Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2014

En liten betroelse fra kjæresten min…

Det går rykter om at det er januarsalg på gang. Siden dette også gjelder nettbutikkene, sitter kjæresten min og jeg i sofaen med hver vår laptop i fanget og surfer oss gjennom salget på jakt etter årets første kupp, og rapporterer til den andre dersom vi kommer over noe som er verdt å nevne. Innimellom gløtter vi opp på tv-en, hvor det er TLC og «Brud på kjolejakt» som surrer i bakgrunnen, og diskuterer hvor fantastiske og håpløse kjolevalg de kommende brudene har valgt seg ut.


Det er da kjæresten min plutselig ser på meg mens hun smiler og sier «jeg er så utrolig glad for å ha jentekjæreste!»

Om noen i fremtiden spør meg om jeg føler meg godtatt av kjæresten min, kommer jeg til å referere til denne episoden.

PS! Da vi var ferdige med å se gjennom nettbutikkene for denne gang, slo vi av TLC og så episoder av Game of Thrones sesong 1 på blu-ray. Bare for å forsikre om at denne bloggen ikke er i ferd med å bevege seg over til gruppen av bloggere preget av et smalt spekter av lyserøde toner…

…men et innlegg om wants fra salget er nesten helt garantert på vei.

#transkjønnet #transkjønnethet #forhold

Passerer vi 100 snart…?


Denne bloggen har en facebookside. Det har den faktisk hatt i over et år nå, og antallet personer som følger den, eller «liker» for å si det på facebookspråket, er i skrivende stund oppe i 93 sjeler. Det synes jeg slett ikke er så aller verst, men jeg begynner jo å lure på hvor lang tid det vil ta før dette tallet vil bli tresifret og passere hundre.

Så naturlig nok skriver jeg dette innlegget som et dårlig maskert forsøk på å framskynde det.

Men nå er det sånn at noen trenger å overbevises før de blir med på noe, uansett om det er en middagsinvitasjon eller et shady pyramidespill (som du ALLTID skal si nei til. Du trenger ikke engang å si nei takk!), så da blir jeg vel nødt til å fortelle deg hvilke fordeler det gir deg å følge siden min på facebook. Dessverre kan jeg ikke love skattefordeler, hvitere tenner, elefantparader eller noe sånt. Men jeg kan love at du vil få varsel via facebook hver gang jeg oppdaterer. I tillegg hender det jeg poster ting på facebooksiden som jeg ikke poster i bloggen, for eksempel når jeg får en tanke eller en idé som jeg gjerne vil dele, men som ikke egner seg eller som jeg ikke synes er utfyllende nok til å fylle et blogginnlegg.

Dessuten, så lurer jeg på om jeg ikke skal finne på noe ekstra på facebooksiden når vi runder hundre, bare for å feire. Hva, det er jeg sannelig ikke sikker på ennå.

Så hvis du ikke allerede følger bloggen, gjør det nå. Om ikke annet for å gjøre meg glad. For du vil vel ikke se meg gråte?

Du finner link under dette innlegget.

På veien ut av skapet i 2013

Det begynner å bli en del år siden den sommerdagen jeg plutselig fant ut at jeg heller ville være jente, etter at jeg prøvde på meg kjolen til søsteren min, da jeg var 13-14 år. Siden da har det vært en sakte utvikling, men aldri før har det skjedd så mye på et år som i 2013! Derfor synes jeg det er på sin plass å oppsummere året som gikk og hva det har betydd for min utvikling som deltidsjente og veien ut av (kles)skapet. For selv om det har vært skjedd mye på kort tid, så kunne året blitt ganske annerledes, om det ikke var for noe som skjedde i begynnelsen av april.


For om vi ser på de første tre månedene i bloggen, så er det ikke mye som skjer. Det skrives mest krampeaktige innlegg om wants og shopping bare for å fylle bloggen med noe, selv om det innimellom kommer innlegg som gjør at bloggen får litt oppmerksomhet. Først i begynnelsen av februar når jeg spør hvorfor kjoler og skjørt kun er for jenter, og viser til at bukser tradisjonelt sett kun er for gutter og at da det begynte å bli vanlig med bukser for jenter, ble mange av de samme argumentene som brukes mot kjoler for gutter brukt mot bukser for jenter. Dette innlegget ble plukket opp av Nettavisen som forærte meg en link fra forsiden. I slutten av mars fikk jeg også noen linker i tegneseriemiljøet da jeg stilte meg uforstående til at den feministiske serien Zelda ble for kraftig kost for avisa Nordlys, når samme avis trykker Rocky og erstattet Zelda med Radio Gaga. I denne perioden skriver jeg også sinnainnlegget «Fin blogg, kommentere tilbake?«, men på det personlige planet er det liten utvikling. Jeg sitter bare hjemme på hybelen og skriver, uten muligheten til å kunne kle meg og uttrykke meg som den jenta jeg vil være på grunn av dem jeg bor sammen med. Men så, første april, poster jeg et innlegg helt fritt for aprilspøker, hvor jeg annonserer at jeg skal på date.

Og da begynner ting å skje… etter hvert…

Skjermdump fra Nettavisen 5. februar 2013. Jeg blir nervøs over å se meg selv avbildet i jenteklær på forsiden av Nettavisen når de linker til et av mine innlegg for første gang denne dagen. Men det skjer i en ganske stillestående periode i livet mitt.

For daten gikk bra, og selv etter at jeg fortalte henne at jeg egentlig følte meg som en jente, klarte jeg ikke å skremme henne vekk. Hun hadde ingen problemer med å ha en jentekjæreste, og i slutten av april var vi et par, noe vi fortsatt er, åtte måneder senere. I kjæresten min fikk jeg en viktig støttespiller, på flere måter. På det tidspunktet vi ble sammen hadde jeg ikke tatt et eneste bilde av meg selv til bloggen siden nyttårsaften, og kun resirkulert gamle bilder til innleggene mine.

Det var nemlig et ork å hele tiden måtte hoppe på de få sjansene jeg hadde når jeg en sjelden gang i blant var alene hjemme i kollektivet, til å i full fart skifte klær og ta på sminke, sette kameraet noenlunde stabilt på et improvisert kamerastativ (som oftest et tørkestativ med en bunke bøker oppå, alt etter hvilken høyde jeg ville ha kameraet), og så prøve å finne en noenlunde naturlig positur i løpet av de ti sekundene det tar før selvutløseren blir aktivert, og så skynde seg å rydde opp og skifte tilbake og ta av sminken før de kom hjem igjen. Med kjæresten min sin hjelp ble det mye enklere. Nå kunne jeg bruke leiligheten hennes, og der kan jeg gå kledd som jente fra jeg kommer til jeg drar hjem, og jeg har noen til å hjelpe meg med å ta bildene til bloggen, både ved å instruere poseringene mine og ved å faktisk trykke på utløseren. Med et ble bloggingen mye enklere.


Jeg hadde lenge hatt ideen til et innlegg om kjønnsdiskriminering i utleiemarkedet, men trengte også et bilde av meg selv som møtte opp til visning i jenteklær for å heve innlegget litt. Med kjæresten min sin hjelp fikk jeg endelig tatt det utenfor leiligheten hennes i juni, og jeg fikk endelig ut innlegget jeg hadde tenkt på så lenge at jeg dessverre tenkte det i hjel, og det ble et av bloggens svakere innlegg.

Men det var ikke bare til bloggen kjæresten min skulle bli en viktig støttespiller. Nå slapp jeg å være alene om ting, og da ble terskelen lavere for å utfordre meg selv, fordi jeg hadde en hånd å holde i om det ble for skummelt. Så fra sommeren av begynte utviklingen min for alvor. I slutten av juli dro vi en tur til Oslo. Der gikk jeg for det meste rundt i gutteklær i løpet av oppholdet, men så var det en kveld hvor vi var invitert til jentekveld hos en venninne, og dit kunne jeg jo ikke dra som gutt. Selv om det hadde vært akseptert om jeg skiftet til jenteklær etter at vi hadde kommet frem valgte jeg altså å utfordre meg selv, og dermed gikk altså kjæresten min og jeg sammen i kjoler og høye hæler til Nationaltheateret for å ta t-banen hjem til venninna mi. Dette hadde jeg aldri klart alene, og jeg tror vi så fine ut også, i alle fall bakfra. For vi ble nesten stoppet av en horekunde da vi var på vei tilbake til hotellet, før jeg skremte vettet av ham da jeg snudde meg.


Slik gikk jeg altså kledd den kvelden i Oslo, minus masken selvsagt. Synes fortsatt ikke jeg ser spesielt horete ut…

Etter dette gikk det slag i slag. I september besøkte jeg BikBok på Sirkus kjøpesenter i Trondheim, og oppsøkte for første gang en av ekspeditørene for å få hjelp til å finne klær til meg selv. Det jeg vil legge til at det var delvis avtalt på forhånd siden jeg såvidt kjenner Kine som jobber der fra før gjennom bloggen hennes, og derfor kontaktet henne noen dager i forveien. Men jeg gjorde det, og det ble dokumentert i bloggen med bilder av meg og Kine like ved prøverommene, tatt av kjæresten min. Jeg har vært i prøverom med jenteklær mange ganger før, men det har alltid vært i skjul, og ikke så åpent som nå. En uke senere dro kjæresten min og jeg til London, og minus en dag gikk jeg hele uka vi var der kledd som jente, akkurat som jeg gjorde året før. Den britiske hovedstaden er bare fantastisk, og den blir ikke mindre fantastisk av å kunne gå rundt som meg selv.


Et litt dårlig bilde, men jeg liker det likevel. Fordi det jo dokumenterer at jeg er ute i Londons gater og går, som jente. Derfor har jeg brukt det mye, trass dårlig bildekvalitet.

Så etter en uke i London som jente var jeg proppfull av selvtillit og hadde ikke lyst til å gi meg nå. Så bare to dager etter at vi kom hjem til Norge, dro kjæresten min og jeg ut på byen i Trondheim sammen som jenter, på den månedlige jentepuben på Café 3B som arrangeres den siste fredagen hver måned. Dette hadde jeg drømt om å gjøre i flere år, og endelig hadde jeg klart å finne motet til å gjøre det. I den forbindelse ble jeg spurt av VG om jeg kunne skrive et innlegg om veien fra den dagen jeg oppdaget jeg var jente, og frem til jentepuben på Café 3B. Det gjorde jeg, og så eksploderte det.


Skjermdump fra VG.no den 8. oktober. Utrolig gøy!

Innlegget ble linket til av VG i fire dager og Nettavisen plukket også opp det og linket til det fra sin forside. I samme periode ble jeg også plukket ut til å være ukens blogg på blogg.no, så plutselig var det masse trafikk i bloggen min. Og det så ikke ut til å stoppe, for den påfølgende uken plukket også Nettavisen opp innlegget om da vi ble stoppet i tollen på vei hjem fra London og jeg måtte stå der og se på at tolleren gikk gjennom en koffert full av dameklær og sminke. Men om det var rart å se et bilde av kofferten min på forsiden av Nettavisen, så ble det faktisk litt ubehagelig da Nettavisen igjen linket til et av mine innlegg, og valgte å bruke et bilde av meg i bare bh-en mens jeg la i brystinnleggene mine, som illustrasjonsbilde.


Fjerde november debuterte jeg altså i bare undertøyet på forsiden av Nettavisen. Tror ikke mamma hadde vært stolt om hun hadde visst det…

Så 2013 ble året hvor jeg hadde gjentatt suksessen fra året før og gått rundt i London som jente i en uke, og også debutert utendørs hjemme i Norge som jente. Først en liten tur i Oslo, og så to ganger i Trondheim, på jentepubene i september og oktober. Dette krevde utrolig mye mot av meg, og jeg er stolt over hva jeg hadde fått til i løpet av dette året. Så hvorfor ikke avslutte det med en siste utfordring?

Så på nyttårsaften gikk jeg ut sammen med kjæresten min, kledd i nyttårskjolen min, for å se på fyrverkeriet og møte det nye året som jente. Og det gjorde vi sammen på et av de stedene i Trondheim hvor det er mest folk på nyttårsaften. Kristiansten Festning. Dermed fikk jeg avsluttet det fantastiske året 2013 som har betydd så mye for min utvikling, på en veldig passende måte. Og samtidlig fikk jeg møtt det nye året på samme måte. Som den jenta jeg ønsker å være.


På vei ned fra festningen etter at fyrverkeriet var over fant vi oss en stille sidegate, så jeg fikk tatt opp masken min og posert litt for bilder til bloggen… og lekt oss litt med stjerneskudd selvsagt.

Så selv om 2013 kanskje startet litt tregt, så skulle det vise seg å bety mye mer for meg og min utvikling enn noe annet år tidligere. Jeg tør ikke engang tenke på hvor vi står i januar 2015 om det skal fortsette i samme tempo.

Men det fine er at jeg kommer til å dele det med deg som leser denne bloggen. Akkurat som jeg delte fremgangen min i 2013.

#transkjønnet #transkjønnethet #nyttår #åretsomgikk #2013 #2014 #varetelling #oppsummering #sentimental #dængdetgikkfort

Sånne der nyttårsforsettgreier, vet du…

Det er vel egentlig ganske obligatorisk for en blogger å starte et nytt bloggår ved å liste opp nyttårsforsettene sine. Gjerne så urealistiske som mulig, enten det er av typen «slutte å spise sjokolade» eller «drikke mindre», noe som gjør at 90% av de som setter seg dette målet, går på trynet inn i det nye året og har brutt forsettene sine før britene, som tross alt ligger bare en tidssone etter oss, er ferdige med å raute «Auld Lang Syne«. Eller så er det de man finner i bloggene til 12-åringene som skulle ønske de var fjorten, som ikke går på det å måtte jobbe med seg selv, men heller løsninger som «få en egen Mac (rosa)» eller aller helst «møte Justin Bieber». For at 2014 ikke skal bli et så trist år sier jeg til deg dette gjelder først som sist: Bieber driter i deg, og er kun ute etter pengene til foreldrene dine, siden du ikke har noen inntekt selv. Godt nytt år!

Så selv prøver jeg å sette meg selv litt realistiske mål, som jeg faktisk har en sjanse til å oppfylle. Men før jeg kommer så langt, hva med nyttårsforsettene jeg satte meg for et år siden?


1. Jeg skal bli flinkere til å bli sosial og omgås vennene mine

Det ble fortsatt mange timer foran dataskjermen i 2013 med ulike skriveprosjekter. Det er kreativitetens forbannelse, og det dukker stadig opp små historier som bare må ut. Men det var likevel med dette forsettet i bakhodet at jeg i månedskiftet mars/april sa ja til å gå på en blind date. I slutten av januar feirer jeg ni måneder sammen med kjæresten min. Jeg kan likevel fortsatt bli bedre på dette punktet, men det tror jeg gjelder for alle i dagens samfunn hvor man jo har det så travelt at man knapt nok har tid til seg selv.

2. Jeg skal jobbe aktivt med jobbsøking slik at jeg får en fast jobb
Selv om jeg har jobbet knallhardt med dette etter sommeren, så er jeg nå dessverre i en dårligere situasjon nå enn jeg var for et år siden. Da var jeg i noe som kunne klassifiseres som et vikariat, mens nå er jeg arbeidsledig. Men det er ikke fordi jeg har sittet på rumpa mi og ventet på at bedriftene skal kontakte meg, så jeg vet ikke hva jeg eventuelt gjør feil. Jeg har jo gjort alt det som kontakten min på NAV har anbefalt meg å gjøre. Men jobbmarkedet er hardt, og det er ikke å forvente at en fast jobb kommer med en gang, så jeg kan ikke annet enn å forsette i samme stil som før. Kanskje det løsner snart. Men hovedgrunnen til dette forsettet var jo at jeg ville skaffe meg fast inntekt slik at jeg kunne ta opp boliglån og komme meg ut av kollektivet hvor jeg ikke har muligheten til å leve som jente. Jeg vil ikke si for mye, men det ligger an til at bosituasjonen min kommer til å endre seg til det bedre i løpet av de neste månedene. Følg med!

3. Jeg skal bli modigere i forhold til veien ut av skapet og skal ta minst en jentetur utenlands eller innenlands hvor jeg er kledd som jente under hele oppholdet
Dette punktet tror jeg med sikkerhet vi virkelig kan si jeg klarte å oppfylle. Det ble riktignok ingen tur til Stockholm siden venninna mi som bodde der plutselig flyttet tilbake til Norge og Oslo. Dermed ble det tur til Oslo i stedet, selv om jeg trodde at det kom til å ta år før jeg dro dit som jente, men i slutten av juli gikk jeg i kjole og høye hæler midt i Oslo sentrum og ned i undergrunnen ved Nationaltheateret for å ta t-banen hjem til venninna mi, og så tilbake igjen. Det var riktignok bare en kveld, og jeg var ikke kledd som jente under hele oppholdet i Oslo, men likevel er dette et stort steg. Etter en ny tur til London i september hvor jeg gikk kledd som jente i en uke, overrasket jeg meg selv igjen med to turer ut på byen hjemme i Trondheim utover høsten, og jeg avsluttet like godt året i en stor folkemengde ved Kristiansten Festning kledd i nyttårskjolen min under fyrverkeriet. Har jeg lov til å være stolt av meg selv?

4. Jeg skal prøve å ikke irritere meg så mye over hva som skjer i kommentarfeltet til denne bloggen
Jeg hadde rett. Dette var virkelig det punktet jeg kom til å bryte først, for bare en uke etter så jeg meg nødt til å blokkere ut en bruker fra kommentarfeltet mitt for første gang, og det var faktisk også denne personen som fikk meg til å liste opp dette blant nyttårsforsettene. Men etter denne blokkeringen ble det mye enklere å lese kommentarene jeg får uten å irritere seg, selv om det fortsatt kommer en og annen kommentar fra noen som befinner seg et annet sted under transparaplyen enn jeg selv befinner meg og gjerne vil dra meg over i sin bås, sannsynligvis for å føle seg mindre ensom. Dette kan bli irriterende over tid, særlig hvis denne personen har en seksuell motivasjon bak å kle seg i jenteklær, noe jeg ikke har. Jeg ønsker å være en jente, og derfor kler jeg meg i jenteklær. Punktum. Men så lenge kommentarene er så få som de er nå, så klarer jeg fint å holde irritasjonen i sjakk. Jeg har kun blokkert ut to personer fra kommentarfeltet mitt i løpet av dette året. Jeg vil tro det er bloggere med langt lengre lister over filtrerte IP-adresser i sine brukerinnstillinger.

Men hva med 2014? Hva er målene mine for året som jo tross alt allerede har begynt?

Jeg synes egentlig fjorårets liste var ganske god, så derfor kopierer jeg den, i alle fall de tre første punktene. Men litt redigert selvsagt, for ellers er det jo ikke noen vits. Så her er hva jeg skal jobbe med i løpet av året som kommer.

1. Jeg skal bli mer sosial og ta mer initiativ til aktiviteter med vennene mine

Jeg er dårlig på å ta initiativ, og derfor lar jeg være å slenge på den ekstra «som jente» som jeg opprinnelig tenkte. Men kan kanskje la den stå i en parantes så vi husker den i januar 2015?

2. Jeg skal fortsette å jobbe aktivt og knallhardt med jobbsøkingen så jeg får en annen inntekstkilde enn NAV…

Tro det eller ei, men jeg synes ikke det er gøy å motta stønad. Jeg vil mye heller jobbe for pengene.

3. Jeg skal fortsette å utfordre meg selv i forhold til veien ut av skapet, og skal i løpet av 2014 ha utført minst en jentetur utenlands eller innenlands hvor jeg er kledd som jente under hele oppholdet, og skal gå ut hjemme i Trondheim som jente i dagslys

Jeg har vært ute som jente tre ganger nå, inkludert nyttårsaften. Men alle gangene har det vært etter mørkets frembrudd, og derfor er det lettere å gjemme seg. Så i løpet av dette året skal jeg klare å gå ut som jente i dagslys. Da mener jeg ikke nødvendigvis ut på byen, men i alle fall et sted hvor det er andre mennesker.

Så hva tror du? Er dette overkommelige forsetter for det kommende året? Eller har jeg glemt dem før du har lyttet ferdig på «Auld Lang Syne?»

Fet versjon forresten, men introen er alt for lang…

#transkjønnet #transkjønnethet #nyttår #nyttårsforsetter #auldlangsyne #iknowapubinivernessthatnevercloseitsdoor

Inn i det nye året – som jente!

Det måtte jo ta slutt en gang, og nå har vi lagt 2013 bak oss. Et år som har vært utrolig positivt for meg med tanke på min utvikling og vei ut av skapet. Jeg har virkelig utfordret meg selv og har i tillegg til å reise tilbake til London og vandret rundt som en jente der i en uke, akkurat som jeg gjorde året før, så har jeg debutert utendørs som jente hjemme i Norge. Først i Oslo i sommer, og så to ganger hjemme i Trondheim. Året har kort og godt vært fantastisk, så hvorfor ikke avslutte det med en siste utfordring?

Derfor dro jeg like godt opp på Festningen utenfor Trondheim sentrum like før midnatt sammen med kjæresten min, for å se på fyrverkeriet. Kledd i nyttårskjolen min, klar til å forlate det gamle året og møte det nye som den jenta jeg ønsker å være.


Det var selvsagt ikke bare bare å ta opp masken min og la meg fotografere til bloggen oppe ved Festningen med alt folket rundt oss. Så disse bildene ble tatt i en stille sidegate på vei ned bakkene fra Festningen etter at fyrverkeriet var over.

For de som ikke er så kjent i Trondheim kan jeg fortelle at Kristiansten Festning, omtalt som Festningen av lokalbefolkningen, ligger på en høyde like utenfor Trondheim sentrum. Herifra ser man utover sentrum, og dessuten sender kommunen opp sitt fyrverkeri fra inne i det gamle festningsverket. Unødvendig å si så bruker det å være tjukt med festglade folk i parkanlegget rundt for å se på fyrverkeriet, og derfor var jeg passe nervøs der jeg sto i kjolen min med armen til kjæresten min rundt meg. Og jeg spurte meg selv flere ganger mens jeg sto der om hvorfor jeg skulle trenge å være så nervøs, det var jo mange andre kjolekledde der. Hvorfor skal jeg trenge å være redd bare fordi jeg har tissen på utsiden?

Likevel var jeg veldig glad for at jeg var der, og at jeg var der som jente. For det var den beste måten å avslutte det fantastiske året 2013, og samtidlig møte 2014 på. Måtte det nye året fortsette like bra som det startet.

#transkjønnet #transkjønnethet #outfit #kjole #antrekk #nyttår #nyttårsoutfit #nyttårskjole #nyttårsantrekk #nyttårsnyttårosv