Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2013

Nyttårskjolen min

Så var finstasen endelig funnet frem og kjæresten min og jeg er klare til å feire vår første nyttårsaften sammen. Endelig skal jeg også få feiret nyttår som jente, og møte det nye året i kjole. Men hvilken kjole?


Kjole fra Oasis, sko fra Din Sko, halskjede bursdagsgave fra kjæresten min og armbånd fra Glitter.

Kjolen ble opprinnelig kjøpt som julekjole, men jeg fant etter hvert ut at jeg heller ville bruke min nye lille sorte som julekjole og denne på nyttårsaften. Jeg synes liksom den passet så godt til formålet, så da ble det sånn.

Så får vi se da om jeg tør å utfordre meg selv for siste gang i 2013, og samtidlig for første gang i 2014

Hva synes du om antrekket mitt?
Hva har du på deg i kveld?

#transkjønnet #transkjønnethet #outfit #kjole #antrekk #nyttår #nyttårsoutfit #nyttårskjole #nyttårsantrekk #nyttårsnyttårosv

Julekjolen min

Som jeg skrev i gårdagens innlegg, så fikk jeg ikke feiret jul som jente i år heller, og måtte tvinge meg gjennom familiemiddagene både julaften og de to neste dagene i dress. Men i går fikk kjæresten min og jeg en mulighet til å være alene, og derfor feiret vi en slags ekstra julaften sammen, som jenter. Dermed kommer bildet av julekjolen min litt senere enn hos de andre bloggerne, men her er det.

Kjolen er av merket Warehouse, kjøpt hos Zalando som nevnt i et tidligere innlegg denne uken. Jeg er skikkelig forelsket i den, og kommer nok til å bruke den mye fremover. De røde pumpsene, som nesten går i et med parketten, og derfor nesten forsvinner, er fra Din Sko. Smykket har jeg lånt av kjæresten min, og hun kjøpte det på Camden Market under Londonturen vår i september i år. Og ja, klokka i smykket virker.

Siden det jo var en slags ekstra julaften ble det også utvekslet gaver, selv om vi allerede hadde gitt hverandre gaver på den ekte julaften også. Men kjæresten min skjønner såpass at det ville vært pinlig for meg å åpne en pakke med en sexy sort nattkjole foran foreldrene mine, og derfor fikk jeg den først i går. Derfor fikk også kjæresten min en ekstra gave fra meg i går, et sett med øredobber jeg hadde sett et sted, og som fikk meg til å tenke på henne på grunn av den klare grønnfargen, siden hun elsker grønt.

Så med andre ord har jeg på en måte fått feiret jul både som jente og gutt i år. Jeg håper at jeg en dag i fremtiden kan droppe det siste og bare feire en julaften som jente med folk som godtar at det er det jeg vil være. Frem til da så har jeg egentlig ingen problemer med å feire julaften både 24. og 28. desember. Sånn rent bortsett fra det å ha på dress en av disse datoene da.

Hva synes du om antrekket mitt?

PS! Oppmerksomme sjeler vil kanskje legge merke til at jeg tidligere beskrev julekjolen min, og at denne beskrivelsen ikke ligner på denne i det hele tatt. Det er ganske naturlig, fordi jeg har bestemt meg for å bruke den opprinnelige julekjolen på nyttårsaften i stedet. Så titt innom igjen da hvis du vil se den.

#transkjønnet #transkjønnethet #likestilling #feminisme #kjønnsroller #jul #juleantrekk #juleoutfit #julekjole #outfit #kjole #antrekk #noensomkommerpåfleresynonymer ?

Hvorfor er det så farlig om jeg går i kjole?

Julens pliktbesøk og familiemiddager er over for i år og dermed gått over i historiebøkene. Overalt i bloggeland har unge jenter stolt og smilende posert foran kameraet for å vise frem og dokumentere årets julekjole. Kjolen de hadde på seg da familien samlet seg rundt ribbemiddagen for årets store familiedrama, mens Sølvguttene rautet «Deilig er jorden» fra flatskjermen i bakgrunnen.

Men ikke den bloggen du leser akkurat nå.

Ikke fordi jeg ikke har lyst, nei tvert i mot. Jeg har kjøpt en veldig fin kjole i år som jeg mer enn gjerne ville presset over hodet og deretter latt selvutløseren fyre av en sperreild av blitz mot meg mens jeg prøver ulike lite flatterende poseringer foran den hvite veggen bak meg. Akkurat som de andre jentene som blogge kan i bloggeland. Men som vanlig fikk kjolen henge i fred på hengeren i skapet sammen med de andre, mens jeg i stedet tvang meg selv inn i dressen jeg hater, for å ikke gjøre julefeiringen ubehagelig for de andre. Selv om ingen satte surkålen i vrangstrupen over at det var andre kjolekledde slektninger rundt bordet, så hadde familien min virkelig fått frisket opp i Heimlich-manøveren om jeg også hadde troppet opp i min lille sorte, med sju centimeter stilett under hælene og en liten veske over skulderen. Hvorfor? Fordi jeg ble født som gutt.

Men hva så? Hvorfor er det så farlig om jeg går i kjole? Kanskje de tror det er smittsomt? Sånn at de mannlige slektningene mine blir som meg og får lyst til å kle seg feminint hver gang det er fullmåne hvis jeg biter dem? Eller kanskje de har gjort en avansert kalkulering over hvor mange stiletthæler parketten tåler på en gang, og at et skopar til er akkurat det som skal til for å skape den vibrasjonen i gulvet som vil få det til å gi etter og sende oss til vår sikre undergang?


«Hei, beklager at jeg er sen, men det var full stopp på Omkjøringsveien. Køen sto jo i flere… hva? Hvorfor stirrer dere sånn? Har jeg leppestift på tennene?»

Undergang ja, der har vi kanskje løsningen. De fleste i slekta mi er veldig religiøse. Selv om jeg ikke deler deres tro på at en fyr i Midt-Østen, som tasset rundt og utførte tryllekunster for to tusen år siden, skal ha vært guds sønn, så har jeg lest nok i bibelen til å vite at det i femte mosebok står det at menn ikke skal kle seg i kvinneklær og motsatt, og de som gjør det synder mot gud. For dem så er jeg vel en mann ja, samme hva jeg måtte si at jeg føler meg som. Det kan vel være litt ubehagelig å omgås syndere ja, og særlig på julaften. Men argumentet om at «det står i boka» faller sammen som korthuset til en parkinsonspasient, i det jeg gløtter over på motsatt side av bordet, hvor en av mine tanter sitter kledd i en såkalt buksedrakt, eller dress som jeg velger å kalle det, selv om snittet er aldri så feminint. Det er en dress. Ingen ser ut til å føle seg nevneverdig støtt av dette, eller det faktum at ribbefatet er på vei rundt bordet for andre gang. Selv om det tydelig står i tredje mosebok at man ikke skal spise svin. Så heller ikke bibelen kan tilby meg noen svar. Som vanlig.

Men selv om jeg ikke finner svaret på hvorfor, så vet jeg at det vil bli ubehagelig for de andre dersom jeg velger å møte opp til julemiddagen kledd i kjole. Det er nok det tryggeste å møte opp i dress for å beholde julefreden så det blir en koselig kveld og alle er glade. Så får det bare være at på et av setene rundt julemiddagsbordet, sitter det en person som ikke føler glede, men misunnelse ovenfor familiens kvinnelige medlemmer som har får kle seg slik hun drømmer om å kunne gå kledd på en slik dag, kombinert med ensomhet for at hun ikke føler at hun tilhørighet med dem. Alt fordi de ser på henne som en «han».


Arkivbilde. Eneste bilde av meg i denne bloggen uten maske! Haha…

Men når julens pliktbesøk og familiemiddager er over for i år og har gått over i historiebøkene, er det fortsatt noen dager igjen av romjulen. Så når kjæresten min og jeg i kveld låser døren, og feirer julaften for andre gang, så er det dressen som får henge i fred på hengeren i skapet, mens kjæresten min fyrer av en sperreild av blitz mot meg der jeg står og prøver ulike lite flatterende poseringer foran en hvit vegg. Sånn at jeg også stolt og smilende kan vise frem og dokumentere for verden at dette er årets julekjole. Det kommer noen dager senere, men det kommer.

Og på nyttårsaften er foreldre og familie langt unna. Så når det nye året melder sin ankomst, står jeg klar i bloggen min til å møte det som kvinne i nyttårskjolen min.

#transkjønnet #transkjønnethet #likestilling #feminisme #kjønnsroller #jul #juleantrekk #juleoutfit #julekjole #julejul #jeggikkmegoversjøogland #alledesombloggekan #dehørerhjemmeibloggeland

Siste innkjøp – kjole og støvletter

Det har vært noen travle dager med familiemiddager og pliktbesøk, noe som jo hører julen til. Så nå som jeg har gjort meg ferdig med disse, og derfor fikk tid til å blogge igjen, satte jeg meg ned for å skrive et innlegg om frustrasjonene rundt å måtte tvinge meg selv inn i dressen jeg hater når jeg har en ny, fin kjole i skapet som jeg lengter etter å vise frem. Jeg hadde til og med skrevet ferdig dette innlegget, og skulle bare legge inn bilder for å bryte opp teksten litt før jeg trykket på publiser. Men i neste øyeblikk satt jeg der med et helt tomt dokument. All teksten jeg hadde brukt flere timer på å skrive var borte vekk. Jeg måtte begynne på nytt, og tro meg, det har jeg ingen lyst til.

Men så kom jeg på at jeg hadde jo gjort noen innkjøp før jul som jeg ikke har fortalt om i bloggen ennå, så hvorfor ikke poste disse i stedet?


Liten sort kjole fra Warehouse (HER) og grå støvletter fra Anna Field (HER).

For som de 2-3 faste og oppmerksomme leserne jeg har sikkert har fått med seg, så spurte jeg før jul om tips til vintersko/støvletter. Etter å ha gått gjennom de mailene jeg fikk og lett litt videre på egenhånd basert på disse tipsene fant jeg frem til et par støvletter fra Anna Field som jeg synes var stilige og som jeg endte opp med å kjøpe. Jeg tror disse kan funke godt til flere sammensetninger av antrekk. Eneste ulempen med dem er at jeg skulle ønske de stoppet litt høyere opp på leggen, slik at de ikke deler leggene mine i to og får dem til å se feitere ut. Men det er ikke verre enn at jeg kan leve med det. Du får nok se bilder av dem på en gang i nær fremtid.

I tillegg hadde jeg tidligere i desember falt for en kjole i kategorien «den lille sorte» fra Warehouse, nettopp fordi den hadde riktig snitt i forhold til kroppen min med utsvingende skjørt fra livet og en utrigning som både skjuler mangelen på bryster og de brede manneskuldrene mine. De horisontale stripene har også en ganske fin slankende effekt, selv om folk flest lever i den tro om at det er vertikale striper som virker slankende. Jeg kjøpte den riktignok med tanke på hverdagsbruk hovedsaklig, men da jeg fikk den oppdaget jeg hvor utrolig godt den passet kroppen min. Så nå vurderer jeg faktisk å bruke denne som julekjolen min om noen dager, når kjæresten min og jeg skal ta en utsatt julefeiring sammen så jeg får feiret jul som kvinne jeg også. Kjolen jeg opprinnelig kjøpte som julekjole vil i såfall bli benyttet på nyttårsaften i stedet.

Begge disse ble bestilt fra Zalando, og ankom i posten bare noen dager før jul. Noe av årsaken til at jeg ikke har nevnt dette før er fordi jeg tenkte å ta bilder av meg i kledd disse innkjøpene, men det var som sagt tett oppunder jul og derfor fikk jeg ikke tid, og tenkte å utsette det. Men så trengte jeg et innlegg i dag, og når det innlegget som utgitt handlet om savnet etter å ha kjole på julaften, hvorfor ikke dette nå som den lille sorte kanskje ender opp som julekjolen min under den utsatte julefeiringen?

Innlegget som egentlig skulle komme i dag får dermed utsettes til en annen dag. Sannsynligvis i morgen. I mellomtiden kan jo du fortelle meg hva du synes om kjolen og støvlettene mine?

#transkjønnet #transkjønnethet #shopping #kjole #støvletter #ragewithin

En liten julehilsen fra meg til deg…

Til deg som leser denne bloggen, uansett om det er fast, sporadisk eller du er innom for første gang:


Dersom du er en av dem som venter på å se bilde av julekjolen min, så må du nok vente litt til. For selv om det har vært en større utvikling for meg og min vei ut av skapet, så er lite forandret i forhold til familien min, og derfor skal jeg som vanlig feire julekvelden i dressen jeg hater. Kjolen må nok vente til en dag i romjulen når kjæresten min og jeg er alene. Men da har vi jo alle noe ekstra å glede oss til.

Håper du får en god og fredelig julefeiring med de du er glad i.

Min toppliste over beste innlegg #5

Da var det på tide med litt vareopptelling igjen, for i dag fyller bloggen min 15 måneder, eller 1 år og tre måneder om du synes dette høres bedre ut. Siden bloggen min ble opprettet 18. september i fjor, har jeg hver tredje måned gått gjennom arkivet for å trekke frem de beste innleggene i løpet av de siste tre månedene, siden siste vareopptelling.


Men for noen måneder det har vært! For samme dag som forrige gjennomgang reiste jeg til London for andre gang, og akkurat som året før gikk jeg under hele oppholdet kledd som jente. Vel, minus en dag da, men det bryr vi oss ikke så mye om. Rett etter dette dro jeg for første gang ut på byen som jente i min hjemby Trondheim, noe jeg gjentok en måned senere. Alt dette inspirerte til flere gode innlegg, som både VG og Nettavisen snappet opp og linket til. Dermed er det også i denne perioden jeg føler at bloggen tok av, og jeg ble ekstra inspirert til å holde på.

Men selv om den kanskje beste perioden i bloggens historie har vært i løpet av de siste tre månedene, og det derfor har vært veldig mange gode innlegg, så har jeg valgt å gå ned fra de ti beste til de fem beste. Rett og slett fordi jeg føler det ville blitt for mye ellers. Men hvilke har jeg valgt ut som mine beste denne gangen?

1. Mitt liv som deltidsjente – til nå

Jeg kunne ikke valgt et annet innlegg. Men det er ikke bare fordi det er det innlegget som både VG og Nettavisen linket til fra forsidene sine, men det er kanskje det beste innlegget jeg noen gang har skrevet i denne bloggens historie. Det var et bestillingsverk fra VG etter innlegget om min første bytur som jente i Trondheim, som de synes ble litt vanskelig å forstå når det ble tatt ut av bloggens kontekst, og derfor ba de meg skrive et innlegg om historien fra den dagen jeg oppdaget at jeg ville være jente og frem til kvelden jeg gikk ut på byen i jenteklær for første gang. Det var et ganske omfattende tema, og derfor vanskelig å fatte seg i korthet, få med det vesentlige og samtidlig skrive noe underholdende og fengende. Derfor er dette det beste innlegget jeg noen gang har skrevet, og derfor fikk jeg oppmerksomhet i to aviser samtidlig. Måtte det skje igjen.


Fra forsiden av vg.no den 8. oktober i år. Gøy!

2. Da jeg ble stoppet i tollen

Ingen av reiserapportene mine fra London er på denne listen, selv om perioden jeg nå velger innlegg fra startet samme dag som vi reiste dit. Derimot har dette innlegget fra hjemkomsten og mine opplevelser fra tollkontrollen på Trondheim Lufthavn Værnes klart å finne veien inn. Psykologen min har bedt meg om å vende fokuset mitt mer utover fordi jeg grubler så mye og derfor lett faller inn i depressive tanker og forsvinner inn i meg selv. Med dette innlegget har jeg gjort akkurat det hun har bedt meg om å ikke gjøre, for her er fokuset i høyeste grad innovervendt. Men det er det som gjør det så bra, når vi følger frykten og de fortvilte tankene jeg følte der jeg sto og så på at tolleren så gjennom kofferten min, som var full av sminke og dameklær. Det er nok derfor Nettavisen linket til dette også.

3.. Ja, jeg har silikoninnlegg

Nettavisen linket derimot ikke til dette innlegget. Kanskje fordi jeg åpnet dette innlegget med en advarsel om toppløsbilder. Men jeg vet ikke om dette var av humoristiske årsaker, eller fordi jeg synes det var så ubehagelig å faktisk ta de bildene, der jeg sto med naken overkropp mens kjæresten min knipset i vei. Jeg hadde det absolutt ikke noe godt der jeg sto, men man må vel ofre seg litt for kunsten. Dessuten ble det jo et morsomt innlegg, og det ser ut som jeg hadde det litt morsomt også mens vi holdt på å ta disse bildene.


4. Er jeg mindre ekte enn rosabloggerne?

Nettavisen linket altså ikke til det forrige innlegget om silikoninnleggene mine, men de linket til dette. Og da de gjorde det, brukte de et av bildene av meg hvor jeg poserte i bare bh-en, som opprinnelig ble tatt til forrige innlegg på denne listen. Jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat var så glad for å se meg selv avbildet halvnaken på forsiden av Nettavisen, men jeg godtok det både fordi det var et godt illustrasjonsbilde til bloggen og fordi det var et blikkfang som kanskje provoserte noen der ute. Jeg synes også dette innlegget tar opp noe veldig viktig. Hvorfor er jeg så falsk, når rosabloggerne holder på med nesten det samme? Jeg tror riktignok ikke bloggen min har noe svar, men det er mye mer interessant for meg å gi leserne noe å tenke på også.

5. I dag er det ikke gøy å være jente og Den perfekte julekjolen vs. den uperfekte kroppen

Ok, dette blir kanskje litt juks når jeg åpner med å si at jeg skal kutte ned til fem, og så kommer jeg her med to innlegg på samme plassering. Men jeg føler disse to ganske ferske innleggene på en måte henger sammen. For de handler om det samme, og de tar for seg noe som ikke bare jeg som er født som feil kjønn plages med. Dette er noe de fleste jenter sliter med minst en gang i løpet av livet, og mest sannsynlig flere ganger også, nemlig jakten på den perfekte kjolen. Hvorfor skal det være så vanskelig å finne noe som både passer og ser bra ut? Klart, jeg kan sitte her og syte over at det er vanskelig fordi jeg har guttekropp og det derfor er bortimot umulig å finne klær som får meg til å se feminin ut. Men sannheten er at vi jenter kommer jo i alle størrelser og fasonger. Så handler disse to innleggene virkelig om hvor vanskelig det er å være transkjønnet, eller handler de om hvor vanskelig det er å være jente generelt? Igjen, jeg gir ingen svar. Det får du finne ut av selv.

Som sagt synes jeg at bloggen har vært inne i en god periode de siste tre månedene, selv om den kanskje har slakket litt av nå i det siste både på grunn av datakræsj og førjulstress. Men jeg har flere tema jeg ønsker å ta opp fremover. Noen kommer til å få deg til å trekke på smilebåndet, og noen kommer til å provosere. Men forhåpentligvis håper jeg at de aller fleste kommer til å utfordre deg og få deg til å tenke. Utenom når jeg skriver om outfits og shopping selvsagt. For om du finner slike innlegg utfordrende å lese, spørs det om du ikke bør prøve å legge et puslespill med Hello Kitty-motiv i stedet.

Resten kan se frem til innleggene som havner i en tilsvarende liste den 18. mars.

PS! Hva synes du om at jeg kuttet ned til fem i stedet for ti innlegg? Og er det noen innlegg fra de siste tre månedene du savnet? Gi et lite pip i kommentarfeltet under!

#transkjønnet #transkjønnethet #bestof #liste #besteinnlegg #simplythebest #betterthanalltherest #betterthananyone #hvorforsitererjegtinaturnerplutselig ?

Et lite førjulslivstegn

Det er en uke igjen til jul, og jeg er i likhet med veldig mange andre passe sliten, selv om jeg begynner å komme i mål med det meste. Men på grunn av dette førjulstresset har bloggen min blitt nedprioritert de siste dagene, selv om jeg har vært innom for å lese og svare på kommentarer. Derfor synes jeg det var på sin plass med et lite livstegn og oppdatering på hva som har skjedd de siste dagene.


Etter forrige innlegg om jakten på og tapet av den perfekte julekjolen, bestemte jeg meg for å ikke ta sjansen på å bestille noe nytt fra en nettbutikk og måtte vente i en uke på noe som bare kanskje kom frem til jul, og som i tillegg bare kanskje passet. Så kjæresten min og jeg dro ut på en lengre butikkrunde i helgen for å lete etter en ny kjole. Men jeg skal hilse og si at utvalget i butikkene i Trondheim sentrum er triste greier. Det var svært lite jeg er villig til å kvalifisere til festkjoler, og av de få det faktisk var der ute, var det få jeg var villig til å se to ganger på. Vi ga mer eller mindre opp og gikk for å finne oss et sted å spise. Vi trengte nemlig en oppmuntring etter denne depressive shopperunden.

Men så, bare tre minutter før sentrumsbutikkene stengte, kom vi på at vi jo var i nærheten av Oasis, en butikk vi av en eller annen grunn hadde glemt å ta med i vurderingen av aktuelle butikker. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg falt for den første kjolen jeg så da jeg kom inn. Med unntak av utringningen som var mye dypere, lignet den faktisk på kjolen jeg akkurat hadde måttet sende tilbake til leverandøren. Selvsagt skulle jeg ha den. Så kort tid tror jeg aldri jeg har brukt i en butikk før, om vi eksluderer alle de gangene hvor jeg har visst nøyaktig hva jeg skulle ha. I ettertid lurer både kjæresten min og jeg på hvorfor vi ikke gikk på Oasis med en gang. Vi vet jo fra tidligere at de har mange fine kjoler, så hvorfor vi glemte dem vil forbli et mysterium.

Siden det var minutter før stengetid fikk jeg ikke prøvd kjolen på stedet, men jeg prøvde den da vi kom hjem, og den satt godt. Så nå har jeg kjole til jul. Men du som leser denne bloggen får ikke se den før i romjulen. La det bli en overraskelse.


Denne kjolen ble det ikke. Den har jeg nemlig sendt tilbake til Nelly da størrelsen på vaskelappen var like virkelighetsfjern som den jevne utstiller på alternativmessen.

Men som mine faste lesere etter hvert har fått med seg er det ikke bare førjulstresset årsaken til at bloggen blir litt nedprioritert. For det begynner nå å bli en god stund siden pc’en min bestemte seg for å ikke samarbeide mer og nektet å slå seg på. Jeg fikk hjelp til å åpne den og sette en diagnose, og trodde den skulle være oppe og gå igjen etter noen uker, men nå har det gått snart en måned. En måned hvor jeg har som reserveløsning måttet bruke en minilaptop som knapt nok tåler å kjøre nettleseren og Word samtidlig, og det har ført til mye frustrasjon. Nå viser det seg derimot at pc’en min ikke lar seg reparere, så da ble det innkjøp av ny i stedet. Jeg vet ikke om det er så smart av meg å kjøpe nå, mot å vente til nyttårsalget, men jeg begynner virkelig å få vondt i nakken av denne minilaptopen.

Så spørs det da om en ny pc vil føre til hyppige oppdateringer med det første. For nå står jo julen for turen, med alle sine familiemiddager og andre aktiviteter, og det vil jo kreve ganske mye av oppmerksomheten min. Men det vil også føre med seg en del frustrasjoner for en som oppfattes som gutt men vil være jente. Og sånt gir jo inspirasjon.

Så hvem vet?

Det beste blir nok å bare følge med uansett. Det taper du ikke noe på.

Den perfekte kjolen vs. den uperfekte kroppen

I begynnelsen av denne uken forbannet jeg den dagen jeg oppdaget at jeg var transkjønnet og ville være jente. Jeg kunne sluppet billig unna dette førjulstresset hvis jeg bare hadde godtatt at jeg ble født som gutt og deretter levd det livet det forventes en som blir født med tissen på utsiden. Men neida, jeg er transkjønnet. Det å være jente føltes så mye mer riktig for meg. Så i stedet for å godta den enkle løsningen med å dra frem den nøyaktig samme mørke dressen ved hver anledning, slik det er allment akseptert at gutter gjør, så føltes det mer riktig for meg å utsette meg selv for det helvetet av rituale jenter er nødt til å gå gjennom. Nemlig å finne den perfekte kjolen.

Kjolen jeg hadde sett meg ut. Skjermdump fra Zalando

Så jeg i begynnelsen av denne uken forbannet jeg alle guddommene fra alle de verdensreligionene jeg kunne komme på der og da på stedet, og passet på å ta med et par avgudsymboler som Justin Bieber, sånn for sikkerhets skyld. Jeg hadde brukt uker på å lete i nettbutikker, og vurdere funnene opp mot hverandre, før jeg endelig fant den perfekte kjolen. Men i det jeg hadde bestemt meg, var det for sent. Da var nemlig kjolen utsolgt.

Den perfekte kjolen glapp rett foran den overdimensjonerte nesa mi.

Lykken var derfor enorm da jeg i en halvhjertet jakt på en erstatter til kjolen jeg aldri ville klare å finne et godt nok alternativ, plutselig oppdaget at en av nettbutikkene ikke var tomme likevel. De hadde en inne, sannsynligvis en de hadde fått i retur, tatt i betraktning at de var tomme dagen før, og de nå hadde bare en inne. Da denne i tillegg var i den størrelsen jeg bruker, var jeg ikke sen med å bestille, og følte meg beruset på den ekstatiske vissheten om at kjolen jeg hadde forelsket meg i var på vei hjem til meg. Mindre var ikke entusiasmen da jeg i går fant en pakke med nettbutikkens logo på i postkassen. Jeg løp inn på den klamme hybelen min og rev opp pakken for å prøve på kjolen. Det var bare et problem. Jeg fikk den ikke på meg. Glidelåsen ville rikke seg. Kjolen var alt for liten.

Jeg sjekket merkelappen for å se om jeg kanskje hadde fått feil størrelse. Men nei, kjolen var merket med en hake vi i det latinske alfabetet gjenkjenner som en L. L for large. Den største størrelsen kjolen var tilgjengelig i. Den perfekte kjolen var for liten til meg i den største tilgjengelige størrelsen. Det fantes ingen stor nok størrelse til kroppen min.


Jeg så på magen min i speilet mens jeg holdt hendene over den. Er jeg virkelig så feit?

Men så kom jeg på at det var jo ikke sånn at alle klær i størrelse L er for små til meg. Nesten hele garderoben min er jo i den størrelsen. I alle fall den delen av garderoben som inneholder jenteklær. For som gutt bruker jeg klær som er merket med medium. Likevel sto jeg der og fikk ikke på meg en kjole som var merket med large. Jeg fikk det ikke til å stemme. Hvis dette var large, hvor liten i omkrets måtte jeg ha hatt for å i det hele tatt klart å trekke på meg en kjole i medium? Eller small for den saks skyld. For å klare å få på seg noe så smått, kan man umulig ha inntatt et måltid på flere år. Om man så hadde brukt all sin ledige tid til å svette over treningsapparatene, og kun nøyd seg med å absorbere fuktigheten i lufta som en eneste tillatte inntak av næring, hadde det vært mulig å presse så få kvadratcentimeter med polyester rundt kroppen. Jeg mener, man har jo ribbein også.


Modellen er 177 cm høy og bruker størrelse small. Hun kan ikke ha spist en eneste varmrett siden hun var konfirmant, stakkars… Skjermdump fra Nelly.com

Til nå har jeg omtalt kjolen som den perfekte kjolen. Det kunne den vært også, for den har alle de elementene jeg ser etter som bruker å kle meg best. Et utsvingende skjørt som som fremhever midjen min, en høy men vid utringning som demper skulderpartiet mitt og gjør brystene større, samtidlig som den skjuler det faktum at de ikke sitter fast i kroppen min, men er kun innlegg lagt i en bh.

Det kunne vært den perfekte kjolen. Hadde bare størrelsen vært mer i samsvar med merkelappen. Dermed passet ikke den perfekte kjolen med den uperfekte kroppen min.

Så jakten på den egentlige perfekte julekjolen fortsetter. Mens jeg fortsetter å forbanne meg selv for at jeg vil være jente og derfor utsette meg selv for dette i stedet for å ta til takke med å gå med det samme antrekket som sist, den nitriste dressen, og slippe unna med det. For det er jo det de andre som er født med tissen på utsiden gjør.

#transkjønnet #transkjønnethet #kjønnsroller #kjønnsforvirring #shopping #mote #juleshopping #julekjole #julejul

Min urealistiske ønskeliste til jul

Jeg skulle ønske jeg var jente. Det hadde nemlig gjort den der ønskelista til jul mye lettere å fylle ut, for det er jo mye jeg har lyst på. Men fordi jeg er født som gutt og bare lever som jente i det skjulte må jeg holde disse ønskene unna ønskelista. Derfor blir ønskelista også temmelig kort.

Men deg, min kjære leser, stoler jeg akkurat nok på til å dele den hemmelige delen av ønskelista mi med. Så her er hva jeg hadde ført opp på ønskelista mi om jeg hadde kunnet.


1. og 2. Da jeg var i London tidligere i høst fikk jeg en ny favorittbutikk, nemlig Dorothy Perkins. De innehar nemlig et rikt utvalg av stilige hverdagskjoler som passer kroppen min perfekt. Jeg har derfor plukket ut to kjoler fra deres sortiment. Den ene er med et feminint blomstermotiv, men siden den er i svart blir det likevel ikke så sukkersøtt. Den andre er ensfarget og lilla, for hallo, jeg elsker lilla. Se kjolene HER og HER.

3. og 4. Et kort svart skjørt kan brukes til de fleste anledninger, og er derfor kjekt å ha. Likevel slo det meg at selv om jeg har noen svarte skjørt, er de alle ganske tettsittende, noe som ikke alltid er like passende. Jeg trenger derfor et skjørt som svinger litt utover, og har plukket ut to skjørt av denne varianten. Hvorfor to? Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilket jeg likte best. Se skjørtene HER og HER.

5. Jeg fant denne toppen på H&M og falt for den med en gang. Snittet over skulderpartiet og den høye utringningen gjør at de brede manneskuldrene mine dempes, og som en liten bonus gjør draperingen under utringningen av brystene mine virker større. Selvsagt må den føres opp på ønskelista.Se toppen HER.

6. Jeg skrev nettopp et innlegg om at jeg jaktet på vintersko. I løpet av denne jakten fant jeg et par støvletter som jeg ble forelsket i, men som jeg selvsagt ikke kunne kjøpe til det formålet, for om jeg hadde beveget meg over isen i de der, hadde Bambi sett ut som Brian Boitano i sammenligning. Men de er jo så utrolig tøffe! Derfor fører jeg dem opp på ønskelista som et supplement til de vinterskoene jeg endte opp med å kjøpe. Se støvlettene HER.

Sjansen for at noe av dette havner under grana i en pakke med mitt navn på er omtrent like stor som at jeg vinner nobelprisen i litteratur for denne bloggen. Det vet jeg. Men jeg lar ikke dette stoppe meg fra å føre det opp på denne urealistiske ønskelista mi.

Så får jeg igjen undres på hvordan jeg skal klare å bruke opp alle gavekortene jeg får på bøker og audiovisuell underholdning før de går ut om et år.

#transkjønnet #transkjønnethet #julegave #juleønske #ønskeliste #mote #klær #urealistisk #allihavetodoisdream

I dag er det ikke gøy å være jente…

Vanligvis åpner jeg innlegg i denne bloggen med å skrive at jeg skulle ønske jeg var jente. I dag forbanner jeg den sommerdagen for så alt for mange år siden da jeg prøvde på sommerkjolen til søsteren min og oppdaget at det var jente jeg ville være. Hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd med å være gutt? Hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd med den friheten det gir meg, sånn som å slippe å tenke så mye på utseendet, eller det å tisse stående for den saks skyld.


Neida, jeg vil gjøre det vanskelig for meg selv. Bare fordi det føler meg mer som en jente enn en gutt, så er jeg villig til å gi avkall på fordelene naturen og samfunnet har forært meg rett i fanget, og i stedet utsette meg selv for alle bekymringer og plager som jenter gjennomgår. Jeg har latt følelsene få styre valgene mine på bekostning av fornuften, og valgt å leve et liv som jente selv om jeg ble født som gutt, om enn i smug enn så lenge, og i dag får jeg konsekvensene av dette. I dag hater jeg å være jente.

Nei, jeg har ikke fått mensen. Det hadde i såfall vært en biologisk og medisinsk sensasjon av episke proposjoner, som ville ha gitt meg masse medieoppmerksomhet og sannsynligvis også penger i kassen i form av sponsormidler til denne bloggen. Å få mensen hadde faktisk vært en bra ting. I alle fall første gangen, helt til det mistet nyhetens og sponsorenes interesse, og jeg hadde sittet igjen alene med smerter og rødt undertøy. Men nei, det er noe ganske annet.

Etter å ha lett i flere uker, plukket ut aktuelle kandidater, blogget om det i tre separate innlegg og deretter vridd hodet mitt fem-seks ganger i sirkel rundt sin egen akse, og diskutert mulighetene med kjæresten min for å finne det perfekte alternativet, bestemte jeg meg endelig i går for hvilken julekjole jeg skulle bestille.

Og så har kjolen blitt utsolgt i mellomtiden.

Plutselig var det som om gulvet begynte å riste, veggene raste sammen over meg og apokalypsens fire ryttere kom ridene utstyrt med banjoer og trekkspill, mens de fremførte utvalgte perler fra Kari Svendsens repertoar. Jeg var i helvete, verden hadde vendt seg mot meg, det fantes ikke noe håp lenger og alle var dumme. Jeg var villig til å glemme all hungersnød, epidimier og kjønnslemlesting i den tredje verden, for å ikke snakke om de blåblås løftebrudd etter valget. Jeg hadde innen rekkevidde den perfekte kjolen, som ikke bare hadde det riktige snittet i forhold til kroppen min, men som også var som skapt til en harmonisk sameksistens med smykket jeg fikk av kjæresten min hengende rundt halsen min. Og så bare gled den bort fra meg.


Illustrasjonsbilde: «Death on a Pale White Horse» av Benjamin West. Ingen ryttere med banjo her, da dette jo bare var et produkt av min syke, syke fantasi.

Disse følelsene hadde jeg aldri hatt hvis jeg hadde vært fornøyd med å være gutt. Da hadde jeg vært fornøyd med å dra frem den samme dressen jeg alltid drar frem når anledningen krever litt penere antrekk enn pologenser og seilersko. Da hadde jeg sluppet å stresse rundt med å finne den perfekte kjolen, jeg hadde jo hatt antrekket klart for alle anledninger i all overskuelig fremtid, og hadde i tillegg hatt en smilende lommebok!

Men da hadde jeg heller ikke fått den fantastiske følelsen tidligere i dag. Da jeg surmaget vendte tilbake til nettbutikkene for å lete etter et alternativ, som selvsagt aldri kunne blitt like bra fordi jeg jo var totalt innstilt på den perfekte kjolen jeg hadde bestemt meg for etter nøye vurdering gjennom de siste ukene. Men jeg fikk en overraskelse. En av nettbutikkene hadde faktisk en igjen av den kjolen jeg hadde sett meg ut. Dette hadde de ikke i går, da var de helt tomme de også, i likhet med den butikken jeg opprinnelig tenkte å bestille den fra. Sannsynligvis var dette en retur, men ikke dessto mindre hadde de nå en igjen, og bare en igjen. Og denne var i tillegg i min størrelse!

Om jeg ikke trodde på skjebnen før, så følte jeg meg plutselig litt som Keanu Reeves i The Matrix.

Unødvendig å si, jeg trykket selvsagt på bestill, og kjente hjertet banke i takt med maskinrommet på MF Svelå etter hvert som sekundene føk forbi mens jeg prøvde å fylle ut adresse og kredittkortinformasjon, i frykt for at noen andre kanskje også hadde sett seg ut denne kjolen og var i ferd med å bestille den til seg selv. I det jeg fikk bekreftelse fra leverandøren i mailboksen falt jeg sammen i stolen med et dypt åndedrag samtidlig med at englekoret åpenbarte seg og jaget bort banjoensemblet fra dagen før. Jeg smilte lettet med vissheten om at om to til seks arbeidsdager kommer jeg til å stå der med den perfekte kjolen i hendene, og i løpet av julen skal jeg stå der med den på meg og føle meg vakker, som en ekte jente.

Med mindre det viser seg at den er liten i størrelsen da. Da er i såfall helvete løs igjen.

Det er kanskje til tider et slit å være jente og være så opphengt i utseendet og at antrekket er riktig, og det er på ingen måter bedre eller enklere å være gutt. Men slike øyeblikk gjør det verdt det likevel.

Mensen kan jeg derimot ikke si noe om.

#transkjønnet #transkjønnethet #shopping #mote #juleshopping #julekjole #julejul #keanureeves #thechosenone #denutvalgte #blasfemi #merkeligehashtags