Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for februar 2015

Hva har skjedd med bloggen min?


#blogg #hverdag #brainfuck #mindfuck #cerebralflatulens #wtf #photoshop

Så skal du se hvor mange venner du får…

Det var en gang jeg følte meg populær på blogg.no. Hver gang jeg postet et innlegg og betalte ekstra for å få innlegget mitt frontet på forsiden av portalen, fikk jeg masse positiv respons. Ok, det var ikke bestandig innleggene mine ble kommentert, men jeg nådde i alle fall nok ut til at andre ville følge med på det jeg skrev om.

For hver gang jeg kostet på meg denne ekstrautgiften så fikk jeg masse venneforespørsler fra andre bloggere.

Ofte var det jenter i 12-årsalderen som nettopp hadde opprettet sin første blogg selv, hvor det i høyre kolonne sto beskrevet at denne bloggen skulle handle om mote, sminke og skjønnhet. Men så langt hadde de bare rukket å poste tre innlegg. Et med dagens antrekk, et med dagens frokost og et som åpnet med teksten «Velkommen til blogg.no! :)». Til dags dato skjønner jeg ikke hvorfor alle disse ungpikene kopierte dette innlegget ordrett fra hverandre.

Men det jeg skjønte enda mindre av var hvorfor interessen for å følge bloggen min var så stor blant alle disse nyetablerte, prepubertale og ikke minst rosa bloggerne. Hvilken del av mitt liv som transkjønnet som fascinerte og tiltalte dem så mye at de alle ønsket å følge det gjennom bloggen min. Det må likevel ha vært litt skam forbundet med det, for de la aldri igjen noen spor etter seg i form av en kommentar eller lignende. Det var bare noen få som dristet seg til å skrive noen linjer, og da var det som oftest et spørsmål om jeg kunne besøke og kommentere deres blogg, altså uten å legge igjen noe som kunne tolkes som at de hadde lest min. Men skammen forhindret dem altså ikke fra å ønske å følge bloggen min og få varsler når jeg oppdaterte den i nyhetsfeeden sin i blogg.no. For selv om vi aldri korresponderte verken før eller etter, så sendte de meg, en etter en, hver sin venneforespørsel.

Ja, alle disse 12 år gamle jentene ville ha meg som venn!

Selv om de tydeligvis følte for stor skam til å vise det gjennom kommentarer og annen korrespondanse, så trakk jeg på skuldrene og tenkte at de er jo ennå unge, og dette vil endre seg etter hvert som de blir eldre og selvsikre. Bare det faktum at de unge viste en så stor interesse for en blogg om et så alvorlig tema som transkjønnethet ga meg stor tro på fremtiden.

Men så en dag endret blogg.no oppsettet. For plutselig er det ikke lenger sånn at de du sender venneforespørsel, for å få dem opp i nyhetsstrømmen din når du er logget inn på blogg.no, automatisk blir tvunget til å følge bloggen din og får opp din blogg i sin nyhetsstrøm når du oppdaterer også, enten de ville ha den der eller ikke. Dermed slapp man å frykte at eieren av en blogg du ønsket å følge ikke ville godkjenne deg som venn fordi denne ikke ønsket å følge din blogg. Fra denne dagen eksisterte nemlig disse nyhetsstrømmene uavhengig av hverandre. Og da den dagen kom, jublet jeg over en fantastisk løsning fra blogg.nos side.

Det var forresten den samme dagen som 12-åringene sluttet å interessere seg for transkjønnethet.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #metablogg #metablogging #blogg #blogging #venn #følger #finblogg #kommenteretilbake ?

Vinnerne av konkurransen

Så var det mandag igjen, den dagen i uka ytterst få har et særlig godt forhold til. Så da føles det bra å kunne gjøre starten på den nye uka litt hyggeligere for tre individer der ute, ved å avsløre hvem som vant helgens konkurranse. Og hvem er det?

De tre som vant konkurransen min er ingen andre enn:

  1. Tina
  2. Natasha
  3. Kristine

Gratulerer så mye til dere tre – dere vil få mail fra meg i løpet av dagen, så sørg for å holde øye med innboksen deres. Og i tilfelle du hadde glemt hva det var du kunne vinne i denne konkurransen, her er et lite tilbakeblikk.

Til alle som deltok men ikke vant, ønsker jeg bedre lykke neste gang. Men når neste gang blir er det ingen som vet, for disse konkurransene har det med å dukke opp ganske uventet. Så det kan være en idé å begynne å følge bloggen min på enten bloglovin eller facebook, så vil du få beskjed når det skjer.

Gratulerer igjen til de som vant, og lykke til neste gang til alle andre!

#konkurranse #giveaway #vinn #win #gratis #hardulystpå ? #syndfornåerdetforsent

Noe å se frem til og jobbe mot

Den siste uka har jeg følt meg litt tom. Etter at jeg ble kvitt feberen og kom meg opp fra senga har jeg hatt vanskelig for å få gjort ting. Jeg legger meg tidligere om kvelden, og de dagene jeg ikke skal på jobb, sover jeg til langt på dag. Alt føles som et ork, og jeg sliter med å finne motivasjon til å gjennomføre selv den minste ting.

Selv denne bloggen begynner å bli tung å oppdatere. Selv om jeg har et dokument på pc-en med bloggideer skrevet ned i stikkordsform, så sliter jeg med å finne noe å skrive. Jeg føler liksom ikke jeg har så mye å si om noen av temaene jeg har notert.

Jeg vet ikke hva det skyldes, men jeg har følt det slik før. Sist var like etter nyttår i fjor, etter en høst hvor jeg hadde vært veldig flink til å utfordre meg selv og få bloggen eksponert i media. Men i perioden januar-april skjedde det egentlig ingenting, og ikke så det ut til at noe kom til å skje i overskuelig fremtid heller. Litt sånn er det nå også. Store deler av høsten ble viet til «kampanjen» Rockstar Charlie startet for å få bloggen min nominert til Vixen Blog Awards, og da det ikke skjedde ble fokus i stedet endret til å finne en måte å få meg inn som besøkende likevel. Som du jo vet ordnet det seg, og for halvannen uke siden besøkte jeg altså Vixen Blog Awards i min lille sorte kjole, noe som ble min første «offentlige» opptreden som forfatteren av denne bloggen. Og det gikk så utrolig mye bedre enn jeg kunne spå på forhånd. Det er en kveld jeg kommer til å huske med glede så lenge jeg lever.

Men plutselig var det liksom over dagen etter. Hva nå?

Så selv om jeg for første gang på flere måneder har muligheten til å puste ut og slappe av, så vet jeg ikke om det er det riktige å gjøre. Da kan det hende at jeg blir liggende. Så jeg tror jeg vet hva jeg trenger. Jeg trenger nye utfordringer og nye mål, som ikke bare føles skremmende men som også kan oppleves som noe positivt.

Jeg trenger noe å se frem til og jobbe mot.

Men hva, det er jeg sannelig ikke sikker på…

PS! Husk konkurransen min! Siste sjanse i dag!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #tanker #hjerneaktivitet #psykisk #helse #depresjon #angst #utmattelse #utmattethet #utfordring

Middag – Blomkål-sufflé med blåskimmelost og sennep

Kjæresten min prøver å lure meg til å spise mer vegetarisk, noe som kan være en stor utfordring siden jeg virkelig elsker kjøtt. Men så fant hun en oppskrift som inneholder to andre ingredienser jeg liker veldig godt, blåskimmelost og sennep, og da måtte vi selvsagt prøve.

Dette trenger du (4 porsjoner – vi lagde 2):

650g blomkål delt i buketter. 4 egg, skilt. 125g blåskimmelost, 2 ts dijonsennep, salt og pepper.

Stekeovnen forvarmes til 190°C, og blomkålbukettene kokes i et stort kokekar med saltet vann i 5-10 minutter. La dem så renne godt av, skyll dem i rennende kaldt vann og la dem renne godt av på nytt.

Blomkålen og eggeplommene skal så puttes i en hurtigmikser og blandes. Ha deretter blandingen over i en bolle, og rør inn osten og sennepen. Krydre med salt og pepper.

Eggehviten stivpiskes i en ren bolle. Vend så inn omtrent en tredjedel av eggehviten i blomkålblandingen. Vend inn resten av eggehvitene i to omganger. Ha så blandingen over i fire ildfaste porsjonsformer.

Stek så suffleene i ovnen i omtrent 35 minutter, eller til de er godt hevet og overflaten er gyllen.

Serveres og spises med en eneste gang, før de rekker å synke sammen.

Og sannelig var det ikke veldig godt også, selv om jeg kunne tenke meg mer smak av osten. Men der tror jeg at jeg er temmelig alene, så med andre ord – om du ikke er så fan av muggost til vanlig, kan det tenkes at dette vil falle i smak.

Noe du kunne tenke deg å prøve?

PS! Husk konkurransen min!

#mat #middag #snack #suffle #blomkål #ost #muggost #blåskimmelost #sennep #dijon #vegetar #vegetarisk #ikkenoekjøtt #imorgenviljeghabiff

Konkurranse: Vinn skjønnhetsprodukter… sort of…

//Konkurransen er avsluttet

Da jeg i forrige uke kom hjem fra Vixen Blog Awards konkluderte kjæresten min og jeg med at dette med goodiebags var et bloggfenomen vi kunne leve med. Men etter å ha gått gjennom goodiebagene sammen, har vi funnet ut at vi verken har plass eller bruk for alt jeg fikk med meg. Dermed kommer goodigebagene deg som leser denne bloggen til gode også, for da kan jeg jo gi det bort til deg!

Kjæresten min og jeg har i samarbeid satt sammen disse tre pakkene. Det du gjør er å skrive e-postadresse og nummeret på den pakken du vil ha i kommentarfeltet under, og du er med i trekningen. Hvis det er likegyldig for deg hvilken du vil ha, så trenger du bare oppgi e-postadresse og du er likevel med i trekningen, som som vanlig vil skje gjennom den hellige vokter av alt tilfeldig på internett: O store random.org. Det kan også hende at det å like facebooksiden til denne bloggen hjelper på vinnerlykken, skjønt denne påstanden kommer fra en lite troverdig kilde. Men det er denne kilden som mater inn kandidatene hos random.org….

Så hvilken pakke velger du?

Svar innen søndag klokken 23:59 og vinnere vil bli annonsert og kontaktet tidlig i neste uke!

PS! Jeg aner ikke om dette regnes som sponset innlegg eller ikke, skal jeg være ærlig… for jeg har jo ikke betalt noe for premiene, men de ble jo ikke gitt meg direkte heller. Er et innlegg sponset om jeg f eks lodder ut et bananskall jeg fant på gaten? Spør du meg, så spør jeg deg…

Oh well…

#konkurranse #giveaway #vinn #win #gratis #hardulystpå ?

Alene på Grünerløkka som jente

I går skrev jeg om hvordan sykdom stoppet meg fra å gjennomføre en ganske stor utfordring på veien fra å være deltidsjente til å bli heltidsjente. Men i løpet av dagene jeg tilbragte i Oslo i forrige uke viste jeg likevel hvor mye jeg har utviklet meg de siste månedene, uten å egentlig tenke over det.

Arkivbilde fra i høst hvor jeg tilfeldigvis har omtrent samme antrekk som onsdag i forrige uke

Som du sannsynligvis husker, oppdaget jeg tirsdag kveld at jeg hadde glemt å ta med skoene jeg skulle ha på meg på Vixen Blog Awards neste kveld. Heldigvis fikk jeg tak i Hedda som skulle reise til Oslo først dagen etter, og som sa seg villig til å ta med skoene mine nedover og møte meg når hun ankom Oslo.

Siden jeg skulle sminkes ganske tidlig på dagen, fordi Charlie som sminket meg skulle på et VIP-event fra klokka tre, visste jeg at jeg måtte møte Hedda for å få overlevert skoene kledd som jente, og jeg hadde håpet på at hun kunne komme til hotellet jeg bodde på. Men Hedda hadde et ganske stramt tidsskjema selv, og hadde ikke mulighet til å komme inn til sentrum for å møte meg. Eneste mulighet var at jeg dro ut til Grünerløkka. Og vel, hadde jeg noe valg?

Så jeg gikk fra hotellet ved Nationaltheateret og innover mot Grünerløkka. Ja, jeg gikk. For det var midt under den politiske streiken mot forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven og derfor sto trikken. Så da var valget enkelt, jeg ble nødt til å gå, og egentlig føltes det ganske naturlig også. Og da jeg i enden av Torggata skulle krysse Akerselva slo det meg at her hadde jeg gått før, kledd som jente. Men da var situasjonen ganske annerledes.


Arkivbilde: Meg utenfor The Nighthawk Diner på Grünerløkka, rett etter at jeg hadde spist der med kjæresten min og min venninne Ida i juni

Forrige gang var for et halvt år siden. Da var vi tre jenter som gikk sammen, kjæresten min, min venninne Ida og meg. Vi skulle til The Nighthawk Diner sammen og jeg var nervøs hele veien. Nervøs for at noen skulle oppdage at jeg er født som gutt, og at det skulle få negative reaksjoner. Jeg gjorde alt jeg kunne for å unngå blikket til de vi passerte på veien. Det hadde vært helt utenkelig den gangen at jeg bare sju måneder senere skulle gå den samme strekningen alene, med ryggen rak og blikket fokusert mot målet, som den naturligste tingen i verden. For det var akkurat slik det føltes å gå der kledd som jente – naturlig. Selv om jeg har guttekropp, så er jeg jo jente – hva annet skulle jeg kledd meg som?

Men etter å ha møtt Hedda og fått skoene mine, hos frisøren hennes bare noen meter lenger ned i Thorvald Meyers gate fra Nighthawk, skulle jeg gå tilbake til hotellet igjen. Og da var sinnstemningen min noe annerledes, for da begynte jeg igjen å se ned i bakken og unngå å få blikkontakt med de jeg måtte passere underveis. Ikke fordi jeg var redd for at noen skulle oppdage at jeg er transkjønnet, men fordi det som sagt regnet noe veldig og jeg ante ikke lenger hvordan sminken min så ut…

Heldigvis var det ikke mer enn litt maskara på kinnet, og det lot seg enkelt tørke bort da jeg var tilbake på hotellrommet. Dermed var jeg klar til å skifte til kveldens antrekk med mine awesome røde pumps, og kunne stolt klappe meg på skulderen over dette beviset på enorm utvikling siden i sommer.

Det må være lov å være litt stolt av seg selv, hva?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #psykisk #helse #angst #depresjon #paranoia #begone #bebrave

Ikke første togtur som jente – heldigvis?

Som transkjønnet, langt inne i det berømte skapet, vet jeg godt hva sosial angst er. Frykten for å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet fordi man skiller seg for mye ut er alltid tilstede, og kan være så sterk at jeg bevisst unngår enkelte steder og situasjoner. Likevel prøver jeg å gi meg selv små utfordringer innimellom, slik at jeg gradvis skal bli tryggere og tørre å være meg selv helt.

I forrige uke, etter å ha klart å møte opp til Vixen Blog Awards i kjole og høye hæler, hadde jeg planer om utfordre meg ved å ta toget fra Oslo og hjem til Trondheim kledd som den jenta jeg ønsker å være, og hadde reservert et skjermet sete i NSBs komfortavdeling for at jeg skulle klare det. Men den morgenen jeg skulle reise, våknet jeg på hotellrommet med febersymptomer og jeg kjente at dette var noe jeg ikke hadde overskudd til. Planene om å skrive et blogginnlegg om min første togreise som jente, åpnet av et bilde av meg med kofferten min på perrongen, ble erstattet av planer om et blogginnlegg om hvordan sykdom satte en stopper for planene mine, åpnet av et bilde av kofferten min alene på perrongen.

Men jeg ante ikke at sekunder etter at jeg tok dette bildet, ble planene igjen endret. I en mininal brøkdel av et sekund skulle jeg føle lettelse for at jeg ikke møtte opp til avreise kledd som jente, før den sosiale angsten tok over.

Jeg hadde nemlig ikke fått et skjermet sete. Setet jeg hadde fått tildelt var vendt mot et motstående sete på den andre siden av et bord. Enda verre, jeg satt mot kjøreretningen, mens resten av kupeen var vendt med kjøreretningen. Toget var også fullt, så ikke bare satt jeg inneklemt med tre andre ukjente mennesker rundt et bord – jeg satt slik at alle i kupeen hadde ansiktene sine vendt mot meg. Dette er det siste en person med sosial angst ønsker seg, særlig når en holder på å bli syk og kjenner feberen jobbe seg oppover.

Det ble med andre ord sju veldig lange timer opp til Trondheim, da jeg følte at samtlige i kupeen fulgte med på at svetten min rant som en følge av feberen og antallet ganger jeg tok papiret opp til nesa for å stoppe den andre rennende aktiviteten. Jeg er veldig glad jeg hadde med meg en stor bok å gjemme meg bak.

Og dette var mens jeg var kledd som den gutten samfunnet forventer at jeg er. Det var virkelig ille nok. Hva om jeg hadde gjennomført planene om å ta toget som jente?

Noen dager senere, etter å ha ligget med feberhallusinasjoner i senga hjemme og ropt på Jesus i flere dager i strekk, bestemte jeg meg for å skrive en klage til NSB. Men før jeg gjorde det ønsket jeg selvsagt å dokumentere påstandene mine før jeg begynte å slenge beskyldninger rundt meg om at NSB hadde brutt tilliten ved å legge ut grafikk som ikke samsvarte med det faktiske toget på bestillingsidene sine…

…og så viste det seg at blunderen lå hos meg. Jeg hadde klart å trykke feil da jeg skulle legge inn bestillingen. Jeg hadde faktisk bestilt det utsatte setet som gjorde at jeg møtte blikket til absolutt alle andre i kupeen der jeg satt.

Igjen – hva om jeg hadde gjennomført planene om å ta toget som jente?

Plutselig er jeg takknemlig for at jeg ble syk. Da fikk jeg ikke en negativ opplevelse som jeg ikke kunne rømme fra, og som derfor hadde sittet i meg lenge etterpå. Så lenge at det kunne ødelagt lysten til å utfordre meg selv på en stund og derfor også min videre utvikling. Nå derimot er jeg mer tent på å prøve igjen, neste gang jeg skal til Oslo og har tid til å kunne ta toget hjem, i stedet for å stresse avgårde til flyplassen.

Så nå lurer jeg på hvem jeg skal takke for at ting gikk som det gikk…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #transport #tog #lokomotiv #nsb #reise #sosial #angst #psykisk #helse #depresjon #syk #sykdom #feber #mestring #mestringsfølelse #detgikkdabra

Goodiebags fra Vixen Blog Awards

Da jeg i forrige uke besøkte Vixen Blog Awards, mitt første bloggevent noensinne, ble jeg kjent med et fenomen jeg bare har hørt andre bloggere snakke om. Nemlig goodiebags, med ulike sponsorartikler. Og for å være ærlig er jeg usikker på om jeg nå skal merke dette innlegget som sponset innlegg eller ikke, for to av de avbildede posene var sånne som alle fikk med seg. Det sto rett og slett en av hver pose på hvert eneste sete i salen, så man fikk dem når man valgte seg en sitteplass for anledningen. Men den siste Dr. Hauschka-posen var det en fyr i hotellets uniform som leverte på døra på hotellrommet mens Tegnehanne og jeg var der og gjorde oss klare til å gå ned til pre-partyet.

Og jeg må innrømme det var litt sært å åpne døra, kledd som jente, og svare ja når mannen spurte etter mannsnavnet jeg har i folkeregisteret.

I går var jeg endelig frisk nok til å begynne å pakke ut av kofferten jeg hadde tatt med til Oslo, og derfor fikk kjæresten min og jeg gått gjennom goodiebagene og sett på innholdet. Jeg konkluderer etter dette gjennomsynet med at denne delen av å være blogger kan jeg like…

…og kjæresten min nikker med og er helt enig. Så om hun ikke støttet meg for å engasjere meg så mye rundt bloggen min før, så gjør hun det nå.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #goodiebag #vixen #blogawards #vixenblogawards #vba #jeglikeråværebloggerjeg #menerdetsponsetinnlegg ? #ellerikke ? #jegerusikker

Vixen Blog Awards – slik jeg opplevde det

Det er nå gått nesten en uke siden Vixen Blog Awards gikk av stabelen på onsdag i forrige uke. Siden jeg blogger om min transkjønnethet og mitt ønske om å være jente, måtte jeg selvsagt møte opp som jente. Dette aktiverte nervene i kroppen min så mye at den ignorerte immunforsvaret og sendte meg rett til sengs med feber etter at eventet var over og jeg hadde returnert til Trondheim, og derfor kommer rapporten først nå.

Men hvordan var det egentlig å være transkjønnet blogger på Vixen Blog Awards?

Antrekket mitt for kvelden. Bildene ble tatt på hotellrommet mitt av Tegnehanne før vi tok heisen ned to etasjer til pre-partyet.

Dagen startet på Hotel Continental på hotellrommet til Rockstar Charlie, lenger nede i gangen fra der mitt eget hotellrom befant seg, hvor Charlie hjalp meg med sminken for kvelden. Etter hvert dukket Ida fra Art of Makeup opp, og jeg hang med dem på rommet til de to måtte dra for å delta på et lukket VIP-event på L’oreal-akademiet, som Charlie dessverre ikke hadde klart å snike meg inn på, selv om jeg vet hun prøvde.

I stedet dro jeg til Grünerløkka for å treffe Hedda som akkurat hadde ankommet Oslo, og som hadde vært snill nok til å ta med seg skoene mine som jeg hadde klart å glemme igjen i Trondheim da jeg dro dagen før. Dette sparte meg for en butikkrunde jeg verken hadde tid eller overskudd til å gjennomføre, så jeg er utrolig takknemlig for at hun gjorde en blogger hun ikke kjenner denne tjenesten! Jeg lover å gjengjelde det en dag.

I fem-tiden kom Tegnehanne opp på hotellrommet mitt sånn at vi sammen kunne psyke oss opp til prisutdelingen. Etter halvannen time med motivasjonstaler, tok vi heisen ned til konferanseområdet på hotellet i tredje etasje hvor det ble holdt et lukket pre-party i forkant av prisutdelingen. Hit hadde også Charlie og Ida funnet veien, og dermed ble også vi gjenforent for kvelden.


Fra pre-partyet: Hanne, Ida, Eli og meg. Foto: Danby Choi (Perfektum Partisipp)

For å være ærlig hadde jeg ikke all verdens forventninger til dette i forkant. Jeg så vel for meg at jeg skulle komme til å være der som en slags outsider, som sto nesten alene i en krok mens alle de profilerte rosabloggerne gikk forbi og skulte mot meg. Det skjedde ikke, snarere tvert i mot ble jeg positivt overrasket.

Den første overraskelsen fikk jeg da Gilan, bak bloggen Gilmakeup som senere den kvelden vant prisen for Årets skjønnhetsblogg, fikk øye på meg og spurte meg om det ordnet seg med skoene mine. Og jeg bare «leser du bloggen min?». Det var heller ikke lenge etterpå at jeg kjente at noen prikket meg på skulderen og da jeg snudde meg ble jeg overfalt med en stor klem. Sara, bak bloggen Tatt av kvinnene, hadde gjenkjent meg og blitt så glad at hun spontant bestemte seg for å gi meg en klem. Jeg skal innrømme jeg ble litt forfjamset, men det var utrolig hyggelig å endelig hilse på henne i virkeligheten etter å ha pratet med hverandre gjennom hverandres kommentarfelt så lenge.

Og det var flere som hadde kjent meg igjen, og kom bort til meg for å fortelle meg at de hadde lest bloggen min, at de synes jeg var tøff og ga meg komplimenter for antrekket, både på pre-partyet og etterpå da vi hadde flyttet oss til Christiania Teater hvor selve prisutdelingen fant sted. Jeg har dessverre ikke mulighet til å huske dere alle sammen, for det ble litt overveldende, men vit at jeg satte skikkelig pris på det!

Illustrasjonsfoto rappet fra Vixen.no i mangel på egne bilder, da jeg lot kameraet mitt bli igjen på hotellrommet

Selve prisutdelingen har jeg ikke så mye å si om. Stemningen var god og det var underholdende, men jeg synes det varte litt lenge og det ble litt mange priser, noe jeg tydeligvis ikke var den eneste som synes da de fleste setene i salen var tomme da de siste tre prisene skulle deles ut. Uansett var jeg så utslitt etterpå at jeg valgte å droppe after-partyet på utestedet Seeds, selv om jeg på vei ut hadde truffet på Hedda igjen og hun insisterte på at jeg skulle bli med, og fikk meg til og med til å svare ja. Men Tegnehanne måtte dra hjem fordi hun skulle på jobb neste dag, og da jeg utenfor fant igjen Charlie og Ida som også var slitne og hadde bestemt seg for å droppe after-partyet, ble det så jeg slo følge med dem til hotellrommet til Charlie i stedet.

Men ikke før Benedicte hadde dukket opp fra ingensteds for å ta et bilde med mobilkameraet sitt.

Huff, jeg ser temmelig beruset ut på dette bildet, men siden jeg som kjent aldri har smakt en dråpe alkohol, er vel sannheten mer at jeg er utslitt etter en kveld med masse inntrykk og opplevelser, kombinert med en snikende febersykdom på vei

Alt i alt er jeg veldig glad for at jeg overså faresignalene fra kroppen om at sykdom var på vei, og i stedet valgte å gjennomføre utfordringen og møtte opp på min første bloggevent, og forøvrig første «offentlige» opptreden som forfatteren bak Emilies skap. På tross av hva jeg hadde ventet på forhånd, så følte jeg meg fra første øyeblikk velkommen. Jeg var uten tvil en av jentene.

Så tusen takk til Charlie som fikk meg inn, og tusen takk til alle andre som gjorde dette til en minnerik kveld full av positive inntrykk og opplevelser jeg ikke vil glemme med det første. Nå håper jeg i det lengste på at jeg får muligheten til å delta neste år også.

Og hvem vet, kanskje jeg da er tøff nok til å lytte til bønnen Tegnehanne kom med, før vi forlot hotellrommet mitt, om å «ikke ta på deg masken da, du er da så nydelig uten!»?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #antrekk #outfit #fashion #mote #utfordring #psykisk #helse #angst #depresjon #mestring #mestringsfølelse #jegklartedet #gladjeggjordedet