fortalte meg en stund etter at jeg sto frem at da jeg sendte meldingen om at jeg egentlig følte meg som jente, så tenkte hun «ånei, ikke enda en!» Hun hadde nemlig tidligere hatt kontakt med en som etter å ha stått frem begynte å sende henne bilder av undertøyet sitt. «Men du er heldigvis ikke sånn» sa hun. Dermed ble det lenge så jeg unngikk alle andre transpersoner. Jeg hadde jo ikke noe til felles med dem uansett.

Jeg vet jo nå at jeg tok feil. Men hvordan kunne jeg og mine ikke-transkjønnede venninner vite hvor bredt transbegrepet er, når ikke engang alle som befinner seg under transparaplyen selv ser det?

En 60-årig transperson fra Sunnmøre som nærmest stalket bloggen min, som stadig kommenterte om hvor deilig det var å ha på seg kjole og BH, og som da jeg skrev at jeg nok ville bruke mer bukser etterhvert som jeg ble mer åpen ga meg klar beskjed om bare å holde meg til kjoler og skjørt, måtte jeg til slutt blokkere ut fra kommentarfeltet. Jeg fikk nemlig nok da et innlegg om nyinnkjøpte dataspill møtt med kommentaren «skriv mer om transing og skrulling da!». Med disse kommentarene følte jeg meg igjen dyttet inn i en bås jeg ikke følte meg hjemme i. Jeg aner knapt hva transing og skrulling er, men om det er det jeg holder på med, så er det det kjæresten min gjør hver morgen når hun kler på seg også.

Deilig å gå med BH, eller noe som bare er? Arkivbilde fra et innlegg om hvordan stramme inn uønskede kroppsdeler.

Jeg håper jeg med dette innlegget ikke tramper noen på tærne. Jeg har forlengst akseptert at jeg er transkjønnet, og at transbegrepet er stort, mangfoldig og inkluderende. Mangfold er en bra ting, og uansett om de føler seg som det motsatte av sitt biologiske kjønn på heltid eller på deltid, om det er knyttet til spenning og/eller noe seksuelt ved å kle seg i det motsatte kjønns identitet og klær, så er de alle flotte mennesker som ikke burde skamme seg over dette.

Med mindre de runker i prøverommet ikledd undertøy de ikke har betalt for ennå. De bedriver hærverk av noen andres eiendeler og burde virkelig skamme seg.

Men nettopp dette med det enorme mangfoldet føler jeg også er den største utfordringen, og jeg skulle ønske at mangfoldet og forskjellene ble mer synlige både innad og for de som står utenfor. Visst skal vi hjelpe frem og støtte hverandre i den felles kampen for de rettighetene vi har som mennesker, men når forskjellene er så store er det ikke nødvendigvis sånn at interessene og målene er de samme. Jeg mener vi må gjøre mangfoldet mer synlig, godta og dyrke forskjellene, og ikke prøve å dytte sin definisjon av det å være transperson over på sidemannen. Det tror jeg bare vil skyve bort potensielt viktige støttespillere.

Som sagt er det transkjønnet jeg er, og jeg skammer meg ikke over den betegnelsen. Men om alle transpersoner skal defineres som en ensartet, homogen gruppe, så er ikke det heller båsen for meg. For uten å si noe stygt om de jeg skrev de foruminnleggene jeg skrev om i begynnelsen av blogginnlegget, føler jeg at jeg har mer til felles med mine ikke-transkjønnede venninner.

For i mitt hode er jeg bare en vanlig jente – som tilfeldigvis ble født med pikk.

PS! 60-åringen fra Sunnmøre tok det visst ikke så tungt å bli utestengt, for i følge kilder begynte hun i stedet å linke innlegg fra bloggen min på facebook og under linken kommentere blogginnleggene på samme måte som før, formulert som om hun skrev direkte til meg. Denne praksisen opphørte visst brått omtrent samtidig som jeg kjøpte mine første jentebukser i fjor høst. Tilfeldig…?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kjønn #kjønnsroller #samfunn #tanker #filosofi #filosofering #utvikling

En sånn dag…

Etter nok en søvnløs natt er det klart for enda en ny uke og atter en mandag. Nok en gang må jeg tvinge meg selv opp for å gå til en jobb jeg ikke trives i, og etter mye om og men kommer jeg meg ut på badet hvor jeg i speilet over vasken møter et ansikt hvor det i løpet av natten har vokst frem flere svarte stive hår. Gah – i dag også. Jeg hater denne mannskroppen. Etter en rask dusj er det ut på kjøkkenet for å få i meg litt mat, hvor jeg gjennom vinduet observerer at vinteren likevel ikke har gitt slipp på Trøndelag. Det snør tett i tett.

Mens jeg spiser prøver jeg å finne noe å skrive om i bloggen, men hodet er ikke helt med. Jeg surfer raskt gjennom nettavisene for å se om det har skjedd noe av relatert til de temaene jeg vanligvis skriver om, men ser ingenting som interesserer meg fra de siste dagers hendelser. Vinduet for posting av innlegg i nettleseren min forblir tomt.

Klokka nærmer seg tidspunktet for når jeg må gå for å rekke jobben. Jeg har fortsatt ikke skrevet noe. Jeg snur meg mot vinduet og ser at nå skinner sola, og bortsett fra noen veldig store sølepytter er det lite som tyder på at det snødde tett for bare noen minutter siden. Trøndelag. Sånn er det. Jeg snur meg tilbake til pc-skjermen og ser på det tomme dokumentet. Så begynner jeg å skrive uten å tenke. Jeg ender til slutt opp med det du leser akkurat nå.

Om ti minutter må jeg være ute av døra. Jeg har overhodet ikke lyst til det. Jeg vil bare gå og legge meg igjen. Men det er vel bare en sånn dag.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #depresjon #angst #meh

Dagens middag

…fordi vi fortjener det!

#mat #middag #pizza #ferdigpizza #hellstrømwontapprove #skjønnerikkehvorforjeggidderåskrivehashtagsengang

Vinnerne av relanserings-konkurransen!

Så var lørdagen kommet. Relanseringskonkurransen er historie, og to vinnere skal kåres – men for en oppslutning det har vært, og det hele uken konkurransen har vart. For å være ærlig hadde jeg mine tvil om noen var villige til å delta når jeg tross alt krevde noe ekstra av dem, men denne tvilen ble gjort til skamme. Om det var konkurranseformen eller premiene som gjorde det vil jeg nok aldri få vite, selv om jeg har en mistanke.

Men før vi avslører vinnerne la oss friske opp minnene deres og la dere igjen få se hva de heldige utvalgte får tilsendt i posten. Forøvrig overhodet ikke sponset av noen andre enn meg selv.

Som vanlig foregår trekningen ved hjelp av den hellige vokter av alt det tilfeldige på internett; Random.org. Trekningen foregår slik at jeg setter opp alle som deltok i to lister, etter hvilke premier de ønsket seg, og ber Random.org sortere listen på nytt i en tilfeldig rekkefølge. Den som havner øverst på lista blir plukket ut som vinner.

Og denne gangen ble det…

1. Tom Kenneth Green
2. Mjiaow

Gratulerer så mye til dere begge to, og ekstra gøy var det jo at konkurransens eneste gutt er blant vinnerne. Jeg ber dere holde et ekstra godt øye med mailen deres. Jeg kommer nemlig til å ta kontakt med dere i løpet av dagen for å be om adresse så jeg får sendt over premiene.

Til alle andre så er en ny konkurranse planlagt om ikke så alt for lenge, men nøyaktig hvor lenge vet jeg ikke. For det står og faller på deg som leser denne bloggen, og hvor flink du er til å kommentere innleggene mine. Noe mer sier jeg ikke…

…ennå.

#konkurranse #giveaway #contest #lush #luckfush #relansering #relaunch