Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for september 2014

«Godtestopp!», sa kjæresten min…

Det var en dag hvor jeg satt ved pc-en og trykket på tastaturet for harde livet, da kjæresten min snek seg opp bak meg og målte meg opp og ned med blikket, før hun plutselig utbrøt «Si meg, har du slanket deg?!»

Komplimentet til tross, så måtte jeg ærlig innrømme at nei, jeg har ikke gjort noe som helst for å aktivt gå inn for vekttap, og kunne ikke si at jeg følte meg noe slankere heller. Men da jeg noen dager senere prøvde på en jakke jeg ikke hadde brukt på lenge fordi den hadde føltes for trang sist, så oppdaget jeg at jeg faktisk har blitt tynnere. For nå fikk jeg den på meg uten problemer, og jeg skal innrømme at det lokket frem et lite smil.

Det var da kjæresten min ble litt misunnelig, og bestemte seg for at hun kunne ikke ha noe av at jeg gikk ned i vekt uten at hun gjorde det samme, og derfor innførte hun like godt et godtestopp, med et unntak av lørdager. Og det godtestoppet måtte gjelde meg også, sa hun, for ellers kom jeg bare til å friste henne. Her kunne jeg selvsagt nektet, og sagt at jeg er min egen kvinne, men når alt kommer til alt så er ikke akkurat antydningen min til dobbelthake den kroppsdelen jeg er mest fornøyd med.

Alt dette har jeg da uansett spist opp for lenge siden…

Så rett etter at vi kom tilbake fra Amsterdam ble forbudet mot søtsaker innført for oss begge. Skulle man tro…

For det tok ikke mange dagene fra vi kom tilbake til Trondheim før feberen meldte seg, og kjæresten min ble sengeliggende. Sånt skjer jo og særlig når høsten er i anmarsj. Men i den uskrevne kontrakten var det visst en klausul om at godteri er tillatt i hverdagen ved sykdom. Så siden kjæresten min er blitt syk, mens jeg enn så lenge er frisk, ligger hun på sofaen om dagene og spiser de forbudte varene jeg ikke får lov til å spise fordi jeg ikke skal friste henne.

Utspekulert, det er det hun er…

#forhold #samliv #diett #slanking #kosthold #godteri #hverdag #blogg #nåskaljegbegynneågjemmebitesizesnickersrundtomkringileiligheten #hunkommeraldritilåfinnedem

Amsterdam – sett fra kanalene

Amsterdam er en by med et kompakt sentrum man fint kan bevege seg rundt i til fots. Men det er ikke langs de smale gatene på hver side av kanalene, hvor du konkurrerer om plassen med både biler og syklister, at du får sett byen fra sin beste side. Det gjør du nemlig i selve kanalen. Men om du ikke føler for å svømme, så finnes det en måte. Nemlig de mange turistbåtene.


Ok, montasjen er fra to forskjellige dager og det er ikke samme båtselskapet engang. Det innfelte bildet er tatt like før avgang ved Amsterdam Centraal. Det andre bildet tok jeg noen dager senere på vei over en bro (like ved der det står «Amstelstraat» på kartet under) på vei tilbake til hotellet, hvor kjæresten min ventet på meg, da denne båten tilfeldigvis kom.

Det finnes en håndfull av ulike selskaper som tilbyr sightseeing på kanalene, og i tillegg til den vanlige en-timers turen som vi gikk for, kan du betale litt ekstra for en såkalt pizzabåt, hvor det serveres pizza ombord, ost og vin-båt med avganger etter mørkets frambrudd, og sikkert masse til. Det er vanskelig å finne en oversikt over alle. Men felles for de fleste er at de går fra området like utenfor Amsterdam Centraal, altså der de fleste turistene ankommer byen enten det er med vanlig rutetog eller flytoget. Sånn sett er det jo perfekt. Man kommer ut fra stasjonsbygningen til en ukjent by og lurer på hva kan man egentlig gjøre her?

Så hvorfor ikke sette seg på en båt som tar deg med rundt og viser deg en god del av det?


Ruten båten vår tok, nedtegnet etter hukommelsen min, med bildene jeg tok som referanser. Denne ruten tok cirka en time, og det ble avspilt lydopptak med beskrivelser av landemerkene vi passerte på fem forskjellige språk.

Om ikke annet var det en fin anledning til å få tatt noen bilder.

Turen startet nord for byen, utenfor kanalene. Der var det ikke så mange bygninger av den typen man forbinder med Amsterdam, men heller store, moderne bygninger.

På vei inn i kanalene igjen passerte vi vitenskapsenteret Nemo. Bygningen har en stor takterrasse som er åpen for absolutt alle, og som jeg selvsagt også tok noen bilder fra. Et av dem har jeg allerede delt i et tidligere innlegg.

I det vi er på vei inn i kanalene passerte vi et par husbåter. Det er mange av disse langs kanalene, og det bor faktisk folk i dem. Fast til og med.

Vel inne i kanalen ble vi passert av denne gjengen.

Her er vi på vei inn på elven Amstel, like ved hotellet vårt. Broen jeg fotograferte fra i det første bildet i dette innlegget er så vidt synlig lenger fremme.

Et bilde av en nederlandsk klaffebro hører med, gjør det ikke?

I den sørvestlige delen av kanalen Herengracht er husene bredere enn ellers i Amsterdam, da det var her rikfolket bygde sine hus på 1600-tallet. Men etter hvert som vi beveger oss nordover og nærmere utgangspunktet vårt for turen, får husene igjen den samme smale bredden som vi er vant med.

Og tilbake ved utgangspunktet ved Amsterdam Centraal kunne vi konkludere med at vi var veldig fornøyde med å ha valgt å følge anbefalingene om å kjøpe billetter til turistbåtene. Vi fikk sett mye, lært en god del om byen og alt dette på en veldig behagelig og avslappende måte, der vi gled bortover kanalene på båtens elektriske og dermed stillegående motor. Jeg vil anbefale alle som tenker å ta turen til Amsterdam, i alle fall for første gang, å hoppe på en slik turistbåt. Og da helst så tidlig i oppholdet som overhodet mulig, i tilfelle du under turen oppdager noe du vil se nærmere på.

Men det beste – i kanalene konkurrerer du ikke om plassen med alle syklistene…

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #reise #Amsterdam #Nederland #opplevelse #foto #sightseeing #båt #turist #arkitektur #ingenjævlasyklist !

Turen gikk til Amsterdam

Det var i slutten av juli, da kjæresten min og jeg planla det som ville blitt vår tredje jentetur sammen til London på bare et år, at jeg begynte å mimre om en tur til Amsterdam med en kompis for fire år siden. Det var da kjæresten min sa «Hva om vi reiser til Amsterdam i stedet? Vi vet jo at du klarer å gå rundt som jente i London, så kanskje vi skal prøve å utvide horisonten litt? Og det høres ut som du likte deg i Amsterdam så…» Slik ble det, og torsdag 18. september ankom vi den nederlandske hovedstaden, klare for å tilbringe den neste uka der. Det skulle vise seg at byen kunne by så utrolig mye mer enn hva vi hadde forventet i forkant. Så mye at jeg faktisk ikke helt visste hvor jeg skulle begynne da vi kom hjem og jeg skulle begynne å skrive reiserapporter til bloggen.

Så da starter jeg like godt med en oppsummering, før jeg går mer i dybden i senere innlegg.

Et lite stykke Amsterdam, sett fra taket på vitenskapsenteret Nemo.

På en bro over elven Amstel, som byen har fått sitt navn fra, ikke langt unna hotellet vi bodde på.

Litt historie først. Byen vokste frem da det ved utløpet av elven Amstel ble anlagt en demning for å skape en havn, og det er dette som er opprinnelsen til navnet Amsterdam. Lenge var denne demningen akkurat så langt inn i byen utenlandske skip fikk lov til å dra, og varene ble lastet over på mindre båter og fraktet innover i byen. Dette førte til utgravingen av nettverket av kanaler som kjennetegner byen slik vi kjenner den. Kanalene ble gravd ut over flere perioder, frem til den siste utvidelsen av gamle Amsterdam på midten av 1600-tallet. Byen var på dette tidspunktet en rik handelsby med stor befolkningsvekst på lite areal, og tomteprisene var høye. Så når det ble for dyrt å bygge i bredden, bygde byens befolkning heller i høyden. Disse smale, høye husene preger byen den dag i dag, og bare det å gå langs kanalene og studere denne særegne arkitekturen er noe en lett kan bruke et par timer på.

Om ikke arkitektur er det som interesserer deg, så har faktisk Amsterdam meget gode shoppemuligheter også. I de travle handlegatene Kalverstraat og Nieuwendijk finner man flere av de kjente kjedebutikkene som H&M, Forever 21 og Zara. Like i nærheten av der disse to gatene møtes på Dam-plassen, bak det kongelige palasset, ligger også kjøpesenteret Magna Plaza med sine litt mer eksklusive butikker. Så Amsterdam har noe å tilby for alle typer shoppere innenfor en svært liten radius. Men vær obs på at ikke alle butikkene tar Visa, og noen legger til og med til 5% på sluttsummen når du betaler elektronisk. Det er riktignok minibanker på hvert gatehjørne, så det bør ikke være vanskelig å sørge for å alltid ha noen euro på innelommen. Det er også greit å vite at nesten ingen restauranter tar kort, selv ikke i det øvre prissjiktet.

Magna Plaza. Imponerende både på utsiden og innsiden.

Og apropos mat. Amsterdam er vel kanskje ikke det reisemålet som står øverst på listen for gastronomer og andre matelskere, for nederlenderne er ikke akkurat så kjent for sitt kjøkken. Bybildet er derfor preget av sine argentinske steakhouses, pizzeriaer og asiatiske restauranter. Men om du liker pannekaker bør du oppsøke et pannekakehus for å smake på Nederlands nasjonalrett, og pannekakene der er noe annet enn de vi spiser her hjemme med sukker og blåbær på. Når du sitter der og studerer menyen er det lett å lure på om de ikke har rotet litt og gitt deg menyen fra pizzeriaen ved siden av i stedet. For de bruker virkelig alt mulig på pannekakene sine.

Øvrige typiske nederlandske matretter, slik som frikandel, kroket og bitterballen, fungerer best som en snack. Disse kan du kjøpe fra automater i veggen rundt omkring i byen, og det ble raskt en vane for kjæresten min og meg å spise bitterballen til lunsj hver dag. På McDonalds.


Kroketten i veggen hos Febo, og bitterballen hos McDonalds, sistnevnte servert med sennep. Panert med brødsmuler på utsiden, men hva det er fylt med? «Det vil du ikke vite» sier alle nederlenderne jeg har snakket med. Men godt er det i alle fall, og jeg savner min daglige dose bitterballen med sennep. Beklager dårlig bildekvalitet, men disse bildene ble tatt med mobilen, ikke speilreflekskameraet.

Alt i alt har Amsterdam utrolig mye å by på for enhver smak, og jeg har ennå bare skrapt overflaten. Så i tiden fremover vil jeg her i bloggen gå i dybden og dele egne opplevelser av det jeg allerede har omtalt i dette innlegget, både shopping, arkitektur, mat og et par ting jeg ennå ikke har nevnt. Så hvis du er nysgjerrig på hva mer Amsterdam kan tilby, vil jeg anbefale deg å følge med. Neste gang skal jeg snakke litt om den beste måten å få sett byen på, nemlig fra vannet.

…og for de som måtte lure. Jeg klarte å gå rundt i Amsterdam som jente.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #reise #Amsterdam #Nederland #opplevelse #shopping #mote #mat #bitterballen #frikandel #kroket

Årets tanker om Vixen Blog Awards

Mens jeg var i Amsterdam, kom denne kommentaren til innlegget «Bloggen fyller to år i dag«:

Kommentaren er ikke akkurat skrevet av hvem som helst. Charlie, eller Rockstar Charlie, har i tillegg til å selv ha vært semifinalist til Vixen Blog Awards de tre siste årene, vært fast leser av bloggen min mer eller mindre siden oppstarten. En slik kommentar får liksom litt ekstra tyngde når den kommer fra noen som henne, hvis navn jeg husker fra kommentarer til bloggen min for to år siden, og som også er blitt en gjenganger blant topp 10 til nettopp den prisen hun nå nominerte meg til.

Men synes jeg egentlig det er greit å bli nominert til Vixen Blog Awards? Hvilke tanker har jeg egentlig om denne prisutdelingen?

Som overskriften sier så hadde jeg noen tanker om denne prisen i fjor også, og de er temmelig uforandret. På tross av at arrangøren påstår at de er på jakt etter blogger som skiller seg ut, synes jeg tidligere års vinnere innen alle kategorier med få unntak fremstår som kloner av hverandre. De ser jo dønn like ut alle sammen, og skremmende nok inkluderer dette gutteblogger-kategorien. Riktignok er dette en pris for motebloggere, men av mangel på andre blogg-priser har den fått en slags status som bloggernes Oscar. Dette snevre fokuset mot blogger om mote og skjønnhet gjør likevel at Vixen Blog Awards for meg er totalt uinteressant, og noe jeg ikke er sikker på om jeg vil assosieres med.

Så hvorfor oppfordret jeg da leserne mine til å nominere meg i fjor?

Jo, fordi jeg var nysgjerrig. Det ene jeg var nysgjerrig på var av det svulstige kaliberet. Er det mulig for en transjente, som lever litt liv som jente på deltid i skjul for omverdenen å nå opp sammen med de tilsynelatende perfekte og feilfri motebloggerne? Det andre var mer på det personlige planet. Om jeg hadde blitt nominert, og til og med kommet så langt som til finalen og topp fem innenfor en kategori: hadde jeg da turt å møte opp på den røde løperen kledd i kjole?

For ordens skyld: dette bildet er ikke bare litt manipulert. Det er VELDIG manipulert…

Ikke overraskende ble jeg ikke nominert i fjor, på tross av iherdige forsøk fra mine lesere. Jeg tror ikke jeg heller hadde plukket ut meg selv hadde jeg sittet i juryen. Men spørsmålene jeg stilte meg selv i fjor har dermed ikke blitt besvart, og med kommentaren fra Charlie dukket de opp igjen. Er det mulig? Og om det er mulig, hadde jeg turt å møte opp?

Jeg tviler ennå, men jeg synes jeg ser mye bedre ut nå enn jeg gjorde for et år siden. Så kanskje…?


Æh, what the heck. Jeg takker Charlie for nominasjonen, og kommer like godt med den samme oppfordringen i år som i fjor, selv om jeg tviler sterkt på at jeg vil bli plukket ut denne gangen heller. Men om du som meg vil se om det er mulig for en transkjønnet å nå opp, og om jeg i såfall tør å stille på utdelingen, så finner du skjemaet for nominering til Vixen Blog Awards her. Hvilken kategori legger jeg meg ikke borti…

…men om du velger kategorien Årets herreblogger kommer jeg til å forbanne utgått kesam på deg.

PS! Rockstar Charlie og Tegnehanne, jeg digger dere, og jeg håper at dere vet det!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #vixen #vixenblogawards #vba #mote #skjønnhet #antrekk #outfit #shopping #navlebeskuelse #altdetoverfladiskedenneprisenrepresenterer #vitrengerenskikkeligbloggpris #erikkevixenenhunnrev ? #whatdoesthefoxsay ?

Post-Amsterdam blues…

Kjæresten min og jeg har hatt en herlig uke sammen i Amsterdam. Så herlig at vi ikke hadde lyst til å dra hjem i går. Vi forelsket oss i byen og føler på mange måter at vi gjorde den mer og mer til vår by for hvert skritt vi tok langs bredden av kanalene, noe jeg gjorde kledd i kjoler. Det føltes uvirkelig å skulle forlate alt dette, og at jeg i går morges ikke skulle starte dagen med sminkerutinene. Nå skulle vi igjen tilbake til Norge, og jeg skulle trappe ned fra å være heltidsjente til å bli deltidsjente igjen. At vi i tillegg kom hjem til en kald og mørk leilighet hjemme i Trondheim i natt, hjalp heller ikke på humøret, og jeg tror vi med sikkerhet kan fastslå to tilfeller av det som kalles post-vacation blues.

Men vi har med oss mye i bagasjen hjem, i tillegg til masse nye klær og tekstiler fra Kalverstraat og Nieuwendijk. Vi har med oss gode minner fra en herlig ferie, masse historier å fortelle til venner, familie og blogglesere, og ikke minst en haug med bilder fra turen. Jeg har nettopp lastet over 200 bilder til pc-en min, som jeg bare så vidt har rukket å se over, for å finne noen illustrasjonsbilder til dette innlegget. Og det er bare fra speilrefleksen. Jeg har enda flere bilder på mobilen min.

Når jeg har rukket å se over alle disse bildene, og jeg har latt inntrykkene fra turen få synke inn litt, vil reiserapportene komme. Jeg kommer til å dele dem inn etter tema, og spre dem litt utover de neste ukene, mellom de vanlige innleggene. Jeg har allerede noen ideer til innlegg, men håper og tror at nye ideer vil dukke opp etter hvert som jeg får sett over bildene.

Alt jeg kan si er: gled deg!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #reise #Nederland #Amsterdam #postvacationblues #shopping #arkitektur #redlightdistrict #mat #sightseeing #leserduhashtagseneminefårduetlitehintomhvasomerpåvei

Shopping i Amsterdam, en forsmak…

Slik så jeg ut etter en dag i Amsterdams travle handlegater Kalverstraat og Nieuwendijk…


…nysgjerrig på fangsten min?

Titt innom igjen om noen dager, og jeg lover å dele det med deg. Så snart jeg har kommet meg hjem til Trondheim og en pc som ikke henger seg når jeg prøver å laste noe som krever mer av systemet enn minesveiper. Går alt etter planen sitter jeg på et fly fra Schiphol litt før klokken ni i kveld, og er tilbake i gamlelandet omtrent to timer senere. I løpet av de neste dagene vil det bli fyldige reiserapporter!

Jeg vil ikke hjem…

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #reise #Amsterdam #Nederland #shopping #Kalverstraat #Nieuwendijk #alledesomnederkan #dehørerhjemmeinederland

En kveld i Red Light District…

…og det er lett å la seg rive med. Det ene førte til det andre, og plutselig skjedde dette:


Les mer om hva det var som egentlig skjedde og våre øvrige eskapader når kjæresten min og jeg har funnet veien tilbake til gamlelandet.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #reise #Amsterdam #Nederland #redlightdistrict #prostitusjon #menneskehandel #feminisme #ekvalisme #eskapadeerettøftord #jeglikeråsieskapade #eskapade #eskapade #eskapde

Endelig ute som jente i Amsterdam!

Det tok litt mer tid enn jeg hadde planlagt, og det var jeg litt irritert på meg selv for i går kveld. Men nå har jeg vært ute og luftet en av kjolene mine i den nederlandske hovedstaden, og da er irritasjonen min igjen forbeholdt laptopen min. Bare mens jeg redigerte bildet over låste Photoshop seg fem ganger, så jeg lagret og publiserte det her i bloggen uten å egentlig være helt fornøyd med det. Jeg bare orket ikke mer av «Programmet svarer ikke».

Men jeg har tatt masse fine bilder i dag, og gleder meg til å dele dem med deg når jeg kommer hjem til den stasjonære pc-en min. Denne laptopen er virkelig bæsj.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #Amsterdam #Nederland #reise #outfit #antrekk #mote #shopping #fordetharvigjortidag #ogdeterforrestenaltforvarmther #fortsattsommerjo #jeglikerhøsten

Vi har ankommet Amsterdam

Som overskriften sier er kjæresten min og jeg på plass i den nederlandske hovedstaden. Vi steg ut av flytoget ved Amsterdam Centraal i fire-tiden på ettermiddagen i går og fikk oss et aldri så lite sjokk. Her var det nemlig hele 25 grader og sommer, og kjæresten min forbannet at hun bare hadde tatt med seg et par sko, et par varme høst/vintersko. Ballerinaene hadde hun lagt igjen hjemme. Vi kom jo tross alt fra et tåkelagt Trøndelag med kjølige høsttemperaturer.

Arkivbilde fra før turen. Og når du har lest resten av dette innlegget, skjønner du hvorfor jeg har valgt å kjøre arkivbilde til dette innlegget i stedet for å poste et nytt.

Dermed gikk store deler av ettermiddagen, etter at vi hadde sjekket inn på hotellet, på å finne en skobutikk. Fascinerende nok ser de fleste skobutikkene her i Amsterdam ut som små kunstgallerier, og prislappen som henger på de få skoene som står fremme, hjelper også på følelsen av at du er i ferd med å kjøpe brukskunst. Men vi fant da noe til slutt. Dette var også den eneste shoppingen vi gjorde i går, for jeg var ikke villig til å gå å se på jenteklær mens jeg var i gutteuttrykk i tilfelle jeg fant noe jeg ville prøve.

For som du nå skjønner har jeg ennå ikke vært ute i Amsterdam som jente, og mens jeg skriver dette er jeg usikker på om jeg er helt klar ennå. Så det jeg tenker på nå er å prøve å gå litt rundt som gutt i dag, og skifte til jenteuttrykk når kvelden nærmer seg og heller prøve å ta en kortere tur i nabolaget da, slik jeg gjorde første gang jeg var i London for to år siden. Og går det greit da, så kommer jeg ikke til å kle meg som gutt igjen før vi reiser hjem på onsdag.

Når det er sagt er jeg usikker på hvor mange oppdateringer det vil bli underveis. Wi-fien på hotellrommet har litt den samme adferden som et blinklys, men den største utfordringen er likevel laptopen min. Vel sutrer den litt og henger seg opp litt hver gang jeg ønsker å laste en nettside, men prøver jeg å åpne Photoshop for å redigere bilder, stopper den helt opp. Det er så ille at jeg faktisk bruker mobilen til surfing, men å oppdatere blogg på mobilen er alt annet enn enkelt. Jeg kommer nok til å prøve å poste noen småoppdateringer underveis, men de store oppdateringene med bilder og lignende blir jeg nok nødt til å vente med til vi er kommet hjem.

Men nå vet du i alle fall at vi er ankommet og at vi er i live. Og jeg håper du heier på meg slik at jeg skal klare å komme meg ut som jente i løpet av kvelden.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #reise #Amsterdam #Nederland #psykisk #helse #depresjon #angst #jegvilhanylaptop

Bloggen fyller to år i dag!

Hvilken dag er det i dag? Hvilken dag er det i dag? Jo, det er 18. september, og det er nøyaktig to år siden jeg postet innlegget «Det første skrittet ut av (kles)skapet«. Med andre ord, Emilies skap fyller i dag to år! Og hvilken utvikling det har vært!

Det at jeg skulle blogge om mitt dagligliv som jente i guttekropp var en idé min venninne Tegnehanne, som jo hadde og har suksess med sin egen blogg, kom med. Men det tok lang tid fra ideen ble unnfanget under en jentekveld på et hotellrom i Bergen av alle steder, til jeg satte den ut i livet. Jeg bodde jo i et kollektiv sammen med noen som ikke kjente hemmeligheten min, og å ta bilder av antrekk var derfor nesten umulig. Det som derimot fikk meg til å starte prosjektet var at jeg skulle reise til London for første gang den 25. september, og skulle gå hele uka som jente. Jeg ville ikke fortelle om dette i fortid, og heller ikke åpne bloggen med en reise, så da ble første innlegg postet cirka en uke før. Og Londonturen ble en suksess som ga noen fine reiserapporter til bloggen, og muligheten til å ta noen bilder av antrekk. Bilder som jeg resirkulerte i hjel etterpå. For som jeg mistenkte – jeg fikk ikke tatt så mange nye bilder i løpet av den påfølgende vinteren, og bloggen ble nøyaktig likte tom som jeg fryktet den ville bli og som hadde gjort at jeg utsatte den så lenge før jeg begynte. Det var helt til jeg i april 2013 traff hun som nå er kjæresten min. Da skjedde det ting.

For da kjæresten min kom inn i bildet hadde jeg et sted jeg kunne kle meg som jente når jeg ville, og jeg hadde noen som kunne være der for meg som en støtte når jeg søkte nye utfordringer for å bli tryggere på meg selv som jente. Dermed ble det to nye turer til London hvor jeg gikk kledd som jente i en uke, jeg har spist på The Nighthawk Diner i Oslo kledd som jente, og jeg har gått utallige turer i nabolaget hjemme i Trondheim i sommer. Alt dette med kjæresten min ved siden av meg, klar til å holde meg i hånden om det ble for skummelt. Det er på grunn av henne at bloggen min er blitt slik den er i dag, og jeg er i tvil om den i det hele tatt hadde eksistert lenger om det ikke var for henne.

Likevel var jeg i tvil om jeg ville fortsette å blogge da jeg, på denne datoen for et år siden, skulle markere bloggens ettårsdag. Jeg var ikke fornøyd med lesertallene, og var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre for å få lokket nye lesere inn. For da som nå var jeg overbevist om at det er mange der ute som kan ha interesse av å lese bloggen min, om de bare får vite om den. Men siden vi reiste til London samme dag som jeg postet jubileumsinnlegget, bestemte jeg meg for å se om reiserapportene mine fra turen kunne hjelpe på lesertallene. Det gjorde de, for etter London kom både VG og Nettavisen på banen, og over de neste ukene var de rause med å linke til mine innlegg fra forsidene sine. Jeg klarte selvsagt ikke å holde på de 4000 leserne jeg hadde innom på det meste i den perioden, men jeg gikk fra å ha 30-50 lesere til å ha 100-200 på en dag, noe jeg fortsatt har. Det er noe jeg kan si meg fornøyd med, selv om jeg selvsagt kunne tenkt meg langt flere.

Men nå som både VG og Nettavisen har sluttet å linke til blogginnlegg de liker, hvilke muligheter har jeg nå? Og hva ligger bak neste horisont?


Dette med datoer er en rar ting. Det er som sagt to år siden jeg begynte å blogge på denne datoen. I fjor reiste jeg til London på denne datoen, og bestemte meg for å avgjøre bloggens skjebne etter at jeg kom hjem. I år derimot reiser jeg til Amsterdam på akkurat denne datoen, og tenker som under mine Londonopphold å dele mine opplevelser med deg som leser denne bloggen. Når jeg kommer hjem derimot så får jeg finne ut hvilke muligheter jeg har til å få spredt ordet om bloggen min, nå som VG og Nettavisen ikke kan hjelpe meg lenger. Samtidig må jeg se på hvilke utfordringer jeg skal gripe fatt i for å komme over den neste horisonten slik at både jeg og bloggen min utvikler oss, slik at du som leser fortsatt finner det interessant å lese om min vei ut av (kles)skapet. Jeg har allerede noen ideer.

Takk for at du leser bloggen min, uansett om du begynte i går eller om du har gjort det siden starten.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #jubileum #psykisk #helse #angst #depresjon #Trondheim