Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for februar 2014

Så hvorfor må jeg være så redd?

Planen var klar. Jeg hadde funnet antrekket mitt og lagt det klart kvelden i forveien så jeg slapp å tenke på dette neste dag. Det eneste jeg trengte å gjøre neste dag var å ta det på, sminke meg og så ta bussen i underkant av en halvtime før jeg nådde målet mitt. Men neste morgen kom jeg ikke så langt at jeg fikk kledd på meg en gang. Tanken på å sitte innestengt i en trang buss med masse folk rundt meg, uten noe sted å rømme, ble for tøff. Bare fordi jeg hadde tenkt å gjennomføre bussreisen kledd i kjole og støvletter, og med mascara på øyevippene. Hvorfor må jeg være så redd for å gjøre noe en hvilken som helst annen jente kan gjøre uten å føle den samme angsten som grep meg?

Hvorfor må det være så annerledes for meg, bare fordi jeg tilfeldigvis er født som gutt?


Helt siden jeg som 13-åring fant ut at det egentlig var jente jeg ville være, har jeg gradvis prøvd å finne veien ut av skapet og fortelle verden at jeg ikke føler meg som den gutten samfunnet ser meg som. Jeg har gitt meg selv små utfordringer hele veien, og selv om jeg har vært utendørs kledd som jente hjemme i Trondheim før, så har dette alltid vært etter mørkets frembrudd. Jeg har kunnet gjemme ansiktet mitt fra de forbipasserende. Men denne gangen skulle jeg ta det til neste nivå, og jeg gjorde en avtale med psykologen min. Jeg skulle ut i dagslys, og jeg skulle sette meg på bussen til bydelen Lade, hvor Nidaros DPS ligger og psykologen min har kontor.

Men det er ikke bare det beryktede Østmarka som ligger på Lade i Trondheim. Det er en ganske travel bydel med flere kjøpesenter og handelsparker, utdanningsinstitusjoner og ikke minst tett befolkning. Jeg har tatt bussen dit så mange ganger, at jeg vet utmerket godt at på denne tiden av døgnet er bussen overfylt med passasjerer. Ofte må man finne seg en ståplass. Men å stå tett i en folkemenge over lengre tid uten mulighet til å rømme er ingen optimal løsning. Ikke når en er redd for dømmende blikk og hvisking.

Tanken på alt dette gjorde meg uvel, og det ble så jeg tok bussen til den oppsatte timen hos psykologen kledd som gutt. Ombord i bussen så jeg flere jenter kledd omtrent slik jeg opprinnelig hadde tenkt å gå denne morgenen. Ingen av disse så ut til å se nevneverdig redde ut.

Men hvorfor skulle de det? Det er jo den naturligste tingen i verden for dem. De gjør det hver eneste dag, og alle vet det. Ingen tenker over det engang, og derfor er det ingen grunn til at de skal være redde for å vise seg offentlig i skjørt og med sminke.

Så hvorfor må jeg være så redd?

Skulle ønske jeg var jente…

(PS! Gir ikke opp nå. Jeg prøver igjen senere. Men jeg sier selvsagt ikke når…)

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #angst

Siste innkjøp – dongerijakke

Så skulle det vise seg at jeg hadde enda et bilde fra helgen å vise frem. For før helgen kjøpte nemlig kjæresten min seg en ny figursydd denimjakke hos Floyd. Vi var begge enige om at den var veldig stilig, men kjæresten min synes ikke den passet figuren hennes helt optimalt og hadde tenkt å levere den tilbake. Men før hun kom så langt så ville jeg prøve den på. Kjæresten min og jeg bruker nemlig omtrent samme størrelse, men jeg er litt høyere enn henne. Kanskje den passet bedre på meg?


Det var nok høydedifferansen som utgjorde hele forskjellen, for når jakken ble for lang for å passe til ryggen til kjæresten min, så satt den perfekt på meg. Dermed ble vi enige om at hun ikke leverer den tilbake, men at jeg i stedet kjøper den av henne. Og helt ærlig, jeg tror jeg aldri har hatt en jakke som har sittet så godt på meg før dette. Også bare til 500 kroner da!

Hva synes du om jakken min?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #shopping #innkjøp #mote #outfit #antrekk #jakke #denim #floyd

Lørdagens outfit


Kjole og belte fra H&M, støvletter fra Zalando som beskrevet i forrige innlegg, og smykket aner jeg ikke hvor jeg fikk fra.

Lørdag ble som resten av helgen i stor grad tilbragt sammen med kjæresten min hjemme hos henne. Men når det bare er oss to så benytter jeg meg selvsagt av muligheten til å kle meg som den jenta jeg ønsker å være, og posere for et outfitbilde. Her prøver jeg også på støvlettene som jeg fikk av kjæresten min på lørdag. Stilige, eller hva?

Hva synes du?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #outfit #antrekk #mote #shopping #jegvilhasjokolade #gimegnå

Pakke i posten – fra kjæresten min…?

Kjæresten min og jeg bryr oss ikke noe om valentines day. Vi synes det er mye mer spennende å kjøpe gaver til hverandre på en tilfeldig dato og dermed overraske den andre. Denne helgen var det visst min tur å bli overrasket da det plutselig dukket opp en pakke fra Zalando som kjæresten min insisterte på at jeg skulle åpne. Så da måtte jeg vel gjøre det da?

Denne pakken var da virkelig stor…?


Ah, men det er jo ikke rart i det hele tatt. Den er jo full av bobleplast. Zalando sørger altså for at vi skal bli underholdt i tillegg til å holde oss velkledde. Hvilken service!


Men oi, en eske i esken! Jeg hører miljøvernerne frese helt hit, særlig om det skulle vise seg å være en mindre eske inni denne også…


Men det var det ikke. Det var faktisk et par Anna Field-støvletter! Og ikke hvilke støvletter som helst heller, det var de støvlettene jeg hadde i et wants-innlegg for en måned siden! Så selv om masken min kanskje skjuler ansiktet mitt litt for godt, og at det derfor er vanskelig å se på ansiktet mitt hvordan jeg reagerte, så tror jeg ikke det er like vanskelig å forestille seg hvor glad jeg ble!

For ikke bare fikk jeg noe jeg virkelig hadde lyst på. Men kjæresten min har altså kjøpt støvletter til meg. Damestøvletter. Trenger jeg mer bevis på at hun godtar og aksepterer meg som jenta si?

Jeg elsker deg, jenta mi!

PS! Titt innom senere i kveld for å se outfitbilde fra lørdag, med støvlettene på.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #shopping #gave #mote #støvletter #outfit #antrekk

Mens vi venter på Londonturen: Fish and chips i Trondheim…?

Om cirka to måneder reiser kjæresten min og jeg på vår andre jentetur til London sammen. Det er kanskje unødvendig å si at vi gleder oss. Vi gleder oss så mye at vi knapt klarer å vente, og da vi i går var vitner til at det ble tilberedt fish and chips på både Masterchef Australia og Gordon Ramsay’s Kitchen Nightmares i TV-ruta, så var det gjort. Vi bare måtte ha en porsjon fish and chips hver. Men hvor får man tak i en slik rett i Trondheim?

Det måtte selvsagt bli det nærmeste man kommer en klassisk brun engelsk pub i Trønderhovedstaden. Nemlig Lille London.

Lille London Pub i Trondheim. Illustrasjonsfoto hentet fra uit.no

Så dit dro vi. Begge har vært der før, men aldri sammen, og selv om jeg har spist der et par ganger så har jeg aldri prøvd noe annet enn burgerne deres. Så jeg var litt spent da jeg gikk opp til disken og bestilte to fish and chips. Fish and chips kan være fantastisk godt, men det finnes også mange dårlige varianter der ute. Hva kom vi til å få servert denne gangen?


Men da den kom måtte jeg trekke på smilebåndet. Dette så jo akkurat riktig ut, med fisken og chipsen servert i avispapir, slik ekte fish and chips skal serveres. Eller i alle fall i etterligning av avispapir, men de får i alle fall god karakter for denne lille detaljen. Etter å ha tatt en liten bit måtte jeg smile mer. Dette var jo nesten det samme som vi fikk servert på Gigs i London da vi var der i september, og de er anbefalt i flere reiseguider for sin utgave av fish and chips. Kjæresten min mente til og med den var bedre, selv om jeg ikke er så sikker på om jeg er enig i det. Men det var i alle fall veldig godt. Retten ble servert med remulade, sitrusvinagrette og en syrlig råkostsalat. Og dette betalte vi bare 99 kroner per porsjon for!

Det eneste jeg har å utsette på måltidet var at lokalet var fullt av lerret og prosjektorer som viste kunstløp, og jeg finner kunstløp omtrent like spennende som å se på at maling tørker. Men er det OL, så er det OL.

Så om man befinner seg i Trondheim, så er ikke nødvendigvis London så langt unna, om det er fish and chips man er ute etter. Men det fikk meg ikke til å glede meg noe mindre til jenteturen vår om to måneder!

#London #Lillelondon #Trondheim #fishandchips #fishnchips #mat

Dagens Batman-outfit

Selv om dagen jeg er klar for å stå frem som jente fortsatt er et stykke unna, så kjenner jeg at den nærmer seg. Frem til da jakter jeg som kjent fortsatt på stilen min, sånn at jeg vet hva jeg skal gå i når folk har vent seg til tanken på at jeg vil være jente på heltid og den nye hverdagen kommer.

For en tid tilbake kjøpte jeg en trøye med den gamle Batman-logoen på. Jeg la ut bilde av meg i den og et skjørt, og fikk mange kommentarer på at den toppen ikke passet med skjørt og at jeg burde ha bukser eller tights til. Men siden toppen ikke er lang nok, føler jeg ikke at den dekker til nok nedenunder til at jeg føler meg komfortabel med bare tights til denne. Bukser kunne riktignok kanskje gå, men jeg er ikke helt villig til å gi opp tanken på å bruke skjørt til. Så jeg prøver igjen med et annet skjørt.


Jeg synes faktisk det fungerte bedre enn forrige gang. Kanskje delvis fordi jeg droppet Batmantightsene jeg hadde sist også.

Men hva sier folket? Passet det med dette skjørtet, eller burde jeg gått over til bukser i stedet?

PS! For å friske opp minnet om hvordan antrekket mitt så ut sist jeg brukte denne toppen, før muspekeren hit og klikk.

#transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #shopping #mote #antrekk #outfitt #batman #lynvingen #adamwest

Mine siste innkjøp – 15. februar 2014

Jeg hadde et lite ærend i byen i morgentimene i dag, noe jeg fikk gjort unna temmelig raskt og synes derfor jeg kunne bruke litt tid på å se litt rundt i klesbutikkene når jeg likevel hadde tatt turen inn til sentrum. De lærde strides nok om hvor lurt det var, for selv om lommeboka og visakortet fikk gjennomgå og derfor har dannet en duo hvor de fremfører triste bluesballader, så er jeg dessto mer fornøyd. For ikke bare fikk jeg nye plagg tilført i garderoben, men det var i tillegg plagg jeg egentlig trengte i jakten min på en mer hverdagslig stil.

For det er jo ingen hemmelighet at jeg er litt for flink til å kjøpe kjoler og skjørt, mens overdeler til skjørtene mine har jeg ikke så mange av. Men det fikk jeg handlet inn i dag, og jeg er ganske fornøyd med fangsten.


Nå som QI med Stephen Fry i spissen har avslørt at det slett ikke er vertikale striper, men horisontale striper, som virker slankende, har jeg selvsagt gått til innkjøp av en svart genser med tynne hvite striper. Horisontale såklart. Så da var det vel bare å ta den på og gå på vekta…?


Det faktum at jeg nå har kjøpt min tredje Batman-topp er kanskje ikke en så stor overraskelse. Men hadde du satt penger på at jeg kom til å kjøpe den i hvitt hadde du sikkert vært rik nå. For jeg er overrasket selv. Men de hadde den kun i hvitt, og jeg synes den var veldig tøff. Så da fikk det bare bli sånn. Nananananananana BATMAN!


Helt siden jeg for halvannen uke siden lånte en prikkete topp av kjæresten min for å posere til et outfitbilde har jeg visst at jeg måtte ha en prikkete topp selv. Så da jeg så en utenfor Bikbok i dag var jeg rask med å plukke den ned fra stativet og gå inn i butikken for å betale. Jeg fikk til og med rabatt fordi jenta i disken klarte å lage et hull i den da hun tok av alarmen. Men jeg bryr meg ikke. Hullet er knapt synlig, så jeg er fornøyd med å ha sluppet unna med 89 kroner i stedet for 99.


…og jada jada, så ble det en kjole også. Men den var så tøff at jeg kunne ikke la være, og jeg unnskylder meg med at dette er en sånn type kjole som fint kan brukes til hverdags. Om den hadde passet såklart, for det gjorde den ikke, selv om den var merket med 40 som er det jeg bruker. Så jeg må tilbake på H&M og se om jeg finner den i størrelse tipi en annen dag. Der har jeg igjen for å ikke bruke prøverommet, men som jeg har skrevet tidligere er det litt utfordrende å prøve jenteklær i prøverommene når alle ser på deg som gutt. Så når det er lørdag og mye folk i byen, på tross av OL, og akkurat denne H&M-avdelingen bygger om prøverommene sine så det er mer innsyn dit enn det pleier å være så droppet jeg det denne gangen.

Alt i alt ganske fornøyd med kjøpene og jeg har i ettermiddag lekt meg litt med å sette sammen nye antrekk med de nye innkjøpene og det jeg måtte ha i skapet fra før. Og jeg fikk en del ganske fine resultater. Men fordi kjæresten min er borte i kveld og jeg derfor er hjemme alene, så blir du pent nødt til å vente. Men jeg ser frem til å vise hva jeg har klart å trylle sammen.

Hva synes du om innkjøpene mine?

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #innkjøp #shopping #mote #antrekk #outfit #manufaktur #klær #tekstilertilåhapåkroppen

Tanker om 14. februar…

Her om dagen så jeg et bilde noen hadde delt på facebook. Bildet viste en kjole, et halskjede og øredobber pent dandert oppå en seng, sammen med en lapp hvor det lettere oversatt sto noe sånt som «Vær klar klokken halv seks. Middag klokken sju. Elsker deg». Jeg må innrømme at jeg smilte av dette bildet. Det var en søt ting å gjøre. En sånn ting som jeg ville blitt rørt om kjæresten min hadde overrasket meg med, helt uoppfordret, på en hvilken som helst dag.

Men om hun hadde gjort det på dagen i dag hadde jeg nok ikke blitt like rørt. For i dag er det Valentine’s day. Dagen alle single hater, og det forventes av deg som er i et forhold at du skal overraske kjæresten din med en gave, kino- eller restaurantbesøk, fordi kalenderen sier det. Ikke fordi du fant på det selv.


Egentlig er det jo ganske greit å ha en sånn dag, sånn at du vet når det er på tide å vise kjæresten din at du er glad i ham/henne, og slipper å tenke på det resten av året. Er du gutt vet du når det er på tide å kjøpe en gave til kjæresten, og er du jente vet du når det er på tide å forvente å få den. Ingen trenger å vente og lure på om noe ikke skal skje snart, for dagen er opplest og nedtegnet på kalenderen, og alle vet når den kommer. Veldig praktisk.

Men komplett uromantisk.

Selv er jeg mer tilhenger av å overraske kjæresten min på tilfeldige dager ellers i året, når hun minst aner det. Det trenger ikke å være store ting. Her om dagen hadde jeg foreksempel kjøpt med litt eksklusiv belgisk sjokolade til henne. Det var bare et innfall jeg fikk der og da, og det var ikke mange bitene i pakken, så lommeboka fikk ikke akkurat svi heller. Men hun ble veldig glad da jeg overleverte sjokoladeesken da jeg kom hjem. Ganske enkelt fordi hun ble overrasket og ikke hadde forventet en gave der og da. For det var ingen kalender som hadde fortalt meg at det var på tide å vise henne at jeg elsker henne. Jeg tror nok hun hadde smilt om jeg hadde overlevert den i dag i stedet, og hun hadde nok sagt takk. Men det store gliset og de oppsperrede øynene jeg fikk på mandag, det hadde jeg nok ikke sett om jeg hadde ventet til i dag.

Faren ved å kjøre en slik linje er riktignok at det kan virke mot sin hensikt og tvert i mot skru forventningene til Valentine’s day opp femten hakk. Når du gir slike smågaver gjennom hele året, tenk på hvilke planer du måtte ha til selveste kjærlighetsdagen!


Synes dette arkivbildet passet skremmende bra inn i teksten…

Derfor var jeg litt nervøs nå i forkant av denne dagen, siden det i år er første gang i verdenshistorien at jeg er i et forhold på den 14. februar. Mine tidligere forhold har hatt for uvane å ta slutt en gang i løpet av januar, og derfor har jeg flere ganger vært nydumpet når handelstanden har begynt å dekorere siden utsalgsteder med røde hjerter. Likevel har jeg aldri hatet dagen, slik det sies at alle single gjør. Jeg har vært likegyldig til den. Det har vært en helt vanlig dag for meg, på samme linje som 13. og 15. februar.

Men i år som jeg faktisk er i et forhold så hater jeg den. Selv etter at jeg sluttet å være nervøs fordi jeg fant ut at kjæresten min har samme syn på dagen som meg og derfor ikke forventet noen markering. For i går kveld oppdaget kjæresten min at hun måtte holde seg i sentrum etter jobb fordi hun måtte hente noe der etter stengetid. Vanligvis hadde vi løst dette ved at jeg kom inn til byen og at vi sammen fant et sted å slå oss ned og ta en matbit sammen. Men ikke i dag. Fordi det står i kalenderen at det er Valentine’s day, og folk som ikke er i stand til å ta initiativ selv uten at samme kalender ber dem om det tydeligvis er i overtall, er det ikke et ledig bord å oppdrive noe sted. Så på grunn av denne merkedagen hvor hensikten er å være sammen, så spoleres våre planer om å være sammen. Ironisk nok. Og kjæresten min drar i stedet på besøk hos en venninne mens hun venter på at tiden skal gå.

Men det kommer jo dager etter dette, og vi skal nok klare å finne på noe sammen i morgen også vi.

#valentine #valentines #valentinesday #allehjertersdag #forhold #samliv

Hvordan IKKE kle seg etter kroppen sin

Jeg har i over 300 blogginnlegg delt mitt liv som deltidsjente og hvordan det er å være jente i guttekropp. En stor andel av disse har handlet om hvordan jeg med noen ekstra kilo og tissen på utsiden går frem for å se bra ut, som jente. For det er absolutt ingenting ved min kropp som bringer assosiasjoner til modellyrket, hvis vi ser bort i fra Play-doh selvsagt. Jeg tror jeg gjør noe riktig, for jeg bruker å få en del skryt for antrekkene mine. Så nå tenker jeg å gjøre noe feil.

For i forrige uke skrev jeg om mitt siste innkjøp. Et todelt sett med et skjørt jeg likte veldig godt, og en topp som jeg ikke hadde særlig sansen for, men som liksom bare fulgte med på kjøpet så var lite å gjøre med det. Men til den pene salgsprisen på 89 kroner kunne jeg leve med at jeg bare kom til å bruke halve plagget, og kom til å kvitte meg med overdelen. For dette plagget kunne da umulig se bra ut på meg?


Men selv om mitt kosthold og kroppslig utseende sannsynligvis er et ganske annet enn det modellen som poserer i antrekket har, det under skjørtet ikke medregnet, så det var bare en måte å finne ut av det på når det jo likevel var på vei hjem til postkassen min. Og vel…


Vel oppfylte jeg ikke profetien min fra tidligere nevnte innlegg om at kulemagen min ville trenge seg gjennom åpningen som vaniljefyllet i en sammenklemt krembolle. Men jeg vil ikke akkurat påstå at forsøket mitt på å kopiere modellens posering redder meg fra å se ut som en trettifem år gammel alenemor som klamrer seg fast til tiden før hun ble gravid i tenårene. Denne toppen gjør absolutt ingenting positivt for meg og mine former. Og når jeg sier ingenting, så mener jeg faktisk ingenting. Den prøver ikke engang! Og dette kom frem veldig godt da jeg oppdaget noe ved toppen som ikke var så godt synlig på fotografiet Nelly stilte med i nettbutikken da jeg bestilte:


Hva faen, liksom? Hvem synes det var en god idé å åpne sidene på denne måten? Som om spekket mitt ikke har nok sprekker å krype seg ut gjennom fra før i dette antrekket?

Nå nei, selv om toppen satt bedre på meg enn jeg fryktet, så sier det mest om hvor enormt lite positiv jeg var i utgangspunktet. Dette er fortsatt strykkarakter, og derfor sender jeg fra meg denne toppen og bruker heller skjørtet sammen med noe annet.


Dermed kommer også skjørtet mer til sin rett, og alle assosiasjonene jeg hadde til en flodhest i en tipi forsvinner like raskt som stabelen med vafler på bedehuset. Dette skjørtet kommer jeg nok til å bruke mye, for det ble jo et stilig skjørt straks den fikk lov til å bryte opp kompaniskapet med overdelen.

Så når jeg med så enkle grep klarer å snu et antrekk og få det til å se bra ut, så klarer du også det. Det er tross alt jeg som er født med pikk.

PS! I stedet for å kaste det uønskede plagget, så gjør jeg nå det nest beste for å kvitte meg med det. Jeg sender det til Drammen. Gratulerer med ny topp, Benedicte.

#transkjønnet #transkjønnethet #shopping #mote #outfit #antrekk #kroppmedsnopp

Dagens outfit: jentekveld med kjæresten min

Kjæresten min føler seg heldigvis bedre i dag, og da utnyttet vi dette til å ta en liten jentekveld sammen for å kose oss litt etter en slitsom helg. Da passet det bra at jeg fikk det nye skjørtet mitt i posten like før helgen, så jeg kunne innvie det i dag. For herregud, hvor jeg elsker det nye skjørtet mitt!


Topp: Lånt av kjæresten min. Skjørt: Nelly.com (HER) Smykke: Glitter.

Men som våkne lesere har fått med seg fulgte det på kjøpet med en topp som jeg ikke ville ha, og som jeg allerede har gitt bort. Men jeg sørget selvsagt for å ha det litt gøy med den før jeg sendte den fra meg, og det får du lese om i morgen.

Og slapp av, Benedicte. Toppen er like hel når du får den, med merkelappen og allting fortsatt hengende på.

Hva synes du? Kledde jeg det nye skjørtet mitt, eller burde jeg sy det om til en lampeskjerm?

#transkjønnet #transkjønnethet #outfit #antrekk #mote #shopping #nelly #lampehuset