Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for oktober 2014

Er det Halloween, sier du?

«Ja det er kanskje greit å forberede seg til i kveld, når ungene kommer og ringer på» sa ekspeditøren da jeg skulle betale på fabrikkutsalget til Nidar tidligere i dag. Og jeg bare «…ungene?»

Ha en fantastisk Halloween, Samhain eller fredagskveld, alt ettersom!

#Halloween #Samhain #Fredag #Nidar #Favoritter #Laban #Smørbukk #TheNinthGate #film #Javisådenifjorogså #Mensåbraerdenfaktisk!

Wants: Topper og t-skjorter

Etter at jeg nylig introduserte bukser i garderoben min, ble det klart at jeg trenger nye overdeler siden de fleste toppene jeg har fra før passer best til skjørt. Så de siste dagene har jeg surfet gjennom nettbutikkene på jakt etter nye tilskudd til overkroppen. Her er noen foreløpige favoritter.

Se t-skjortene HER, HER, HER, HER, HER og… HER.

Heldigvis er både bursdag og jul rett rundt hjørnet. Førstnevnte er faktisk bare to uker unna, og derfor kan vel denne lista anses som en form for ønskeliste, skulle du få lyst til å gi meg en gave.

Noen du likte?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #antrekk #outfit #shopping #innkjøp #wants #cravings #noesåinnihelveteslystpå #velkanskjeikkesåmye #menlystpåiallefall

Høstantrekk

Jeg elsker høsten! Først og fremst fordi sommeren ofte er for varm for meg, mens jeg om høsten faktisk kan regulere dette selv. Fryser jeg, kler jeg på meg mer. Er jeg for varm, tar jeg av et plagg. For om høsten kan jeg gjøre det, uten å måtte risikere å bli dømt for blotting i etterkant. Og jeg har aldri skjønt dette med at kjoler og skjørt er noe som hører sommeren til. Sånt kan man da bruke om høsten, og kanskje til og med vinteren, også, bare med litt tykkere tights/strømpebukser og en cardigan til?

Men så er det noe høsten har som ikke noen av de andre årstidene har. Og det er alle fargene. Så da jeg trengte noen bilder av dette høstantrekket, tok jeg med meg fotografen, altså kjæresten min, til Kristiansten festning like utenfor Trondheim sentrum, hvor vi gikk en runde i parken rundt.

Kjæresten min insisterte underveis i photosessionen at jeg trengte noe pynt i håret, og jammen fant hun ikke noe passende liggende og slenge på bakken…

Kjole: Camden Market, London. Jakke: Cubus Skjerf: Glitter Sko: Anna Field

…og glem nå ikke spørsmålsrunden min, barn!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #antrekk #outfit #wear #klær #høst #Trondheim #festningen #finefargerja

Slik strammer jeg inn – nedentil…

Det hender når nye lesere forviller seg inn i bloggen min at de ikke tror meg når jeg sier at jeg er født som gutt, og at jeg fortsatt har guttekropp. «Det kan ikke være sant» sier de. «Du ser jo akkurat ut som en ekte jente! Du klarte å lure meg i alle fall!». Det er da jeg følger opp med å si takk, men legger til at det ikke er meningen å narre noen. Selv om jeg er født som gutt, så føler jeg meg altså som en jente, og da er det eneste jeg vil at samfunnet skal oppfatte meg som en også.

Heldigvis er jeg bare 170 cm høy, noe som er omtrent gjennomsnittshøyden for norske kvinner, og…

…vent litt nå. Det er noe som ikke stemmer med bildet over. Sånn kan jeg ikke gå ut blant folk hvis jeg ønsker at de skal se meg som en jente. Bare gi meg to sekunder til å fikse dette…

Se der ja, det var mye bedre. Med enkle grep klarte jeg å få bort det forstyrrende elementet som forhindret meg fra å fremstå som den jenta jeg vil være.

Men hvordan gjorde jeg det egentlig?

Neida, som den observante leser du er har du selvsagt fått med deg at tittelen på dette innlegget er «Slik strammer jeg inn». Og det er ikke uten grunn at jeg skriver dette innlegget, for dette er noe jeg har fått spørsmål om helt siden jeg begynte å blogge for to år siden. Så hvorfor ikke dedikere et helt innlegg til det?

Det jeg gjør er at jeg plasserer rett og slett lillemann mellom bena mine, og strammer inn ved å ta på shapingundertøy, noe som gjør at den på mirakuløst vis ikke vises. Ikke gjør det vondt heller. Men dette er ikke noe spesialdesignet for transpersoner jeg har funnet på nettet. Nei, dette kan kjøpes nesten hvor som helst i hele landet, for det er egentlig ikke laget for menn som ønsker å se ut som kvinner. Det er laget for kvinner. Men selv om det er laget for å stramme inn mage og midje betyr ikke det at det ikke også kan brukes til å stramme inn kroppsdeler kvinner ikke har?

Slik ser jeg altså ut under klærne når jeg går ut som jente: Bh fylt med silikoninnlegg og shaping undertøy for å skjule den uønskede bulken nedentil. Det er altså ikke så mye som skal til.

Jeg har prøvd flere varianter av shapingundertøy tidligere før jeg for ikke så lenge siden fant frem til det jeg bruker i dag og er storfornøyd med. Først en liten titt på noe av det jeg har brukt før.

Tidligere brukte jeg ulike varianter av shapingtruser og shapingbodyer, og de to jeg holder opp i bildene over er fra henholdsvis Lindex og KappAhl. Egentlig er det ingen grunn til å se så misfornøyd ut som jeg gjør, for de fungerte veldig godt til å gjøre det de er ment for å gjøre, nemlig holde inn sideflesket og mageregionen.

Men siden de er laget for kvinner, og underkanten går opp på oversiden av låret mot hoften, er det ikke så mye plass til å gjemme unna ting. Visst går det an, men jo mer du beveger på deg, jo større er sjansen for at ting flytter på seg, og etter hvert sniker seg ut og havner i klem under strikken i trusekanten.

Jeg hadde ikke så lyst til å ta bilder av dette, så jeg valgte å illustrere det i stedet. Måtte gjøre det selv siden Tegnehanne sa nei…

Dette skjer gjerne mens du sitter blant publikum et sted i Londons West End og bevitner en av byens mange musikaloppsetninger, og derfor må pent holde plassen din frem mot pausen før du kan snike deg ut på toalettet og rette på undertøyet. Og frem til det skjer, så gjør du ikke stort annet enn å vente, for smerten er så intens at du kan bare glemme å følge med på det som skjer på scenen.

Men det var altså før jeg gikk over til noe annet som passet meg mye bedre.

Denne modellen fra Lindex, som jeg innbiller meg faller inn under kategorien hofteholder, eliminerer dette problemet ved at den er formet mer som en shorts og det skal derfor godt gjøres at familiejuvelene kommer i klem inn under kanten der. Jeg har i alle fall ikke opplevd det.

Riktignok er bena på denne modellen ganske lange, og vil derfor være synlig om du bruker den med et kort skjørt. Derfor bruker jeg å klippe dem ned til de bare er noen få centimeter lange, og de får den lengden som på bildet lenger oppe. Stoffet den er laget av rakner heller ikke, så det er ikke nødvendig å sy en søm over den nyoppståtte kanten etter at du har klippet. For å si det på en annen måte: kan du bruke en saks, så kan du også kutte ned på lengden på den.

Når alt dette er gjort og jeg har fått den på under klærne, skulle det ikke være noen utfordring å se forskjellen:

Dermed kan jeg også gå ut og leve livet som jeg vil. Akkurat som damene i Libresse-reklamene…

…og det var jo ikke så mye som skulle til heller.

…og ja, om du sitter igjen med flere spørsmål etter dette: husk spørsmålsrunden min!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #tips #triks #shape #shaping #shapeup #slipout #mote #fashion #antrekk #outfit #doesithurt #notatall !

Antrekk – Rock chic eller Rock chick?

…og husk spørsmålsrunden min!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #antrekk #outfit #shopping #innkjøp #høst #posereutepågata

Spørsmålsrunde: Spør som du har vett til!

Spørsmålsrunden er nå avsluttet. Les svarene her – del 1 og del 2


Nå er det to måneder siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde. Den gangen virket det som at jeg hadde latt det gå for lang tid siden spørsmålsrunden før, for mengden spørsmål som kom inn var enorm, og jeg måtte dele opp svarene over to innlegg, og kunne sikkert delt det opp i tre innlegg også om jeg hadde hatt lyst til det. Derfor bestemte jeg meg for at spørsmålsrundene nå måtte komme oftere.

Jeg bryr meg som vanlig ikke om hva du spør meg om, for jeg har for vane å svare på absolutt alt. Uansett om det er spørsmål relatert til transkjønnethet, kjæresten min eller rett og slett hvor du har lagt fjernkontrollen din. Og om det kommer inn et spørsmål som jeg ikke ønsker å svare på, så sier jeg i fra på en høflig måte.

Så, hva lurer du på? Kommentarfeltet er åpent for dine spørsmål, og du må spørre raskt – svarene kommer nemlig på lørdag.

Tidligere svar på spørsmålsrunder:

Still meg dine teite spørsmål (6. mai 2013)
Spør meg om hva som helst! (27. oktober 2013)
Lurer du på noe? (1. juni 2014)
Spør hvis du tør, del 1 (6. september 2014)
Spør hvis du tør, del 2 (8. september 2014)

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #hvalurerdupå ?

Vinneren av «The Ninth Gate» med Johnny Depp

Det er lørdag, og det er på tide å avsløre hvem som har vunnet Halloween-konkurransen min, og dermed får muligheten til å se en av mine favorittfilmer, «The Ninth Gate», på blu-ray på allehelgensaften, og deretter til og med får beholde filmen og se den igjen og igjen om ønskelig.


For å vinne denne måtte du kunne svare på hvilken film jeg i bloggen skrev at kjæresten min og jeg skulle se på Halloween, før jeg trakk det bort som en spøk og at vi skulle se på nettopp «The Ninth Gate». Svaret var lett tilgjengelig i arkivet, for de som visste hvor man skal lete etter et innlegg om Halloween, og det var selvfølgelig Sex and the City 2.

Denne gangen var det ingen som svarte feil, og derfor var alle som deltok med i trekningen. Trekningen ble som vanlig gjort ved hjelp av den hellige vokter av alt det tilfeldige på internett, Random.org. Så etter å ha listet opp alle deltakerne i den rekkefølgen de svarte, ble det trukket ut som vinner. Og vinneren ble…

Angelica!

Gratulerer så mye! Du vil få en e-post fra meg i løpet av dagen, så følg med i innboksen din. Og mens du venter kan du jo se på denne traileren hva du har i vente:

Noe jeg også har lyst til å ta opp er at selv om jeg ikke har hatt så mange konkurranser, så er dette den konkurransen med desidert lavest oppslutning med bare seks deltakere. Etter å ha fått en reaksjon på at premiene i tidligere konkurranser bare har vært «jenteting» uten interesse for gutta, synes jeg det er interessant at en premie jeg anser som kjønnsnøytral tiltrekker seg mindre interesse enn når jeg gir bort klær og smykker. Enda mer interessant er det at de seks som deltok alle er jenter.

Dermed utgår den planlagte konkurransen hvor alle som kan forklare offsideregelen med egne ord, er med i trekningen av et sett med unbrakonøkler. Men det kommer flere konkurranser med varierte premier senere, og de kommer plutselig. Så som vanlig anbefaler jeg deg å følge bloggen min på facebook og bloglovin, sånn at du vet når de dukker opp.

Gratulerer igjen til vinneren, og lykke til neste gang til alle andre!

#konkurranse #halloween #film #bluray #theninthgate #johnnydepp #franklangella #romanpolanski #thriller #vinner

Å prøve klær i prøverom

Gitt at de fleste av mine lesere faktisk er jenter født som jenter, og ikke jenter i guttekropp som meg, så må jeg be deg som leser dette om å sette deg inn i min situasjon. Nemlig hvordan det er å gå inn i en butikk, med et fysisk utseende og påkledning som får alle til å oppfatte deg som en gutt, for å shoppe jenteklær til deg selv. Og kanskje til og med prøve dem på…

Illustrasjonsfoto fra H&M, City Lade i Trondheim

For der går du, som tilsynelatende eneste hane midt i hønseflokken og føler at du ikke helt klarer å gli inn og bli usynlig i omgivelsene. For hvert plagg du tar av stativet, føler du at de andre kundene i butikken, som fortsatt bare er jenter, ser i din retning og tenker sitt om hvilken pervers faen du er som kjøper jenteklær til deg selv. Eventuelt tenker de kanskje at du er kul som kjøper klær til kjæresten din, men hva vet vel du, du kan vel ikke lese tanker, kan du vel?

Omsider finner du noe du liker. Om det er en kjole, en topp, et par bukser, et skjørt… jeg aner ikke, det er sånn shopping er. Du vet aldri hva du finner, ikke engang når det er en hypotetisk setting som dette jo er, så vi får like godt følge spillereglene først som sist. Men dette med bekledning er komplisert, og selv om det ser pent ut på kleshengeren er det ingen garanti for at det ser bra ut på deg. Du kan selvsagt bare ta sjansen og ta det med hjem, men tro meg, det har jeg gjort mange ganger og lite er så kjedelig som å komme hjem med et plagg som overhodet ikke passer deg og din kroppsfasong. Da må du psyke deg opp ytterligere for å dra tilbake og bytte, eller du kan legge det bakerst i skapet og sture over bomkjøpet. Eller du kan unngå dette selvsagt, men det krever at du utfordrer deg selv:

Du må gå for å prøve plagget i prøverommet…

Illustrasjonsfoto fra H&M, City Lade i Trondheim

Og nå blir det ubehagelig. For om du følte at alle tenkte nedsettende om deg når du bare så på klærne, så vil du føle at de ser enda mer på deg nå som du beveger deg i retning avlukkene for å prøve dem på. Og jeg tviler på at noen av dem vil tenke at du er kul som prøver på klærne for kjæresten din. Kanskje de tenker du er kul som tør å gå egne veier, men hva vet vel du, du har ikke blitt tankeleser i løpet av de siste avsnittene heller.

Da gjelder det å snike seg så ubemerket som overhodet mulig i retning prøverommet, og planlegger gjerne ruten frem dit litt først, ut i fra hvor mange kunder du må passere på veien dit, eventuelt hvor mange som oppholder seg i området. Jo færre det er utenfor prøverommet, jo enklere er det å snike seg inn.

I noen butikker er det lettere enn andre å prøve klær. H&M, for eksempel, bruker å ha sine prøverom helt bak i butikken, i en bortgjemt krok, og blir det for ille å prøve i nærmeste prøverom fra der du fant plagget, så finnes det som oftest en herreavdeling ikke langt unna med eget prøverom. Store fine, nesten heldekkende dører eller forheng foran prøverommene har de også, og ikke slike saloondører som enkelte opererer med, hvor den som måtte stå utenfor ser alt som foregår fra anklene og ned og fra skuldrene og opp når du står på utsiden, slik at dørene fortoner seg som en sladd over en dårlig pornofilm.

Men om H&M har en herreavdeling som gjør det naturlig at gutter også går inn i prøverommet, så har ikke for eksempel Gina Tricot det. Dermed vil det her føles ekstra viktig å komme seg ubemerket inn her, selv om denne kjeden også stort sett plasserer prøverommene sine i en krok bak i butikken. Men det kan være vanskelig nok likevel å komme seg frem til denne kroken ubemerket, når det jo ikke er vanlig at gutter oppholder seg i denne delen av butikken. Er du i tillegg i en av de butikkene hvor prøverommene er godt synlige fra store deler av butikken, eller til og med midt i det mest trafikerte området, så kan det bli i overkant barskt. Dette kan fremprovosere prikking i venstrehånden hos de fleste.

Floyd, Trondheim Torg har store fine prøverom med stoler utenfor, hvor de som er med kan sette seg ned med et magasin og slappe av, mens de venter på den som prøver sine utvalgte tekstiler. Altså et uegnet sted å prøve for en som vil snike seg inn og ut av prøverommet ubemerket. Prøverommene er plassert rett ved siden av kassen også…

Så du kom deg frem til prøverommet, og du fikk prøvd om plagget eller plaggene du valgte ut passer deg og din kropp, og som en bonus hvor lett de klistrer seg til kroppen når du er like svett som denne opplevelsen har gjort deg. Men det er ikke over ennå. Nå skal du ut av prøverommet, like ubemerket som du snek deg inn. Nå har du den ulempen at det er et forheng eller en lukket dør foran avlukket ditt, så du klarer ikke å se om kysten er klar. Du må bare satse på sansene dine, sånn som hørselen. Hører du noen utenfor nå? Er det trygt å gå ut nå? Hvis ja, kom deg ut raskt, og straks du er ute, lat gjerne som om du holder i klærne for noen andre mens du fortsetter din ferd mot kassen. Hvis du skal ha de plaggene du prøvde da. Skal du ikke ha dem, kan du enten la dem henge igjen i prøverommet, eller være snill mot de som jobber der og henge dem tilbake på plass.

Det siste her ble lagt til fordi jeg har jobbet i butikk selv…

Still deg så i kø for å betale, mumle gjerne noe om gave når det er blitt din tur, og når du har betalt forlater du butikken, og beveger deg i retning nærmeste utsalgsted for iskrem og/eller sjokolade. Du har vært flink og synes du fortjener en belønning. Gratulerer. Bare sørg for å kjøpe flere plagg per shopperunde, slik at du ikke bare kjøper et og et plagg. Skal du feire for hver gang da, kommer du til å bli feit og vokse ut av plaggene du akkurat kjøpte.

That still only count as one! Arkivbilde fra Amsterdam.

Men – så var det hvordan man får shoppet sko da, og hvor er prøverommet i skobutikken da liksom?!!!

PS! Hvis du hever blikket litt innimellom og studerer de andre kundene i butikken, vil du se at de ikke stirrer på deg. De gir faktisk jevnt faen i deg. Du burde gi faen i dem også egentlig. På dette tidspunktet bør du forresten senke blikket igjen. Du gjør nemlig den jenta der nervøs av at du stirrer på henne. Uhøflige faen…

Dette innlegget er en omskriving av et gammelt innlegg postet i oktober 2012, da bloggen bare var en måned gammel. Les det opprinnelige innlegget her.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #utfordring #frykt #angst #paranoia #repost #oppdatering #omskriving #tildetbedrehåperjeg

Halvannet år med kjæresten min

I går var det halvannet år siden kjæresten min og jeg ble sammen, og kjæresten min har altså klart den bragden å holde ut med meg i hele atten måneder. Dette måtte vi selvsagt markere, og det gjorde vi ved å spise et bedre måltid på TGI Friday’s.

Men ikke alt gikk etter planen, og da mener jeg utenom at bildene av desserten ble for mørke til at de kunne brukes. For egentlig var det meningen at jeg skulle kle meg som jente til denne anledningen, og dermed for første gang spise ute i Trondheim som den jenta jeg ønsker å være. Men min gamle fiende angsten har visst ikke lyst til å slippe helt taket ennå, og derfor ble det ikke slik denne gangen.

Det er bare å prøve igjen senere, og heller huske denne kvelden for det positive. At vi fikk i oss mye god mat og alt for mye dessert, og at kjæresten min og jeg er like forelsket i hverandre som vi var for halvannet år siden.

Elsker deg, jenta mi!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #forhold #samliv #jubileum #semijubileumiallefall #mat #tgif #fridays #gottagetdowntofridays #dængnåfikkjegdenpåhjernen

Er jeg frisk nå?

Da jeg som trettenåring skjønte at jeg følte meg som en jente, ble jeg redd. Jeg ble redd for å bli utstøtt både av venner og familie, og jeg begynte derfor å gjemme meg. Prøvde å late som om jeg var den gutten alle forventet at jeg skulle være. Det gjorde at jeg ble veldig innesluttet, og de neste årene som fulgte var veldig ensomme. Det ble flere år med depresjon og angstanfall, og jeg har også prøvd å ta mitt eget liv. Heldigvis klarte jeg etter hvert å søke hjelp, og etter å ha stått på venteliste en stund fikk jeg til slutt tilbud om behandling ved Nidaros DPS for litt over et år siden. Dette tilbudet har jeg hatt god nytte av, noe jeg tror vises i bloggen min.

For det har skjedd mye siden jeg møtte opp på kontoret til behandleren min første gang i august i fjor. Den gangen hadde jeg vært en tur i London hvor jeg hadde prøvd meg som jente i en uke, og jeg hadde tatt t-banen som jente i Oslo en kveld, men å gå ut som jente hjemme i Trondheim var uaktuelt. Jeg hadde lyst, men var alt for redd. Men hos psykologen fikk jeg hjelp og lærte om både det å vende oppmerksomheten utover når jeg kjente meg redd, og når negative tanker dukket opp, bare la dem passere som om de er skyer på himmelen, eller vogner på et godstog.

Med disse metodene ble jeg gradvis tøffere, og i slutten av september fjor høst var jeg for første gang ute som jente hjemme i Trondheim i høstmørket, nervøs som fy. I løpet av våren begynte jeg også å bevege meg ut i dagslys kledd i jenteklær på kortere turer, og i april møtte jeg for første gang opp hos psykologen som jente også. Siden har jeg fortsatt og utfordret meg selv, og selv om jeg innimellom møtte veggen og trengte en pause fordi jeg synes det ble for tøft, så klarte jeg alltid å reise meg igjen. For en måned siden kom jeg hjem fra en uke med kjæresten min i Amsterdam, hvor jeg hadde gått rundt som jente uten å kjenne meg nervøs i det hele tatt, og for noen uker siden var jeg for første gang på kino kledd som jente, hjemme i Trondheim. Etter filmen gikk jeg også rett inn på dametoalettet som den største selvfølgelighet. Utviklingen min går i riktig retning og skjer gradvis raskere for hver utfordring jeg klarer å mestre. Ting kunne ikke gått bedre akkurat nå!

Likevel ble jeg veldig nervøs da jeg møtte opp til time hos psykologen sist. For etter at vi hadde snakket litt om hvor bra det går nå, så kom spørsmålet: «Så, hva kan vi hjelpe deg med fremover?». Og jeg ble stille. Jeg visste ikke svaret. De siste gangene jeg har vært der har timene stort sett gått ut på å rapportere om hvordan det har gått siden sist og at jeg har klart å gjennomføre de utfordringene jeg hadde satt meg til neste gang. Men det er jo ikke derfor man går til behandling, for å ha noen å rapportere livet sitt til. Det er for å få hjelp, og hjelp har jeg fått. Så god hjelp at nå vet jeg ikke lenger hva de kan hjelpe meg med. Dermed lurte psykologen min på hva jeg tenkte om å avslutte behandlingen.

…og for å være ærlig, det skremmer vettet av meg.

For jeg føler på ingen måte at jeg er kvitt angsten og depresjonen, og jeg er fortsatt for redd til å komme ut, og bli den jenta jeg ønsker å være, på heltid. Går jeg ut som jente, tør jeg ikke snakke med kjæresten min hvis noen passerer oss, fordi jeg er redd for at den dype basstemmen min skal avsløre at jeg biologisk sett er gutt. Men denne frykten kan jeg overvinne ved å bruke de teknikkene jeg har lært om hos psykologen. Jeg må bare øve på dem for å gradvis kunne overvinne alle aspektene ved frykten mot å komme ut. Det psykologen min kan hjelpe meg med i den sammenhengen er å fortsette å repetere for meg hvordan teknikkene fungerer, men det ser hun lite poeng i fordi jeg har vist at jeg har forstått det, jeg bare trenger å øve på dem. Og det kan ikke noen gjøre for meg, ikke engang psykologen. For det er sånn det fungerer, helsevesenet kan bare hjelpe deg et stykke på veien. Resten må jeg faktisk gjøre selv.

Det eneste vi så for oss at psykologen kan hjelpe meg med på dette tidspunktet var å sende en henvisning til Rikshospitalet for vurdering til kjønnsbekreftende operasjon, men det er jeg ikke klar for ennå. Ikke så lenge jeg ikke er klar for å komme ut. Det er heller ikke noe poeng i å fortsette å gå dit regelmessig i påvente av at jeg skal bli klar.

Så inntil videre har vi satt opp en potensiell siste time om en måned, hvor vi skal avgjøre om vi formelt skal avslutte behandlingen eller ikke, og i så fall hvorfor ikke. Alt tyder riktignok på at jeg er ferdig med behandlingen min på Nidaros DPS, og må fortsette alene. Skjønt, ikke helt.

For jeg har kjæresten min. Jeg har kompiser og venninner. Alle disse støtter meg. Og jeg er utstyrt med kunnskap fra Nidaros DPS’ side om hvordan jeg skal takle angsten og depresjonen, selv om jeg trenger å øve mer på å mestre den. Og den dagen jeg er klar for å kontakte Rikshospitalet så vet jeg hvem jeg skal kontakte som vil hjelpe meg med en henvisning.

Så selv om veien videre virker skremmende, så skal jeg være godt rustet til å takle den!

…håper jeg!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lgbt #lhbt #psykisk #helse #depresjon #angst #utvikling #ropomhjelp #hvanå ?