Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for september 2014

Middag – pitapizza med bacon og kantarell

Hei, det er høst og det betyr at det er fersk kantarell å få kjøpt i butikkene! Det har jeg sagt i et par innlegg tidligere nå, men det jeg ikke har sagt er at dette kombinert med at jeg er veldig glad i kantarell, har ført til at vi kanskje kjøpte inn litt for mye. Så her satt vi og undret på hva vi kunne bruke den til, og som ikke krevde all verden av anstrengelse siden ingen av oss er spesielt glade i å lage mat. Så var det en av oss som fikk ideen pitapizza. Hvem av oss det var blir vi ikke enige om, så vi lar det ligge for husfredens skyld.

Dette lager seg praktisk talt selv, og har du småfolk i huset, la dem få ta del i matlagingen ved å selv velge hva de vil toppe pizzaen sin med. Vi gjorde det enkelt og baserte det på hva vi hadde i skapet som fungerte sammen. Bacon og kantarell. Vi tok rett og slett fire pitabrød, smurte utover tomatsaus og fordelte fersk mozarella over – for det smaker tross alt bedre enn Norvegia som jeg tror er den mest nitriste osten som finnes på markedet.

Det eneste jeg savner på denne pizzaen er litt grønt, og selv om det var masse matvarer bakerst i kjøleskapet som hadde begynt å få litt grønn overflate, så hadde akkurat det jeg tenkte på, salaten, begynt å bli brunt. Så vi droppet det. Utover dette ble da resultatet ganske vellykket. I alle fall mye mer vellykket enn det ble forrige gang jeg lagde det.

Så var det bare å finne ut hva annet vi kan bruke kantarell til.

Og forresten, det var min idé å lage pitapizza.

#middag #mat #fôr #spise #hverdag #kantarell #sopp #bacon #pita #pizza #pitapizza

Svar på spørsmålsrunden: Spør, hvis du tør – del 1

Da flere av mine lesere ba om å få en spørsmålsrunde, var jeg i tvil siden jeg i forrige runde hadde fått inn veldig lite spørsmål. Men nå var det jo flere som hadde bedt om det, og det måtte jo være en grunn til det? Så jeg trakk på skuldrene og sa «Spør, hvis du tør».

Og dere både turte og spurte. For så mange spørsmål har jeg aldri fått inn på en spørsmålsrunde før. Det ble så mange at jeg rett og slett må dele det opp i flere innlegg. Innlegget hadde blitt alt for langt ellers.

Men av alle spørsmålene jeg fikk inn. Hva var det dere egentlig lurte på?

Siri, som er en av få som har fulgt bloggen helt siden den spede begynnelsen for snart to år siden, valgte å ta frem det faktum at jeg er livredd for katter i sitt første spørsmål.

Hvis du måtte velge mellom å skaffe deg katt eller utelukkende høre på Vikingarna for resten av livet – hva ville du valgt? (Ikke lur deg unna på formaliteter, om du går for alternativ 1 kan du ikke kaste ut katta påfølgende dag..)

Nå finnes det absolutt verre ting å høre på enn Vikingarna, og jeg velger Vikingarna over Skrillex når som helst. Det betyr ikke at Vikingarna er bra, og hadde noen tvunget meg til å høre utelukkende på Vikingarna resten av livet, spørs det om ikke Amnesty hadde reagert raskt. Det er jo tortur, og livet hadde blitt et helvete. Det hadde det riktignok også blitt om det hadde bosatt seg en katt i leiligheten vår, men på grunn av allergien min hadde jeg ikke lidd like lenge. Jeg hadde dødd av kvelning lenge før det hadde gått nok tid til å nå «Kramgoa låtar 16» i en kronologisk gjennomlytting av hele Vikingarna-diskografien. Og samme hvor smertefullt det det er å høre på Vikingarna, så kommer jeg ikke til å dø av det.

Så jeg velger katten. For begge deler er tortur, men med katten tar det kortere tid før jeg får slippe unna.

Deretter kom det noen spørsmål fra noen som valgte å ikke legge igjen signatur:

Kan du si hva fornavnet ditt er, når du er mann?

Teoretisk sett, ja. Men jeg har ikke lyst av hensyn til eget privatliv.

Tror du at du er langt unna å komme helt ut av skapet?

Vanskelig å svare på. Jeg er nærmere enn jeg var da denne bloggen ble åpnet, men det føles som det fortsatt er et stykke igjen. Likevel, jeg begynner å kjenne på kroppen at noe må skje snart, for det tærer meg virkelig å holde på slik som dette.

Hvilken blogger leser du?

Jeg leser faktisk ikke så mange (som i ingen) blogger fast, men det er ganske mange jeg titter innom nå og da. Jeg skal nevne noen nå, og håper ingen blir fornærmet over at jeg ikke nevner dem, men jeg kan ikke nevne alle. Så da tar jeg de tre første jeg kommer på.

Tatt av kvinnene – Hverdagsfilosofi på sitt beste
Katharina Ursula – Jeg tror dette må være min favoritt av alle motebloggerne der ute.
Kaffemonster – Hun oppdaterer cirka aldri, men når hun gjør det så er det veldig godt skrevet.

…og Frøken W, jeg kan ikke få sagt dette nok ganger: begynn å blogge igjen!!!

Kunne du lagd en videoblogg av leiligheten deres?

Teoretisk sett ja. Men igjen, jeg vil verne om privatlivet, så jeg gjør det ikke.

Hva handler kranglene til deg og kjæresten om?

Da dette spørsmålet kom opp, snudde jeg meg mot kjæresten min og spurte «hva krangler vi egentlig om?». Hun ble stille og sa noe sånt som «vi har jo ikke hatt ‘Den store krangelen’ liksom. Vi har jo kranglet, men jeg husker ikke om hva…». Med andre ord, små trivialiteter som ikke gjør nok inntrykk til at vi husker det etterpå.

Hva er det beste med kjæresten din?

At hun ikke husker kranglene våre.

Hva heter hun?

Igjen, av hensyn til privatlivet, så har jeg ikke lyst til å svare.

Hva er det sprøeste du har gjort?

Tja… etter å ha vridd hodet mitt rundt et par ganger, så er nok det beste jeg kommer på at jeg i russetiden bestemte meg for å samle kapital til å finansiere russetiden. Så jeg gikk rundt noen timer med kopp og et pappskilt med teksten «Jeg er numismatiker. Hjelp meg». Men siden vanlige, sivile mennesker som har vokst fra russekort skyr russen som pesten, så ble det ingen penger på meg.

Hvorfor akkurat «Numismatiker»? Google det…

Kan du vise hvordan sminke du bruker, hvilken merker å sånn?


Foran fra venstre. Lipgloss fra Nordic Cap of Sweden. De neste to er mascara og concealer fra Make Up Store, dipliner fra LR og eyeliner fra H&M – billigste sort, men det funker jo.

Neste rekke: Cosmetic Lad ansiktskrem fra Lush – har allerede skrevet et helt innlegg om dette produktet. Foundation og rouge fra Make Up Store, mineralpudder fra Jane Iredale.

Bakerst: Øyenskyggepalett fra Barry M.

De neste spørsmålene kommer fra signaturen Unnvikende:

Jeg lurer litt på om du kan utdype dine tanker rundt en operasjon for å fysisk endre ditt kjønn. Du har jo skrevet om det i små doser tidligere, men jeg har hvertfall ikke helt fått med meg hva du tenker om det i din situasjon. F.eks, hvis du «kommer ut av skapet», er det noe du kommer til å vurdere som en seriøs endring?

Jeg tenker på det hver eneste dag, og det er noe som frister. Men så har jeg også sett eksempler på dem som har gjennomgått operasjon og som fortsatt ser ut som menn i dameklær, og det er jo det helt motsatte av det jeg ønsker. Hadde jeg villet være en mann i dameklær, hadde jeg ikke sett noe poeng i en operasjon. Mitt ønske er å kunne gå ut i samfunnet og bli oppfattet som en jente av den tilfeldige personen jeg passerer.

Det er mulig jeg klarer dette også uten å operere noe som helst, men for å være ærlig – den saken jeg har mellom bena føles ikke som meg, og den er stort sett bare i veien når jeg bruker dameundertøy. Skaper en stygg bulk over kjolekanten kan den også gjøre. Men for å gå tilbake til hovedpoenget mitt – det er dette med å ende opp med å se ut som en mann i dameklær, selv om jeg fjerner penis, som gjør dette med operasjon mest skremmende.

En annen ting jeg lurer på er om det hovedsaklig er på grunn av din familie at du ikke tør å komme ut med identiteten din, eller om det er samfunnets reaksjoner? Eller kanskje like mye begge deler?

Begge deler. Den ene siden av familien min er veldig religiøse, og jeg har allerede litt lav status hos dem fordi jeg ikke klarer å tro på den der guden deres. Sånn sett har jeg kanskje ikke så mye å tape, men det gjør det vanskelig likevel. Hva samfunnet angår, så er det et faktum at transkjønnede diskrimineres på jobbmarkedet. Jeg har allerede litt problemer på det området, og jeg har ikke fast jobb akkurat nå, kun et slags vikariat. Dette gjør at det ikke akkurat frister å gå til et skritt som vil gjøre jobbmulighetene mine enda vanskeligere.

Og til slutt, siden du har fulgt med på «Født i feil kropp», har det programmet inspirert deg på noen måte?

Ja, jeg følger med på serien, men for å være ærlig gjør den meg irritert fordi den er så ensporet. Samtlige av de som har blitt presentert til nå har passet inn i den stereotypiske oppfattelsen av hvordan transkjønnede er. De har følt seg som det motsatte kjønn siden tidlig barndom, og har personlighetstrekk og interesser som passer inn i et stereotypisk kjønnsrollemønster. Hadde jeg sett denne serien som 16-åring hadde nok selvmordstankene blitt flere, for jeg hadde ikke følt at jeg passet inn noe sted, hverken som gutt eller som transjente.

Dette er noe jeg vurderer å skrive et lengre innlegg om, men siden det er allerede blitt så godt formulert av andre, som for eksempel ComingoutChristine, så må jeg finne en vinkling som sier noe de andre ikke har sagt ennå. Jeg vil forresten legge til at jeg har stor respekt for de som har stilt opp i serien, og at jeg legger skylden på produksjonselskapet bak serien.


Er det virkelig å vanskelig å tro at man kan gå fra dette til dette?

Så var turen kommet til Sebastian, som jo sannsynligvis er den mest ivrige personen i kommentarfeltet mitt nå om dagen:

1. Hvis du turde å komme ut av skapet, og familien og vennene respekterte det. Ville du tatt hormoner og kjønnskorrigerende operasjon? Eller bare skiftet jurdisk kjønn?

Per i dag er det ikke mulig i Norge å skifte kjønn juridisk uten å gjennomgå kjønnskorrigerende operasjon. Men som jeg allerede har skrevet som svar til et annet spørsmål: pikken er i veien, og den føles ikke som en del av meg.

2. Spørsmål 2. Ikke ta dette som en fornærmelse. Det er bare et teit spørsmål fra en nyskjerrigper. Hvorfor vil du bli jente over natten, og ikke være en jente med guttekropp? Eller være en Conchita Wurst? For det er jo praktisk for jenter å ha en slange som kan tas ut i skog og mark, når doen ikke er nærme nok. Sånn som gutter har. Så er jo du en jente som slipper mensen og ryggsmerter. Vær så snill å ikke ta nyskjerrig-Pers spørsmål fornærmende. Det er bare noe jeg lurte på.

Dette har jeg allerede skrevet et innlegg om, og det vet jeg du har lest. Men uansett hvor mange for og mot-argumenter som presenteres, så handler ikke dette om hva som er best av å være gutt og å være jente. Det handler om hva som for meg føles riktig.

Disse spørsmålene kommer fra en person som rett og slett signerte med Fast leser:

Du har jo utfordret deg mye i sommer og smått begynt å bli mer komfortabel med å gå ut som deg selv, særlig på hjemmebane og, så da tenker jo jeg at det blir litt naturlig å spørre hvordan du ser for deg veien videre nå? Da særlig med tanke på den gode framgangen din, særlig nå over sommeren.

Jeg vet faktisk ikke hva neste steg er for å være ærlig, utenom at vi om under to uker reiser til Amsterdam og jeg tenker å gå rundt som jente under hele oppholdet. Men jeg vet at den dagen da jeg må fortelle familien det nærmer seg. Og jeg gruer meg noe voldsomt…

Hvordan føler du du ligger an i løypa, hvor langt unna ser du for deg at det endelige målet er osv?

Det er vanskelig å svare på. Akkurat nå føler jeg at det siste hindret mitt for å klare å gå ut som jente på heltid er stemmen min, og jeg jobber med å finne en måte å få stemmen min til å høres lysere og mer feminin ut. Klarer jeg å snakke som en jente, tror jeg det blir lettere å bli oppfattet som en også. Men så kan det jo hende at når jeg har kommet over dette hinderet, så dukker det opp et nytt hinder som jeg ikke vet om. Så det er vanskelig å svare på, men det har skjedd mer det siste året, enn det gjorde på de fem årene før det. Så det går unna.

Føler du at du begynner å bli klar for å ta det avgjørende skrittet ut i full åpenhet, og hva tenker du eventuelt om det?

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg klar for det, men jeg begynner å kjenne på kroppen at jeg snart er nødt til å gjøre det, uansett hva.

Ikke for å prøve å sette skrekken i deg, men sånn i forhold til hva du svarer kan du jo prøve å forestille deg at noen du kjenner, men som ikke nødvendigvis kjenner til hemmeligheten din, kjenner deg igjen når du er ute på en av turene dine. Hvordan tror du den situasonen hadde utspilt seg, og hvordan hadde du reagert?

Svært så vanskelige spørsmål du skulle stille da? Men vel, jeg har opplevd å gå over en av broene inn til Trondheim sentrum kledd som jente, og halvveis over oppdaget at en tidligere skolekamerat var på vei rett mot meg. Fordi jeg var midt på en bro kunne jeg ikke gå en annen vei, og det å plutselig snu ville tiltrukket alt for mye oppmerksomhet, så det endte med at jeg fortsatte rett mot ham. Men han så ikke på meg engang. Dessuten har de kompisene jeg har vist denne bloggen til sagt at de ikke hadde kjent meg igjen hvis de ikke hadde visst at det var meg, og derfor er jeg generelt ikke redd for å bli gjenkjent. I alle fall ikke så lenge jeg holder kjeft :p

Maria hadde også et og annet hun lurte på:

Hva er din beste egenskap, og din verste egenskap?

Min beste egenskap tror jeg er evnen min til å finne noe komisk i en hvilken som helst situasjon, uansett hvor deprimerende og dyster den er. Min verste er evnen min til å gå i forsvarsposisjon hver gang jeg havner i en litt utfordrende situasjon, noe som skyldes lav selvtillit.

Hvordan møtte du kjæresten din?

Vi møttes på nettet, og etter å ha pratet litt i noen dager spurte hun meg plutselig om vi skulle møtes. «Som i en date?» spurte jeg. «Ja» sa hun. «Ok» svarte jeg, og skrev om det i bloggen min den 1. april i fjor. På dette tidspunktet ante hun ikke at jeg ville være jente, så på første daten var hun på date med en gutt. Jeg fortalte henne hemmeligheten min rett før andre date. Jeg tror hun tok det bra, for vi er fortsatt sammen.

Røyker du eller snuser du?

Ingen av delene. Har ikke testet det engang.

Kunne du tenkt deg å gifte deg?

Det har siden tenårene vært en drøm å være hvit brud, og kjæresten min sier at om vi gifter oss, så skal vi begge ha hvite kjoler. Så ja, jeg kunne tenkt meg å gifte meg en dag. Men ikke nå.

Dette er kanskje litt vanskelig å svare på, men: Hva er den beste avgjørelsen du har tatt, og er det noe du angrer på at du har gjort/ikke gjort?

Vanskelig å si hva som er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Men jeg er veldig glad for at jeg for cirka fem år siden sa ja til å bli med på en fest med motsatt kjønn-tema, kledd som jente. Den festen forandret på en måte alt, og jeg tviler på at jeg hadde vært der jeg er nå om det ikke var for alle kommentarene på at jeg så ut som en ekte jente den kvelden. Ellers prøver jeg å ikke angre så mye, men jeg har dårlig samvittighet for en del av de tingene jeg har sagt til venner i løpet av de årene jeg har slitt med depresjon. Jeg tenkte ikke klart, men det var likevel jeg som sa det.

De neste spørsmålene kommer fra Ellis:

Merker du, som alle andre jenter, noe til kropps og utseendepress?

For å si det sånn, til denne spørsmålsrunden fikk jeg spørsmålet «Har du alltid vært så chubby?». Jeg slettet forøvrig kommentaren med dette og alle de andre spørsmålene i den, for jeg har ikke interesse av å svare på spørsmålene til en som åpner med å spørre om jeg alltid har vært småtjukk. Nå vil jeg legge til at det er en myte at det bare er jenter som utsettes for kroppspress. Det bare er i mye mindre omfang hos gutter, men det er der. Men jeg merker jo at som gutt kan jeg gå i nesten alt bare det er i min størrelse, og det passer. Men skal jeg handle jenteklær, så holder det at en søm er på feil sted i forhold til kroppen min, og plutselig føler jeg meg som en hval. Så det er helt klart mer komplisert å være jente på det området.

Kan du legge ut et bilde av kjæresten din maskert?

Vi vurderte det, men kom frem til at masken alene holder ikke for å holde identiteten hennes skjult. Jeg har jo parykk i tillegg på bilder av meg. Hun kunne jo selvsagt lånt en av mine parykker, men når vi igjen skjuler så mye, så forsvinner litt av poenget med å vise henne frem. Så nei.

Favorittdrink?

Jeg er avholdskvinne. Men drikker usunne mengder med Coca Cola. Jeg er totalavhengig.

Sex på morgenen eller kvelden?

Kvelden. Så mye energi som det tar, så blir det jo umulig å stå opp etterpå om vi skal gjøre det om morgenen.

Favoritthøytid?

Hmmm… påsken kanskje? Jeg mener, det er på våren når sola begynner å komme frem igjen. Det er ingen stressende familietradisjoner som i jula som krever din fulle oppmerksomhet. Man kan bare bruke fridagene til å sitte og slappe av, spise smågodt og gjøre noe av det jeg liker aller best i hele verden, nemlig å lese. For det er en tradisjon som står sterkt i påsken her i Norge og som jeg liker. Påska for to år siden leste jeg faktisk én hel bok hver dag.

…og da mener jeg ikke bøker av typen «Tassen leker gjemsel»

Arkivbilde fra påska i fjor. Jeg hadde planer om å lese like mange bøker som året før, men hadde jo fått kjæreste i mellomtiden. Så det er et par bøker i denne bunken jeg ennå ikke har lest…

Hvilken bokstav begynner det ekte navnet ditt på?

Emilie begynner på E. Noe annet navn har jeg ikke i denne bloggen.

Favorittsmågodt?

Gule sitronmunner. Men jeg er også stor fan av vaniljefudge.

Hva slags porno ser du på, girl on girl eller vanlig?

Jeg har faktisk aldri vært noen fan av porno. Ikke det at jeg er noen motstander av porno eller noe sånt, for om andre liker det, vær så god. Men for meg har det ingen effekt. Det er liksom en stemme i hodet mitt som sier «Dette er ikke ekte» når jeg ser det. Så derfor ser jeg ikke porno.

Så fant Siri ut at det ikke holdt med et spørsmål om katter og Vikingarna, og la til noen flere:

Hvis du skulle deltatt i et reality-program – hvilket program ville det vært?

Jeg vet faktisk knapt av noen realityshow, så det blir vanskelig å svare på. Jeg vet at det finnes noe som heter Paradise Hotel, og ikke faen om jeg skulle vært med der. Kanskje Idol, for jeg liker å synge, men jeg vet at jeg ikke kan det, så det hadde blitt maks en opptreden i en episode.

Hva er den ultimate romantiske kjæreste-kvelden for deg?

Det høres kanskje litt klisjeaktig ut, men det må være middag med dempet belysning, levende lys, og kjæresten min og meg kledd i kjoler og høye hæler. Og sexy undertøy under selvsagt, med tanke på det som kommer til å skje etterpå…

Hva er den beste boka du har lest det siste året?

Det tror jeg er «Ghostman» av Roger Hobbs. Jeg leser mye krim og synes mye av det blir likt, men det interessante med «Ghostman» er at vi hele tiden er i hodet til skurken og leser tankene hans. Vi hopper aldri til politietterforskeren og følger henne og hennes tanker (for ja, i denne boken er etterforskeren en kvinne), og de eneste gangene vi stifter bekjentskap med henne er når veiene deres krysses. Det var virkelig en fornøyelse å lese denne boken, og jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg først var kommet i gang.

Arkivbilde fra påska i år, da jeg akkurat hadde begynt på boka og tydeligvis var hvit av skrekk. Men det var nok først og fremst fordi jeg hadde lånt foundation av kjæresten min.

Jeg vil også nevne boken jeg holder på med nå, «Ready Player One» av Ernest Cline, som jeg har lånt av søsteren min (og som jeg ga til henne i julegave for et par år siden, og har hatt lyst til å lese siden). Se for deg The Hunger Games i en virtuell verden stappfull av referanser til bøker, filmer, spill (særlig det siste) og annen 80-talls populærkultur. Den ultimate nerdeboka, spør du meg.

Hva er den neste store utfordringen du tenker på å gjennomføre?

Drar til Amsterdam om under to uker, og tenker å gå rundt som jente der i en hel uke. Noen andre planer har jeg ikke.

Hvilket spill venter du mest på at skal slippes nå – uavhengig av konsoll?

Jeg spiller faktisk ikke så mye spill som jeg gjorde før, så det er vel ikke noe jeg venter på sånn sett. Men jeg har hørt rykter om nye spill av både Phoenix Wright og Professor Layton. Så kan jeg vel legge til at jeg fortsatt venter på en europeisk utgivelse av Ace Attorney Investigations 2, men jeg tviler på at det noen gang vil bli sluppet utenfor Japan.

Et spørsmål fra Julie:

kan vi få se kjærsten din?

Nei. Med fare for å avsløre identiteten hennes, og dermed også min, så lar jeg det være.

Så var turen kommet til Sebastian (igjen):

Liker du å tegne?

Ja, tegning er en av mine mange hobbyer ja. Men det begynner å bli ganske lenge siden sist jeg tegnet noe. Tror det må ha vært tidlig i vår en gang.

Om du gjør det. Kan vi se et eller flere bilder av tegningene dine?

Nei, jeg føler ikke det passer inn her.

Hva er favoritt godteriet ditt, når du skal på kino?

Baconsnacks. For i motsetning til alle småungene i salen, så klarer jeg å tygge med lukket munn. Dette fordi jeg i motsetning til han overvektige fyren ved siden av meg da jeg var på kino en gang i fjor, ikke prøver å presse inn en hel neve av gangen, bare et og et flak.

Illustrasjon: Arild Midthun, egenhendig rappet fra denne artikkelen.

Har du favoritt brus?

Jeg har et sykelig forhold til Coca Cola.

Går du med parykken din på varme dager?

Selvsagt. Jeg ser ikke ut som en jente uten den.

Hvis du bader i offentlig basseng, bader du med parykken på? Sorry for kleint spørsmål.

Det er så vidt jeg tør å gå ut som jente i det hele tatt. Så nei, jeg bader ikke med parykken på i et offentlig basseng.

Fra signaturen CH kommer disse spørsmålene:

yo, først vil jeg bare si at du bloggen din er ganske spennende. ganske «ny» til den, oppdaget den for noen dager siden via blogshout eller hva det heter. syns du er drit tøff 😀

Fantastisk. Tusen takk for det!

Jeg har jobbet i frisørsalong, og kan en del om sminke og hår. jeg syns det hadde vært SÅ morro å fått sminket deg, med løsvipper og alt. hadde du syns det var gøy?

Så mye som jeg blunker og så mye nervøse rykninger jeg har i ansiktet mitt uten at jeg klarer å kontrollere det, så spørs det om du hadde synes at det hadde vært så gøy. Men sånn ellers hadde jeg ikke hatt noe i mot det, bare du ikke hadde overdrevet. Det siste jeg vil er å se ut som en dragqueen. Løsvipper ser jeg ikke noe poeng i heller, da jeg har veldig lange naturlige vipper. Husker faktisk at farmor poengterte dette ovenfor meg da jeg var liten, at jeg hadde sånne vipper som mange jenter skulle ønske at de hadde. Hun skulle bare visst…

Skal du begynne på hormon greier?

Det kan jeg ikke svare på. For jeg har lyst, men spørsmålet er jo om jeg får lov. 70% av de som søker om behandling av transkjønnethet får jo avslag, og siden jeg ikke passer inn i den stereotypiske oppfattelsen av hvordan transkjønnede er, så er jeg ikke sikker på om jeg får denne behandlingen. Men først må jeg uansett stå frem for familien, så får vi ta dette med hormoner senere.

Dette blir veldig privat og du trenger ikke svare om du ikke vil, men jeg er bare nysgjerrig, siden kjærsten din omtaler forholdet deres som lesbisk, er hun bifil, eller lesbisk? og syns hun det er greit å gi deg oralsex siden du er gutt nedentil?

Da kjæresten min og jeg møttes til vår første date, så visste hun ikke noe om hemmeligheten min. På den daten var jeg en gutt for henne, og hun fikk først vite om det like før date nummer to. Hun har bare gitt meg oralsex en gang, men det falt ikke i smak hos meg, så da var det ikke noen vits.

Har du flere parykker? parykker er dritkult, og du burde absolutt kjøpe flere, har kjøpt et par fra ebay sjæl, til karneval tho, men det er ekte hår og god kvalitet, til en billig pris så du burde virkelig kjøpe flere 😀

Jeg har to, eller tre hvis du regner med den som jeg pensjonerte i mars i år, og som jeg derfor aldri kommer til å bruke igjen. Men det er vel egentlig bare en jeg bruker, fordi jeg er så utrolig fornøyd med hvor godt frisyren på den kler meg. Jeg vurderer faktisk å kjøpe flere av den, for å ha i reserve.

Er du bifil eller hetro? (siden du ser på deg selv som jente, liker du gutter, eller liker du bare jenter?

Jeg har aldri forelsket meg i noe annet enn jenter, så jeg ser på meg selv som lesbisk.

Skjuler du adams eple når du er ute som jente? eller har du ikke så tydelig?

Jeg er ganske heldig sånn tror jeg, for jeg trenger ikke gjøre noe som helst for å skjule adamseplet mitt.

Også var det Sebastian sin tur (igjen og igjen)

Hvor mange ganger for dagen barberer du skjegget ditt?

Så sjelden som overhodet mulig. Det å barbere ansiktet er noe dritt, og føles bare unaturlig. Dessuten er det skadelig for huden å barbere for ofte. Så en gang om dagen holder i massevis med min, heldigvis, dårlige skjeggvekst.

Og her måtte jeg sette strek, ellers ble det rett og slett innlegget alt for langt, og ingen hadde orket å lese alt. Men fortvil ikke om ditt spørsmål ikke ble besvart. Jeg har ikke tenkt å overse noen, utenom han jeg allerede har nevnt i svaret mitt til Ellis, og kommer til å svare på resten i et nytt innlegg i løpet av de neste dagene.

Så titt innom igjen da.

#spørrerunde #spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg #hverdag #transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #lgbt #skeiv #idetheletatt

Want: Alt for dyr skinnjakke…

Jeg er skikkelig forelsket akkurat nå. Sånn drømmende på avstand-forelsket altså. Men kjæresten min har ingen grunn til å bli sjalu, for selv om det utad virker som en match made in Heaven, så kan det aldri bli noe oss to. Hvis ikke noen kaster tre tusen kroner i min retning selvsagt, men jeg har større tro på seriegull til Sandnes Ulf. Så da får jeg sitte på avstand og drømme da.

Se skinnjakken her. Den finnes også i rød og blå variant.

Det brenner ikke tilfeldigvis i lommene dine…?

PS! Jeg har fått masse spørsmål til spørsmålsrunden min. Men det er fortsatt ikke nok! Send meg dine spørsmål her!

#antrekk #outfit #mote #shopping #skinn #jakke #skinnjakke #biker #leather #itsfuntostayattheymca #wants

Tanker om det nye reklamebanneret

Det er litt over en uke siden blogg.no slengte inn en ny reklameplass på toppen av alle bloggene som ligger på plattformen. Siden da har jeg ikke hørt noen si noe pent om det. Ikke rart, for folk liker ikke reklame, men når gjennomføringen fra blogg.no sin side er så amatørmessig og hastverkspreget blir det enda mindre merkelig at protestene blir så store. Jeg forstår at blogg.no og deres eiere Nettavisen trenger inntekter, men det der er rett og slett gresselig stygt og på grensen til det uutholdelige.


Reklamebanneret er bare slengt inn på toppen av bloggen, uten å forsøke å integrere det inn i et design eller skape en helhet. Det er bare kastet inn, som om noen hadde stukket av med en av toppsteinene fra Stonehenge og slengt det på toppen av bloggen i stedet. Alle vet at selv om det er innholdet som til syvende og sist gjør om du får faste lesere, så kan et godt design være avgjørende for at de får lyst til å lese og oppdage hvor godt innholdet er i utgangspunktet. Selvsagt kan man da ta med i beregningen at reklamebanneret er der og bygge et nytt design med dette i tankene, men blogg.no fant en løsning for dette også ved å la reklamen variere i størrelse og form. Takk for den!

Når det er så amatørmessig gjennomført, kan det se ut som at dette er noe bloggeren selv har gjort, fordi man jo underbevisst venter mer av en profesjonell aktør som blogg.no. Da skjønner jeg godt at fitnessbloggere ikke synes det er noe gøy å ha en reklame for Bunnpris med tilbud på Nugatti øverst i bloggen sin.

Men det er de som har design i bloggen sin som lider mer etter innføringen av det nye reklamebanneret enn bloggen min. Ta for eksempel en av de bloggene jeg leser mest for tiden, Tatt av kvinnene, skrevet av Sara.


Ved første øyekast ser det kanskje ikke så ille ut, men om vi scroller litt ned…


…så ser vi at reklamebanneret faktisk blokkerer for menyen hennes. Her stikker virkelig blogg.no kjepper i hjulene for en av sine bloggere, noe jeg kan se for meg at gjør noe med motivasjonen i forhold til bloggingen. Jeg har også sett at klager til blogg.no på slikt som dette blir besvart med «da får leserne dine scrolle litt ned da». Alle som har jobbet i et serviceyrke vet at når sluttbrukeren, leseren eller kunden om du vil, er den som ender opp med det ekstra bryderiet, så ender det som oftest med at denne ikke gidder mer. Da går vedkommende en annen plass i stedet.

Men som sagt skjønner jeg at de som drifter blogg.no også trenger inntekter og derfor hadde jeg kunnet godtatt at det var der om gjennomføringen hadde vært litt bedre. Derfor har jeg et forslag til hvordan blogg.no kan beholde reklamen på samme plass, men på en måte som ikke bryter med designet til bloggen, og samtidig viser at dette ikke er noe bloggeren selv rår over. Rett og slett ved å la reklamefeltet ta opp hele skjermbredden, og dermed la bloggen begynne under dette feltet, ikke bak, slik det er nå. De områdene på siden av selve reklamen kan fylles med en nøytral farge, og jeg har valgt ut mørk grå i mitt forslag fordi dette er en farge som passer like godt sammen med mitt lilla design som det gjør med de rosa bloggene på topplisten. Men dette er ikke et endelig forslag, og akkurat dette kan blogg.no se på og jobbe videre på selv for et best mulig resultat.


Jeg tror at med disse enkle forandringene ser det litt mer gjennomarbeidet ut, og vi får også adskilt reklamen fra selve bloggen, slik at det ikke ser ut som at fitnessbloggere reklamerer for Nugatti, feministbloggerne for abonnement for FHM, depresjonsbekjemperne for barberblader og alle andre uheldige kombinasjoner du kan komme opp med i ditt lille, syke sinn.

Men nå er det nå sånn da at blogg.no ikke er noe demokrati. Selv om jeg håper på en endring hvis så mange som mulig sender dem en mail og legger frem sine synspunkter, og gjerne link til dette blogginnlegget, så gjør de stort sett som de selv vil. For de vet at selv om mange nå truer med å ta med bloggen sin til en annen plattform, og noen også allerede har gjort det, så er det veldig få som faktisk gjør det. I det lange løp ser jeg for meg at reklamen kan være en avgjørende faktor for at nye bloggere velger andre plattformer, men vi som allerede er her, vi er her på en måte av gammel vane. Og det vet blogg.no.

Men de har gitt oss lov til å forme bloggen akkurat som vi vil under denne reklameplassen. Så kanskje vi skal gå sammen og utvide toppbannerne våre med noen ekstra piksler i høyden? Hvem er med?


…unnskyld, Mester Grønn.

Oppdatering: Etter at jeg skrev dette innlegget har blogg.no kommet på banen med dette innlegget. Blogg.no åpner med andre ord nå for at vi selv kan integrere reklamebanneret i koden, så lenge vi ikke fjerner det, noe som er mot regelverket. En klar forbedring, og det åpner jo for muligheten til å legge inn den løsningen jeg foreslår selv, i tillegg til eventuelle andre løsninger. Jeg ser også jeg at reklamen på Saras blogg nå ligger bak menyen hennes i stedet for foran, og at mellomrommet mellom reklamen og banneret mitt er borte.

Wow, det gikk fort, blogg.no!

PS! Minner igjen om spørsmålsrunden min! Masse spørsmål har kommet inn allerede, og jeg mistenker at jeg må fordele svarene over flere innlegg. Men for all del, spør mens du har sjansen i kommentarfeltet til dette innlegget.

#blogg #blogging #design #bloggdesign #reklame #sponsing #hverdag #protest #kidsgonnariot

Hvorfor skal depresjon kun omtales i fortid?

Kort tid etter at verden sørget over Robin Williams’ selvmord, står Lene Marlin i dag frem med sin historie i en kronikk i Aftenposten. Modig gjort, sier folk, samtidig som de etterlyser mer åpenhet om temaet. Men selv om jeg er enig i at det er modig av henne, er mitt inntrykk at det ikke er så tabu som de skal ha det til, for det er jo helt ok å snakke om depresjon. Så lenge du gjør det i fortid.


Jeg har slitt med depresjon i flere år. Delvis på grunn av transkjønnetheten min, delvis på grunn av dårlig selvbilde etter mange år med mobbing. Årsaken er sammensatt og graden av depresjonen er varierende. Jeg har gode perioder og jeg har dårlige perioder. Men i motsetning til han på jobben som har et dårlig kne, og som derfor på dårlige dager halter ganske mye, så kan du ikke se på meg at jeg er syk. Det gjør det vanskelig for utenforstående å forstå.

I de gode periodene klapper folk meg på skulderen og sier «så fint at det går bedre med deg!». I de dårlige periodene hvor ønsket om å dø er det eneste hjernen vil fokusere på, og jeg trenger støtten mest, får jeg beskjed om å ta meg sammen. Hvis de ikke trekker seg helt unna da. Men dette handler ikke om hvorvidt jeg har dårlige venner eller ikke, for min historie er ikke unik. Dette er veldig vanlig etter hva jeg har hørt fra andre i tilsvarende situasjon.

Men det ser jeg også her i bloggen min. Jeg får mye bedre respons på et innlegg hvor jeg utfordrer meg selv ved å gå ut som jente og poserer foran kamera med dagens antrekk ute blant folk, enn jeg gjør hvis jeg legger ut et innlegg om hvor vanskelig jeg har det. Folk vil ha hverdagshelter, de orker ikke å høre på syting. Sliter du med depresjon skal du helst holde kjeft om det.

Så finnes det to åpenbare veier ut av depresjonen. Hvis du en dag er så heldig at du blir frisk, og kan begynne å omtale depresjonen din i fortid, da stiller saken seg i et ganske annet lys. Da skal du stå frem og modig fortelle om den lange og smertefulle veien ut av depresjonen, og motta nikk, klapp på skulderen og annerkjennelse for at du klarte det. Etterfulgt av en avtale med Kagge forlag om utgivelse av et par-tre selvhjelpsbøker.

Bokavtale eller ikke, denne boken hadde nok blitt så dårlig at forhandlerne hadde slengt den rett ut på Mammutsalget for å bli kvitt den.

Dessverre hender det også at depresjonen tar liv. Da står sørgende pårørende igjen og skulle ønske at de hadde gjort mer. Men da er det for sent, og det er ikke bare depresjonen som omtales i fortid etter dette.

Lene Marlin og andre som står frem med sine historier fortjener all annerkjennelse de kan få. De har kjempet mot depresjonen og vunnet, og det står det respekt av. Men det er fortsatt mange der ute som ennå kjemper, og de trenger også støtte. De trenger også å bli hørt. Og bare det at noen lytter, kan være med på å gjøre hele forskjellen.

PS! Minner om spørsmålsrunden min! Masse spørsmål har kommet inn allerede, og jeg mistenker at jeg må fordele svarene over flere innlegg. Men for all del, spør mens du har sjansen i kommentarfeltet til dette innlegget.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #hverdag #utfordring #jegtvilerpåatjegnoengangkommertilåutgiselvhjelpsbok #photoshopergøyforresten