Emilies skap » 2014 » desember
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2014

Desember – den beste shoppemåneden?

Jeg hadde egentlig tenkt å poste en omskrevet versjon av et innlegg jeg postet i desember 2012, da bloggen var tre måneder gammel. Jeg skulle skrive om hvorfor desember er den beste måneden å shoppe klær, om du som meg befinner deg et sted under transparaplyen, til tross for at butikkene og kjøpesentrene er stappfulle av folk. Men da jeg skulle til å skrive, stoppet jeg opp – føler jeg fortsatt at det er sant?

Illustrasjonsfoto: Mercursenteret

Det opprinnelige innlegget ble skrevet i en tid da jeg knapt klarte å gå inn i en butikk for å se på jenteklær til meg selv. Jeg følte at alle stirret på meg, dømte meg opp og ned og tenkte ting som «perverse transefaen» der jeg gikk som tilsynelatende eneste hankjønn i butikken. Det resulterte ofte i panikkanfall og gjorde at jeg måtte forlate butikken etter en stund, uavhengig av om jeg hadde funnet noe eller ikke. Nervene taklet ikke mer.

I desember var det derimot lettere. Nå var butikkene fulle av andre gutter og mannfolk på jakt etter gaver til kjærester, ektefeller og så videre. Dermed var det bare for meg å late som om jeg som alle andre var der på julegaveshopping, ikke for å finne noe til meg selv. Derfor ble desember den beste shoppemåneden for meg.

Men ting har tydeligvis skjedd siden 2012.


Illustrasjonsfoto: Getty Images

For med teknikkene jeg har lært hos psykologen med å løfte blikket og vende oppmerksomheten utover mot omgivelsene, har jeg lagt merke til at det faktisk ikke er noen som stirrer på meg der jeg går. Alle de andre i butikken er temmelig opptatte med sitt og reagerer ikke på at jeg er der engang. Dermed er faktisk desember blitt den verste shoppemåneden, på grunn av alle folkene. Det er trengsel og køer overalt, noe som fører til økt stress. Dette inkluderer også prøverommene, og siden dette med å prøve klær i prøverom fortsatt er en utfordring, hjelper det ikke at det til enhver tid er i overkant folksomt i området rundt prøverommene også. For om du ikke får noen blikk ellers i butikken, kan jeg love deg at folk ser mer enn to ganger om du som gutt går inn i prøverommet med en kjole over armen.

Dermed ble det aldri så jeg postet noen omskrevet utgave av dette innlegget fra 2012. Men det er egentlig en bra ting, for det handler om at jeg har utviklet meg og ikke gjemmer meg like mye som jeg gjorde før.

Og hvem vet? Kanskje jeg om to år, når jeg vurderer å poste en omskrevet utgave av innlegget du leser akkurat nå, også finner dette temmelig utdatert fordi jeg har begynt å gå på shopping som jente…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #jul #julehandel #desember #depresjon #angst #paranoia #psykisk #helse #utvikling

Rosenborg linker til bloggen min…?

På mandag googlet jeg meg selv og bloggen min. Innrøm det, du gjør det selv innimellom du også, og det er ingenting å skamme seg over. Men mens jeg gjorde dette fikk jeg et litt overraskende resultat, nemlig de offisielle hjemmesidene til klubben i mitt hjerte – Rosenborg Ballklubb, RBK.

Og jeg bare… WTF?!

Jeg måtte finne ut hvorfor, og klikket meg inn på linken i Google som førte til RBKs offisielle hjemmesider. Der fant jeg ingenting. Det vil si, ikke før jeg kjørte dem i bufret utgave…


Skjermdump av en bufret utgave av rbk.no i Google, tatt en gang på kvelden mandag 8. desember.

Der fikk jeg omsider svaret, for under vignetten «RBK i media» dukket plutselig en link til bloggen min og innlegget «Ikke blant semifinalistene til Vixen Blog Awards…» opp. Om det ikke hadde tvunget seg frem et WTF før, så kom de rennende i rask rekkefølge nå. Her snakker vi mindfuck fra øverste hylle, en cerebralflatulens av et kaliber som gjør det minneverdig nok til å dele det med barnebarna en dag, hadde jeg ikke tatt avgjørelsen om å aldri få barn.

Ved nærmere ettersyn oppdager jeg riktignok at jeg i det aktuelle innlegget faktisk bruker ordene «Rosenborg» og «supporter» rett etter hverandre. Men likevel – betyr ikke dette at terskelen for hva som publiseres på rbk.no bør heves littegrann, Rosenborg? Jeg tviler på at Kjernens medlemmer har spesielt stor interesse av å lese om mine outfits og utfordringer i hverdagen som transkjønnet.

…men om ikke annet forklarer dette hvorfor jeg hadde uvanlig mye besøk i bloggen på mandag, uten å få en eneste kommentar.

PS! Skulle også dette innlegget inneholde nok relevante søkeord til at RBK linker til dette innlegget også, så skal jeg i alle fall prøve å holde det litt relevant for å rettferdiggjøre en slik linking: Benytt dere av kjøpsopsjonen på Tomás Malec og signer den mannen straks! Kvitt dere med Strandberg og Mix! Ingen er større enn klubben, og vi har ikke bruk for spillere som ikke ønsker å spille for oss, uansett navn og ferdigheter…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #mindfuck #wtf #cerebralflatulens #rosenborg #rbk #fotball #vba #vixen #blogawards #vixenblogawards #listamåheves

Julegavekonkurranse!

/Konkurransen er nå avsluttet!

Siden vi klarte oss gjennom hele november uten en konkurranse i bloggen synes jeg det var på tide igjen nå. Så siden julen nærmer seg, og julen er en tid for gaver, så er jeg i det ekstra gavmilde hjørnet denne gangen og gir bort tre premier. Men siden det jo snart er jul, så velger jeg å gjøre ting litt annerledes og i tråd med julens tradisjoner.


I bildet over ser du tre pakker, med en nummerert merkelapp på. Dette er premiene i denne konkurransen. Hva de inneholder sier jeg ikke, det er jo litt av spenningen. Så alt du trenger å gjøre er å fortelle meg hvilken av disse tre du har lyst på, samt e-postadressen din så jeg kan kontakte deg etterpå. Men det er bare lov å velge en. Dette må du gjøre innen torsdag kveld klokken 23:59.

Noe mer krever jeg ikke. Du må ikke svare på noe spørsmål om meg og bloggen min, eller være nødt til å like facebooksiden min, slik jeg har krevd tidligere. Alle kan delta, og det er bare å legge igjen en kommentar med nummeret på den pakken du vil ha, og du er med i trekningen. Denne vil finne sted umiddelbart etter at fristen for å svare går ut, og fredag morgen vil jeg avsløre de tre vinnerne, slik at pakkene er fremme i god tid før jul.

Så hvilken har du lyst på?

/Konkurransen er som vanlig finansiert av egen lomme

#jul #julegave #konkurranse #giveaway #vinn #win #blogg

Bloggingen tok plutselig litt av…

Da jeg på fredag fikk vite at jeg ikke var semifinalist til Vixen Blog Awards, ble jeg litt skuffet. Litt overraskende egentlig, for jeg hadde jo forventet at jeg ikke kom til å nå opp. Men samtidig så hadde jeg jobbet hardt med denne bloggen helt siden jeg kom hjem fra Amsterdam, for jeg hadde jo veldig lyst til å komme langt nok i konkurransen til å få en invitasjon til prisutdelingen. Derfor var det med en viss skuffelse at jeg leste gjennom lista over semifinalistene.


Men allerede dagen etter var alt ved det normale. Faktisk kjente jeg en viss lettelse, for helt siden slutten av september har livet mitt dreid seg om denne bloggen. Jeg har satt inn noen ekstra gir jeg ikke visste jeg hadde og planlagt hvert innlegg i god tid, i alle fall i den grad det har latt seg gjøre, og i detalj for at de har blitt så bra som overhodet mulig. Innlegg jeg ikke ble fornøyd med har jeg holdt tilbake for at det ikke skulle gå utover kvaliteten på bloggen. Alt i alt, jeg har gjort mitt beste, og derfor sitter jeg heller ikke og er irritert på meg selv for at jeg ikke jobbet hardere. Jeg vet at jeg ikke har kunnet gjøre dette, og jeg er stolt av det jeg har prestert med bloggen min i løpet av disse månedene.

Men slitsomt har det vært. Jeg tror det gikk opp for meg hvor besatt jeg hadde vært av den evige jakten på gode bloggideer, da jeg natt til fredag hadde en bisarr drøm med mange uvirkelige hendelser. I løpet av drømmen stoppet opp minst tre ganger for å notere meg det som skjedde i notisboken min sånn at jeg kunne skrive et blogginnlegg om det. Da jeg våknet skjønte jeg at jeg kanskje burde ta det litt med ro fremover.

Så nå når løpet er kjørt for Vixen Blog Awards, i alle fall for denne gang, så kjennes det som sagt som en lettelse. Nå kan jeg senke litt på skuldrene, samt terskelen for hvilke innlegg som slippes gjennom, og slappe av. I alle fall frem til neste gang det dukker opp en ny mulighet for eksponering som krever at jeg viser denne bloggen fra sin beste side.

Det betyr likevel ikke at jeg har tenkt å la denne bloggen forfalle. Jeg er jo stolt av bloggen min, så selv om jeg senker terskelen litt kommer jeg fortsatt ikke til å publisere innlegg jeg synes er dårlige. Dessuten er jeg også et konkurransemenneske, særlig når det kommer til å konkurrere med meg selv. For nå som jeg har publisert innlegg daglig i denne bloggen siden 27. september, uten en eneste pause, så er jeg jo nysgjerrig på hvor lenge jeg klarer å fortsette med dette, uten å slite meg helt ut. Men siden jeg som sagt har noen upubliserte innlegg fra de siste månedene liggende, så kan det godt hende at jeg klarer å poste innlegg jevnlig til langt uti mars.


Med andre ord – det går veldig bra med meg. Jeg ble litt skuffet først, men så ble jeg lettet fordi denne bloggen har tatt litt ekstra krefter de siste månedene. Så nå skal jeg slappe av litt, men forhåpentligvis vil ikke du som leser merke noe som helst til det.

…for det dukker opp noe gøy i denne bloggen allerede i morgen.

PS! Stem på Charlie!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #hverdag #blogg #vixen #blogawards #vixenblogawards #tanker #filosering #veienvidere

Transkjønnethet i spill

Det har en god stund nå pågått en «krig» på internett mellom gamere og feminister. Stridens kjerne er kjønnsforsker Anita Sarkeesians forskning på kvinners rolle i spill. Gamerne sier de gjerne vil ha debatten, men at Sarkeesians pseudovitenskap, hvor hun har satt konklusjonen på forhånd og deretter kun presenterer de fakta som passer inn i konklusjonen, er lite konstruktiv. Feministene på sin side, sier derimot at Sarkeesians forskning uansett metode er viktig fordi det jo tar opp så alvorlig tema, og at gamerne bare er redde for sannheten.

Men hva med de transkjønnede? Hvordan fremstilles de i spill?


Utdrag fra tegneserien Super Mario Adventures, hentet fra amerikanske Nintendo Power #38

Nå skal det sies at jeg ikke ser på meg selv som en gamer, selv om jeg tror jeg har spilt mer spill enn de som støtter Sarkeesian. Men jeg har en Nintendo 3DS, og forsåvidt en eldre DS som kjæresten min fikk låne, og siden har jeg ikke sett den. Så selv om jeg nok leser flere bøker enn jeg spiller spill på 3DS-en, så er det en spillserie jeg elsker og ikke får nok av: Ace Attorney-serien.


Dette bildet tok jeg i fjor høst da jeg begynte å spille gjennom spillserien på nytt fra starten. Og ja, jeg har selvsagt forlengst skaffet meg og spilt gjennom «Professor Layton vs. Phoenix Wright» som kom tidligere i år.

Jeg har i denne spillserien kommet over to tilfeller, hvor karakteren kanskje ikke defineres som transkjønnet etter «født i feil kropp-standarden» som de fleste der ute forbinder med transkjønnethet, men begge tilfellene omhandler en figur som tøyer litt på kjønnsbegrepene. Disse vil jeg nå se nærmere på, i beste Sarkeesian-tradisjon.

ADVARSEL! De neste avsnittene inneholder spoilere. Så dersom du ikke har spilt disse spillene, men har planer om å gjøre det: ikke les videre.

I det tredje spillet i serien, Trials and Tribulations, finner et mord sted på den snobbete og overprisede restauranten Trés Bien. Der møter vi restaurantens eier og kokk, Jean Armstrong. En homofil mann som elsker å opptre i drag, og det er i dragpersonaen hans de fleste møter ham, inkludert oss når vi møter ham i spillet.

Han er egentlig ikke fransk og forstår heller ikke språket, noe som kommer frem i feilskrivingen av restaurantens navn Trés Bien. Dette er bare en del av hans dragpersona, en fransk tjenestepike ved navn Claurice Armstrong, selv om dette navnet sjelden brukes av ham eller andre. Han har malt hele restauranten i sin favorittfarge rosa, er veldig interessert i aromaterapi og gir stadig bort oljer av eget merke som han oppbevarer på kjøkkenet. Der oppbevarer han også en bok hvor han skriver ned sine egne dikt.

I retten oppgir han mann som kjønn, men underveis i rettsaken omtaler han seg selv som «a weak woman», noe som ser ut til å irritere omgivelsene. Han er vimsete og flørtete, og i spillets animasjon er han alltid oppstilt i en overdrevet feminin positur med blunkende bambiøyne og/eller trutmunn. Armstrong blir med andre ord fremstilt som en overdrevet og ensidig karikatur på den stereotypiske oppfattelsen av transpersoner.

Men hva så med det andre tilfellet som vi treffer på i det femte og foreløpig siste spillet i serien, Dual Destinies?

Robin Newman er tredjeårstudent ved Themis Legal Academy hvor han studerer for å bli jurist, og nærmere bestemt for ‘the prosecution’, det som i Norge kalles påtalemyndigheten. Han er en høyrøstet og hissig ung mann, som virker fiksert på hvor mannlig han er og skinnene han går med på armene. Det er riktignok helt til skinnene fjernes…

…for straks skinnene er borte, avsløres det at Newman slett ikke er en ung mann, men en ung kvinne. Det blir sagt at foreldrene hennes oppdro henne som og tvang henne til å være gutt, slik at hun kunne studere juss og en dag representere aktoratet i retten, selv om den følsomme Newman selv ønsket å bli kunstner. Det gis ingen forklaring utover dette, og det gir inntrykk av at kvinner ikke kan bli advokater – på tross av spillseriens tidligere aktorer Franzizka von Karma og Lana Skye som til og med hadde tittelen Chief Prosecutor. Det virker som at den eneste grunnen til at denne twisten er skrevet inn i plottet, er at spillutviklerne trengte en forklaring på hvordan noen kunne høre en kvinnes skrik fra åstedet når alle som befant seg i nærheten tilsynelatende var menn.

Men ikke bare det. Når skinnene fjernes endres også Newmans personlighet og adferd. Hun blir mykere i både kroppspråk og talemåte, og fremstår som både lystig og leken. På et tidspunkt under rettsaken besvimer hun også på en overdramatisk måte når det kommer frem at hun er den nye mistenkte. Alt dette er stereotypiske oppfattelser av typisk feminin adferd, og den er i tillegg overdrevet, noe som gjør at Robin Newman fremstår som en overdrevet, ensidig og stereotypisk karikatur, både i manns- og kvinneuttrykk.

Hadde jeg nå vært Anita Sarkeesian hadde jeg nå vært fornøyd med at de innsamlede dataene viser at transpersoner i denne spillserien fremstilles som overdrevne karikaturer, og at de dermed passer inn med den forventete konklusjonen om at spillutviklerne tydeligvis må ha noe i mot dem som tøyer på strikken i spørsmålet om kjønnsidentitet. Så hadde jeg satt strek der og laget en video om hvor fæl og urettferdig verden er.

Men jeg er heldigvis ikke Sarkeesian, så jeg bestemmer meg for å se på hele bildet. Derfor ser jeg nærmere på de andre bifigurene vi møter i løpet av de fem spillene i serien, seks dersom vi regner med spinoffen Ace Attorney Investigations. Hvordan fremstilles disse?


Jo, de fremstilles som overdrevne karikaturer. Uansett om de er tryllekunstnere med høyt ego, paparazzis på jakt etter den neste store storyen, mentalpasienter som utgir seg for å være legen, gretne gamle gubber som kaster harde frø på fuglene i parken for å skade dem fremfor å mate dem… de blir alle fremstilt som overdrevne karikaturer, ofte nesten på kanten av det irriterende, og innimellom også over kanten etter min mening i tilfellet Wendy Oldbag. Men det er en del av opplevelsen og humoren i spillet. Med andre ord, transpersonene i spillserien blir ikke behandlet annerledes. Tvert i mot, hadde disse blitt behandlet med «respekt» hadde de fått særbehandling.

Så jeg sier som de fleste gamerne der ute. Hvordan kvinner blir fremstilt i spill er et viktig spørsmål – men å høre på dem som har bestemt seg på forhånd hvordan det er, de tar oss ingen steder.

#transkjønnet #transkjønnet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #spill #nintendo #ds #3ds #aceattorney #phoenixwright #trialsandtribulations #dualdestinies #spoiler #kjønnsroller #feminisme #likestilling

Ikke blant semifinalistene til Vixen Blog Awards…

Etter å ha latt oss vente i omtrent to femtedeler av en evighet, klarte omsider juryen i går å presentere semifinalistene til Vixen Blog Awards. Til tross for at de skjøt forventningene mine i været med å sende meg, og sannsynligvis et hundretalls andre bloggere, en mail for en uke siden om at jeg var nominert, fant de altså ikke en plass til meg på listen over semifinalistene. Men dette er noe jeg selvsagt ikke skal la gå innpå meg.

Sånn sett er jeg litt overrasket nå over min egen reaksjon. Jeg er nok ikke like nedbrutt som da bildet over ble tatt i forbindelse med et annet innlegg tidligere i år, for jeg dette svarer jo til forventningene. Jeg trodde jo aldri på at jeg kom til å bli semifinalist. Likevel så kjenner jeg at jeg er noe nedstemt over denne nyheten. Ikke på grunn av selve prisen i seg selv, for den bryr meg ikke nevneverdig. Men jeg så veldig frem til å gjennomføre alt det Rockstar Charlie og jeg hadde planlagt å gjøre om vi begge kom så langt at vi fikk invitasjon til selve prisutdelingen. Og jeg håpet jo i det lengste på at jeg skulle få en sjanse til å møte opp der og utfordre meg selv til å mingle i kjole og høye hæler som en av jentene.

Derfor er jeg skuffet.

Men som sagt, jeg kom så langt at jeg fikk en mail om at jeg var nominert i flere kategorier av dere som leser bloggen min. Det setter jeg virkelig stor pris på, og det føles ikke som noe nederlag selv om jeg ikke nådde opp til semifinaleplass. Jeg vet nemlig at denne bloggen er til stor hjelp for mange jenter der ute. Både de som er biologisk født som jenter, og de som ikke er det, sånn som meg. Kommentarene jeg fikk til dette innlegget viste meg dette, og det betyr så uendelig mye mer for meg.

Jeg vet i alle fall at jeg har stått på i høst og jobbet hardt for å gi deg som leser bloggen min best mulig og mest mulig interessante innlegg, og kan derfor nå holde hodet hevet. Jeg vet med meg selv at jeg kunne ikke gjort det bedre. Jeg har gjort mitt beste. Om det ikke var bra nok, eller om semifinaleplassen glapp fordi jeg ikke var villig til å oppgi folkeregistrert navn og alder, vil jeg aldri få svar på. Derfor spekulerer jeg heller ikke. Jeg bare trekker på skuldrene og sier det jeg begynner å bli vant med å si nå, Rosenborg-supporter som jeg er: Neste år. Neste år skal vi klare det.

Men om jeg ikke fikk semifinaleplass, så fikk Rockstar Charlie en for fjerde år på rad. Så siden hun har vært så kul mot meg i høst, og startet denne «kampanjen» for å få meg opp i denne konkurransen, så oppfordrer jeg nå deg som leser dette, og som hadde tenkt å stemme på meg, om å stemme på henne i stedet. Så kanskje den fjerde semifinaleplassen hennes kan bli til den første finaleplassen, og kanskje til og med den første prisen. Det synes jeg hun fortjener.

Tusen takk, alle sammen som nominerte meg! Jeg digger dere!

Men jeg forbanner overmodne bananer på deg som nominerte meg i klassen Årets Herreblogg…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #hverdag #blogg #vba #vixen #blogawards #vixenblogawards #stempåcharlie

Tidsmaskinen virker!

Tidsreiser er mulig! Det går riktignok ikke an å reise inn i fremtiden, for det virker kun tilbake i tid og hjem igjen til utgangspunktet ditt, og du kan kun besøke fortiden som en observatør uten noen mulighet til å påvirke tidligere hendelser.

Jeg har en slik tidsmaskin. Du kjenner den som bloggen min.


Det føles litt rart å bla seg bakover i arkivet og lese innleggene som ble skrevet for to år siden. Jeg vet at det er jeg som har skrevet disse innleggene, men det føles som en helt annen person i en helt annen tid. Den personen jeg møter her er langt mindre selvsikker enn meg. Hun tør mye mindre enn meg og ser ganske mørkt på fremtiden og sin egen utvikling.

Sånn sett er det med blandede følelser jeg leser disse gamle innleggene. Jeg kjenner på nytt de vonde følelsene som jeg følte den gangen, på en helt annen måte enn jeg gjør når jeg bare tenker tilbake til den tiden. Men jeg kjenner også en lettelse. Jeg blir glad over å se ut i fra disse innleggene hvilken enorm utvikling jeg har hatt siden jeg begynte å blogge. Hvor modig jeg har vært, og hvor mye jeg har fått til. Det får meg også til å tenke på hvor jeg kanskje er om et år. Kanskje jeg er ute av det berømte skapet da, og har begynt å leve som jente på heltid?

Men jeg ser også en frustrasjon i forhold til bloggen i de tidligste innleggene. En frustrasjon over å ikke klare å nå ut til nok lesere. I dag er det lett for meg å se hvorfor leserne uteble. For selv om det er mange gode tema som blir tatt opp og flere innlegg er ganske godt skrevet, innimellom krampeaktige innlegg om shopping og wants, så er selve formen ganske mangelfull. Jeg har hatt mange gode ideer, men har ikke klart å ta ut det fulle potensialet av ideen og endt opp med et ofte rotete innlegg. Men jeg kunne ikke gjort en bedre jobb enn jeg gjorde den gangen, med de ressursene jeg hadde og ikke minst mangelen på bloggerfaring som jeg har opparbeidet meg i løpet av de to årene jeg har jobbet med denne bloggen. En erfaring det ikke er mulig å opparbeide seg uten å faktisk blogge. Når jeg ser tilbake i arkivet mitt føler jeg at bloggen ikke fant formen før en gang i vår/sommer, og spør du meg om et år vil jeg kanskje si at det skjedde på et mye senere tidspunkt. Det er med andre ord noe som skjer hele tiden og gradvis.

Likevel, det er faktisk en del innlegg i arkivet som jeg fortsatt synes er godt skrevet og som tar for seg gode tema. Da er det synd at de stort sett blir liggende der. Når det kommer nye lesere er det svært sjelden at de blar seg tilbake i arkivet til gamle innlegg for å lese dem. Derfor frister det å løfte frem de gamle innleggene jeg synes fortjener det, og fenomenet «reposting» er jo ikke ukjent i bloggverdenen. Men så er det jo sånn at mange av innleggene ble skrevet i en annen tid, før jeg hadde opparbeidet meg bloggerfaringen og den formen bloggen har i dag. Det er mye jeg ville gjort annerledes hadde jeg skrevet dem i dag.

Derfor gjør jeg nettopp det. Og hver gang jeg deler et gammelt, men nyomskrevet, innlegg på nytt i bloggen, så gjør jeg det ved å åpne med dette banneret:

Jeg har allerede gjort det en gang, med innlegget om utfordringene ved å prøve jenteklær i prøverom. Men for å ikke bli helt George Lucas, linker jeg også til det gamle innlegget til slutt, sånn at leseren får muligheten til å gå tilbake og se på dette også om ønskelig.

For de gamle innleggene vil fortsatt ligge der, helt urørt, så lenge denne bloggen eksisterer. For er det noe jeg har lært av «Tilbake til fremtiden»-trilogien, så er det at man bør ikke tukle med fortiden…

Hva synes du om reposting av gamle innlegg? Bruker du å rote i arkivet når du begynner å følge en blogg som har eksistert en stund?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #blogg #hverdag #personlig #utvikling #psykisk #helse #angst #depresjon #tidsreise #tidsmaskin #tanker #filosofi #undring #utfordring

Jakten på julekjolen fortsetter…

Selv om desember bare er så vidt i gang, er jeg hakket enda mer i gang med jakten på årets julekjole. For selv om julaften også i år skal markeres med familien, og fordi jeg er født med tissen på utsiden må møte denne dagen i dressen jeg hater, så satser jeg på at jeg i år som i fjor får en ekstra-julaften en dag med kjæresten min hvor jeg kan feire jula som den jenta jeg innerst inne ønsker å være.

Som den faste leseren du selvsagt er, har du fått at dette er det andre innlegget om jakten på julekjolen, og at det forrige innlegget finner du her. Du har også fått med deg at jeg allerede har kjøpt en kjole som kanskje kan ende opp som julekjolen min, om det skulle vise seg at jeg ikke blir semifinalist i Vixen Blog Awards – noe jeg sannsynligvis ikke blir, men jeg håper likevel at jeg blir det og kan møte opp i denne kjolen på prisutdelingen.

Men siden juryen bruker så lang tid på å bestemme seg at jeg nesten mistenker jurymedlemmene for å være ansatt i Posten (haha), later jeg et øyeblikk som om de faktisk har plukket meg ut, og derfor trenger en annen kjole til julaften. Her er noen nye favoritter, i tillegg til dem jeg plukket ut i forrige innlegg.

HER | HER | HER

HER | HER | HER

Ser du noen her du tror ville passet meg? Eller ser du noen du kunne tenkt deg selv? Fortell meg det i kommentarfeltet under!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #antrekk #outfit #shopping #innkjøp #jul #julekjole #værsåsnillnådavixen #gimegsemifinaleplass ! #pliiiiiiis !

Hvem er du egentlig?

Når man har blogget en stund, så merker man at lesere kommer og går. I mitt tilfelle kommer de heldigvis mer enn de går, og jeg føler meg også heldig som ennå får kommentarer med signaturer jeg husker fra bloggens barndom for to år siden. Andre igjen har ikke fulgt bloggen like lenge, men de kommenterer likevel jevnlig og derfor føles det som å se igjen en god venn hver gang de kommenterer.


Morn morn morn, jeg heter Emilie. Morn morn morn, hva heter du?

Hvis vi ser bort i fra de korte hoppene jeg hadde i forbindelse med fronting av enkeltinnlegg på forsiden av VG og Nettavisen, så har bloggen aldri hatt så høye lesertall som nå på en jevn basis. Det betyr at mange nye har kommet til siden sist jeg stilte dette spørsmålet jeg nå skal stille, og mange av dem aner jeg heller ikke hvem er. For jeg liker å vite hvem de som leser og kommenterer bloggen er, slik at det ikke føles som at jeg skriver for et stort tomrom på internett, men at det er faktiske mennesker som sitter på den andre siden.

Så, du som leser denne bloggen. Jeg aner sannsynligvis ikke hvem du er, men det går det jo an å gjøre noe med. Kommentarfeltet befinner seg rett under dette innlegget, og det er åpent for absolutt alle, også deg som leser dette akkurat nå.

Kan du ikke fortelle meg litt om deg selv?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #hverdag #spørsmål #deg #du #duja #hvemerdu ? #hvorkommerverdenfra ?

Hipp hurra for Nelly.com!

For halvannen uke siden skrev jeg om at noen hadde vært frekke nok til å stikke av med en pakke med en kjole jeg hadde bestilt fra Nelly.com, direkte fra postkassen min, og deretter hadde lagt igjen følgeseddelen. Jeg tok kontakt med Nelly, mest for å høre hva de foreslo at jeg skulle gjøre. Derfor ble jeg overrasket da de tilbød seg å gi meg pengene tilbake så jeg kunne bestille kjolen på nytt, selv om dette jo ikke var deres feil. Derfor kunne jeg i går stå smilende med en pakke fra dem i hendene.

Så kjære Nelly.com. Vi har hatt våre disputter tidligere, men dette er jeg villig til å glemme nå. Dette er langt over hva en kunde kan forvente av dere, og likevel gjør dere det. Dette er rett og slett fantastisk kundeservice!

Når det kommer til selve kjolen så har jeg ikke lyst til å vise frem denne riktig ennå. For siden juryen bruker så lang tid på å avgjøre hvem som skal bli semifinalistene i Vixen Blog Awards, aner jeg ikke om kjolen skal brukes under prisutdelingen skulle jeg bli så heldig at jeg får en invitasjon dit (I WISH!), eller om dette rett og slett blir årets julekjole i stedet. Så nå håper jeg bare at juryen ikke bruker like lang tid på å bestemme seg, som Posten brukte på å behandle klagen min i denne saken da de først etter en ukes tid ringte meg opp og sa «Nei, altså… vi vet ikke hva som har skjedd… vi kan bare beklage altså…».

Men Posten lever i alle fall opp til ryktet sitt med hensyn til tiden de bruker, det skal de ha.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjole #shopping #innkjøp #mote #fashion #antrekk #outfit #nelly #nelly.com #kundeservice #posten #vba #vixen #blogawards #vixenblogawards #viventerispenning