Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for februar 2015

Emilies skap relanseres!

Nå har det vært stille her i bloggen i en uke, helt siden siste innlegg ble lagt ut på fredag for en uke siden. Flere av dere har tittet innom daglig på jakt etter nye oppdateringer, bare for å oppdage at de har uteblitt. Noen av dere har også sendt meg spørsmål om hvorfor, men bare fått hemmelighetsfulle og lite informative svar fra meg. Men i dag kan jeg endelig fortelle dere hvorfor:

Jeg holdt nemlig på å jobbe med en relansering av bloggen, og resultatet kan du se på skjermen din akkurat nå!

Men egentlig har dette vært noe jeg har jobbet med lenge. Jeg har lenge følt at bloggen min så litt datert ut, og at den trengte å oppgraderes. Så jeg begynte en gang i fjor å tenke meg hvordan jeg ville ha det, men så har det seg sånn at selv om jeg har multimediautdannelse og kan en del om grafisk design så kan jeg veldig lite om programmering, så prosjektet stagnerte flere ganger.

I forrige uke innså jeg likevel at noe måtte gjøres for at jeg skulle få ny giv og motivasjon til å drive bloggen videre, og kjøpte derfor et ferdig design fra KvDesign, og brukte den lille programmeringskunnskapen jeg har inne til å gi det en personlig tilpassing. Jeg vil takke Kristine fra KvDesign for å tålmodig ha besvart de teite spørsmålene mine underveis.

Resultatet ble altså noe jeg er veldig stolt over å kunne vise frem i dag, og som forhåpentligvis kan hjelpe meg med å ta bloggen videre til neste nivå. Hva enn det nå er.

Så ta en god titt på det gamle designet…

…for dette er siste gang du ser det! Med mindre du da leser dette innlegget igjen og igjen og igjen selvsagt.

Så hva synes du om det nye designet?

PS! Titt innom igjen i morgen. For denne relanseringen skal selvsagt by på mer moro enn som så…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #relansering #relaunch #blogg #nystart #nyfrisk #nygiv #ny #nyny

Paven sammenligner meg med atombombe!

Jeg er transkjønnet. Jeg ble født som gutt, men føler meg mer som en jente. Derfor er jeg farlig. Jeg sammenlignes til og med med en atombombe. «Begge deler går mot Guds vilje og skaperverket» sier den katolske kirkens overhode, og Guds stedfortreder på Jorden, pave Frans.

I følge Gay Star News skal disse uttalelsene ha kommet fra pavens nye bok, Questa economia uccide – denne økonomien dreper. Her sammenligner paven atomvåpen, som i løpet av sekunder utsletter et stort antall mennesker, med genmodifisering og personer som gjennomgår kjønnskorrigerende behandling. «Med denne holdningen begår mennesket en ny synd mot Gud Skaperen» skriver han. «Hvis vi ikke tar ansvar og tar vare på våre brødre og søstre og resten av skapelsen, vil ødeleggelsen avansere» legger han til.

Dette er forresten skrevet av en mann i kjole, folkens.

Tommelen opp? Illustrasjonsfoto: Getty Images.

På en måte kan jeg skjønne ham. I forrige spørsmålsrunde i bloggen min ble jeg spurt om mitt syn på religion. Jeg svarte at jeg ser på religion som overtro, og at når man godtar overtroen og de enkle løsningene den tilbyr, vil vi aldri finne de virkelige svarene på de store spørsmålene. Likevel så holder mange på religionen, for den gir dem en trygghet. Pave Frans representerer en gruppe som tror på at en fyr skapte jorden på seks dager for 6000 år siden, og at Noah hadde grei tilgang på både sjiraffer, flamingoer og pingviner da han stappet båten sin full av dyr for en førtidagers seilas. De er det ikke rart at han blir redd når det dukker opp noe som ikke passer inn den forestillingen av verden troen hans tilbyr. Det utfordrer jo alt det han tror på, det som gir ham selve tryggheten i hverdagen.

Men er jeg virkelig så skremmende?

BØH! Jeg er farlig!

Nå har jeg jo forlengst avslørt i bloggen min at jeg ser meg selv som ateist. Men sett at det virkelig finnes en gud. Sett at han virkelig har skapt meg, da må det være han som gjorde meg transkjønnet. Jeg har jo på ingen måte valgt det selv, for jeg forsøkte virkelig i mange år å undertrykke det, og det slo alltid tilbake på meg. Jeg måtte etter hvert bare innse at det var sånn jeg var. Alternativet var dyp depresjon, og et ønske om å ta mitt eget liv.

Men det å begå selvmord er visst også en synd, så uansett hvilken retning jeg velger så venter visst flammehavet på meg.

Så hvis utfallet uansett er det samme så får jeg vel velge den veien som gir meg lykke da. For jeg blir glad når jeg får være meg selv. Men innerst inne så tror jeg at den veien jeg har valgt ikke er så ille som de skal ha det til. Alt jeg gjør er å være meg selv, for det gir meg lykke. Hvordan det at jeg er lykkelig kan være så negativt for andre sliter jeg med å se, særlig når det er sånn jeg er skapt, for hvis Gud virkelig finnes så vil han vel at jeg skal være lykkelig?

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er skuffet over pave Frans. Jeg hadde virkelig troen på ham da han ble valgt, etter årene med mørkemannen Benedikt XVI. Frans virket som en åpen og oppegående fyr. Nå spørs det om jeg ikke må innlemme ham i mitt private Hall of Shame, sammen med Vladimir Putin og Nina Karin Monsen.

Tommelen ned til pave Frans.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #transfobi #religion #teologi #kristen #kristendom #katolisisme #skaperverk #paven #pavefrans #atombombe #atomkrig #lurerpåhvorfornoahtoksegbryetmedåtamedmygg

Middag – Pizzacupcakes?

Kjæresten min liker å kødde med hodet mitt, og sørger derfor for å gjøre det så ofte som mulig. Denne gangen gjorde hun det rundt middagstider ved å si at vi skulle ha pizzacupcakes til middag. Om jeg synes det var forvirrende i utgangspunktet, så ble det ikke bedre da det kom på bordet.

Jeg mener, hva er dette? Middag eller dessert?

Men det smakte jo ganske godt, og ikke så ulikt pizza overraskende nok, men det var jo en interessant ny måte å spise pizza på. Dessuten var det visst veldig enkelt å lage også.

For det er bare snakk om å ta en pizzadeig, hjemmelaget eller den ferdige fra Peppes som vi brukte, fordele den i muffinformer forhåndsmurt med olje, og lagt i et stekebrett for muffins. De fylles så med pizzasaus, ost og hva annet du måtte ha lyst på, før de stekes i ovnen på 225 grader til de ser passe gyldne og fine ut.

Men jeg er fortsatt forvirret.

#middag #mat #pizza #cupcakes #køppkeiks #middag ? #dessert ? #mindfuck

Fifty shades of grey

Jeg har for uvane å være håpløst akterutseilt når det kommer til moter og trender, men for en gangs skyld skal jeg prøve å hoppe på noe jeg ser er veldig populært for tiden, nemlig oppussing.

Grått er visst hardt inne i motebildet for tiden, for overalt hvor jeg ser så skrives det om fargen. Men av en uviss grunn så holder skal det være hele femti nyanser, noe jeg ikke kan forstå siden jeg ser for meg at det må bli veldig urolig for øyet. Og hvorfor akkurat femti? Hvorfor ikke 49? Eller 52?

Men jeg er enig i at grått er en interessant farge, for i all sin nøytralitet har den en viss vane for å endre karakteristikk i forhold til hvilken farge du plasserer ved siden av, og det er kanskje dette som gjør det spennende å plassere så mange nyanser sammen. Men jeg forstår fortsatt ikke det der med femti. Må være en feng shui-greie…

Uansett håper jeg du ble inspirert og ønsker deg lykke til med oppussingen!

#fiftyshades #50shades #oppussing #farge #fargekart #grå #grey

Siste innkjøp – Mammut 2015

I går ble det årlige mammutsalget sparket i gang, og derfor måtte vi selvsagt dra til bokhandelen for å forsøke å gjøre noen kupp. Men med vissheten om at jeg har masse stående i bokhylla allerede som jeg ikke har lest, samt usikkerheten rundt jobbsituasjonen min, gjorde at jeg ikke tok like mye av i år som jeg har gjort under tidligere mammutsalg. Likevel, kjæresten min og jeg tok da med oss en respektabel bunke hjem til en samlet sum av 813 kroner.

Det meste her ble kjøpt av kjæresten min, og det er faktisk kun to av disse som er mine. Klarer du å gjette hvilke to det er?

Hint: Forfatteren av dem heter på ingen måte Paulo Coehlo…

#bok #litteratur #salg #sale #shopping #innkjøp #mammut

Jeg begynner å skrive for Bloggeravisen

Det er visst et naturlig ledd i en bloggers karriereutvikling at man inngår samarbeid for å komme seg videre. Nå har det visst skjedd meg, og i går ble jeg spurt om jeg ville begynne å bidra med innlegg til Bloggeravisen. «Hvorfor ikke?» tenkte jeg og takket ja. Samme dag ble mitt første innlegg der postet, en omskrevet utgave av innlegget «Love Hearts – lørdagsgodt eller subliminal erotikk?» fra denne bloggen.

Jeg tror ikke du som følger denne bloggen vil merke så mye forskjell på dette samarbeidet, for i første omgang har jeg ingen planer om å skrive noe eksklusivt for Bloggeravisen, men heller publisere utvalgte innlegg fra Emilies skap som jeg føler passer hos dem. Det jeg håper på med dette samarbeidet er dermed både at jeg kan hjelpe til med å bygge opp Bloggeravisen, samtidig som at jeg kanskje får narret noen av deres lesere inn i bloggen min. Med andre ord et samarbeid som begge parter kan ha fordeler av.

Se Bloggeravisen her.

#blogg #utvikling #bloggavisen #nyheter #innovasjon #trorjeg #trallala

Svar på spørrerunden!

Så var det på tide å svare på spørsmålene fra månedens spørsmålsrunde, og for en runde! Det kom ikke inn mange spørsmål, men jeg synes flesteparten av de som kom var veldig gode og dype spørsmål som krevde litt refleksjon før jeg svarte. Derfor tror jeg at dette med korte, men hyppige spørsmålsrunder cirka en gang i måneden er veien å gå for denne bloggen.

Så hva var det dere lurte på denne gangen?

Først ut er Kristine:

Hva tenker du om fremtiden med tanke på familie og evt. barn?
Jeg skrev et lengre innlegg om det i sommer. Det jeg skrev da er nok temmelig uforandret.

Jeg nevnte i forrige spørsmålsrunde ang dine foreldre om de ikke har hatt sine mistanker. Nå når han fyren var så hyggelig å «avsløre» deg. Hvordan har de tatt det, taklet de det slik du hadde trodd?
Jeg har faktisk nesten ikke sett foreldrene mine etter jul, men det er helt urelatert til episoden i desember. Jeg har snakket med mamma i telefonen et par ganger, og da har praten gått slik den alltid har gjort. Jeg fikk noen ord med pappa sist også, men han ville ikke annet enn å spørre hvor langt jeg er kommet i boka han så gjerne vil låne når jeg er ferdig med den. Da jeg sa at jeg fortsatt ikke var ferdig, men at jeg fikk lest litt på toget på vei hjem fra Oslo, så fulgte han opp med «Åh, har du vært i Oslo?». Med andre ord kan vi være sikre på at han ikke leser bloggen. Men vi kan i det minste puste lettet ut over at mitt forhold til foreldrene mine er uforandret etter denne episoden. Jeg må bare psyke meg opp til å ta den vanskelige praten med dem.

Hvordan går det med din psykiske helse? Noen dager bedre enn andre dager?
Det vil jo alltid gå litt opp og ned, så heldigvis er det noen pusterom med veldig gode dager innimellom. Jeg forsøker å omfavne dem så godt jeg kan når de kommer, og dermed samle krefter til å takle vanskelighetene etter hvert som de kommer. Men jeg frykter det kan bli retur til Nidaros DPS om den siste trenden fortsetter.

Og til slutt hvordan ser fremtiden din ut i forhold til yrke og arbeid?
For å si det sånn: kontrakten min går ut i slutten av april, og jeg tviler på at jeg jobber der i mai. Så det er vel NAV neste. Kan ikke si jeg gleder meg…

De neste er signert 1001lista:

Jeg lurer på om du har snakket noe mer med dine foreldre etter det som skjedde? Og hvordan de har behandlet deg i ettertid?
Det som skjedde har overhodet ikke forandret mitt forhold til foreldrene mine, heldigvis. For mer utdypende svar, se svaret mitt til Kristine.

Jeg lurer i samme slengen på om du kommer til å legge ut flere oppskrifter ala Emilie ved senere anledninger? Har likt veldig godt de innleggene du har skrevet om matretter tidligere.
Faktisk, ja. Jeg har noen flere matinnlegg notert i tekstdokumentet med bloggideer, så du har noe å se frem til. Men jeg ønsker å presisere at det ikke er oppskrifter á la Emilie, men mer oppskrifter á la kjæresten til Emilie. Jeg hater å lage mat, så med få unntak er de rettene som presenteres i denne bloggen stort sett tilberedt av kjæresten min.

Tortellini al formaggio – en av de få matrettene i denne bloggen jeg har tilberedt og fått vist frem i bloggen uten assistanse fra kjæresten min.

Ikke overraskende har Sebastian også noen ting han lurer på:

Hvordan tror du det ville vært for deg å ha vært med på farmen eller Anno?
Urealistisk. Jeg har så liten interesse for de programkonseptene at jeg aldri har sett en hel episode av noen av dem, og derfor er det å skulle være deltaker så virkelighetsfjernt at jeg kan ikke forestille meg det engang.

Har du tenkt over hvordan livet ditt ville vært hvis du levde på 1700 eller 1800-tallet? Jeg tenker på transkjønnsgreiene.
Sannsynligvis ganske kort. Eller, de hadde vel kanskje sluttet med heksebrenninger på den tiden?

Tror du at du hadde greid deg bra på 1700/1800-tallet?
Folk som levde på den tiden greide seg jo bra, fordi de ikke kjente til den virkeligheten som vi 200-300 år senere lever i. Men siden jeg er et menneske av 2000-tallet, med stor interesse for moderne teknologi, tror jeg at jeg hadde klart meg like bra som et menneske av 2300-tallet hadde greid seg i vår tid. For jeg er sikker på at de som lever 300 år inn i fremtiden ser tilbake på oss og rister på hodet over hvor primitivt vi levde, og legger til at de hadde ikke klart seg et minutt i denne tiden.

Og de siste spørsmålene ble stilt anonymt:

Når ble du ateist?/Hvordan fant du ut at du skulle bli ateist?
Jeg valgte å slå sammen disse to spørsmålene fordi jeg føler de glir over i hverandre.

Jeg har hatt en oppvekst med en fot i begge leire kan man si. Store deler av slekta er dypt religiøse, mens enkelte familiemedlemmer skyr religion som pesten, så jeg har fått litt av begge deler med meg da jeg vokste opp. På den tiden trodde jeg på liv etter døden, og var dypt fascinert i det alternative og overnaturlige. Særlig var dette med gjenferd noe som interesserte meg, men selv om jeg i denne perioden av livet opplevde et par slike episoder som jeg fortsatt ikke kan forklare, så var det hele tiden en stemme i hodet mitt som nektet å godta at det lå noe overnaturlig bak. Det måtte være en fornuftig forklaring der. Det kunne ikke være noe så banalt som spøkelser?

Så på en måte har jeg alltid vært det, fordi jeg alltid har hatt den stemmen i bakhodet. Men man kan vel si at jeg begynte å kalle meg ateist den dagen jeg begynte å høre på den stemmen, og jeg oppdaget at det faktisk var langt mer tilfredsstillende enn å gå rundt og tro på spøkelser. For hvis vi hele tiden skal hoppe på og slå oss til ro med lettvinte løsninger som at spøkelser står bak, så vil vi aldri forske på og dermed finne de virkelige svarene. Jeg tror nemlig ikke det finnes noe overnaturlig. Alt er naturlig og kan forklares av vitenskapen – det er bare så uendelig mye der ute vitenskapen ikke har forsket og funnet svar på ennå.

Det skal også sies at jeg, som de fleste andre ateister, kommer til å snu på flekken den dagen det kan bevises at gjenferd eksisterer. Men siden det ikke er mulig å bevise at noe ikke finnes, så er det ikke oss bevisbyrden ligger på, for å si det sånn.

Hva er dine tanker om religion?
Først vil jeg understreke at jeg svarer kun fordi du spør. Og jeg skal forklare hvorfor jeg åpner på denne måten helt til slutt.

Som sagt hadde jeg en oppvekst med en fot i begge leire, og jeg tok faktisk et oppgjør da jeg var i slutten av tenårene: jeg satte meg ned og leste Bibelen fra perm til perm for å avgjøre selv hva jeg trodde på. Men det jeg fant der ga flere spørsmål enn svar, og gradvis har mitt syn på religion vært at jeg sidestiller det med overtro, fordi dokumentasjonen i beste fall er mangelfull. Og igjen, å godta overtro og dermed lettvinte løsninger, vil gjøre det vanskeligere å finne de virkelige svarene.

Men jeg ser også at andre har stor glede i ha troen sin, og derfor lar jeg dem få ha den selv om jeg selv synes det de tror på er latterlig. I bunn og grunn ser jeg på religiøs tro som en penis. Det er helt greit for meg om du har en, men ikke vift med den i trynet mitt. Når det er sagt – det gjelder også meg og min ateisme. Så jeg hadde aldri kommet med en så omfattende utredning om du ikke hadde spurt, og derfor stopper jeg også her.

Liker du å sy eller å strikke?
Overhodet ikke. Jeg er håpløs med nesten alle typer håndarbeid, og det så man vel tidlig på barneskolen da jeg fortvilt så at skjerfene de andre strikket på ble lengre og lengre, mens mitt holdt seg til den samme lengden som det påbegynte stykket vi hadde fått utlevert av frøken ved timens start. Det var da frøken kom bort til meg, ristet litt oppgitt på hodet og sa «Emilie*… det holder ikke å bare flytte maskene over på den andre pinnen, må du skjønne…»

Og det var alt for denne gang. Dersom du har et spørsmål du vil stille meg, tyder alt på at neste spørrerunde vil åpenbare seg andre fredag i mars. Så titt innom da, og gjerne hver dag frem til det også.

*Ok, hun sa ikke «Emilie», men jeg har ikke lyst til å oppgi guttenavnet jeg har i folkeregisteret.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Love Hearts – lørdagsgodt eller subliminal erotikk?

I dag på Valentine’s day, årets mest klissete dag, skal vi passende nok ta for oss noe skikkelig klissete. For hva skriker vel mer Valentine’s day enn hjerter og søtsaker? Og om vi kombinerer disse to så får vi Love Hearts. En rull på 51 gram med flate drops med komprimert bruspulver som passer like godt til 14. februars rituelle markering av kjærligheten, i regi av handelstanden, som den passer som supplement til Barne-TV på lørdag for de aller yngste.

Eller er det virkelig sant? For når vi tar oss tid til å lese hva som faktisk står på dropsene kan vi jo spørre oss – hva er det egentlig vi fôrer ungene med?

For første gang på en halv evighet kjøpte jeg en pakke Love Hearts i anledning Valentine’s Day. Til meg selv vel å merke, i og med at jeg har klart å havne i et forhold med noen som ikke liker Love Hearts, merkelig nok. For selv husker jeg fra oppveksten dette godteriet med glede som noe søtt og uskyldig, med koselige beskjeder påskrevet, og derfor så jeg frem til en nostalgisk tidsreise inn i barndommens rike med dette innkjøpet. Og det kunne jo bli et koselig innlegg i bloggen til Valentine’s day også, så derfor tok jeg uten noen drops og la dem sammen for fotografering.

Det var da jeg så det. For tidligere har jeg jo bare lest beskjedene adskilt hver for seg, og da har det virket uskyldig nok. Men nå som jeg fikk se dem i sammenheng ble jeg sjokkert. Det jeg fikk se var ikke bare en oppfordring til seksuell underkastelse – det var direkte kvinnediskriminerende!

Det første jeg trekker ut av pakken er en oppfordring om å skjemme bort. Jeg har selvsagt lest nok sinnafeminist-propaganda til å forstå at det å «skjemme bort» bare er en annen betegnelse for det å innta en passiv rolle som mottaker og gjøre seg avhengig av partneren sin, fremfor å ta livet i egne hender og styre det selv. Men her oppfordrer altså godteriprodusenten til å oppgi kontrollen til partneren sin. Makan! Men den seksuelle tilnærmingen jeg snakket om innledningsvis? Den åpenbarer seg etter at jeg har dykket videre ned i rullen…

For her triller de ut, drops etter drops, med påskriften «Only you», «I surrender», «My doll», «My all» og «Yes dear». Noe forenkelt og oversatt kan dette altså tolkes som «Ja kjære, du og bare du er alt for meg og jeg overgir meg selv til deg». Her er med andre ord veien til seksuelt misbruk kortere enn lista over overholdte valgløfter fra FrP, i det som fremstår som en tydelig oppfordring til total underkastelse og selvutslettelse av verste sort, og en hjernevask som kunne fått selv Christian Grey til å rødme sjenert i femti nyanser. Og dette er en mann som har fått flere reaksjoner i media i det siste i forbindelse med filmatiseringen av bok-trilogien han opptrer i.

Mens dette derimot, går ikke bare rett under radaren – men vi lar til og med barn få fri tilgang på det fra godteriavdelingen i en hvilken som helst dagligvareforretning?

Det bør være unødvendig å komme med en egen oppfordring om boikott, men jeg gjør det likevel, og helt utilslørt: Si nei til undertrykking. Si nei til overgrep. Si nei til Love Hearts.

…men det smakte ikke så verst da.

PS! Husk spørsmålsrunden min!

#valentine #feminisme #kjønn #kjønnsroller #sex #samliv #overgrep #fiftyshadesofgrey #50shadesofgrey #lovehearts60år #ogjaforresten #jegtullerbare 😉

Spørsmålsrunde!

/Spørsmålsrunden er avsluttet – svar postes søndag formiddag

Det er fredag den trettende, noe som for overtroiske betyr ulykke, mens for meg som er ateist bare betyr at det er andre fredag i måneden. Og det, kjære leser, betyr at det er klart for en ny spørsmålsrunde. I alle fall er det en ordning jeg har tenkt å prøve ut for denne bloggen.

Det betyr at kommentarfeltet nå er åpent for både dine dumme, ikke fullt så dumme og til og med ganske intelligente spørsmål. Du velger selv hva du vil spørre om. Om det er relatert til min transkjønnethet og liv som deltidsjente, om du lurer på hvilken musikk jeg hører på for tiden eller du rett og slett lurer på hvor du har gjort av fjernkontrollen din: Jeg har for vane å svare på alt.

Men du har bare i dag og i morgen, lørdag, på deg. For allerede på søndag poster jeg svarene.

Så da er spørsmålsrunden åpnet og jeg håper på mange interessante spørsmål fra deg!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Når det ikke er noe å si

Dersom du følger denne bloggen fast, har du nok lagt merke til at jeg oppdaterer med et nytt innlegg hver eneste morgen. Derfor ble du kanskje litt overrasket da gårdagens innlegg ikke kom før langt på kveld, og da det kom var tematikken noe uvanlig i forhold til hva jeg bruker å publisere.

Men det har sine grunner.

På søndag skrev jeg at jeg den siste tiden har følt meg tom. Det ble ikke noe bedre utover uken, og da jeg tirsdag kveld skulle sette meg ned og begynne på onsdagsinnlegget, etter å ha postet et innlegg jeg var veldig fornøyd med om morgenen samme dag, så sa det bare stopp. Jeg hadde ikke en eneste idé eller tanke om hva jeg skulle skrive. Selv ikke tekstdokumentet hvor jeg har notert meg ideer til blogginnlegg hjalp, for det var ingenting der jeg følte jeg hadde noe å si om. Hodet mitt føltes som et eneste stort svart hull.

Jaja, jeg hadde jo tilfeldigvis fri fra jobb på onsdag, så jeg kunne jo bare stå opp til vanlig tid og skrive noe da. Leserne mine tåler nok at innlegget ikke nødvendigvis postes om morgenen. Så det gjorde jeg. Men det var akkurat det samme onsdag morgen. Jeg satte meg ned for å skrive, men det kom ingenting. Absolutt ingenting. Jeg kjente også jeg ble utmattet bare jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle skrive. Jeg var så tappet for krefter at jeg sovnet to ganger i løpet av dagen. Vanligvis sover jeg bare om natten.

Så det ble vel så jeg bestemte meg for å ta noen dagers pause fra bloggen, men jeg likte ikke tanken på det heller. For jeg er et konkurransemenneske og jeg har klart å holde bloggen gående med daglige oppdateringer siden jeg kom hjem fra Amsterdam i slutten av september. Det er 137 dager i strekk det. Hadde jeg virkelig lyst til å bryte den fine rekken?

Enda mer utmattelse.

En gang på kvelden fant jeg ut at jeg skulle poste en kjapp oppdatering bare for å poste noe, og etter å ha lekt meg litt i Photoshop, noe som alltid er en fin rekreasjonsaktivitet, ble det bestemt at en åpenbar falsk unnskyldning om at bloggen var i «ustand» var en god filler for det manglende innlegget. Jeg kjente litt lettelse da det hadde blitt postet, og jeg fikk tilbakemeldinger fra venninner på facebook om at de synes det var en morsom løsning. Det ga meg energi til å skrive dette innlegget, som du leser nå, da jeg sto opp i morges. For jeg hadde ideen om å skrive om denne tomheten også i går, men jeg følte meg så tom at selv det følte jeg ikke at jeg hadde noe å si om.

Morgendagens innlegg har jeg derimot allerede hatt klart en stund, og når du ser det så skjønner du hvorfor. På lørdag er det Valentine’s, noe jeg sikkert klarer å formulere noen setninger om, og søndag oppfølging av fredagens innlegg.

Jeg satser på at disse planene vil gi meg litt tid til å slappe av og gi meg overskudd til å følge opp som vanlig bloggen fra neste uke av. Og det uten å ødelegge den gode publiseringsfrekvensen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #angst #depresjon #utmattelse #mennåskaljegpåjobb #straksjegharpostetdette