Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for november 2014

Årets ønskeliste – førsteutkast…

Adventstiden er i gang, og med det kommer alle disse spørsmålene fra familie og venner om hva jeg ønsker meg til jul. Siden jeg har bursdag i midten av november blir disse juleønskelistene vanskeligere og vanskeligere å skrive for hvert år, for jeg har jo omtrent alt jeg trenger og de få tingene jeg ønsker meg, fikk jeg til bursdagen min fordi jeg skrev dem opp på en ønskeliste til da. Men jeg kan vel prøve?

Jeg gjør likevel oppmerksom på at vi fortsatt er tidlig i adventstiden, og at endringer og/eller tillegg kan dukke opp underveis.

Så… den første kategorien, tekstiler og sånt, er veldig preget av at jeg nylig introduserte bukser til garderoben min og derfor trenger noen passende overdeler. Skulle du derimot gi meg noe fra denne kategorien, gi meg et lite hint på forhånd – familien min er ikke kjent med mitt ønske om å være jente, og derfor kan det bli litt pinlig om jeg pakker opp noe av dette foran dem. Av samme årsak er dette egentlig en ganske urealistisk kategori, for med unntak av kjæresten min og et par venninner er det ingen som kjøper sånt som dette til meg uansett. Men jeg tar det med likevel:


1. HER 2. HER 3. HER 4. HER 5. HER 6. HER 7. HER

Å lese tror jeg er min absolutte favoritt-rekreasjonsaktivitet, og selv om jeg fikk en fin stabel med bøker til bursdagen min for tre uker siden, så føles det nødvendig å føre opp noen bøker på julegavelisten også:

8. HER 9. HER 10. HER

…og til slutt et punkt for min ukjente millionærvenn som av en eller annen ukjent grunn (hva vet jeg, vedkommende er jo ukjent for meg) ønsker å lette sin dårlige samvittighet ovenfor meg.

11. HER

Så du noe du kunne tenke deg å pakke inn og sende i min retning?

Eller kanskje du fikk lyst på noe her selv?

Fortell meg det i kommentarfeltet under.

#jul #christmas #xmas #midtvintersblot #ønskeliste #julegave #mote #fashion #antrekk #outfit #bok #litteratur #tegneserie #nintendo #wiiu #mariokart #tobecontinued ?

Siste innkjøp – Black Friday

I løpet av de 500+ innleggene som er postet i denne bloggen, har jeg etter hvert gjort det temmelig klart at selv om jeg er født med tissen på utsiden, så føler jeg meg som en jente. Det finnes ikke tvil i min sjel om at det er jente jeg egentlig er, innerst inne. Eller?


Illustrasjonsfoto: Getty Images

For her drar jeg inn til Trondheim sentrum på den siste fredagen i november, for å delta på Black Friday – det siste tilskuddet av importerte amerikanske høytider fra handelstandens side. Vel vitende om at flere av butikkene i midtbyen opererer med sterkt rabatterte priser og tilbud, noe som kan få enhver person med et hjerte for shopping til å gå litt vel over styr og svi av litt for mange kontanter på varer de egentlig ikke trenger, fordi det var jo tross alt på salg.

Så hva kommer jeg hjem med?

…en seks-pakning med Gibson gitarplekter til 49 kroner fra Clas Ohlson. Og bare det. Ikke noe annet. Ingen nye kjoler, topper, bukser eller skjørt. Kun seks gitarplekter i en liten sammenstiftet pose i plast. Ikke var det på salg, og ikke var det noe jeg ikke trengte heller. Jeg hadde faktisk bruk for nye plekter akkurat nå, og Gibson er et merke som får alle gitarister til å nikke anerkjennende, så dette kjøpet passet meg fint. Det var faktisk et fornuftig kjøp!

Denne adferden får meg til å lure på om jeg ikke er mann likevel.

…men det går over når det går opp for meg at jeg jo faktisk sparte en del penger på å ikke handle på salget, og like etterpå sitter og ser på kjoler på Nelly.com, klar til å bruke opp de såkalt oppsparte pengene der.

Så følg med!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #innkjøp #blackfriday #gitar #plekter #gitarplekter #clasohlson #ikkesalg

Dette er en reiseblogg

Jeg har blitt spurt et par ganger av utenforstående om hva slags blogg det er jeg har, med et litt spøkefullt tilleggspørsmål om jeg er en av disse rosabloggerne de hører om. Og vel, denne bloggen har en del fellesnevnere, som at jeg deler veldig ofte antrekkene mine, nye og potensielle innkjøp, og innimellom også hva jeg fyller hverdagen min med. Selve oppskriften på en rosablogg, vil noen sikkert hevde. Men dette er jo bare hvis vi ser innleggene hver for seg.

Ser man alle innleggene samlet i en større sammenheng, ser vi at bloggen fra første innlegg og frem til i dag har fulgt en utvikling. En prosess som fortsatt pågår. Det handler om veien fra å være deltidsjente i skjul fra omverdenen til å gradvis tørre å bli jente på heltid.

Dette er en reiseblogg. Om en reise i personlig utvikling.


For som i en reiseblogg dokumenterer jeg en reise fra et sted til et annet. Underveis deler jeg alle mine opplevelser. Jeg deler tanker som jeg gjør meg når jeg treffer på utfordringer, både dem jeg visste ville komme og dem som jeg ikke ante eksisterte før de sto og så meg rett inn i øynene. Og jeg deler hvilke erfaringer etter hvert som jeg klarer å mestre utfordringene, og når det viste seg at veien dit ble litt for tøff, deler jeg hvilke erfaringer jeg kan ta med meg neste gang jeg prøver å gå den. Men min endestasjon på reisen er ikke et geografisk sted på kartet. Min endestasjon er et mål. Og målet er å finne motet til å kunne stå frem og fortelle verden at selv om jeg ble født som gutt, så er det jente jeg føler meg som og vil være.

Men som de aller fleste reiseblogger er det også stor sjanse for at bloggen avvikles når reisen tar slutt.

For det er klart, det er interessant å følge utviklingen nå, etter hvert som jeg tar nye steg i utviklingen mot å tørre å være den jenta jeg føler meg som. Det er spennende å se når jeg passerer hindrene, og juble litt når jeg våger meg ut på kino for første gang som jente eller spiser på restaurant i hjembyen min for første gang som jente. Men hva med når masken min er kastet og alle hindre er overvunnet? Hvor spennende er det å lese om at jeg er på nærbutikken og handler kledd som jente, den dagen jeg er kommet ut som transkjønnet og det å gå i jenteklær er blitt en del av hverdagen min?

Da kan vi kanskje begynne å snakke om rosablogging.


For all del, det er mange reisebloggere som fortsetter å blogge etter at de har kommet hjem og begynt å leve et «vanlig» liv igjen, men da har bloggingen selvsagt gått over i en helt annen form. Jeg ser ikke bort i fra at det kan være en mulighet for meg også. Men jeg tror det ennå er et stykke igjen dit. Jeg er fortsatt veldig nervøs for å treffe på naboene hver gang jeg går ut som jente, og jeg har ennå ikke turt å gå i butikker hjemme i Trondheim, verken dagligvare- eller klesbutikker, kledd som jente ennå.

Så akkurat nå føles endestasjonen ganske langt unna. Jeg vet ikke nøyaktig, men jeg vet det er langt igjen før jeg klarer å finne motet til å stå frem og bli jente på heltid. Og jeg setter pris på deg som holder ut og følger reisen min helt til siste holdeplass.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #reise #reiseblogg #blogg #rosablogg #filosofi #tanker #hverdag #utfordring #depresjon #angst #psykisk #helse #stillgoingstrong

Å leve med en transkjønnet – Gjesteinnlegg skrevet av kjæresten min!

Dette er innlegg nummer 500. For å markere denne milepælen i bloggens historie er dagens innlegg skrevet av den andre halvparten i teamet som har gjort denne bloggen til hva den er i dag. Jeg snakker selvsagt om hun som tar alle bildene – men for faste lesere er hun nok best kjent som kjæresten min. Så, like anonym som alltid, men denne gangen ved tastaturet i stedet for bak kameraet: Med dette overlater jeg ordet til kjæresten min!

Å leve med en transkjønnet

Da jeg ble spurt om å skrive dette gjesteinnlegget sa jeg nok ja før jeg helt hadde tenkt over hva det innebar. Jeg er ikke en person som vil ha oppmerksomhet, og kritikk er min verste fiende. Sånn sett er det veldig bra at jeg aldri helt har hatt interessen for blogging. Heldigvis er dette en engangsforeteelse (håper jeg), så når dette er over kan jeg gå tilbake til å opptre i kulissene som fotograf.

Emilie og jeg ble kjent gjennom nettstedet Gaysir, som er en møteplass for hovedsaklig skeive folk, og ellers folk som har et spesielt forhold til regnbuen. Vi snakket ganske mye der, før vi etter hvert flyttet over på facebookchatten. Vi avtalte å gå på en date, og hadde det egentlig veldig hyggelig. Vi spiste, snakket, hørte på dårlig restaurantmusikk og lo oss skakk av en fyr som med jevne mellomrom jogget forbi oss i en gul treningstrøye. Ikke spør hvorfor det var morsomt, for det er noe vi begge lurer på den dag i dag.


Ikke lenge etter at vi hadde vært på første date fikk jeg vite om Emilies hemmelighet. At jeg datet en transkjønnet. Jeg må være ærlig og si at jeg egentlig ikke ble så veldig overrasket. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor, men jeg følte det på meg at det var noe spesielt med den personen jeg hadde vært på date med. Emilie er en veldig spesiell person, og kort tid etter var vi på date nummer to og vi kysset for første gang. På date nummer tre inviterte jeg Emilie hjem til meg, og den kvelden fikk jeg se henne som seg selv for første gang, da hun tok med seg en kjole og skiftet på badet mitt. Resten er historie. Jeg – vi – var blitt forelsket, og kort tid etter var vi et par.

Det å være i et forhold med Emilie kan være så utrolig bra at jeg har vanskelig for å finne nok positive adjektiver jeg kan beskrive det med. Morsomt, kult, vakkert, originalt, vennskapelig, kjærlig, best, varmt, lekende, flørtende, trygt. Hver dag ler vi så mye at vi begge får vondt i magen.

Det å være i et forhold med Emilie kan dog også være vanskelig. Jeg ser jo på dette som et lesbisk forhold, men når jeg omtaler forholdet så må jeg snakke om det som et hetero forhold der Emilie er mann. Siden hun ikke har kommet ut av skapet enda så må det gjøres på den måten, selv om det egentlig er utrolig vanskelig og egentlig litt ekkelt. Isteden for «Emilie» må jeg si et mannsnavn, og i stedet for «hun» så må jeg si «han». Setninger må omformuleres før de sies, ting som har skjedd må over- eller underdrives, alt etter hva som blir mest mandig. Heldigvis har jeg aldri hatt problemer med å tenke før jeg snakker…


Men det mest utfordrende er at jeg har ingen venninner å prate med om Emilie, så alle tanker jeg gjør meg om forholdet forblir innelåst i hodet mitt. Innimellom føles det som hodet mitt skal eksplodere på grunn av dette. Emilie har tilbudt meg å snakke med hennes venninner om ting som angår forholdet, men det føler jeg blir feil. De er jo tross alt først og fremst hennes venninner, og selv om de er veldig snille vil jeg ikke kunne betro meg til dem på samme måte som det er naturlig å betro seg til «mine» venninner.

Som de fleste par har vi uoverensstemmelser som gir oss lyst til å rive av hverandres hode og bruke henne som tusj (tro meg, det er mye morsommere når det sies på trøndersk). Disse uoverensstemmelsene dreier seg om alt fra oppvasken, klesvasken, hvorfor vi flyttet inn i en leilighet med en utrolig bratt bakke mellom oss og bussholdeplassen, om det er greit å ha sokker på i senga (nei!), og om toalettpapiret skal ha mønsteret mot rommet eller mot veggen. Jeg prøvde å komme på noen litt mer uvanlige disputter vi har som kan kobles opp mot situasjonen til Emilie, men klarte egentlig ikke å komme på noen. Egentlig krangler vi svært sjeldent, og vi har fremdeles ikke hatt «den store» ennå.


Alt i alt er det å være sammen med en transkjønnet ganske likt det å være sammen med en hvilken som helst annen person. Vi har alle hemmeligheter som vi ikke kan, eller vil, fortelle venner og familie om. Men uansett hvilke utfordringer det gjelder, så vil vi jo alle gjøre vårt beste for at partneren skal ha det bra.

Er egentlig forholdet vårt så annerledes?

– Kjæresten til Emilie

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #forhold #samliv #utfordring #blogg #gjesteinnlegg #500

Dette er innlegg nr 499…

Det har nå gått to år, to måneder, en uke og tolv timer siden jeg postet denne bloggens første innlegg. I løpet av denne tiden og 496 innlegg, 498 hvis vi legger til de to gjestebloggerne jeg har sluppet til, har du som leser fått ta del i min utvikling og veien min ut av det berømte skapet, steg for steg på veien mot å bli jente på heltid.

Alt dette har blitt presentert fra innsiden, sett fra min synsvinkel, og dette innlegget, nummer 499 i rekken, er ikke noe unntak. Men når vi med neste innlegg passerer neste milepæl med innlegg nummer 500, tenker jeg å slippe til en annen stemme. Noen mange av mine lesere tidligere har ytret ønske om å få vite litt mer om.

Hvem det er får du vite i morgendagens innlegg. Men du slipper å vente helt til i morgen tidlig, for det vil publiseres like etter midnatt.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #hverdag #gjesteinnlegg #gjesteblogg #utvikling #utfordring

Invitasjon til julebord – hva svarer jeg?

Her om dagen ble jeg stoppet i forbifarten av en kollega på jobb, som lurte på om jeg hadde fått e-posten om julebordet. N-nei, det hadde jeg ikke, måtte jeg innrømme. Neivel, men da kunne jeg få informasjonen nå da, at det blir julebord for de ansatte en dag i begynnelsen av desember, og at de håper på å se meg der.


Hadde jeg vært en hvilken som helst annen rosablogger ville denne beskjeden nok ha fremprovosert et innlegg denne desemberdagen med tittelen «Klar for julebord» og et bilde av meg smilende med stjerner i de sotede øynene mine i det jeg viser frem kveldens glitrende antrekk – en liten sort kjole og høye hæler. Men jeg er ikke en hvilken som helst annen rosablogger. Jeg er transkjønnet, og født som gutt, og de på jobben aner ikke at jeg ønsker dypt og inderlig å være jente. Derfor er antrekket forhåndsbestemt til den stive og kjedelige dressen som jeg hater dypt og inderlig. Hvis jeg drar, vel å merke. For antrekket mitt er langt fra det største årsaken til at jeg vurderer å holde meg hjemme.


For helt siden episoden i lunsjpausen som jeg skrev om i bloggen for tre måneder siden, har jeg gått og følt meg utilpass på jobb. Før aksepterte jeg på en måte at det var sånn på en arbeidsplass med bare mannlige kolleger og hvor arbeidsoppgavene går i tunge løft og oljete fingre, altså det som tradisjonelt sett blir sett på som maskulint. Det måtte da gå an å trives her likevel, tenkte jeg.

Men etter den episoden i lunsjpausen, hvor en av kollegene sendte rundt mobilen sin for å vise frem et bilde av en transperson slik at alle kunne le av det, har jeg ikke klart å trives. Jeg føler meg rett og slett ensom og alene, selv i lunsjpausen når alle kollegene samles og pauserommet fylles med en blanding av testosteron og svette. Det er ingen som fryser meg ut og oppfører seg ufint mot meg, men likevel er jeg ikke en del av det som skjer der. Jeg er alene. Og enkelte dager er dette en så stor psykisk påkjenning at jeg er så kvalm og svimmel når jeg kommer hjem, at jeg synker sammen utmattet i sofaen straks jeg får satt meg ned og sovner, noe som igjen går ut over nattesøvnen og dermed påvirker neste dag.


Så jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg skal bare bite tennene sammen slik jeg alltid gjør i denne jobben, og bli med på festlighetene slik at det ikke blir stilt noen spørsmål. Selv om betyr at arbeidsdagen for meg i praksis forlenges til langt utover kvelden, og jeg i tillegg må ha på meg dressen jeg hater, vel vitende om at hadde jeg vært født som jente kunne jeg møtt i en av kjolene mine og kanskje følt meg langt mer avslappet. Eller jeg kan bli hjemme og slappe av sammen med kjæresten min. Lage god mat og se en film, men da også måtte konstruere en unnskyldning for hvorfor jeg ikke kan komme, og deretter forvente en masse spørsmål.

Jeg vet sannelig ikke.

PS! Dette er innlegg nr 498. To igjen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jul #julebord #arbeidsmiljø #jobb #kolleger #kjønnsroller #kjønnsforvirring #angst #depresjon #psykisk #helse #hverdag

Noen av mine antrekk i høst

Vi er inne i den siste uka i november, og skal vi tro kalenderen begynner vinteren om en uke. Dermed passer det bra å mimre litt over høsten, for sannelig har høstmånedene vært betydningsfulle for meg og min utvikling! Jeg har virkelig fått utfordret meg i høst, og har flyttet på flere grenser: jeg har vært på kino kledd som jente, på restaurant hjemme i Trondheim kledd som jente, og ikke minst jeg har for første gang gått utendørs kledd som jente alene!

Så hva med å oppsummere denne høsten med å ta en titt på noe av det jeg hadde på meg da jeg tok de neste skrittene på veien fra å være deltidsjente til å bli jente på heltid?

Se nærmere på antrekkene her: Nr. 1Nr. 2Nr. 3 Nr. 4Nr. 5Nr. 6Nr. 7Nr. 8Nr. 9

Nå venter som sagt vinteren, og etter hvert et nytt år, med nye utfordringer og nye antrekk. Mon tro hvor jeg er i slutten av februar når våren er kommet og jeg skal oppsummere vinteren…

Hvilket antrekk likte du best?

PS! Dette er innlegg nr 497. Tre igjen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #mote #fashion #shopping #innkjøp #høst #Trondheim #utfordring #psykisk #helse #angst #depresjon #jegskalklaredet #nyeutfordringer #bringiton !

Middag – Tortellini al Formaggio

Nesten hver gang jeg har spørsmålsrunde får jeg spørsmålet hva som er favorittmaten min. Jeg vet ikke om det er noe folk oppriktig lurer på eller om de bare spør dette av mangel på noe bedre, men noe av det beste jeg vet er Tortellini al Formaggio – tortellini med ostesaus. Da skal osten også helst være en muggost, og når jeg lager denne retten selv, så lages den på denne måten (3-4 porsjoner):

Ingrediensene er som følger: En pakke tortellini, en pakke muggost (selv foretrekker jeg Royal Blue), en pakke matfløte, cirka 200 gram bacon og cirka 200 gram stangselleri. Dersom du vil ha en litt mildere variant, bruk bare en halv pakke muggost og erstatt med en tilsvarende mengde Norvegia. Vil du lage en vegetarisk variant, sørg for å kjøpe en tortellinipakke uten kjøttfyll, og øk mengden stangselleri til det dobbelte samtidig som du fjerner baconet, og tilsett mer salt. Vil du derimot ha en vegansk variant, lager du noe annet.

Kok opp pastaen etter anvisningen på pakken. Bare sørg for å ikke koke den i hjel – pasta skal ha litt tyggemotstand.

Brun bacon og stangselleri sammen i en panne.

Når bacon og stangselleri begynner å se sånn passe stekt ut, heller du fløten over det i pannen.

Del så opp osten i passe store biter. Spre bitene utover i pannen til de er smeltet inn i sausen. Rør om av og til.

Når pastaen er ferdigkokt, siler du av vannet og heller over sausen fra pannen. Rør om litt, og maten er klar for servering.


Serveres i en dyptallerken, gjerne med hvitløksbrød til.

Er dette noe du kunne tenke deg å prøve?

PS! Dette er innlegg nr 496. Fire igjen…

#middag #mat #pasta #tortellini #bacon #muggost #selleri #nam

En kommentar verdt et eget innlegg!

Som jeg på en måte forventet, fikk bloggen en god del oppmerksomhet da jeg i går skrev et innlegg om at noen stjal kjolen jeg hadde bestilt, rett fra postkassen min. Flertallet var sjokkerte over hvor frekk det går an å bli og hvordan noen kunne få seg til å gjøre noe sånt.

Men så var det en kommentar som gikk på siden av temaet for innlegget og som klarte å få meg til å stoppe opp litt:

Nei herregud, ikke den! Fysj! Nei, det var en annen kommentar, skrevet av noen som ikke benyttet seg av copy/paste og som faktisk hadde lest innlegget mitt:

Denne kommentaren signert Prateri tror jeg er den hyggeligste kommentaren jeg noen gang har fått, og den fanger hele essensen av det jeg ønsker å oppnå med denne bloggen, ved siden av det å ha en arena for meg selv som kan hjelpe meg med å gradvis finne veien ut av skapet og bli jente på heltid.

For en ting er alle de som, i likhet med meg, befinner seg et sted under transparaplyen, og som finner inspirasjon til å tørre å utfordre seg selv som ønsket kjønn etter å ha sett meg gjøre det og lykkes her i bloggen. Selv om bloggens hovedfokus alltid har vært min egen utvikling, og at jeg på grunn av prestasjonsangst ikke har villet tenke så mye på dem som sliter med de samme tingene som meg, så har jeg på en måte alltid hatt dem i bakhodet. Når jeg da har fått tilbakemelding fra transpersoner som har funnet styrke til å vinne over frykten gjennom bloggen min, har jeg selvsagt blitt veldig glad. Det har jeg også skrevet et eget innlegg om.

Men jeg ønsker også å nå ut til alle jenter som er født som jenter biologisk. For i en verden hvor vi bombarderes av skjønnhetsidealer overalt som forteller oss hvordan vi skal se ut, er det mange jenter som sliter med eget selvbilde og følelsen av at de ikke er bra nok fordi de ikke har det perfekte utseendet som det strebes etter. Derfor ønsker jeg å vise at man trenger ikke være perfekt. Jeg har selv et utrolig dårlig utgangspunkt, født som gutt som jeg jo er, og jeg får det likevel til å fungere for meg. I stedet for å drømme meg i stykker om hva jeg burde hatt, har jeg tatt tak i det jeg faktisk har og hvordan jeg kan ta i bruk dette. Og etter en del prøving og feiling, kan jeg nå se meg selv i speilet og smile, for nå ser jeg den jenta jeg ønsker å være. Uten å ha tatt en eneste operasjon. Så det er faktisk mulig, for alle!


For som jeg har sagt så mange ganger: dersom jeg kan se bra ut, så kan alle jenter det. Jeg er tross alt den av oss som har pikk!

PS! Dette er innlegg nr 495. Fem innlegg igjen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utseende #skjønnhet #selvbilde #inspirasjon #kommentar #tilbakemelding #begoodtoyourself !

Pakke i posten – STJÅLET!

For et par dager siden skrev jeg, post scriptum i et annet innlegg, at jeg hadde bestilt en kjole som jeg håpet på å kunne bruke på prisutdelingen til Vixen Blog Awards, skulle jeg bli nominert (I wish). Nå er vel det normale å gjøre å vente med å bestille slikt til man faktisk har fått nominasjonen, særlig for oss som aldri har mottatt en slik nominasjon før og egentlig tviler på at den vil komme denne gangen heller. Og vel, det hadde jeg også tenkt å gjøre hadde det ikke vært for at kjæresten min og min venninne Frøken W (begynn å blogge igjen!) rottet seg sammen mot meg og overtalte meg til å bestille den. I forrige uke ble den bestilt, kombinert med en rabattkode på 75 kroner jeg hadde fått fra Nelly.com i forbindelse med bursdagen min, og jeg ventet…

Så kommer kjæresten min hjem en dag denne uken og ser et papir stikke opp inneklemt mellom husveggen og baksiden av postkassen vår. Dette viste seg å være følgeseddelen til pakken med kjolen min, altså papiret som bruker å ligge inni pakken sammen med varen når du får den. Selve pakken var ikke å se noe sted. Med andre ord: noen har altså forsynt seg fra postkassen vår, åpnet pakken, lagt igjen følgeseddelen og stukket av med innholdet, altså kjolen min.

…what the FUCK?!!

Sinnstemningen min kan nå lettest beskrives som en blanding av raseri og forvirring. En ting er at noen er så frekke at de forsyner seg fra postkassene til andre, men at de i tillegg tar seg bryet til å åpne den på stedet, ta ut følgeseddelen og legge den igjen gir absolutt ikke mening. Hva slags folk er det egentlig som gjør sånt?

Jeg aner ikke. Men vedkommende har gjort meg rasende, og de som kjenner meg vet at man bør ikke gjøre meg rasende. Så om du som forsynte deg fra postkassen vår leser dette, så vit at jeg nå holder et ekstra godt øye med bakgården der postkassene henger, og kommer til å oppdage deg om du prøver deg igjen. Og jeg kommer til å få det til å se ut som en ulykke…

Jeg har tatt kontakt med kundeservice hos både Nelly.com og Posten. Sistnevnte venter jeg fortsatt svar fra, men Nelly har tilbudt å tilbakebetale beløpet til min konto, samt at de gir meg en ny rabattkode på 75 kroner. Dette er faktisk bedre enn jeg forventet, for siden de jo hadde levert pakken, tenkte jeg at jeg nå måtte bestille og betale for kjolen en gang til! Men jeg tror ikke jeg kommer til å bestille kjolen på nytt før etter at Vixen har offentliggjort semifinalistene, for selv om jeg egentlig ikke finnes overtroisk, så tar jeg nok dette som et ekstremt dårlig forvarsel.

Men jeg krysser fingrene for at dette bare er den sedvanlige motgangen som inntreffer like før hellet slår til. Eller noe sånt.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #innkjøp #kjole #samfunn #tyveri #posten #nelly #jegkanfådettilåseutsometfall …