Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juli 2014

Jeg, «offisiell» moteblogger for blogg.no?

Da jeg logget meg inn på profilen min her på blogg.no, oppdaget jeg at det lå en såkalt notification og ventet på meg under menyvalget «grupper». Jeg klikket meg inn, og kunne ikke se noe, men varselet forsvant ikke. Jeg kontaktet supporten til blogg.no for å spørre om det var en bug der, for jeg er jo ikke med i noen grupper. Ikke hadde jeg søkt om å få bli med i noen heller.

Svaret jeg fikk fra support var at jeg hadde mottatt en invitasjon, og at feilen lå i at invitasjonen ikke kom opp. Men jeg fikk store øyne da jeg fikk høre hva det var en invitasjon til. Det var til å begynne å dele innlegg i blogg.nos offisielle magasin for mote og trend. «Og du burde takke ja. Vi er selektive til hvem som får bli med» var beskjeden som fulgte med.

Og jeg bare… hæh?! De vil ha med meg i motebloggen sin? Meg, som er født som gutt, men som i skjul ønsker å være jente? Meg, som føler jeg ikke har peiling på mote, men som bare viser frem hvilke klær jeg liker å gå i som jente, bare for at det skal føles tryggere for meg å vise meg frem og stå frem som meg selv?

Jeg ble nesten målløs her jeg sitter. For jeg har jo ikke sendt noen forespørsel om å få bli med på dette selv. Det er blogg.nos egne medarbeidere selv som har invitert meg til å bli med. Jeg vet at minst to av de som jobber i blogg.no følger bloggen min, for det har de fortalt meg. Dermed vet jeg også at de som har sendt invitasjonen er klar over min situasjon som deltidsjente, og at jeg under skjørtet har noen anatomiske forskjeller fra hva andre jenter har. Og dette stopper dem ikke fra å invitere meg med til å dele mine antrekk i sitt motemagasin.

…så utrolig kult! Om jeg ikke følte meg akseptert som jente her på blogg.no fra før, så gjør jeg det nå!

Men selv om jeg altså er annerledes, så føles det helt naturlig for meg å bli med på noe sånt. For jeg har siden jeg delte mitt første antrekk i denne bloggen tenkt at jeg håper dette blir noe mer enn at jeg skal bli trygg nok på meg selv til å kunne gå i de klærne jeg selv liker. Jeg har lyst til å inspirere alle dem som er annerledes på en eller annen måte til å se at vi alle kan se bra ut. Hvis jeg kan se bra ut i kjoler, så kan du også det. Jeg er tross alt den av oss som er født med tissen på utsiden.

Så jeg takket selvsagt ja, og nå gleder jeg meg skikkelig til å begynne. Og til, blogg.no: Tusen takk for at dere viser meg aksept ved å gi meg denne invitasjonen!

Nå lurer jeg på om mamma hadde blitt stolt, hadde hun visst om bloggen min…

PS! Se magasinet Mote og trend her!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #mote #shopping #sommer #hverdag #blogg #topplistaneste ?

Anbefaling av blogg som bare tigger etter flere lesere…?

Noe av det verste jeg vet ved blogg.no er all tiggingen om lesere. Jeg misliker det så intenst at jeg har skrevet et helt innlegg om det. Alle de oppmerksomhetskåte tolvåringene som skulle ønske de var fjorten, som hopper rundt fra blogg til blogg og legger igjen «fin blogg, kommentere tilbake?» i håp om å få lurt inn leserne til den totalt uinteressante og innholdsløse bloggen sin. Innholdsløs fordi de har verdens dårligste utgangspunkt for å starte en blogg: de har ingenting å fortelle. De har kun opprettet bloggen for å bli toppbloggere. Det er så stakkarslig at jeg ikke blir overrasket om snl.no snart legger til et avsnitt om disse i sin definisjon av nettopp ordet stakkarslig.

Så hvordan kan det ha seg at jeg nå med stor entusiasme faktisk har begynt å følge en blogg som ble opprettet for et mål alene: ikke bare for å bli en toppblogg, men for å få flest lesere?


Et av rådene toppbloggerne gir til nybegynnere er at man må gi av seg selv når man blogger. Det vil jeg påstå at skribenten bak flestlesere.blogg.no gjør…

Jeg skal innrømme at jeg i mitt første møte med denne bloggen avskrev den som enda en innholdsløs og uinteressant blogg i denne «jeg vil bli toppblogger»-kategorien det finnes femten av på dusinet, uten noe som helst særpreg, selv om jeg stusset litt på at den ble drevet av en ung mann i begynnelsen av 20-årene og ikke en jente pre- eller i begynnelsen av tenårene. Likevel klikket jeg meg fort ut av den igjen, og her kunne det ha stoppet.

Men på en eller annen måte klarte altså Jonas, som bloggens forfatter heter, å fange oppmerksomheten min på nytt senere. For jeg hadde nok aldri oppsøkt bloggen igjen av meg selv, ut i fra det inntrykket jeg fikk første gang. Det var da jeg oppdaget hva som var forskjellen på denne bloggen og alle de andre som blir opprettet med et ønske å ligge på toppen av topplisten, og har dette som eneste motivasjon.

Jonas legger nemlig ikke skjul på at dette er motivasjonen. Han prøver ikke å kamuflere det ved å kopiere innleggene til de som allerede er toppbloggere. Han sier rett ut at hans mål med denne bloggen er å få flest lesere. Det er til og med navnet på bloggen hans!

Likevel er motivasjonen annerledes. Hans fokus ligger ikke i «jeg vil bli populær toppblogger». Fokuset hans ligger derimot i «Er dette egentlig mulig å få til?». Han formulerer det hele som et slags eksperiment som vi alle kan ta del i og følge fremgangen av. I tillegg skriver han veldig godt og fôrer oss med masse unyttig og tøysete tilleggsinformasjon når han poster statistikken sin og oppdaterer oss med hvordan det går. Denne joviale og smått ironiske tonen gjør bloggen hans til en positiv leseropplevelse, og det på tross av at den altså ikke inneholder noe som helst. Det er derfor jeg er så fascinert av denne bloggen. Han lager virkelig gull av gråstein. Eller ikke det engang, han lager gull av absolutt ingenting!

Nettopp fordi jeg er så fascinert av denne bloggen, går jeg altså til det uvanlige skrittet å anbefale flestlesere.blogg.no videre til deg som leser bloggen min, for å hjelpe ham med å nå målet sitt om å få flest lesere. For vet du hva?

Jeg håper virkelig han klarer det!

…og jeg er veldig misunnelig på at jeg ikke kom på det først!

#blogg #blogganbefaling #anbefaling #sommer #hverdag #ingenting #absoluttingenting

Besøk flestlesere.blogg.no her

VM-finale og min tur til å lage middag…

Her er en gåte. Hva får du hvis du ber meg lage middag samme kveld som det er finale i fotball-VM?

Svar:


At finalen ikke begynte før klokken ni på kvelden, og at det kanskje er i seneste laget for middag uansett, lar jeg ikke påvirke dømmekraften min i nevneverdig grad. Det er jo tross alt et fenomen som inntreffer bare hvert fjerde år uansett.

#mat #middag #pizza #Dolly #DollyDimples #fotball #vm #Brasil #Argentina #Tyskland #sommer #hverdag

Nattmat – improvisert smørbrød

Jeg hadde sett ferdig bronsefinalen mellom Brasil og Nederland, og selv om det begynte å bli sent følte jeg meg ikke klar for å finne senga riktig ennå. Jeg var rett og slett litt for oppspilt. Dessuten kunne jeg kjenne rumling et sted i mageregionen. Dermed ble det så jeg stakk hodet inn i kjøkkenet på jakt etter noe spiselig. Jeg endte opp med å sette sammen et improvisert smørbrød basert på de restene jeg fant som ennå ikke hadde fått lodden overflate inne i kjøleenheten på kjøkkenet.


Jeg endte altså opp med to loffskiver, pent dandert med sennep i bunn, litt baby leaf-salatblanding, noen skiver Royal Blue muggost, toppet med stekt bacon og sopp. Og resultatet?

Selv om de underernærte kaloritellerne på blogg.no sannsynligvis korser seg bare ved synet av dette måltidet, så kan jeg med en prikkende venstrehånd på hjertet si at jeg nøt det. Jeg kunne godt tenke meg å prøve å lage dette igjen neste gang jeg føler for litt nattmat. Men da kommer jeg til å droppe sennepen, for om det var noe som føltes feil her, så var det kombinasjonen av sennep og Royal Blue. Alt annet på skivene harmonerte veldig bra.

Så nå som jeg er mett, skal jeg endelig finne senga hvor kjæresten allerede har lagt seg, og med jevne mellomrom i løpet av natten slippe ut og fylle rommet med dunsten av muggost mens jeg sover.

God natt!

#mat #nattmat #smørbrød #loff #sennep #babyleaf #muggost #bacon #sopp #sommer #blogg #hverdag

To nye kjoler!

Jeg syntes litt synd på meg selv igjen her en kveld, uten at jeg husker hvorfor nå. Men med penger igjen på skatten synes jeg at jeg uansett hadde en fin unnskyldning til å kjøpe noe nytt til meg selv, og i går kom kjolene jeg altså endte opp med å bestille for å trøste meg selv. Uansett hva grunnen var.

Kjole nr 1 fra Vila. Se kjolen her.


Kjole nr. 2 fra Ax Paris. Se kjolen her.

Tanken bak bestillingen denne gangen var å kjøpe kjoler som kan brukes til hverdags, både nå i løpet av sommeren, og også utover høsten supplert med tights og cardigans. Jeg prøvde dem på så vidt i går kveld for å sjekke om de passet, og jeg synes jeg har gjort noen gode tilskudd til garderoben min.

Hva synes du om de nye kjolene mine?

PS! Jeg kjøpte også en tredje kjole, som dessverre var for liten. Men i stedet for å returnere den fant jeg ut at jeg ville bruke den til noe annet spennende til denne bloggen. Jeg råder deg derfor til å titte innom igjen!

#shopping #mote #nelly #kjole #outfit #antrekk #sommer #hverdag #sol #fortsattaltforvarmt

Du skal ikke klage på varmen!

Det er tredje dag på rad med temperaturer over 30 varmegrader her i Trondheim. Jeg har akkurat kommet hjem fra jobb og fått vrengt av meg den gjennomsvette t-skjorta som satt som klistret til overkroppen min. Fortsatt kjenner jeg at det renner nedover både panna mi og ryggen. Dette er ikke behagelig. Det er alt for varmt…

«Du skal ikke klage på varmen!»

Det er alltid noen som står klar med dette utsagnet dersom jeg kommenterer at det er for varmt. Som om varmen er noe hellig vi burde være takknemlig for i motsetning til kulde som alle ser ut til å klage over på vinteren når gradestokken så vidt passerer frysepunktet. Det hører du aldri meg gjøre, med mindre temperaturen hopper ned cirka 20-30 grader til, for kulden er det mulig å gjøre noe med. Det er bare å ta på seg mer klær. Om jeg på slike varme dager skal gå ut mer lettkledd enn jeg allerede gjør, kommer jeg til å måtte møte i retten for blotting på et senere tidspunkt. Å skrelle bort det øverste hudlaget frister heller ikke i særlig stor grad.


Misforstå meg rett her. Jeg foretrekker faktisk sommeren over vinteren selv, og i sommer har jeg også for første gang fått oppleve hvor fantastisk behagelig det er å gå ut i sommervarmen kledd i en lett sommerkjole. Men når selv sommerkjolen blir for varm, og bare føles klam og ekkel mot kroppen, da er det ikke behagelig. Da synes jeg det må være lov til å be til de imaginære værgudene om at de justerer ned termostaten i alle fall et par hakk.

…og akkurat i det jeg var ferdig med å skrive dette innlegget, ble brannalarmen utløst hos naboen. Akkurat som at brannalarmen har gått av flere steder i byen de siste dagene, på grunn av varmen. Selv føleren på røykvarslerne synes at det er for varmt. Jeg tar det som en rettferdiggjøring av min misnøye over temperaturene.

#sommer #hverdag #sol #varme #hotterthanhell

Kledd som jente – i gutteklær…?

Jeg skulle ønske jeg var jente. Denne setningen har åpnet en stor andel av mine snart 400 innlegg i denne bloggen, hvor jeg også har delt et uvisst antall bilder av meg poserende i kjoler og skjørt, kledd som den jenta jeg ønsker å være. I løpet av denne tiden har jeg også høstet masse positive tilbakemeldinger fra lesere som sier at jeg kler kjolene mine veldig bra, og at jeg ser ut som en ekte jente i dem.

Men så for noen uker siden kom det inn et ønske, via kommentarfeltet, om å få se bilder av meg i jeans. Ikke bare jeans, men en vanlig jentestil, sto det skrevet. Og jeg bare «Hæh?».


Vil dere virkelig se meg i sånt som denne?

For selv om kjoler og skjørt er helt vanlig for jenter å bruke, også på en hverdag, så kan jeg skjønne hva signaturen «Milla» mente. Men grunnen til at jeg aldri bruker annet enn kjoler og skjørt som jente, er todelt. For det første har jeg guttekropp, og da er jeg nødt til å bruke plagg med feminint snitt for å se feminin ut. Unisex-plagg på en guttekropp vil aldri se feminint ut, har jeg blitt lært av ulike nettsider opprettet for å hjelpe sånne som meg. For det andre så går jeg jo i bukser hele tiden når jeg går rundt som gutt. Når jeg en sjelden gang får muligheten til å kle meg som jenta jeg ønsker å være, så ønsker jeg å utnytte dette. For jeg liker å gå i kjoler og skjørt. Og det får meg til å føle meg bra, som en ekte jente.


Derfor har jeg aldri prøvd å finne ut hva slags bukser som kler meg best og gir meg de riktige formene heller, og bukser er dessuten det jævligste plagget å kjøpe. Selv om du vet størrelsen din, er det ingen garanti for at den passer, og jeg kjøper derfor aldri bukser til meg selv uten å bruke prøverommet. Men som jeg har skrevet før er det å prøve jenteklær for meg en skummel affære. Å kjøpe noe i blinde bare for å bruke det i dette blogginnlegget ble også litt i overkant av hva revisoren min ville likt, hadde jeg hatt en.

Så hva med å bare ta på en av buksene jeg har liggende i den delen av garderoben som er forbeholdt de klærne jeg bruker i det daglige når jeg går ut i samfunnet som gutt? Da får jeg vist at den eneste grunnen til at jeg ser ut som en ekte jente på de bildene jeg deler i bloggen ellers er at jeg velger klær med et tydelig feminint snitt, og vi kan alle få en god latter over hvor feil og lite kvinnelig jeg ser ut med et unisex-plagg utenpå guttekroppen min…

Bare se nå…


…what the fudge…? Det ser faktisk bra ut…?

Wow, det var faktisk litt av en åpenbaring for meg. Jeg trodde dette skulle bli et tøysete freakshow av et innlegg, but the joke’s on me tydeligvis. Jeg ser kanskje ikke fantastisk ut, og som en venninne sa så ser det ut som guttebukser. Men det er jo ikke rart i det hele tatt, for det ER guttebukser, kjøpt på !Solid, som så vidt jeg vet bare selger gutteklær. Men jeg vil påstå at jeg likevel ser bra ut og fortsatt ser ut som en ekte jente, selv med den type bukser som jeg bruker hver eneste dag som gutt, enten jeg er på jobb, på butikken eller henger med venner. Det overrasket meg stort, selv om såkalte boyfriend jeans er noe av det hotteste som er innen jeans for jenter akkurat nå.

Dermed har en ny verden på en måte åpnet seg for meg nå, og i og med at jeg nå som jeg bor sammen med kjæresten min har muligheten til å kle meg som jente mye oftere enn før, er det naturlig å begynne å tenke på å kle meg i bukser som jente også. Særlig om jeg tar skrittet fra å bli deltidsjente til å bli heltidsjente. Jeg følte meg jo ikke noe mindre jentete i disse buksene enn det jeg gjør når jeg går i skjørt, overraskende nok. Og kjæresten min, som vil ha meg som jente hele tiden og derfor vanligvis bare vil se meg i kjoler, ble helt vill av å se meg slik i går. Jeg følte meg passe objektivisert slik som hun klasket meg på baken hver gang jeg reiste meg fra sofaen…

Men om jeg ser bra ut som jente i guttebukser, kan jeg ikke la være å tenke på hvordan jeg vil se ut i bukser med et feminint snitt. Så det spørs om jeg må psyke meg opp, ta et dypt åndedrag og sette kursen mot en klesbutikk for jenter for å prøve bukser, og kanskje til og med be om hjelp…

…for jeg vet jeg trenger det…

Hva synes du? Så jeg like bra ut i «boyfriend jeans» som jeg påstår, eller farer jeg bare med tøv og fanteri?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #mote #shopping #jeans #solid #hverdag #Trondheim #håperdufikkønsketdittoppfyltmilla

Antrekk – endelig ute som jente igjen!

Plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde ikke gått ut kledd som jente siden jeg var i Oslo for snart en måned siden. Selv om jeg hadde blitt rådet til å roe ned disse utfordringene for å ikke slite meg ut psykisk, var det jo ikke meningen at jeg skulle kutte det ut helt. Så da jeg hadde ny time hos psykologen i dag benyttet jeg sjansen til å få brukt noen av mine nyeste innkjøp.


Topp: Only Skjørt: Estradeur/Nelly Veske: Nelly Solbriller: Primark Halskjede: Glitter Sko: Converse

Så hvordan var det å gå ut som jente igjen?

Det føltes aldeles fantastisk. Sånn rent bortsett fra at det var over 30 varmegrader, og jeg hadde valgt å ta på strømpebukser av estetiske hensyn. Det så utvilsomt tøffere ut med strømpebukser enn uten, men det hadde nok føltes bedre med litt trekk mot leggene mine. Men utover dette var det veldig godt å få føle meg som en av jentene igjen, og jeg gikk faktisk ut med den største selvfølgelighet i dag, uten å tenke over hvordan andre kanskje ville reagere om de oppdaget hemmeligheten min.

Så da er vi vel tilbake der vi slapp, og jeg kommer nok også til å møte til neste psykologtime kledd som jenta jeg ønsker å være.

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #mote #shopping #sommer #hverdag #noesåhelvetesvarmt #Trondheim #psykisk #helse

Zalando – litt som å spille Lotto?

For litt over en uke siden skrev jeg at jeg hadde shoppet litt. Trøsteshoppet til og med, for det var jo salg, og det kan hjelpe på et dystert sinn å få brukt litt penger på nye tilskudd til en etterhvert så velfylt garderobe. Med netthandelen kan også salget oppleves i trygge omgivelser hjemmefra, og man slipper den følelsen av å bedrive ekstremsport som man gjerne føler i en fysisk butikk i salgstidene.

Med mindre du velger å handle på salg hos Zalando vel å merke. For la oss friske opp minnene og se på hva jeg fant og bestilte fra salget:

Jeg var ganske fornøyd med det jeg fant, da alle disse varene var nedsatt en god del. Følelsen av å ha gjort ikke bare et, men tre gode kupp, gjorde meg betydelig lettere til sinns, og Emilie sov godt den natten, må vite. Etter forholdene selvsagt.

Så kom pakken i posten, og med et stort glis jeg dessverre ikke fikk dokumentert fotografisk, ble den revet opp i en veldig hastighet. Dermed måtte fangsten fra salget nøye studeres og beundres.


Men her er det jo noe som skurrer. Er det ikke noe som mangler her? Hvor er…


Vel, helt nederst i pakken, under de to andre plaggene, fant jeg en eske. Dette var til og med en skoeske, og det setter jo med en gang standarden for et godt utgangspunkt. Men jeg var likevel litt skeptisk, skoeskens utseende tatt i betraktning, noe som senere skulle vise seg å være velbegrunnet. Bare se min halvhjertede rekonstruksjon av øyeblikket da jeg åpnet pakken første gang. Med Emilie-cam.

Ser du noe feil?

Hvis ikke, la meg få sagt det på en sånn måte at du forstår det, selv om du skulle vært fritatt fra lesekyndighetens tyranni:


Zalando har med andre ord rotet det til og sendt meg feil vare. Men det er ikke derfor jeg nå er sur på dem, for det er lov å gjøre en feil, så lenge man retter opp for seg. Men det er altså her problemet ligger. Eventuelt skoen trykker. De retter ikke opp for seg. I alle fall ikke på en tilfredsstillende måte.

For om jeg har tydet deres liste over Frequently Asked Questions, så kommer de ikke til å sende meg noen nye sko. I stedet gir de meg pengene tilbake, og oppfordrer meg til å heller bestille på nytt. I seg selv ingen dum løsning, bortsett fra på et punkt. Skoene jeg bestilte var på tilbud. Det er de ikke lenger. Skal jeg bestille dem på nytt, må jeg betale fullpris. Med andre ord, jeg har gått glipp av et tilbud hos Zalando, fordi de gjorde en feil.

Det er rett og slett ikke godt nok! Når jeg bestiller noe forventer jeg at jeg får det jeg bestiller. Jeg skal ikke være fornøyd med at de i alle fall klarte å få to av tre rette. Dette er da ikke Lotto heller!

Jeg sendte en klage på torsdag, og har ennå ikke mottatt noe svar. Dermed innså jeg i dag at om jeg ville ha disse skoene, så må jeg betale fullpris. Og det ville jeg, men jeg ville ikke at Zalando skulle belønnes for blunderen sin.

Så i stedet for å handle digitalt, ble disse kjøpt analogt over disk hos Falkanger Sko på Solsiden kjøpesenter like utenfor Trondheim sentrum. Jeg kjøpte dem til fullpris, og nevnte butikk kan takke Zalando for at handelen ble et faktum. Nå gleder jeg meg til å begynne å bruke dem på mine nye eventyr, når jeg igjen skal utfordre meg selv ved å gå ut som jente.


Men kommer jeg til å boikotte Zalando nå og oppfordre alle andre til å holde seg langt unna…?

…nei. Til det har de alt for mye fint. Jeg har allerede sett meg ut enda et par sko jeg har veldig lyst på. Og det er slett ikke umulig at de dukker opp i et innlegg med ordet «wants» et sted i tittelen.

Så om du leter etter en moral, må du nok lete et annet sted. I denne historien finnes bare umoral.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #mote #klær #sko #converse #falkanger #solsiden #Trondheim #hverdag #sommer #moral #umoral #Lotto #norsktipping #Zalando #deklarte2av3 #deterbedreennenhvilkensomhelstpolitiker

Bloggen og livet tok overhånd…

Det så ut som at det begynte å bli bedre. Utviklingen min hadde begynt å skyte fart og jeg delte mer enn gjerne bilder fra mine siste utfordringer, både fra mine første steg ut på kortere turer i nabolaget og mitt første restaurantbesøk som jente i Oslo. Det var nå bare et spørsmål om tid før jeg kastet masken, og åpent gikk fra deltidsjente til heltidsjente.

Det ble en fryktelig spennende tid, og jeg ville dele så mye jeg kunne fra den i bloggen. Jo mer jeg delte, jo flere lesere tittet innom. Jo flere lesere jeg fikk, jo mer ville jeg presse meg selv videre slik at jeg kunne holde på dem. For dette engasjerte jo, og om jeg klarte å utfordre meg selv ofte nok slik at jeg fikk flere spennende innlegg, ville de kanskje begynne å følge med fast og til og med anbefale bloggen videre. Så jeg begynte å dedikere stadig mer og mer tid til å skrive og ta bilder til bloggen.


Arkivbilde fra slutten av mai. Ute og kjenner på den tidlige trøndersommeren i en av de nyinnkjøpte sommerkjolene mine…

Men livet mitt består jo i så utrolig mye mer enn bare bloggen, og også på andre områder har det skjedd mye den siste tiden. Det er ikke lenge siden kjæresten min og jeg flyttet sammen, og jeg begynte også nettopp i ny jobb. En jobb som er langt mer fysisk enn den forrige jobben jeg hadde, selv om butikkjobben hadde sine øyeblikk med tunge løft den også. Overgangen fra et nokså feminint arbeidsmiljø med nesten bare kvinnelige medarbeidere, til den nåværende jobben hvor jeg bare har mannlige kolleger har også vært større enn en skulle tro, så det har vært en omstilling både fysisk og psykisk. I tillegg til at jeg på hjemmebane har måttet gradvis lære meg hvordan det er å ha samboer. Men jeg skulle klare det. Hvis jeg bare la inn et ekstra gir nå…

Så, for en uke siden, sa det stopp. Jeg hadde ikke flere gir igjen. Og på verst tenkelige tidspunkt, helt uten forvarsel, brøt jeg plutselig sammen i gråt foran to intetanende kolleger på jobb. Jeg var utslitt og trengte en pauseknapp. Jeg måtte ha en pause fra selve livet.


Etter å ha pratet med psykologen min dagen etter og blitt rådet til å ta det med ro fremover, holdt jeg meg hjemme fra jobb resten av uka og gjorde så godt som ingenting. Jeg sov halve dagen og når jeg først var oppe ble tiden dedikert til dataspill eller filmtitting i armkroken til kjæresten min. Utseendet ble også kraftig nedprioritert, og hadde jeg delt såkalte outfitbilder i løpet av uka som gikk, hadde jeg vært ugjenkjennelig i mine slappe t-skjorter og joggebukser, komplettert med et skjeggete ansikt. Selv om jeg har hatt lyst til å finne frem kjolene mine og sminkesakene, har jeg ikke orket.


Jeg føler meg litt bedre nå, og var tilbake på jobb igjen som vanlig på mandag. Likevel velger jeg å følge psykologens råd om å ta det med ro fremover, og derfor vet jeg ikke hvor hyppig denne bloggen vil bli oppdatert den neste tiden, selv om det klør i fingrene etter å skrive, og jeg har flere tema jeg ønsker å belyse. Jeg har også lyst til å fortsette å utfordre meg selv, slik at jeg blir vant med å gå ut som jente og en dag til og med tør å stå frem som den jenta jeg ønsker å være. Men å fortsette i det sporet og det tempoet jeg har fulgt de siste månedene, vil bare sende meg tilbake ned i avgrunnen. Og der vil jeg jo ikke være.


Utenfor The Nighthawk Diner i Oslo, for bare litt over to uker siden! Jeg er fortsatt overrasket over at jeg klarte det…

Likevel er jeg veldig stolt av alle grensene jeg har klart å flytte på siden vi begynte å skrive 2014, og jeg kommer til å fortsette å utfordre meg selv igjen. Men nå må jeg ta det med ro en stund fremover, og derfor har jeg avlyst planen som jeg før anfallet hadde lagt for kvelden i kveld, nemlig å dra på kafé med venninnene mine som jente – for første gang hjemme i Trondheim. Men selv om jeg lar kjolen og parykken bli igjen hjemme, skal jeg fortsatt møte dem i kveld. For jeg tror jeg har godt av å komme meg ut etter denne episoden, og samle positive energier slik at jeg blir klar til å ta denne utfordringen på et senere tidspunkt. Og jeg gleder meg!

Men om ikke annet, så har jeg igjen fått vist at de som mener at det beste for meg er å bare sats og hoppe ut av skapet; de aner virkelig ikke hva de snakker om.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #psykiskhelse #hverdag #mote #outfit #antrekk