Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2014

Siste innkjøp – noe jeg skal kaste med en gang…

Januarsalget er for lengst i gang. Det er så i gang at det snart er på overtid, og prisene er dermed så perverst lave at jeg faktisk har kommet til det punktet at jeg har bestilt et plagg som jeg kommer til å kaste ubrukt når jeg får det. Nei, jeg tuller ikke. Jeg har kjøpt et plagg på salget som jeg kommer til å kvitte meg med straks det ankommer postkassen min.

«Hva i all verden feiler det deg?» sier du sikkert nå, før du kommer med en lang samvittighetstale om barna i Afrika og alt de har å gjøre, men som likevel ikke har råd til salt i såret engang, og så sitter Emilie der oppe i det kalde nord i det velstående kongeriket Norge og messer om at hun har belastet visakortet sitt for å få et plagg som etter all sannsynlighet forsvinner ut vinduet ubrukt med en gang det er pakket ut. «Hva i all verden feiler det deg?» gjentar du i tilfelle jeg ikke hørte deg første gangen. Uten å drøfte muligheten av at jeg kanskje bare ignorerer deg.

Men før du sier det en tredje gang uten å få en reaksjon, la oss ta en titt på hva jeg har bestilt. Og ikke minst den perverst lave prisen.


Dette settet er på salg og koster bare 89 kroner! Du finner det HER hvis du er interessert, men dersom interessen din kun er fokusert rundt overdelen, les resten av innlegget før du løper og bestiller.

Tidligere i dag ble jeg nemlig tipset av en av mine venninner om dette antrekket, og som mente det ville være midt i blinken for meg. Vel, i alle fall skjørtet. Toppen var hun litt mer usikker på. Der kunne jeg vel ikke sagt meg mer enig, for skjørtet falt så til de grader i smak at det fremprovoserte følelser som jeg vanligvis bare får når jeg ligger i armkroken til kjæresten min, eller nettopp har drukket min åttende espresso.

Men overdelen ville på meg ha eksponert en del av kroppen min som de forbipasserende gjerne hadde sett at jeg overlot til fantasien. For jeg er stadig jente i guttekropp, og da mener jeg ikke guttekropp av det veltrente slaget. Baconcheeseburgere og cola bygde denne kroppen, og den karakteristiske runde magen min ville skvist seg ut mellom dette todelte antrekket som vaniljefyllet i en overfylt krembolle i det du setter tennene i den i andre enden. Dette todelte antrekket vil jeg ikke bli sett død i engang.

Men skjørtet kombinert med en annen overdel kan jo bli jævlig stilig. Og så til bare 89 kroner da, det er ikke ofte man finner et så tøft skjørt til en så billig penge, selv når det selges uten en medfølgende topp. Overdelen får jeg ikke gjort så mye med, den følger liksom med på kjøpet uansett om jeg har lyst på den eller ikke. Men jeg kommer jo aldri til å bruke den, og selv om antallet kubikkcentimeter den kommer til å ta opp i klesskapet mitt er minimale, så er det ikke noe poeng i å la det fortrenge denne minimale plassen.

Så med mindre kjæresten min bestemmer seg for å sy igjen tre av åpningene og klippe ut øyne, og kle ut katten til foreldrene hennes som Spøkelseskladden, eller hva annet kreativt DIY hun nå kan finne på med symaskinen sin, så er sjansene store for at toppen vil finne veien direkte opp fra postkassen og ned i nærmeste Fretex-container. Hvis ikke du som leser dette skulle få lyst på en sort topp i 95% polyester og 5% elastan i størrelse L. For i såfall er det bare å rope ut i kommentarfeltet.

Jeg trenger den i alle fall ikke. Og det tror jeg ikke katten til foreldrene til kjæresten min gjør heller.

#transkjønnet #transkjønnethet #shopping #mote #salg #nelly #DIY #jeggirbortnoe #heltsant

Ni måneder…

«Jeg er utrolig heldig som har bestevenninna mi som kjæreste» sa kjæresten min til meg her om dagen. Jeg tror dette er litt av grunnen til at dette er det lengste forholdet jeg noen gang har vært i, og at vi i dag kunne feire at vi har vært sammen i ni måneder. Hun har nemlig aldri spurt meg om jeg ikke kan prøve å være gutt en stund, slik jeg har opplevd i alle andre forhold jeg har vært i. Hun er veldig fornøyd med å være i et lesbisk forhold, og det er jeg også. Vi gjør jo bortimot alt sammen!

Dermed følte vi at dagen fortjente en markering, eventuelt at vi brukte dette som en unnskyldning for å få lov til å gå ut og spise, og planla å ta turen til Big Horn Steakhouse for å unne oss en skikkelig biffmiddag, slik vi også gjorde for tre måneder siden da vi feiret et halvt år sammen. Men der ble vi møtt av en lapp på døra om at de holdt stengt frem til fredag. Dette var en skikkelig nedtur, for vi hadde gledet oss begge til å spise biff i dag.

Men i stedet havnet vi hos en av de nærmeste naboene, O’Leary’s, og i stedet for biff ble det hamburger. Men da jeg tok første tygget så var jeg godt fornøyd likevel med at det ble som det ble. Selv om vi er enige om å ta turen til Big Horn en annen dag i nær fremtid i stedet.


Når jeg skriver dette har vi akkurat kommet hjem, og jeg skal straks til å snike meg inn på soverommet for å skifte. For selv om jeg ikke tør å gå ut på restaurant som jente ennå, så har jeg likevel lovt henne at hun skal få oppleve meg som jenta si i kveld.

Men når vi om tre måneder skal markere at vi har vært sammen et år, så lover jeg at jeg skal ha på meg kjole og høye hæler når vi går ut for å feire oss selv. For da er vi nemlig i London.

Og gjett om vi gleder oss!

#transkjønnet #transkjønnethet #forhold #samliv #kjærlighet #London #O’Leary’s #BigHorn #seoppfornamedroppingihashtagsene

Da jeg skulle til psykologen – som jente…

Jeg skulle ønske jeg var jente. Det begynner jeg gradvis å bli klar for å fortelle verden nå, og 2013 var et fantastisk år for min utvikling, i alle fall siste halvdel av det. Så om 2014 skulle bli bedre, måtte jeg fortsette å utfordre meg selv, selv om det fortsatt er vanskelig å bevege seg utenfor hjemmets trygge vegger kledd i jenteklær. Så allerede i desember la jeg en plan. Neste gang jeg hadde time hos psykologen skulle jeg møte opp som jente. I fullt dagslys skulle jeg ta bussen fra leiligheten til kjæresten min og til bydelen Lade i Trondheim, hvor jeg går til behandling ved Nidaros DPS. Nå skulle jeg virkelig utfordres!


Ute og feirer nyttårsaften som jente for første gang for tre uker siden. Den gangen gikk det veldig bra. Men hva med i forrige uke da jeg skulle prøve å ta bussen som jente i fullt dagslys?

Allerede her begynner nok den observante leser å ane at det ikke gikk helt etter planen, og muligens begynt å spekulere i hva som gikk galt. Et angstanfall kanskje?

Vel, det er ikke så dumt gjettet egentlig. For kvelden i forveien ble jeg grepet av alvoret. Alle mulige scenario av hva som kunne gå galt ble avspilt i en imaginær forestilling inne i hodet mitt. Det var så ille at jeg forsvant nærmest inni meg selv, og svarte ikke da kjæresten min snakket til meg. Jeg var kvalm, og nesten på gråten, og hadde mest lyst til å avlyse hele planen.

Men neste morgen var det en helt annen sinnstemning å spore hos meg. Jeg nesten spratt opp av sengen, og gikk på badet for å ta en kjapp dusj og fjerne litt uønsket skjeggvekst. Det var nå eller aldri, nå skulle jeg til psykologen og la henne få møte meg som den jenta jeg ønsker å være, for første gang. Jeg fant frem kjolen jeg hadde pakket ned i full fart før jeg dro hjemmefra kvelden før, og dro den nedover hodet og så meg i speilet…

…faen…

Selv om jeg hadde planlagt nøye og systematisk hva som ville være naturlig å gå med for en jente på min alder, på en helt vanlig onsdag, så var kjolen jeg hadde endt opp med ikke bare en passende del av et slikt antrekk. Men det var også lenge siden jeg hadde brukt den sist. Jeg hadde ikke tenkt på å faktisk prøve om den passet først. Men selv om den passet fint rundt kulemagen min og fremhevet midjen min på samme måte som den gjorde den gangen jeg bestemte meg for å kjøpe den, så var det noe som var annerledes. Lengden var kortere enn jeg kunne huske, og samme hvor mye kjolen ga meg feminine former ved midjen, så ville lengden gjøre det umulig å skjule de mindre feminine formene like ved kjolekanten. Med familiejuvelene delvis eksponerte gjennom strømpebuksene mine, ville jeg ikke klare å overbevise noen om at jeg var jente. Dette var eneste kjole jeg hadde pakket med meg, og det var ikke tid til å dra hjem, hente noe annet, og så rekke frem til psykologen til avtalt tid. Planen var avlyst.


Arkivbilde fra London oktober 2012. Da kjolen ennå var langt nok til at jeg kunne gå med den offentlig uten å få anklager for blotting.

Så selv om jeg er skuffet over at jeg ikke klarte å gjennomføre, og over at jeg har feilet som kvinne, som stadig får plagg til å krympe i vask, så trøster jeg meg selv med at det var eksterne årsaker til at jeg ikke klarte det. Jeg var jo klar, det er ikke min feil at vaskemaskinen og jeg ikke klarer å bli venner.

Og på tross av at kjæresten min, som bruker samme størrelse som meg men er litt kortere av vekst, nå har arvet to kjoler av meg i løpet av de siste månedene, nekter hun å la meg bruke mine fraværende husmorevner som argument for å overlate all fremtidig klesvask til henne. Men hun klapper meg i det minste på ryggen for at jeg var klar til å prøve, og heier på meg for at jeg skal klare det neste gang det passer slik.

#transkjønnet #transkjønnethet #klær #mote #klesvask #vask #krymping #utfordring #uperfekt #kallerdumegfeit ?

Nå har jeg gjort det 300 ganger…

Dette er et spesielt innlegg. Et innlegg som krever en slags markering, og derfor gjør jeg det på billigst mulige måte, med en irriterende GIF-animasjon.

Dette er nemlig innlegg nummer 300 i denne bloggen. Det er 300. gang jeg trykker på lagre og publiser nederst på siden. Forrige innlegg var nummer 299 og neste innlegg vil bli nummer 301 når det kommer. Jeg har med andre ord gjort det 300 ganger. 300 innlegg hvor jeg enten har latt deg som leser denne bloggen få ta del i min hverdag, mine utfordringer på min vei ut av skapet, mine innestengte tanker og følelser, og… det der hvor innlegget faktisk inneholdt et innlegg.

Å slenge en irriterende tekst-animasjon i 3D opp i trynet på folk er kanskje ikke den beste måten å markere et jubileum. Men igjen, 300 er bare et tall, som virker spesielt fordi vi bruker ti-tallsystemet som vi bruker fordi vi har ti fingre. Hadde vi hatt åtte fingre hadde dette vært innlegg nummer 454. Og hva i all verden er så spesielt med 454 egentlig?

Men hvis alt går etter planen så vil innlegg 301 by på skikkelig god lesning. Men om det ikke går etter planen, så kommer jeg til å fortelle om det uansett og hva som eventuelt gikk galt.

Så takk for at du har holdt ut med bloggen i 300 innlegg, og takk for at du titter innom igjen i morgen for innlegg nummer 301.

#transkjønnet #transkjønnethet #jubileum #blogg #300 #454medåttetallsystemet

Hotell i London også bestilt!

I forrige uke skrev jeg at kjæresten min og jeg hadde gjort et aldri så lite kupp da vi bestilte flybilletter til London gjennom Norwegians nyttårssalg. Men ennå gjensto det å finne et hotell, og som vanlig gikk jeg ikke etter det første og beste. Nei, jeg satt med fire-fem vinduer med online bookingagenter for å finne et rimelig alternativ blant de trestjernes hotellene. Det eneste kravet jeg satte var eget bad og helst minibar/kjøleskap på rommet, slik at vi kunne kjøpe smørbrød på Tesco i stedet for å betale ekstra for et rom med dårlig hotellfrokost inkludert i prisen.

Men så plutselig snublet jeg over et tilbud som virket for godt til å være sant. Men det var gjennom et av de mest brukte og kjente bookingselskapene, som jeg også har benyttet meg av før, og dermed var det bare å kaste seg på og booke oss inn på et firestjerners hotell i Tottenham Court Road, bare fem minutters gange fra Oxford Street, nemlig Radisson Blu Edwardian Grafton Hotel.


Her skal kjæresten min og jeg bo i fire netter i løpet av våren. Foto hentet fra Lastminute.com

Dobbeltrom på dette hotellet går vanligvis for rundt 1700 kroner natten, selv om mange av bookingsidene jeg så på tilbød forhåndsbestilling nede i 1500 kroner, noe som gir en samlet sum på cirka 6000 kroner for fire netter. Men jeg fant altså et tilbud på en av bookingsidene som tilbød oss dobbeltrom der for 1290 kroner natten, noe som fikk oss opp i en totalsum på litt over 5000 kroner for fire netter. Det var riktignok mer enn hva vi opprinnelig hadde tenkt å bruke, for vi så for oss rundt 4000 kroner for oppholdet. Men siden dette tross alt ligger over den trestjerners standarden vi i utgangspunktet ser etter og det er et tilbud vi neppe vil se igjen med det første, så valgte vi å slå til. Dermed gleder vi oss enda mer.

Hotellet ligger som sagt i Tottenham Court Road, like ved Warren Street Station på undergrunnen. Vi holder oss med andre ord i samme nabolag som før, for sist kjæresten min og jeg var i London sammen bodde vi på Regency House i sidegaten Gower Street som går parallelt med den mer travle handlegaten Tottenham Court Road. Året før, da jeg reiste med min venninne Ida, bodde vi også i Gower Street, men på Bloomsbury Palace Hotel. Alle som nå har kartboka oppe på London, med hotellene området merket av, vil se at vi beveger oss gradvis nordover og vekk fra Oxford Street, særlig fordi Warren Street Station ligger i motsatt ende av Tottenham Court Road fra der gaten svinger til venstre og blir til Oxford Street. Men det er fortsatt bare noen få minutter å gå.


Meg utenfor Bloomsbury Palace Hotel i Gower Street. Et bra hotell til å være trestjerners, og hadde jeg fått en god deal på rom der denne gangen også, som i 2012, så hadde jeg ikke nølt med å bo der igjen. Selv om Regency House var hakket bedre med kjøleskap og mikrobølgeovn på rommet. Frokosten var derimot temmelig trist begge steder.

Så om vi ikke gledet oss fra før, så gjør vi det i alle fall nå. Måtte de neste månedene fly avgårde

#reise #London #jentetur #hotellkupp #helmaksegon

Derfor savner jeg kategoriene på blogg.no

Det har skjedd noen forandringer på blogg.no den siste uken, og med forandringer kommer også stormen med klager, fordi folk liker ikke forandringer. De vil ha det trygge og etablerte. Siden dette er noe ledelsen i blogg.no vet og var forberedt på, så er det naturlig for dem å bare lukke ørene og ignorere alle reaksjonene som kommer inn.

Så når jeg nå er i ferd med å si hva jeg synes om «nye» blogg.no, regner jeg ikke med at det på noe som helst vis vil påvirke deres syn på saken, og få dem til å endre på noe. Men fordi jeg merker at det har påvirket meg allerede, så føler jeg at jeg er nødt til å dele mine tanker om siste oppgradering av portalen som fungerer som vertskap for bloggen min.


Illustrasjonsbilde egenhendig stjålet fra blogg.nos infoblogg.

Først av alt vil jeg berømme hva de har gjort med forsiden og presentasjonen av nye innlegg. Tidligere besto forsiden av en liste som utga seg for å være en liste over nyeste innlegg, selv om denne kun oppdaterte seg hvert tiende minutt. Selv gjennomskuet jeg tidlig når forsiden oppdaterte seg og et kjapt søk i arkivet mitt viser at alle mine innlegg er postet på et klokkeslett hvor det siste sifferet er et ett-tall. Det ga meg en plassering på øvre sjikt av listen av oppdaterte innlegg i ti minutter, men det var irriterende å sitte der og følge med minuttviseren før man kunne trykke på publiser, og dersom noe stjal oppmerksomheten min det lille øyeblikket jeg egentlig skulle poste det, måtte jeg vente ti minutter til. Nå har alle like god mulighet til å bli sett, med store fine bilder, og det er mulighet for å bla seg bakover i arkivet fra forsiden og se innlegg fra de siste timene. Dette var ikke mulig før, så dette liker jeg.

Det jeg derimot ikke er så glad for er at kategoriene er fjernet. Kategoriene var faktisk en av grunnene til at jeg valgte å benytte meg av blogg.no som bloggportal i utgangspunktet da jeg begynte å blogge for halvannet år siden, fordi det var lettere å finne blogger basert på tema. Nå sier ledelsen at kategoriene var for fastlåste og at de derfor er blitt erstattet med hashtags som gjør at man står friere, fordi man da underforstått ikke bare kan legge innleggene inn i flere kategorier samtidlig, noe jeg faktisk flere ganger kunne tenkt meg å ha muligheten av å gjøre. Men i tillegg kan man altså i teorien med hashtags lage sine egne kategorier i stedet for å være fastlåst til en liste over 40 kategorier hvor ingen passer til ditt innlegg. Da vil det også bli lettere for lesere å finne nøyaktig det temaet de vil ha i stedet for å måtte lete i en samlebetegnelse.

Men så er det nå sånn da at dette ikke passer for alle. Jeg skjønner godt at det kan funke for for eksempel matblogger, som kan legge inn hashtags som «oppskrift», «middag» «mat» og «oksehalesuppe», og dermed kan den personen som leter etter en oppskrift søke på dette, eller til og med «oksehalesuppe» hvis det er det denne har lyst på. Til dette funker dette veldig bra.

Men jeg har ikke en sånn blogg som folk leter etter. Bloggen min er mer en sånn blogg som folk bare tilfeldigvis snubler over og tenker «oi, dette har jeg ikke tenkt over» eller «oi, dette visste jeg ikke var et problem engang». For jeg tviler på at det er særlig mange der ute som har funnet denne bloggen ved å søke etter hashtagen «transkjønnet», selv om jeg har brukt denne på hvert innlegg som har omhandlet mine utfordringer som jente i guttekropp i lengre tid. Men jeg tror derimot at veldig mange har funnet bloggen min fordi de har gått inn i kategorien «samfunn» på blogg.nos forside, hvor jeg har lagt mange av mine innlegg under dette temaet, og tilfeldigvis sett en overskrift som fanget deres oppmerksomhet, og dermed fikk dem inn.

Jeg hører hva du sier. Du ber meg nå om å bare legge til ordet «samfunn» som en hashtag i innlegget, og så er jo problemet løst. Men er det egentlig det? Når kategorien er borte og det er opp til hver enkelt å hvilket emneord de søker seg frem til, hvordan vet jeg at de søker på «samfunn» i det hele tatt? Når kategorien ikke lenger er der som en veiledning, så kan jo brukeren like gjerne søke på «politikk» eller andre synonymer, og dersom jeg ikke sitter der med synonymordboka og lister opp dem alle for hvert innlegg jeg skriver, så finner jo ikke brukeren innlegget mitt. Og jeg kan ikke forvente at leseren skriver inn alle mulige synonymer selv for å finne akkurat min blogg. Det er jeg selv som må tilrettelegge slik at jeg er mest mulig synlig, siden det er jeg som leverer produktet. Med andre ord blir det mer arbeid for meg.

Men med den nye friheten med like mange søkeord som det finnes ord i det norske språk, er det ikke sikkert at de søker på «samfunn», «politikk» eller øvrige paraplybegreper i utgangspunktet, så da må jeg i tillegg legge inn alle andre ord og termer som også berøer det jeg skriver om, som «likestilling», «kjønnsroller», «feminisme» og jeg vet ikke hva. Ved dagens slutt sitter vi der med et innlegg med en liste hashtags under signaturen min, med samme lengde som selve innlegget. Alt fordi kategoriene, som fungerte som en samleside, er borte.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor vi ikke kan ha kategorier side om side. Vi har jo hatt hashtags på blogg.no i flere måneder allerede, i sameksistens med kategoriene. Hvorfor ikke ha begge deler?

Så konklusjonen min blir hipp hurra for hashtags for spesifikke søk med fokus på et bestemt tema, men jeg hadde gjerne sett at kategoriene ble beholdt for en samling av videre tema under en paraplybetegnelse.

Jeg regner ikke med å nå frem til noen som helst med dette innlegget, men fordi jeg føler at det nå vil bli vanskeligere å nå ut med bloggen min når søkeordene fra brukerne kommer til å bli mer spesifikke, så har det gått utover motivasjonen min. Derfor følte jeg for å dele mine tanker om dette i et innlegg. Og dersom du er enig med meg, så deler du dette innlegget med dine venner. For jeg tror jeg kommer til å bli enda mer avhengig av at du som leser denne bloggen deler innleggene mine fremover enn jeg har vært tidligere, for at nye lesere skal oppdage den.

#transkjønnet #transkjønnethet #frustrasjon #irritasjon #bloggdesign #blogg.no #tilgjengelighet #samfunn #politikk #likestilling #feminisme #kjønssroller #orkerikketenkeutflerehashtags

Forhandlingene med Naturen pågår fortsatt

I morges våknet jeg av at en av naboungene, på vei til barnehagen, satte i et gledeshyl. Jeg satte meg opp i senga, dro opp rullegardinen for å titte ut, og følte for å hyle litt selv. Men ikke av glede. I stedet kom det et kort enstavelsesord på f. Det hadde nemlig snødd i natt.


Illustrasjonsfoto: Henryk Żychowski/Wikipedia Commons

For litt over en måned siden, da vi hadde opplevd et skikkelig snøfall her i Trøndelag, skrev jeg et innlegg om hvor mye jeg misliker vinteren og snøen. Jeg skrev også at jeg prøvde å inngå en pakt med Naturen og få den til å forstå at snøfallet kan skje det 23. desember, og bortsmeltingen gjerne kan skje 2. januar. For jeg vil gjerne ha hvit jul, men jeg vil slippe å måke snø flere uker i forveien. Så jeg prøvde å komme med lovnader om at jeg skulle behandle Naturen bedre. Jeg skulle bli flinkere til både å kildesortere og spise mer kortreist mat, hvis bare Naturen kunne vente med å slippe ut snøfnuggene til lille julaften.

Men som vanlig viste Naturen meg fingeren. For bare noen dager etter at jeg skrev innlegget mitt forsvant snøen, og da julaften kom minnet omgivelsene mine meg mer om oktober enn desember. Vi ble snytt for en hvit jul. Ikke så mye som et snøfnugg var å oppdrive i romjulen, og da vi passerte nyttår var det heller ingen tegn til at den skulle komme. Men så kom jeg jo for skade å si for et par dager siden at jeg likte egentlig været sånn som det var da, for det var ganske varmt for årstiden og verken slaps eller isete søledammer var å oppdrive. Det må Naturen ha hørt, for i dag ligger det altså et hvitt teppe over takene på nabohusene, bare for å markere sin posisjon, som en bortskjemt drittunge med mindreverdighetskomplekser. Og den ler av meg.

Enn så lenge så er det ikke i nærheten av nok til at jeg må måke. Men ta det med ro, det fikser Naturen i løpet av noen dager. For naturen leser nok bloggen min også. Sannsynligvis med en utenlandsk IP-adresse sånn at det ikke gir utslag på topplista, for ikke engang det unner den meg.

Naturen er egentlig ganske kjip.

#frustrasjon #irritasjon #vær #vinter #snø #hverdag #samfunn #wecandomore

Ny Londontur bestilt!

Jeg skulle ønske jeg var jente. Men selv om jeg er født med tissen på utsiden, finnes det et sted på denne planeten hvor jeg har vist at jeg tør å gå kledd i kjoler og bare være meg selv.

Derfor har en ny kategori dukket opp i listen til høyre for blogginnleggene, og dette er det første innlegget i denne kategorien. Ordlyden er temmelig lik to tidligere kategorier der, med unntak av det siste tegnet som er erstattet med et firetall. For i kveld, i forbindelse med nyttårsalget til Norwegian, har kjæresten min og jeg fått tak i billige billetter og reiser i løpet av våren tilbake til min favorittby på jord, London!


Et stykk motlysbilde fra Themsens bredder i september som var. Min andre tur til den britiske hovedstaden, men min første tur med kjæresten min.

Det var i denne byen jeg i september 2012 gikk mine første skjelvende skritt på høye hæler, kledd som jente for første gang ute blant folk, noe som ble godt dokumentert i denne bloggen da den ennå var helt fersk. Så da kjæresten min kom inn i livet mitt, og fikk høre hvor trygg jeg føler meg der i forhold til å gå ut offentlig kledd som jente, så bestemte hun at vi måtte dra dit sammen. Dette gjorde vi nesten nøyaktig et år senere, og da hun også forelsket seg i byen og det faktum at vi her kunne gå rundt sammen som et lesbisk par, ble vi enige om at vi måtte tilbake. Så da Norwegian kunne friste med direktebilletter fra Trondheim Lufthavn Værnes helt nede i 199 kroner, så bestilte vi billetter så fort vi kunne, og gjorde dermed et aldri så lite kupp.


Gleder meg til å gå rundt i Londons gater kledd i kjolene mine igjen.

Men det aller beste er jo at du som leser dette sannsynligvis får bli med igjen, akkurat som du fikk på de to andre turene, for jeg kommer nok til å skrive reiserapporter denne gangen også. Muligens i en litt annen form enn sist, men likevel kommer jeg til å rapportere fra reisen vår.

Nå gjenstår det bare å lete opp et billig hotell. Så får vi bare se da om det blir så spennende denne gangen. Nå har jeg jo tross alt vært der to ganger før og gått rundt der som den jenta jeg ønsker å være, så da er det vel ingen grunn til at det skal føles så skremmende denne gangen… eller?

#transkjønnet #transkjønnethet #reise #London #Norwegian #billigeflybilletterahgitt #finnervilikebillighotelltro ?

Et lite innlegg om facebook og sånn…

Denne oppdateringen skal handle om facebook. For det er ikke mange dagene siden jeg lurte på når facebooksiden til denne bloggen, som på det tidspunktet hadde 93 følgere, kom til å passere 100. Det skjedde i morgentimene i dag, mens jeg holdt på å forberede dette innlegget, som ironisk nok skulle handle om noe annet som også omhandler facebook, bare et annet aspekt. Dette kommer vi tilbake til.

For i første omgang lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å markere dette. Jeg lurte litt på om jeg skulle ha en konkurranse av noe slag, kun for dem som følger siden min. Men av en eller annen grunn er ikke alle følgere synlige på listen min, og derfor ville det ikke være rettferdig å plukke ut en vinner fra denne listen. Så da må jeg finne på noe annet, og forslag mottas med takk mens jeg tenker. Og er det noen der ute som ennå ikke har begynt å følge bloggen min på facebook, gjør det! Nå strekker vi oss etter 200!

Men det jeg egentlig ville ta opp var noe som foregår helt i slutten av innlegget. Selv om jeg tror at du er såpass oppegående at du helt sikkert hadde oppdaget det selv, så kan jeg ikke la sjansen gå fra meg til å misbruke pilverktøyet i Photoshop til å peke det ut på en lite subtil måte.


Nå kan nemlig du som leser denne bloggen dele mine innlegg! Jeg har jo tidligere sagt at for å nå ut til flest mulig så er jeg avhengig av at du som leser dette deler de innleggene du synes er gode med omgangskretsen din. Fra før har jeg hatt en liker-knapp koblet opp til facebook under hvert innlegg, men denne knappen gjør ikke stort mer enn akkurat det. Registreres som et liker, og det er svært få av dine venner som faktisk ser at du liker det. Så akkurat nå er jeg ganske uforstående til at denne knappen finnes, men den får stå der.

Så da er det bare å begynne å dele innleggene du liker. Og jeg lover, det er en del gode innlegg på vei, for det er et par tema jeg holder på å gjøre research og skaffe kilder til som jeg tror vil skape litt oppstyr når jeg får dem ferdig. Så det er bare å glede seg!

Og om du lurer på hvordan jeg fikk inn knappen? Les mer her.

#detteinnleggetfortjeneringenhashtags

Wants fra januarsalget

Etter å ha svidd av store summer på en siste fest på tampen av 2013, også kjent som julen, er det på tide å bruke opp det vi eventuelt måtte ha igjen av penger også. Dette vet handelstanden å utnytte, og dermed er januarsalget et faktum. Som jeg skrev i gårdagens innlegg, satt kjæresten min og jeg på lørdag med hver vår laptop i fanget for å lete opp noen kupp…

…men selvsagt klarte jeg ikke å holde øynene mine unna det som ikke var en del av salget og måtte ta med noe herifra også. Så her er hva jeg vurderer i skrivende stund.


1. Med et skap fullt av kjoler, så kan det være fint å ha en bolero/liten jakke for å kunne variere utseende litt på dem. Likte denne godt, men spørs om det ikke var andre i samme butikk som fenget mer, selv om de ikke var på salget. Førpris: 349. Salgspris 279. Se boleroen her.

2. Det tar ikke mange sekundene fra du entrer bloggen min før du oppdager at jeg elsker lilla, og derfor falt jeg pladask for disse skoene, selv om det ikke akkurat er sesong for ballerinaer akkurat nå. Men det kommer jo dager etter dette. Førpris: 649. Salgspris: 419. Se skoene her.

3. Akkurat som forrige punkt, jeg elsker lilla, og dette skjørtet dukket faktisk opp som anbefaling over plagg som kunne passe til skoene over. Jeg er litt usikker på om de har rett, men samtidlig kan det hende at det jo blir stilig sammen. Hvis ikke, så er det uansett et tøft skjørt, og det er nok til at jeg vurderer det. Førpris: 299. Salgspris: 149. Se skjørtet her.

4. Men så var det en del som ikke var på salget som også falt i smak, og som sagt i første punkt så trenger jeg noe som et supplement til de mange kjolene mine. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal gå for rød eller svart. Jeg har jo mange svarte plagg fra før, og den røde kan funke bra til dette, særlig den nye lille sorte jeg kjøpte før jul. Men den svarte kan funke til kjolene jeg har i andre farger. «Kjøp begge!» sa kjæresten min på lørdag. Og vel, 179 kroner per stykk er jo ingen upris. Se boleroen i rødt her og i svart her.

5. Huff… egentlig har jeg ikke lyst til å kommentere disse, for jeg nevnte dem jo i min urealistiske ønskeliste før jul. Men jeg er rett og slett forelsket i dem, og klarer ikke å glemme dem. Derfor må de med fordi dette jo er en liste over «wants», som i «ting jeg har lyst på». Så derfor har jeg ikke mer å tilføye, annet enn prisen som er 449 kroner. Se støvlettene her.

Så selv om jeg på ingen måte har mistet beslutningsevnen, så er det fint å høre andres mening innimellom også. Derfor spør jeg nå deg hva du synes. Er det noe her du likte? Noe jeg burde kjøpe? Eller er det noe her som ikke ville funket på meg i det hele tatt? Kommentarfeltet er åpent!

#wants #shopping #januarsalg #nyttårsalg #pengesluk #nestegangkjærestenminogjegspiseruteblirdethosfrelsesarmeen