Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for mars 2013

Fyller opp påskeegget!

Jadda… for en uke siden postet jeg et innlegg hvor jeg viste hva jeg skulle gjøre i påsken, eller rettere sagt hva jeg skulle fortære i påsken. Litteratur og smågodt. På tross av en rimelig raus størrelse på smågodtposen, og flere kommentarer fra de som leser i denne bloggen som understrekte nettopp dette, så skulle det altså ikke holde. Så i dag, når butikkene endelig åpnet igjen etter to dager stengt, og før de stenger igjen for nye to dager, så måtte jeg altså ned på Obs i morgentimene i dag for å fylle opp «påskeegget».


Jeg kunne sikkert fylt opp mer, men jeg betalte cirka en femtilapp denne gangen også, og det tilsvarer i underkant av en kilo med de prisene som Obs har på smågodtet for tiden. Så nå skal jeg bli feit…

Hadde jeg bare vært like flink til å pløye meg gjennom stabelen med bøker. Jeg holder på med bok nummer to.

Men egentlig passer det dårlig å bli feit nå, i og med at jeg i neste uke skal ut på noe fryktelig spennende som rimer på feit. I alle fall på trøndersk, som er mitt talemål. Men dette vil jeg fortelle om i et annet innlegg når vi er ferdig med alt som heter påske, så du får bare fortsette å titte innom for å få mine tanker og forventninger om emnet.

Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: Fjols til fjells

Jeg regner med de fleste har fått med seg at det er påske, og påskehøytiden har sine tradisjoner. Ikke like mange og sterke tradisjoner som julehøytiden har (jeg utfordrer deg til å prøve å nevne mer enn en kjent påskesang), men likevel tilstedeværende. I tillegg til påskekrim, påskeegg fyllt av smågodt og påskenøtter, og for noen gærninger å tvinge seg milevis innover vidda med stokker under bena, så har vi også den norske filmklassikeren Fjols til fjells fra 1957. NRK passer på å vise den en gang i løpet av påska, og i år valgte de å vise den på Skjærtorsdag. Altså i går.

Og om du er en av de få som ikke har sett filmen så bør du stoppe å lese nå, eventuelt scrolle ned til slutten av innlegget, for å se hele filmen. Men før innlegget kommer så langt, kommer jeg til å avsløre en del av handlingen.

Sitat fra klippet over: «Og så sier han ting som han sier han ikke har sagt, like etter at han har stått og sagt det. Også glemmer han at han har glemt det han sa etter at han hadde glemt det han skulle si da han hadde glemt det». Høh, er det Jens Stoltenberg han prater om?

Jeg kan huske første gang jeg så den. Jeg tror jeg var 9-10 år gammel den påsken, men den forvirret meg. Mange vil nok si jeg er generelt forvirret, og det stemmer jo forsåvidt bra, men i dette tilfellet er det ikke så rart jeg ble forvirret. Da TV-en ble slått på denne dagen i påskeferien min, så var filmen allerede begynt. Jeg hadde gått glipp av de første minuttene. Det første jeg så var at Leif Juster sto og proklamerte ovenfor skuespillerinne Eva Sommer at skuespiller Teddy Winther var på vei. Det var tidsnok til å skjønne mesteparten av handlingen, da dobbeltgjengeren hans (jeg tror ikke han noen gang omtales med noe navn) ennå ikke hadde kommet, og forviklingen var ikke et faktum ennå.

Men jeg hadde mistet den delen hvor hotelldirektøren og hans datter var blitt introdusert, og hvor hun reiser opp til hotellet og inntar rollen som pikkolo. Så første gang jeg så henne var da Leif Juster roper «Rudolf» og hun kommer løpende i pikkolouniformen for å ta kofferten til dobbeltgjengeren opp på rommet hans. Jeg hadde altså ikke fått med meg at dette var en kvinne forkledd som en unggutt. For meg var dette faktisk en ung gutt ved navn Rudolf. Dermed ble jeg skikkelig forvirret da scenen hvor Juster kommer og banker løs på døra «hans» for å finne et sted å sove, og vi ser «ham» uten uniformsjakken, i kledd en bh. Hva faen?

Det er mulig jeg var usedvanlig treg som liten, for jeg hang fortsatt ikke med da «Rudolf», kledd i en lang kjole, stopper Juster i trappen når han er på vei ut mot slutten av filmen. Men der fikk jeg også forklaringen de som hadde sett filmen i sin helhet hadde visst hele tiden. Og selv om det ennå var noen år igjen til den sommeren hvor jeg oppdaget at jeg ville være jente, så vet jeg at dette synet pirret meg litt uten at jeg kan utdype det mer.


Mindfuck for en niåring som gikk glipp av de første ti minuttene av filmen. © Carlmar Film 1957

Fjols til fjells er ganske interessant sånn sett. Vanligvis når det spilles komedie ved at en eller flere av rolleinnehaverene spiller det motsatte kjønn, så er det menn som utgir seg for å være kvinner. Her er det motsatt, og vi ser også at den komiske effekten av dette ikke er like stor. Når en mann på film inntar kvinnerollen så er det lagt opp til at vi skal le sammenhengende gjennom hele filmen, på grunn av «fisk på land»-effekten hvor den gjeldende personen ikke er i sitt rette element. Men når det snur andre veien blir ikke denne effekten like stor. Skyldes det dette som jeg har snakket om før, at «likestillingen» har ført til at kvinner har adoptert så mange mannlige verdier, fordi de sees på som mer verdifulle, mens kvinnelige verdier fortsatt blir sett på som svakere og mindre verdt?

Jeg er likevel en av de som må se denne filmen når NRK sender den i påsken, og derfor så jeg den også i går. Det er også derfor dette innlegget kommer i etterkant av visningen, for det var sånn jeg fikk ideen til dette innlegget. Tegnene som viste at jeg innerst inne ønsket å være jente var riktignok ikke så tydelige som jeg ga inntrykk av med denne overskriften i og med at jeg ikke klarer å utdype hva jeg tenkte og følte da jeg så den første gang, men det er påske og da passet det med et påskerelatert innlegg, selv om det er aldri så lite knyttet til grunntemaet for denne bloggen.

Og er du altså en av de få som ikke har sett denne filmen, så kan jeg vel sitere skuespiller Teddy Winther: «Det fins altså ennå analfabeter i landet». Men vil du gjøre noe med det, så kan du nå se den i sin helhet her:

Men jeg har ikke tenkt å se den sammen med deg. Jeg så den i går, og det holder med én gang per påske. For morsom er den ikke, i stedet returnerer jeg til stabelen min med bøker og posen med smågodt. Som skremmende nok snart er tom.

Fortsatt god påske!

Så hva gjør Emilie i påsken?

Da var det omsider påskeferie for meg også. Det kan bety at det kommer til å bli litt stille i denne bloggen, fordi jeg har tenkt å fylle påsken med det som for meg definerer selve påskehøytiden, nemlig en av mine absolutte favorittrekreasjonsaktiviteter.


Ja? Du trodde vel ikke for alvor at jeg skulle skrive noe vås om å spenne et par glassfiberkjepper under bena og tvinge seg selv et par mil innover den forblåste vidda, utstyrt med selvbedraget om at «dette er livet»?

Jeg vil legge til at jeg tviler på at jeg kommer til å lese alle de bøkene jeg har stablet opp her, ei heller i den rekkefølgen, og kanskje jeg bytter ut noen også. Men akkurat i dag ser bunken min slik ut, og jeg har allerede begynt på den øverste.

Jeg skal ikke utelukke at jeg kommer til å skrive noe i løpet av påska likevel, men hvis det blir stille, så vet dere i alle fall at jeg ikke er omkommet på fjellet. Med det ønsker jeg alle mine lesere en god påske! Ja, alle seks av dere!

Min topp 10-liste over beste innlegg #2

I dag er det tre måneder siden jeg postet innlegget «Min topp 10-liste over beste innlegg» for å markere denne bloggens tre måneders jubileum. Det betyr at det i dag, 18. mars, er et halvt år siden jeg postet første innlegg og offisielt begynte å brette ut privatlivet mitt. Selv om jeg gjør det anonymt fra bak en maske. Men det betyr også at det er på tide å velge ut mine ti favorittinnlegg fra de siste tre månedene.

Oppdateringsfrekvensen min har dalt litt i løpet av denne tiden, og derfor ble det også enklere å velge ut favorittene nå enn det var for tre måneder siden, selv om jeg mener at de beste innleggene er fra bloggens første tid. Det har også vært en litt tung periode, noe som også er grunnen til at det har vært færre innlegg, men innleggene har på grunn av dette ikke alltid vært så fulle av humor, men til gjengjeld har de vært dype og fulle av filosofiske spørsmål. Likevel har jeg har da skrevet en del bra på denne siden av nyttår også, og som forrige gang deler jeg dem i stigende rekkefølge, med 10. plass først og førsteplassen til slutt. Så da kan vi vel bare begynne?

10. Spørsmål 1. Er du mann eller kvinne? (Sett kryss)

Dette innlegget fikk jeg ikke så mange kommentarer på da jeg la det ut (jeg fikk en kommentar. Den andre er meg selv som svarer dette ene innlegget). Men det viser, på en fleipete måte, en av de mange utfordringene jeg møter som jente i guttekropp, og som de færreste tenker over. Sånn sett skulle det vært i «Utfordringer»-serien min, kanskje? Jeg kan forresten ikke tro at jeg faktisk fant Star Wars-drodlerier da jeg søkte etter det… Google er fantastisk.


Fortsatt stjålet fra http://dragabok.blogspot.no/.

9. Min dypeste medfølelse til toppbloggerne

Huff, egentlig får jeg litt vondt av å lese dette, for jeg føler meg fortsatt slem på bakgrunn av at jeg stengte ut den personen som egentlig bare var på søken etter seg selv. Men det viser også noe veldig viktig: ikke alle under trans-paraplyen er like, og det kan bli veldig slitsomt når noen gjentatte ganger prøver å dytte deg inn i en bås du ikke føler deg vel i, bare fordi den som dytter liker seg der.

8. Heisann, topplist… neivel?

Et av mine mer tøysete innlegg, og det er vel derfor jeg liker det. Mange har vel fått med seg at jeg som de fleste synes at det er hyggelig med et topplistebesøk, når det en sjelden gang skjer at jeg får så mange lesere. Men med dette innlegget viser jeg at jeg har begynt å sove godt om natten når jeg bare har 20 lesere innom også. Kanskje niendeplassen på denne lista var med på å endre synet mitt på det å ligge på topplista?

7. Utfordringer #8: Å bytte jenteklær…

Nok et innlegg som viser en av de tingene som er utfordrende for en jente i guttekropp, men som de færreste tenker over. Ideen til innlegget kom ramlende ned i fanget mitt da slurv fra en av de ansatte på H&M tvang meg til å utsette meg selv for denne utfordringen. Men det endte heldigvis godt.

6. Ta tilbake kvinnedagen!

Senest i dag fikk jeg svar på en kommentar i en annen blogg som mente at kvinner fortjente å ha en dag hvor vi blir skjemt bort med blomster og frokost på sengen, som om denne dagen var en blanding av Valentine’s og morsdag. Hvor er likestillingen i dette?! Men at kvinnelige verdier fortsatt er mindre verdt enn mannlige verdier ser jeg hver dag. Jeg har nemlig ingen likestilling…

5. Å gå hjem alene fra byen etter mørkets frembrudd

Dette er et sjeldent innlegg. Det handler nemlig om det motsatte av hva bloggen vanligvis handler om. Veldig mange innlegg har jeg (bevisst) åpnet med setningen «Jeg skulle ønske jeg var jente», og det skulle jeg virkelig. Men dette innlegget handler om en grunn til at jeg er glad for å være gutt. Det triste er at grunnen er tuftet på frykt.


Dette tankefulle bildet har jeg i alle fall fått bruk for i løpet av disse tre månedene…

4. Utfordringer #7: Kjole vs. dress

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg hater å gå i dress, og dermed også sammenkomster som krever pent antrekk. Jeg gjør likevel så godt jeg kan i dette innlegget med å finne de rette ordene. Skulle likevel ønske jeg brukte litt mer humor.

3. Hvorfor er kjoler og skjørt kun for jenter?

Innlegget Nettavisen linket til fra forsiden sin og ga meg rekordmange treff. Med dette tar jeg opp et spørsmål jeg har stilt meg selv siden jeg var ganske liten, selv om jeg den gangen ble sint hvis noen insinuerte at jeg var jentete på noe som helst vis. Innleggets svakhet derimot er at det er veldig langt, men det er vel sånn når det er et tema som engasjerer forfatteren veldig.

2. Slemme piker uønsket…

Dette havner kanskje ufortjent høyt oppe, men det gir litt gode følelser av å lese det med tanke på at jeg klarte å få en av mine favorittegneserieskapere for tiden til å bli så rørt over innlegget at hun valgte å dele det fra sin facebookside. Men som en kommentar til en aktuell sak, så synes jeg den er velskrevet med en lengde som passer den godt, og den oppsummerer saken godt. Fra et transkjønnet synspunkt er kanskje ikke innlegget så relevant for bloggen, men fra et feministisk synspunkt er det midt i blinken. Som selvutnevnt feminist føler jeg også at dette absolutt hører hjemme i en blogg som handler om kjønnsroller.

1. Fin blogg, kommentere tilbake?

Kanskje ikke særlig relevant for temaet for denne bloggen, men det føltes så fantastisk deilig og forløsende å skrive det. Jeg visste at hvis dette innlegget skulle fungere så måtte jeg slippe løs alt jeg hadde inne, og om jeg gikk tilbake og endret noe underveis i skrivingen så var det fordi det ikke var hardt nok formulert. Noen mener dette er det beste innlegget jeg noen gang har skrevet. Jeg liker fortsatt innlegget mitt om prøverom best. Men dette kommer nok høyt oppe om jeg skal lage en liste over tidenes innlegg også. Vi lærte også noe viktig av dette innlegget.

Jeg bommet kanskje litt, men det er ikke verdt å ta sjansen, er det vel?

Er det noen innlegg du føler jeg glemte?

Slemme piker bør ikke tas alvorlig heller…

Dette innlegget er en oppfølger til innlegget «Slemme piker uønsket…» som jeg postet på onsdag. Har du ikke lest dette, så anbefaler jeg deg å lese dette først før du fortsetter. Men om du er for lat til dette kan jeg fortelle at det i korte trekk handler om at den svenske tegneseriestripen Zelda ble kastet ut av Tromsø-avisa Nordlys på mandag, fordi den angivelig var for sexfiksert og seriens hovedperson fremsto som et dårlig forbilde, mens avisa fra før trykker Rocky som om mulig er enda mer vulgær. Zelda ble også erstattet av Radio Gaga, som i mine øyne også har sin andel av sex og fyll. Men begge disse seriene er laget av menn, mens Zelda er tegnet av en kvinne.

Dette har selvsagt skapt debatt, både i Norge og Sverige, og på lørdag trykket Nordlys dette i papirutgaven:

Faksimilie, Nordlys 16. mars 2013

Nordlys trykker altså en stripe med en stor sladd over for å «tilfredstille» alle, som det heter i teksten under, og håper at de nå kan avslutte debatten ved å flire den bort. Dette synes jeg er i beste fall utrolig respektløst av Nordlys, når de tror at de med en smakløs vits kan legge lokk over saken og redde seg ut av den knipa de tross alt har satt seg i ved å kaste ut en tegneserie med en frittalende feminist, når de lar enda mer vulgære serier få bli.

Dessverre gjør dette at jeg har mistet ytterligere respekt for Nordlys som tidskrift. De har dritt seg ut, men prøver å redde seg ut av det med en flau vits. Å bruke sensurstreken gir også en ekkel bismak, da dette jo symboliserer knebling av ytringsfriheten og åndsverket. Fy skamme seg, Nordlys og sjefsredaktør Anders Opdahl!

Nordlys taper riktignok ikke noe på at jeg mister en stor del av respekten for dem, jeg bor flerfoldige mil lenger sør og leser ikke avisen deres uansett. Men hadde jeg vært redaktør i Bladet iTromsø nå, som jo er Tromsøs nummer to-avis, så hadde jeg tatt en telefon til Strand Comics omgående og fått plukket opp Zelda. Her er det lesere å hente!

Så kan jeg bare håpe i det lengste på at redaktøren i min lokale avis, Adresseavisen, også tar inn Zelda i varmen med tiden. Men jeg skal ikke si høyt hvilken serie jeg vil se forsvinne for å få ryddet plass…

Heisann, topplist… neivel?

Yess, i går var en bra dag. Selveste Lina Neidestam som lager en av mine favorittegneserier for tiden, Zelda, linker til bloggen min etter at jeg skrev innlegget «Slemme piker uønsket…«. Ikke bare er jeg sykt stolt, men jeg hadde overraskende mange treff. Jeg gleder meg til å logge inn på profilen min på blogg.no og se hvor mange treff jeg fikk til slutt.

Wow! 410 unike treff! Det er jo det tredje høyeste antallet lesere jeg noen gang har hatt innom, bare de to dagene Nettavisen hadde et av mine innlegg på forsiden hadde jeg flere lesere. Så gøy! Nei, nå må jeg vel være godt inne på topplisten, ikke sant?

…neivel, er jeg ikke der? Jammen… den som er nederst på topplista, på 200. plass, står jo oppført med bare 322 lesere. Jeg skulle vært oppe på cirka 155. plass etter det jeg kan se. Hvorfor er jeg ikke der? Kan noen svare meg? Kan dere? HÆH?!!

Ok, la oss nå for ordens skyld sjekke topplista for Trondheim da, og se hvor jeg er der. Den er det jo tross alt litt enklere å komme seg inn på. Der er jeg jo rett som det er. Men hvor er jeg hen nå?


…16. plass? Med 251 lesere? 251? Kødder dere med meg?!

Nå vet jeg utmerket godt at topplistene bare tar med treff fra norske IP-adresser mens den interne grafen som bare jeg har tilgang til fra min profil viser alle. Og det klandrer jeg ikke blogg.no for, det er jo et grep de har måttet da fordi de slet med at oppmerksomhetskåte fjortiser med fri tilgang på pappas bankkort kjøpte seg trafikk fra utenlandske servere for å gjøre et hopp på listene. Så når en svensk tegneserieskaper linker til mitt blogginnlegg er veldig mange av de som besøker bloggen min også svenske. Og svensker teller tydeligvis ikke.

Så i stedet for å feire nok et besøk på topplista, forbanner jeg alle de som gjorde at blogg.no blokkerte utenlandske IP-adresser fra statistikken som genererer topplistene, ved ønske dem dobbelsidig brokk, malaria, kusma og sesongkort til alle Stabæks hjemmekamper med pliktig oppmøte. Om jeg noen gang finner en komplett liste over alle som har jukset seg til topplassering ved å kjøpe seg trafikk, skal jeg sørge for at det opprettes en koloni for dem på Jan Mayen, sammen med dem som turnerer i kommentarfeltene til andre med frasen «fin blogg, kommentere tilbake?«.

Så hvis dere kan unnskylde meg, jeg skal nå gjemme meg under dyna med en pose smågodt og R.E.M.s «Everybody hurts».

PS! Statistikken viser at i dag er antallet lesere tilbake på det vanlige antallet lesere. Det kan jeg leve med. Så lenge de om lag 40 som har besøkt denne bloggen så langt i dag ikke skulle vise seg å være svensker, vel å merke…

Biebers hamster er død… og jeg forutså det (nesten)!

En liten digresjon, og det er ikke ofte jeg poster et nytt innlegg bare en time etter det forrige, men dette fikk meg til å vurdere å tilby mine tjenester til Åndenes Makt.

I går skrev jeg det sinte innlegget «Fin blogg, kommentere min?» hvor jeg langet ut i fri dressur mot de laverestående vesnene som eksisterer her på blogg.no, som spammer rundt seg med enkelt formulerte setninger i håp om å få oppmerksomhet mot bloggen sin, uten å ha respekt nok til å gidde å lese innlegget de kommenterer. Jeg avsluttet innlegget med dette bildet:

…og jeg tenkte ikke mer på det før jeg i kveld så denne nyheten:


Klikk på bildet for å komme til artikkelen

Dermed kjenner jeg at det går et lite iskaldt grøss nedover ryggen min. La gå, jeg er ikke så lite bevandret i zoologiens verden at jeg ikke kan se forskjell på hamster og hund. Men det sto faktisk lenge mellom hund og hamster i innlegget mitt. Valget falt derimot til slutt på hund fordi bildet jeg fant av hamsteren var for utydelig og lavoppløst. Likevel føler jeg det som et litt skremmende sammentreff, og jeg har sett såkalt klarsynte i ulike TVNorge-produksjoner bomme styggere enn dette, og likevel bli genierklært.

Men jeg håper du som leser dette ser moralen i dette, nemlig å aldri bruke andres kommentarfelt til å tigge etter lesere. Med mindre du faktisk vil ha blodet til Biebers kjæledyr på hendene da.

Slemme piker uønsket…

Jeg er veldig glad i å lese, og tegneserier er en interesse som har fulgt meg siden tidlige barneår. For noen år siden hadde jeg gleden av å lese en tegneserie ved navn Zelda i den svenske utgaven av Nemi. I en bransje som er så dominert av menn føltes det som et friskt pust. Jeg er ikke spesielt glad i Nemi, og derfor hadde jeg savnet et alternativ til de mange mannlige tegneserieheltene, selv om jeg liker og leser mange av dem også. I den frittalende feministen Zelda så jeg mye av det jeg hadde savnet, og gleden var stor da Lina Neidestams heltinne endelig fant veien til Norge i fjor. Først i Dagbladet, og senere i månedsbladet Pondus. Noe senere skulle også nordlenningene få lese serien da den Tromsøbaserte avisa Nordlys begynte å trykke Zelda fast på daglig basis.

Men den siste tiden har flere anonyme leserbrev i avisen krevd å få Zelda fjernet. Serien fremstår for de anonyme skribentene som skadelig og lite barnevennlig, og Zelda fremstår også som en dårlig rollemodell. For et par dager siden var det slutt, og på mandag denne uken var Zelda kastet ut og erstattet av norske Radio Gaga. For ordens skyld, jeg synes Radio Gaga er en morsom serie også, men la oss nå ta en titt på seriene. Først på Zelda av Lina Neidestam:


Zelda er © Lina Neidestam/ distr. Strandcomics.no

Denne serien, som altså ble for sterk kost for nordlenningene, ble mandag erstattet av Radio Gaga, tegnet og skrevet av Øyvind «Flis» Sagåsen:

Radio Gaga er © Flis/ distr. Norsk Seriebyrå

I tillegg har Nordlys trykket Rocky, av svenske Martin Kellerman, i en rekke år:


Rocky er © Martin Kellerman/ distr. Strandcomics.no

Jeg håper jeg nå ikke er den eneste, etter å ha sett på disse stripene, som lurer på hvorfor Zelda er så ille i motsetning til de andre. Rockystripa jeg har valgt ut er jo i tillegg snill i forhold til veldig mange andre striper jeg har sett av serien. Det eneste jeg kan se er at det virker truende på mange at Zelda, som kvinnelig serieheltinne, er en så skummel frittalende feminist. Lise Myhre, som tegner den allerede omtalte serien Nemi, har også uttalt at hun stadig opplever at Nemi kritiseres for å være en dårlig rollemodell.

Hvorfor fikk aldri Jokke i Pondus den samme kritikken, i de årene vi fulgte med på hans mange one night-stands med de stygge buruglene som serien var så kjent for? I samme serie ser vi også innimellom Jokkes mor Else hoppe i sengehalmen med den tyske dvergen Günther utstyrt med et arsenal av S&M-rekvisita. Hvorfor har dette aldri skapt en storm av leserbrev? Og hva med Rocky som Nordlys som sagt også trykker, som i mine øyne er mye verre?

Selv om jeg ikke leser Nordlys, synes jeg det er utrolig trist at dette skjer, både for Lina Neidestam og for alle som ønsker et kvinnelig alternativ i tegneseriefloraen. Og det er ikke engang gått en uke siden 8. mars heller…

Tegneseriestripene i dette innlegget er gjengitt i henhold til norsk lov om sitatrett.

OPPDATERING 14. MARS 10:40: Etter å ha sendt link til dette innlegget til Zeldas skaper Lina Neidestam, fikk jeg svar om at hun satte kjempestor pris på støtten og spurte om hun kunne linke til dette innlegget fra sin Facebookside. Det har hun nå gjort. Gå gjerne inn dit og vis din støtte du også.

Fin blogg, kommentere tilbake?

De har vært der siden bloggingens morgen, og vi vil sannsynligvis aldri bli kvitt dem. De er som sand i et velsmurt maskineri. De er som en sverm mygg på en klam sommerdag, hvis myggen hadde lånt egenskaper av kleggen i tillegg til sine egne, og den var på størrelse med en chinchilla. De er som en seng full av brødsmuler og valmuefrø, hvis mengden smuler hadde gjort det mulig å sette dem sammen til en ny frøloff, om det ikke hadde vært for at smulene er for gamle, mugne og harde, og at loffen i kompakt form kunne blitt brukt til å slå inn en spiker i en betongvegg. Og lakenet i tillegg hadde vært laget av sandpapir. Hvem er det som er så langt nede på evolusjonstigen at de fortjener en slik sammenligning. Jo, det er en liten gruppe hybrider av virus og primater hvis adferd ser ut til å bestå av å forflytte seg rundt på blogg.no og kommentere blogger med følgende setning.

«Fin blogg, kommentere tilbake?»

Jeg sitter her med en synonymordbok på størrelse med et kjøleskap for å finne ord som dekker den grenseløse irritasjon som deres rase påfører meg med sin eksistens. Hadde jeg fått en krone hver gang fin blogg-mafiaen hadde postet et spammeinnlegg i bloggen min, hadde jeg nå vært grenseløst rik. Jeg kunne ha sagt opp jobben, betalt ned studielånet, og livnært meg bare på å ha denne bloggen. Men selv der er de ubrukelige, og nå når jeg tenker over det gjør dette meg enda mer irritert over oppførselen deres der de sitter i sitt hjørne av internett og skriver. Så ikke bare føler jeg snytt for de mange kronestykkene jeg kunne tjent på dem om de ikke var så ubrukelige, men jeg har til og med tapt penger som en direkte konsekvens av deres adferd, etter kjøpet av den unødvendige kollossale synonymordboka. Ord som «avsky» og «hat» vil bli som å gi en klem i sammenligning til hva jeg føler.

Uansett hvem du er, eller hva du blogger om, så slipper du ikke unna. Fin blogg-mafiaen gjør ikke forskjell på keisere og kål, de finner deg uansett og legger igjen sitt visittkort. Sitt endelige bevis på at de har vært der, men ikke respekterer deg nok til å lese hva du har skrevet. Ikke vent sympati for det triste innlegget om hundevalpen din som omkom i det doringen falt og slo den i bakhodet da den drakk fra klossettet, ikke om du har aldri så mange fine bilder av den søte lille krabaten med øyne i beste Walt Disney-tradisjon, løpende i et solfylt englandskap omgitt av prestekrager og regnbuer. De har nemlig ikke lest det. Det eneste du får fra dem er:

«Fin blogg, kommentere tilbake?»

Den naturlige reaksjonen da vil være å skjelle ut representanten fra fin blogg-mafiaen for sin ufølsomme opptreden, men vedkommende kommer uansett aldri tilbake for å lese svaret ditt uansett. Vedkommende leste jo aldri innlegget ditt i utgangspunktet, så du vil nok vinne nobelprisen i litteratur for bloggen din før denne returnerer til bloggen for å lese i kommentarfeltet til det samme innlegget. Vedkommende har forlengst gått videre for å forpeste noen andres kommentarfelt med sin kommentar:

«Fin blogg, kommentere tilbake?»

Skulle de derimot ved en tilfeldighet oppdage at noen, som i absolutt alle, har gjennomskuet deres patetiske forsøk på å få lesere, så betyr det ikke at de gir seg ennå. Nei, oppmerksomhetskåte som de er, prøver de nå gjerne å skrive litt utfyllende for å få det til å se ut som at de faktisk har lest innlegget ditt, men samtidlig så generisk at man ved hjelp av hurtigtastene CTRL C og CTRL V ikke trenger å bruke like lang tid på å skrive dedikerte kommentarer til hver blogg som det faktisk tar å lese dem (lese, æsj! Det sliter ut øynene mine lizm). Noen er til og med så late at de ikke orker å forfatte sin egen tekst, de bare kopierer fra kommentarfeltet til noen andre. Så da får du i stedet en kommentar hvor du får høre hvor fantastisk blogg du har, og at du i motsetning til andre bloggere som bare kopierer andre faktisk skriver noe meningsfullt på din egen unike måte, før de avslutter med

«Kommentere tilbake?»

Men selv om bloggen din tydeligvis er unik, så er ikke kommentaren du akkurat fikk særlig unik. Du finner dem nemlig også i kommentarfeltet til bloggerene etter deg på lista over sist oppdaterte blogger på forsiden av blogg.no, skrevet av samme forfatter. Et medlem av fin blogg-mafiaen. Uansett om innlegget ditt handler om de nye converse-skoene dine eller at bikkja di ble slått i hjel av doringen.

Illustrasjon: Eirik A. Vik. Les resten av tegneserien her.

Men det fin blogg-mafiaen ikke skjønner er hvorfor dette ikke virker, og hvorfor det bare skaper irritasjon. For alle andre er det jo tydelig at man selvsagt ikke gidder å besøke og kommentere bloggen til noen som tydeligvis ikke gidder å lese ditt innlegg heller. Ikke for det, hvem gidder å besøke bloggen til noen som er så lite kreative at de tyr til så fantasiløse triks for å få lesere. Det er nærliggende å tro at bloggene deres innholdsmessig er like fantasiløse kloner av toppbloggerne. 12 år gamle jenter som skulle ønske de var 14, gliser gjennom den skinnende tannreguleringen for å vise frem dagens outfit med informasjon om hvor Voe kjøpte plaggene så denne bloggeren også kunne skaffe dem for å kopiere stilen hennes, for å så invitere deg til å kopiere sin kopi av stilen til Voe, før de ramser opp et par uinspirerte linjer om da Justin Bieber gikk på vannet og helbredet en hel landsby med spedalske.

Hva i all verden får dem til å tro at jeg har interesse av å følge bloggen deres fast? Har de virkelig en hjerne på deling, og likevel mindre i IQ sammenlagt enn de har i skonummer? Har de i det hele tatt lest bloggen min?! Eller nei, det har vi jo akkurat etablert at de ikke har.

Men de fleste gir seg med dette etter hvert som de omsider skjønner at denne måten å skaffe seg lesere på er dødfødt, og at man for å få andres oppmerksomhet mot sin blogg gjennom andres kommentarfelt, er å faktisk skrive relevante kommentarer som viser at de faktisk har tatt seg bryet med å lese det du skrev. Men dessverre, for hver blogger som får denne åpenbaringen, så registreres det tre nye blogger av 12-åringer på desperat jakt etter oppmerksomhet, og ikke kjenner til andre metoder enn…

«Fin blogg, kommentere tilbake?»

Men siden de jo ikke leser det jeg skriver uansett, så håper jeg dette virker hvis dere hjelper meg med å spre det:



(Legen sier at det ikke er noe i veien med blodtrykket mitt)

Wants fra Zalando, akkurat nå #100313

Så var det vel på tide med et innlegg med «wants» eller «lyst på»-innlegg igjen. Det blir mer naturlig når jeg faktisk skriver innlegget fordi jeg har funnet noe jeg har lyst på, og ikke leter opp ting bare for å skrive innlegg.

Denne gangen har jeg vært innom Zalando og sett litt rundt, og fant masse jeg har lyst på. Mesteparten av det jeg likte best hadde dessverre en pris på samme nivå som et års matbudsjett i en øst-europeisk stat, så de hoppet jeg glatt bukk over, og sørget derfor å holde meg i form med det samme.

Men jeg fant da noen jeg likte også, og jeg begrenser meg til kjoler i dette innlegget. Rett og slett fordi det var det jeg så på. Tanken er nemlig å finne noen hverdagskjoler som kan funke utover våren/sommeren, så de mest pyntelige ble ignorert. Her er det jeg fant:


Skeletons! Passe morbid for min smak, mens det på avstand ser ut som et enkelt mønster i hvitt på mørk grå (svart?) bakgrunn. Denne har også en del muligheter i forhold til ulikt tilbehør. Se kjolen her.

Selv om jeg ikke er så overbegeistret for blomstrete kjoler, så synes jeg denne var litt tøff på grunn av fargekombinasjonen. Snittet er sånt som taler til min fordel også fordi den vil gjøre skuldrene mine mindre, og midjen smalere. Se kjolen her. (Dessverre utsolgt i min størrelse akkurat nå, men siden den er ny er jo muligheten tilstede for at den kommer inn igjen?)


…og siden jeg ikke er så fan av blomstrete kjoler klarte jeg jammen meg å finne en til. Men blomstene er ganske abstraherte og forenklede, så det blir egentlig et enkelt sort/hvitt mønster av det. Så jeg synes den var fin i sin enkelhet, og har en del muligheter, selv om den var bittelitt finere enn det jeg egentlig så etter. Se kjolen her.

Hva synes du? Noe jeg burde gå for? Noe du vil gå for? Flere enn meg som synes Dan Børge burde bli tatt av skjermen og bli gjemt i et skap i kjelleren på NRK Marienlyst hvor ingen noen gang finner ham?