Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for april 2014

Ute som jente igjen – i regnet…

Jeg merker jeg har blitt mye modigere i det siste. På under en uke klarte jeg både å gå en lang tur som jente i området rundt Trondheim sentrum lørdag kveld, og på onsdagen etter møte opp som jente til time hos psykologen min. Det har rett og slett føltes herlig befriende å kunne gjøre det, og dermed har også ønsket om å gjenta bragdene vært mer tilstede enn tidligere.

Så på lørdag bestemte kjæresten min og jeg oss for å gå en tur igjen. Men vi hadde knapt nok gått i fem minutter da plutselig himmelens sluser åpnet seg over oss, og regnet fosset ned. Jeg bruker ikke å være redd for litt regn, men det fosset virkelig ned og vannet fløt som en elv i gatene. Så vi søkte ganske raskt ly i porten ved en av bygårdene i området mens vi ventet på at regnet skulle gi seg.

Det vises ikke så godt på dette bildet, men det høljet ned på dette tidspunktet. Bakken under meg avslører likevel at jeg står såvidt under tak her, så jeg slipper å bli våt mens fotografen holder på med sitt.

Men regnet så ikke ut til å gi seg, og det endte derfor med at vi løp hjem igjen. Så det ble ikke lange turen, men jeg er likevel godt fornøyd med at jeg igjen klarte å gå ut som den jenta jeg ønsker å være, og at det ikke var angsten som stoppet meg. Så det er tydelig at jeg begynner å bli mer trygg på meg selv, og det er nok ikke lenge til vi kan vente neste steg på veien ut av det berømte skapet.

Men først skal vi til London, og der skal jeg tradisjonen tro gå rundt som jente under hele oppholdet. Aldri før har jeg gledet meg så mye til det som nå.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #outfit #antrekk #mote #regn #øsenderegn #pøsenderegn #detdrypperpåtak #detregneridag

Lørdagens outfit

Jeg fikk tatt noen bilder på lørdag i forbindelse med et annet innlegg. Men siden jeg var så fornøyd med antrekket mitt denne dagen, hvorfor ikke dele det i et separat innlegg? (Spørsmålet var retorisk, så ikke svar på det).

Både topp og skjørt er fra H&M, mens halskjede er en gave fra min venninne Ida og armbåndet er lånt av kjæresten min. Grunnen til at jeg liker dette antrekket er først og fremst at utringningen på toppen gjør at de brede mannskulderpartiet mitt virker mindre. Skjørtet fremhever også midjen min, og gir meg derfor en feminin fasong. Og helt på tvers av hva man har blitt fortalt tidligere: horisontale linjer får faktisk kroppen til å se smalere ut.

Jeg begynner endelig å finne en stil som jente som ser både hverdagslig og feminin ut, og det føles veldig godt.

Hva synes du om antrekket?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #outfit #antrekk #mote #shopping #detkommeretinnleggtilsenereikveld

Siste innkjøp – topp og skjørt fra H&M

Det er bare litt over en uke til kjæresten min og jeg drar på vår andre jentetur til London sammen, og jeg kjenner reisefeberen begynner å slå inn. Siden en av aktivitetene som står på planen for Londonturen er shopping, så hadde vi selvsagt bestemt oss for å ikke kjøpe noe klær på en stund. London har jo langt flere spennende klesbutikker å by på enn lille Trondheim har.

Dermed var det en tabbe å gå innom H&M på lørdag mens vi ventet på bussen, «bare for å se»…

For ganske fort la jeg merke til et skjørt jeg likte. Jeg kjøpte jo et svart a-line skjørt på Nelly for en tid tilbake, og dette skjørtet forandret nesten livet mitt. Vel, kanskje ikke så dramatisk. Men det endret ialle fall måten jeg kler meg på, for jeg har knapt nok aldri hatt et plagg som tidligere som har hatt så mange forskjellige muligheter (og da teller ikke dongeribuksene jeg har i guttegarderoben min). Jeg kler skjørt i dette snittet veldig godt, og da jeg så dette tenkte jeg at det kunne være greit å ha et som ikke var svart også. Grått er kanskje ikke så spennende det heller, men det hjelper på. Og så kostet det bare 79 kroner, det var jo ikke all verden.


Men det ble jo ikke bare det skjørtet. Jeg tok med meg en topp inn i prøverommet, bare for å ha noe å prøve skjørtet sammen med egentlig, og denne var den som hang nærmest kan man si. Den er jo i utgangspunktet ikke min stil i det hele tatt, men kjæresten min insisterte på at jeg skulle ta med den, og jeg bruker å høre på henne. Det var jo bare for å ha en topp å prøve sammen med skjørtet uansett. Men da jeg sto i prøverommet, synes jeg kombinasjonen av disse to sammen var så stilig at jeg måtte ta med meg toppen også.


Så ja, jeg har et plagg med rosa-ish blomster på. Men jeg tror ikke jeg trenger å gi opp mitt image som rockejente riktig ennå av den grunn. Bare se for deg disse to plaggene sammen med en svart skinnjakke. Det tror jeg kan bli utrolig tøft, så jeg kommer til å ta med meg disse to plaggene til London. Og skinnjakka mi blir også med.

Hva synes du om innkjøpene mine?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #shopping #mote #innkjøp #H&M #topp #skjørt #outfit #nesteniallefall #Trondheim

Bloggdesign: Nytt banner!

Det har gått nesten 19 måneder siden jeg åpnet denne bloggen 18. september 2012, og helt siden denne dagen har lesere som har forvillet seg inn på disse sidene blitt møtt av dette.


Men etter den siste tidens oppgradering av eget utseende, synes jeg også denne bloggen fortjente å bli påspandert en liten oppussing, helt uten hjelp fra Kjersti Bergesen eller eksentriske danske designere. Resultatet ble dette.


Jeg er egentlig ganske fornøyd med det, sånn når jeg tenker meg om. Og siden pikselgrafikk ikke lar seg gjenvinne på noen som helst måte, ser jeg heller ingen grunn til å føle dårlig samvittighet for å ønske noe nytt og kaste det gamle langt inn i glemselen, et sted mellom Craig David og Idol-Knut. Så da sover jeg også godt om natten.

Men hva synes du som leser dette? Var oppdateringen og oppgraderingen heit, teit eller fjellgeit?

Gi lyd i kommentarfeltet under.

#transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #skeiv #blogg #bloggdesign #banner #grafikk #pikselgrafikk #oppussing #oppgradering #justering #tidforhjem

Billetter til The Book of Mormon bestilt!

Nå er det bare ti dager igjen til kjæresten min og jeg drar på vår andre Londontur sammen. Akkurat som sist har vi bestilt billetter til en musikal, men denne gangen fikk jeg bestemme hvilken. Så samme dag som vi feirer at vi har vært kjærester i et år, skal vi på Prince of Wales Theater og se «The Book of Mormon».


Illustrasjonsbilde: Visitlondon.com

Denne multiprisbelønnede musikalen kombinerer to ting som jeg enten liker eller bare fascinerer meg noe veldig. For å ta det sistnevnte først, så er jeg nemlig utrolig fascinert av mormonere. Jeg fungerer nemlig som en slags mormoner-magnet, for jeg blir stoppet av dem i ett sett på mine mange vandringer rundt i Trondheim sentrum. Likevel, så har jeg ikke et eneste vondt ord å si om dem. Alle er så genuint og gjennomført smilende og hyggelige, og uansett hva du sier til dem, så svarer de med å bare smile og være hyggelig. Jeg rett og slett elsker mormonere. De er så utrolig fascinerende.


Illustrasjonsfoto: Joan Marcus/Visitlondon.com

Men den andre årsaken til at jeg vil se denne musikalen er at den er skrevet av Trey Parker og Matt Stone, skaperne av South Park. Jeg er en stor South Park-fan, i alle fall frem til sesong 14. Sesongene etter det har vært litt varierende i kvalitet. Men likevel er humoren i denne serien en type satire av samfunnet som på overflaten kan virke som bare prepubertal underbuksehumor. Og ja, det er en del av det også, men under overflaten leveres en langt mer intelligent humor som ofte gjør like mye narr av begge sider av den saken de vitser med. South Park har også brukt mye musikk som en del av humoren, og filmen fra 1999 var i praksis en musikal, selv om de ikke markedsførte den som dette.

Men dette er langt fra første gang duoen brukte musikk for å vitse med mormonerne. De gjorde det også i South Park-episoden «All about the Mormons?» fra 2003, hvor de med musikk forteller historien om den mormonske tros grunnlegger Joseph Smith, en historie som er så vill at folk beskyldte Parker og Stone for å ha funnet opp hele greia. Men alt dette er hva mormonerne faktisk tror på, noe som gjør dem enda mer fascinerende.

Denne historien er ikke noe sykt som South Park-skaperne har funnet på. Dette er hva mormonere faktisk tror på!

Jeg kan ikke si noe annet enn at vi gleder oss, og har troen på at dette vil bli veldig bra. Det bør i alle fall det, med tanke på at vi betalte mer for billettene til denne forestillingen enn vi betalte for flybillettene. Men vi ble enige om at dette var et once in a lifetime-tilfelle. Men som sagt, vi gleder oss.

#reise #musikal #London #Bookofmormon #treyparker #mattstone #southpark #fysjfornoendyrebilletter #mendetmåblibra

Time hos psykologen – som jente!

Jeg skulle ønske jeg var jente. Og som et ledd i planen om å en dag tørre å fortelle verden at jeg føler meg mer som en jente og enn jeg føler meg som en gutt, så går jeg til psykolog. Dette gjør jeg hos Nidaros DPS på Østmarka i Trondheim, som jeg har nevnt tidligere er kjent for å kødde med pasientene sine innimellom, men som mesteparten av tiden er ganske greie å ha med å gjøre. Jeg har gått dit regelmessig i lengre tid nå, og det har hjulpet meg veldig og bidratt til at jeg stadig klarer å utfordre meg selv på nye områder. I lengre tid har jeg hatt planer om å utfordre meg selv i en av timene mine der, i stedet for å bare snakke om utfordringene i preteritum, og kanskje aller mest i futurum. Men det har alltid kommet noe i veien. Enten at jeg var uheldig med krympet klesvask, at Trøndelag ble overrasket av en snøstorm eller rett og slett at angsten slo inn.

Derfor er jeg veldig glad for å kunne annonsere at jeg til gårdagens avtale med psykologen, møtte opp til timen som jente!


Igjen: Picture, so it did happen!

Så hvordan gikk det?

Jeg skal innrømme, jeg hadde det ikke så bra på vei dit. Fordi tanken på å sitte på en trang buss med masse ukjente mennesker det ikke bare er å rømme fra ble for skremmende, så gikk kjæresten min og jeg hele veien, en distanse som tar oss omtrent tre kvarter å tilbakelegge til fots. Hele veien gikk jeg og var nervøs, og da vi på et tidspunkt underveis ble stoppet av to jenter som delte ut flyers til et eller annet arrangement fikk jeg litt panikk. Jeg registrerte at de skvatt litt da jeg med min dype mannstemme svarte «nei takk» fordi jeg bare ville videre, men etter å ha prosessert denne situasjonen litt i hodet har jeg konkludert med at de reagerte først da jeg snakket. Ergo må de faktisk ha oppfattet meg som en jente. Det er jo et pluss å ta med seg videre. Så hvis en av dere leser dette: vi mente ikke å være frekke da jeg sa «nei takk», vi bare var ute i et litt spesielt ærend og jeg fikk derfor litt panikk da vi ble stoppet. Det hadde ikke noe med dere å gjøre, så beklager hvis vi virket avvisende.

Men den verste biten var likevel venterommet da vi hadde kommet frem. Der måtte vi jo sette oss ned, blant andre mennesker, og bare vente. De fleste vil nok nikke samtykkende med på at venterom ikke er så alt for behagelige å ha med å gjøre i utgangspunktet, og om man i tillegg sitter der kledd som jente og ikke ønsker at de andre skal se at en biologisk sett egentlig er gutt, så faller nåla på komfortbarometeret noen ekstra hakk til. Heldigvis var sinnstemningen min i ferd med å endre karakter.

For etter en stund ble vi hentet inn til timen hos psykologen. Etter å ha sittet der inne og mottatt skryt for å ha klart utfordringen, og også for valg av antrekk, ble det mye enklere, og da timen nærmet seg slutten var jeg helt avslappet. Jeg hadde også gruet meg til å skulle betale for timen etterpå, men dama som satt i skranken ved inngangen og tok i mot bankkortet mitt, så ikke ut til å løfte et øyelokk heller da jeg kom. Hun er nok vant til å se langt verre ting der.

Etter dette satte vi kursen hjemover, og etter å ha vandret i nye tre kvarter, var vi hjemme igjen. Ganske slitne, men fornøyde over å endelig ha klart utfordringen, og ikke minst å ha vært utendørs hjemme i Trondheim som jente for andre gang på under en uke, og det gikk jo bra!

Så nå spør jeg meg selv. Hva er neste naturlige steg nå?

#transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #skeiv #utfordring #tur #psykiatri #psykisk #psykolog #ididit !

Dagens outfit 090414

Når jeg skriver dette er det onsdag kveld, og jeg innser nå at jeg ikke har delt noe innlegg i dag. Med tanke på hvilken begivenhetsrik dag dette tross alt er, så kan vi ikke la den forbli innleggsløs i tillegg, så hvorfor ikke dele dagens outfit?


Kjole: Monki. Jakke: Floyd. Skjerf: Glitter. Belte: Lånt av kjæresten min. Halskjede (såvidt synlig i bildet under): gave fra min venninne Ida


Men hvorfor dette er en begivenhetsrik dag?

Se, det forbeholder jeg meg retten til å vente til i morgen med å fortelle. Selv om det klør i fingrene etter å dele det med deg, for jeg er ganske fornøyd med meg selv. Men det tar vi i morgen, i morgen og ikkje i dag…

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #outfit #antrekk #mote #shopping #fornøydmedmegselv #jegsajodetjo

Utrolig hva en ny frisyre kan gjøre med humøret og selvtilliten.

Lørdag 5. april var en spesiell dag. Da var det nemlig et år siden kjæresten min og jeg møttes på vår første date, etter å ha kun snakket med hverandre på nettet i noen uker i forkant. Som jeg beskrev i et blogginnlegg noen dager etter daten, så var den egentlig ganske tradisjonell. Vi møttes på et spisested hvor vi pratet sammen over et måltid, og etterpå vandret vi ned til Marinen, altså parken nedenfor Nidarosdomen ved Nidelvas bredd, for dem som ikke er så kjente i Trondheim. Noen uker senere var vi et par og nå har vi altså holdt sammen i snart et år. Klart dette måtte markeres.

Så da jeg på lørdag prøvde på de nye parykkene mine og kjente selvtilliten komme tilbake ved det synet som møtte meg i speilet, kjente jeg at jeg nå trengte å utfordre meg selv igjen. Det var tross alt over tre måneder siden sist jeg hadde gått ut som jente, og jeg kjente at dette var kvelden for å gjøre det igjen. Og ferden kunne selvsagt ikke gå til noe annet sted enn Marinen.

Så da var det bare å kaste på seg trenchcoat og støvletter, og henge speilrefleksen over skulderen. Skulle jeg utfordre meg selv måtte jeg jo ta med meg kameraet så jeg fikk dokumentert ovenfor deg som leser dette at jeg ikke bare finner på det jeg skriver. Jeg puttet også den etter hvert så velkjente masken min ned i veska og tok med meg kjæresten min i retning Trondheim sentrum og Marinen.

På vei inn til sentrum merket vi at det begynte å bli mørkt. Vi tenkte å gå på likevel, selv om de karakteristiske husene på andre siden av elva ikke ville være synlige i bakgrunnen i dette mørket. Men en av parkbenkene kunne da fungere som et like godt motiv det. Derfor fortsatte vi vår ferd mot katedralen og parken nedenfor. Men da vi var innenfor portene merket vi begge at dette var ikke et sted vi ville være.

Det var helt mørkt der, ikke et eneste lys innenfor portene var tent. Oppe ved lekeplassen i ene enden så vi at noen hadde tatt seg inn i parkanlegget med bil, og det hørtes ut som de hadde en liten fest der. På stemmene deres virket det også som at dette var unge gutter i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, noe påvirket av alkohol. De begynte å rope etter oss og ville ha kontakt, og ropene deres ble mer og mer aggressive for hvert rop vi ignorerte. Heldigvis kom de ikke etter oss, da vi fortsatte vår ferd bort fra dem mot den andre enden av parken. Da vi i nærheten av den andre porten registrerte to skikkelser som virket mer påvirket av helt andre stoffer enn alkohol, kjente vi at vi hadde ikke lyst til å stoppe ved benkene for å ta bilder. Vi ville bare ut av parken. Så det ble så vi gikk rett gjennom, fra den ene porten til den andre.

Dermed hadde vi forlatt Marinen, og jeg hadde ikke et eneste bildebevis på at jeg hadde klart å utfordre meg selv denne kvelden. Så da tenkte vi, hva ligger i nærheten av godt opplyste landemerker hvor det kan tenkes at vi får tatt noen bilder i fred?

Svaret ble sideinngangen på Prinsen kinosenter. Så dit gikk vi og jeg stilte meg opp der og tok på masken min slik at kjæresten min fikk tatt noen raske bilder, bare for dokumentasjonens skyld.


Picture, so it actually DID happen! Selv om bildekombosisjonen er veldig preget av hastverk…

Etter at dette bildet ble tatt i full fart, og vi fikk pakket ned både masken og kameraet, følte vi begge for å sette kursen hjemover igjen. Det virker kanskje ikke som lange turen, men dette er faktisk det lengste distansen jeg har lagt bak meg til fots i Trondheim som jente. Og hadde det ikke vært for den fornyede selvtilliten jeg fikk med den nye parykken min, så hadde jeg aldri utfordret meg selv denne kvelden. Og faktisk, nå jeg ser enda mer frem til Londonturen om to uker, når kjæresten min og jeg skal feire at vi har vært sammen i et år.

Utrolig hva en ny frisyre kan gjøre med humøret – og selvtilliten.

#transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #mote #hår #hair #parykk #utfordring

Dette ble min nye hårfrisyre

I forrige innlegg skrev jeg at jeg endelig hadde innsett at den trofaste parykken, som jeg kjøpte i full fart for snart fem år siden, var klar for pensjonisttilværelsen og at jeg derfor hadde bestilt noe nytt til å ha på hodet når jeg ønsker å fremstå som kvinne i samfunnet. Men jeg hadde ikke klart å bestemme meg, og bestilte derfor to, og i sist innlegg spurte jeg deg som leser denne bloggen om hvilken av de to du synes var finest.

Jeg visste hva jeg syntes selv allerede før jeg spurte, og bra var det. Hadde jeg ikke vært i stand til å gjøre meg opp en mening selv, så hadde jeg vært like blank etter dette. Resultatet var nemlig pinlig nøyaktig 50-50. Det var like mange stemmer på begge parykkene.

Da er det bra at jeg faktisk har en egen mening, og dermed kan avsløre at min favoritt var parykk nummer to.

Jeg vurderer faktisk å bruke dette bildet som bannerbilde. For det er klart at jeg må lage ny banner, nå som jeg har fått en ny look.

Som en av kommentarene jeg fikk inn sa, så var det nok vanskelig å bedømme parykkene helt i og med at jeg har maske på meg på alle bildene til denne bloggen. Faktisk så parykk nummer en bedre ut når jeg fikk på meg masken enn den gjorde uten også, merkelig som det høres ut.

Og faktisk er det noe som ikke vises på grunn av masken min som gjorde at nummer to ble min favoritt. Jeg har nemlig veldig markerte øyenbryn som jeg er redd for å nappe for mye. Ikke fordi jeg synes det gjør vondt eller noe sånt, men fordi jeg jo må gå rundt med de der øyenbrynene fullt synlig som gutt også, og derfor tør jeg ikke nappe mer enn absolutt nødvendig.

Panneluggen gjør derimot at pannen min, med øyenbrynene blir veldig dempet. Dette gjør også at jeg kan være litt modigere med sminken på øynene uten at jeg ser ut som en dragqueen, noe som hele tiden har vært den store skrekken min, fordi øynene kommer mye mer frem når ikke øyenbrynene vises så godt. I tillegg fungerer denne parykken veldig godt som en ramme rundt ansiktet mitt, og gir det en mye mer feminin form enn det opprinnelig har. Jeg prøvde faktisk å sette opp håret i en hestehale, og selv det så bra ut. Jeg har aldri sett bra ut med hestehale før.


Så derfor ble det parykken som kjæresten min hadde som sin favoritt, og som jeg først var i tvil om ville passe, som trakk det lengste strået her. Ikke det at den andre ser stygg ut på meg, så den vil bli brukt som en reserve, men akkurat denne gjorde så uendelig mye mer for meg enn jeg hadde trodd. For hvem ville trodd at en ny frisyre kan gjøre så mye for selvtilliten?

For akkurat det skal jeg snakke om i neste innlegg, når jeg endelig avslører hva som skjedde på lørdag.

#transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #mote #hår #hair #parykk #extensions #neinåsnekdetseginnenløgnigjen #fortsattingenextensionsher #vilduhainnleggomextensionsseetannetsted #beklager

Se så fin jeg er på håret! (x2)

Jeg skulle ønske jeg var jente.

Den setningen har jeg åpnet flerfoldige innlegg med i løpet av det halvannet året jeg har blogget. Men til å være en person med et slikt ønske, har ikke akkurat utseendet mitt endret seg nevneverdig i løpet av disse 18+ månedene. Vel har jeg forfattet en uant mengde med innlegg om antrekk og shopping, men jeg har ikke ofret så mange avsnitt til det som foregår på toppen av hodet mitt. Enhver rosablogger med respekt for seg selv har jo minst et innlegg hvert kvarter om sine nye extensions og siste hårkur, mens jeg fortsatt bruker den samme slitne parykken i innlegg etter innlegg. Da er det på tide å pensjonere den og skaffe seg noe nytt.

Derfor ber jeg deg, kjære leser, om å forberede deg på å møte den nye Emilie. Men først det obligatoriske «FØR»-bildet.

FØR:


Arkivbilde fra turen til London i september i fjor. Parykken som så trofast har vært med meg på alle disse utfordringene jeg har utsatt meg for, ble kjøpt i full fart på en norsk nettbutikk, som ikke eksisterer lenger, for snart fem år siden. Jeg valgte den ut i fra hva som var på lager slik at de kunne sende den fortest mulig, fordi jeg skulle på en motsatt kjønn-utkledningsfest og hadde ikke tid til å vente i 2-3 uker. Derfor fikk jeg ikke parykken så lang som jeg skulle ønske, og i tillegg ble fargen mye mørkere enn min naturlige hårfarge. Men det fikk gå.

Parykken rakk akkurat å komme frem i posten samme dag som festen fant sted, og jeg fikk masse skryt for hvor overbevisende jeg så ut som jente, fra folk som altså ikke kjente hemmeligheten min. Siden har jeg hatt en enorm utvikling, med en billig parykk av ikke så alt for god kvalitet som bare har blitt mer og mer slitt over årene som har gått. I det siste har jeg heller ikke følt meg som en overbevisende ekte jente med den på hodet. Nå var det på tide å finne noe nytt.

Men jeg hadde problemer med å bestemme meg da jeg skulle bestille, og etter å ha diskutert og delt linker med både kjæresten min og flere venninner, endte jeg likevel opp med to stykker. Derfor bestilte jeg like godt begge to, og satte meg ned for å vente på at de skulle kravle seg over Atlanterhavet fra Texas og hjem til meg. Og tidligere denne uken kom de.

ETTER:

Parykk nr 1

Parykk nr 2


Endelig fikk jeg så langt hår som jeg egentlig hadde lyst på da jeg kjøpte den forrige parykken min for fem år siden. Men den største forskjellen er likevel hårfargen. Parykkene er veldig tett opp mot min naturlige hårfarge, og jeg merker at dette kler meg mye bedre enn sort hår. Jeg vet ikke om det vises, men jeg stuttet virkelig av selvtillit da kjæresten min tok disse bildene i går kveld.

Samtidlig merket jeg også at det var en av dem jeg likte bedre enn den andre da jeg prøvde dem på og fikk sett meg selv i speilet, og hadde det gått an å prøve parykker online, hadde jeg nok bare bestilt denne ene. Derfor tror jeg at det er denne jeg kommer til å bruke fremover, men jeg liker også den andre og den kommer derfor til å fungere som reserve. Jeg er uansett veldig fornøyd med begge kjøpene, og er overrasket over hva dette hadde å gjøre for selvtilliten. Jeg har gått en lengre periode hvor jeg ikke har følt meg så bra med meg selv, og har vært usikker på om jeg orket å være jente mer fordi jeg ikke klarte å få meg til å føle meg som den jenta jeg ønsket å være. Men i går kom hun tilbake, og det føltes veldig godt å kjenne meg som Emilie igjen. Dette har jeg savnet! Og det fikk meg til å utfordre meg selv som jente igjen, for første gang siden nyttårsaften.

Men før jeg avslører både hva jeg gjorde i går, og hvilken parykk jeg valgte ut som min favoritt, så spør jeg deg som leser dette.

Hvilken av de to parykkene er din favoritt? Er du enig med meg eller har jeg forferdelig dårlig smak?

#transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #mote #hår #hair #parykk #extensions #densistehashtagenvarenløgn #ingenextensionsher #bareparykker #sorry