Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2013

Hvorfor er kjoler og skjørt kun for jenter?

Jeg skulle ønske jeg var jente. Dersom du vet hvor mange innlegg jeg har åpnet med denne setningen vinner du ikke en sydenreise, for det har jeg ikke råd til å utbetale. Men det er blitt sagt så mange ganger at det burde begynne å bli en kjent sak og etablert sannhet. Det er kvinne jeg ønsker å være og ikke en mann i kvinneklær. Derfor er det jeg tar opp i dette innlegget egentlig ikke noe som berører meg, men det er likevel beslektet da det jo handler om noe som hele denne bloggen er godt tuftet på. Kjønnsroller.

Jeg ble inspirert til å skrive dette innlegget da en annen blogger stilte spørsmålet om sminke på gutter var hot og not. Ikke overraskende var flere jenter raskt ute med å proklamere at sminke helt klart er en jenteting. Det minnet meg på noe jeg leste på et diskusjonsforum, dominert av unge småbarnsmødre, for noen år siden hvor en mor hadde skrevet et innlegg om sin sønn som ønsket å gå i skjørt i barnehagen. Flere av debattantene mente at hvis gutten virkelig ville dette måtte han få lov, for det er jo bare klær. Men så kom det noen som freste og kunne ikke skjønne at så mange oppmuntret til dette. Hadde det vært hennes sønn hadde hun gjort det klart for ham at skjørt bare for jenter, og sånn er det bare. Å påpeke at jenter også kan gå i bukser falt på steingrunn for vedkommende. Bukser er jo tross alt unisex!

Selv om jeg ser argumentene så vil jeg kalle påstandene for historieløse. For hvis vi hadde skrudd klokken litt over hundre år tilbake, lenge før akkurat den klokken du skrur på ble laget, med mindre du har et veldig gammelt lommeur du har arvet av en forlengst avdødd slektning. Hva er det jenter i dag tar for gitt som ble sett på som like merkelig på jenter den gangen denne slektningen levde, som skjørt og sminke på gutter ble og fortsatt blir?


Gisp! En kvinne i bukser! Hadde din svært religiøse tipptippoldemor sett deg i dette hadde hun rotert så mye i graven at hun hadde skapt nok friksjon til å forsyne hele Florø sentrum med elektrisitet sammenhengende i tre år. Foto: H&M. Hele dette antrekket kan skaffes der, du syndige menneske. (Faen, nå ble dette et outfit-innlegg likevel)

Vi skal altså ikke lenger tilbake i tid enn hundre år for å komme til en tid da jenter i bukser var like utenkelig og latterlig som menn i kjoler. I bibelen står det til og med i mosebøkene at det er strengt forbudt for en kvinne å kle seg i mannsklær, og omvendt. Det finnes flere tilfeller fra så sent som 1800-tallet hvor kvinner har blitt arrestert og satt i fengsel for å kle seg i bukser. I tiltalen mot Jeanne d’Arc før hun ble brent på bålet står det også at hun er dømt delvis for å kledd seg som mann, skjønt dette nok ikke var hovedgrunnen til at hun gikk opp i røyk i 1431. Å mene det hadde i alle fall vært grunnlag for å bli kalt historieløs.

Men så begynte det å skje noe. I disse dager er det hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, og i den vestlige verden forøvrig, gi og ta noen år (glem Sveits, der fikk ikke kvinner stemmerett før utpå 70-tallet en gang). Da Europa ble rammet av første verdenskrig ble mange unge menn sendt ut i fronten, og for å holde samfunnet i gang ble det så kvinnene tok jobbene deres. Dette bidro også til at bukser på kvinner ble mer vanlig da bruken av benklær gjør det enklere å arbeide i industrien. Likevel tror jeg at kvinner begynte å adoptere klær og vaner som tidligere var forbeholdt menn for å markere sin selvstendighet, jfr. Marlene Dietrich, men det blir en avsporing i denne sammenhengen.

Men om du tror denne overgangen gikk fredelig for seg, så er du i beste fall naiv. Bare det at kvinner begynte å bruke bukser ble i enkelte kretser sett på som en trussel og grunnlag for å trykke propagandaplakater.

Joda, man kan le av plakaten nå og si at selv om kvinner har begynt å bruke bukser så har ikke menn blitt tvunget til å slutte. Jeg lo selv da jeg så denne første gang. Men likevel så er ikke veien derifra lang til et av argumentene jeg leste i det nevnte diskusjonsforumet om gutten som ville ha på skjørt i barnehagen. De som var i mot fikk det nemlig til å høres ut som at hvis det ble sosialt akseptert for menn å gå i skjørt, ville sannsynligvis kjønnsrollene snu også og «da må dere kvitte dere med sminken deres jenter, for det blir en gutteting». Jeg kan ikke annet å lure på om forfatteren av dette utsagnet også har et lederverv i Stopp forfølgelsen av oss paranoide.

Men joda, det var det de trodde ville skje for hundre år siden også, hvis kvinner fikk stemmerett og fikk lov til å gå i bukser. Så da var det vel på sin plass å lage flere propagandaplakater for å advare mot hva som ville skje.

Tysken min er ikke helt stødig, så jeg skal ikke forsøke å oversette hva som står her. Men jeg ser jo hva det forestiller. Ikke bare har kvinnen i dette bildet på seg bukser og mannen skjørt. Men han holder også barnet, samtidlig som hun holder en sko i hånden som om hun truer med å disiplinere ham med slag mot baken om han ikke oppfører seg.

Men det ble da flere propagandaplakater. Tysken min er ikke blitt noe stødigere siden forrige avsnitt, men med mitt språkøre klarer jeg å tyde meg frem til at overskriften er noe sånt som «Fremtidsbilder fra den kvinnelige staten».


De to til venstre handler om disiplinering av mannen. I det nederste står også den unge datteren og ser på mens hun smiler. I midten ser vi to damer kledd i dress og med hatter, henholdsvis flosshatt og fedorahatt, noe som begge deler er hatter som tradisjonelt ble brukt av menn. I tillegg ser vi dem røyke. Sigarer og piper var også noe som var forbeholdt menn på den tiden. Mennene i dette bildet derimot er kledd i tidsriktige kjoler. Lengst til høyre ser vi samme scene som fra plakaten over, og under ser vi mannen, kledd i skjørt, vaske klær mens kvinnene er på vei til jobb.

Så kan vi spørre oss selv. Kvinner fikk stemmerett, og bukser for kvinner ble sosialt akseptert. Ble samfunnet slik som det beskrives i bildene over?

Jeg tror ingen vil beskylde meg for å lide av vrangforestillinger hvis jeg svarer nei. Kvinner har riktignok erobret områder som tidligere kun var forbeholdt menn, men egentlig ikke på bekostning av mannen. Kvinner har heller ikke blitt mer maskuline av å adoptere buksene og dressen, men de har endret snittet og gjort det til sitt plagg ved å gjøre det feminint. Det er nok her de bommer, de som har bestemt seg for at skjørt og kjoler, og også sminke, kun er forbeholdt jenter. Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre mennene feminine, det handler mer om å gjøre det til sitt eget. Det er jo til en viss grad gjort allerede. Se over til de nordlige delene av øyriket, til Skottland. Ingen vil kalle Seamus og kameratene hans for feminine. I alle fall ikke om de hører på og man føler for å beholde tennene sine.


Who ya’ callin’ a faggot, ya’ fookin’ shite?! Foto: David Ball/Wikipedia Commons

Jeg er derimot helt enig i at det ville bli sett på som rart i starten om gutter hadde adoptert de tradisjonelle jenteplaggene og gjort dem til sine egne. Men det ville gått over etter hvert. Akkurat som det gjorde da våre formødre begynte å gå med bukser.

Selv har jeg altså guttekropp og liker å kle meg i kjoler, og kommer derfor i følge bibelen til å havne i helvete sammen med Jeanne d’Arc (som forøvrig ble kanonisert og dermed ble helgen noen århundrer senere… merkelige folk de der prestene, som forøvrig også går i kjoler…). Jeg mener at klær egentlig er, og i alle fall burde være, kjønnsnøytrale. Likevel så føles ikke dette som min kamp. Jeg ønsker nemlig ikke å være en gutt i kjole.

Jeg ønsker å være en jente.

Veien videre/Hvem er du?

Joda, jeg lever fortsatt, men jeg står ved et veiskille. Jeg føler ikke jeg har oppnådd det jeg ville med denne bloggen så langt, og selv om jeg har startet på flere innlegg som jeg ikke har fullført og postet ennå, merker jeg at motivasjonen har forsvunnet i takt med antallet forhastede innlegg som har blitt postet bare for å poste noe. Jeg mener det er noe feil når jeg begynner å lete gjennom nettbutikkene etter plagg utelukkende for å lage et «wants»-innlegg.

Men hvorfor har jeg gjort det da?

Jo fordi det er disse innleggene jeg får mest oppmerksomhet med. Men i det lange løp føles det krampeaktig og det blir feil å poste slikt bare for lesertallene alene. Dette skulle jo være en arena for meg hvor jeg delte mine tanker om min situasjon som jente i guttekropp, noe som skulle gjøre veien ut av skapet lettere.

Jeg ønsker ikke å fortsette på denne måten.

Hva jeg gjør videre er jeg sannelig ikke sikker på. Det ene alternativet er å kutte ut bloggen fullstendig. Det har jeg egentlig ikke lyst til, jeg vil jo holde den i live for å lufte ut tankene mine. Men så er jeg jo et konkurransemenneske, og jeg er usikker på om jeg vil klare å ikke konkurrere med meg selv og prøve å sette nye leserrekorder bortimot daglig.

Jeg må rett og slett en runde i tenkeboksen og finne ut hva jeg vil gjøre videre.

Men selv om jeg ikke har oppdatert på nesten en uke så ser jeg at det er 20-30 stykker innom daglig. Jeg lurer på hvem disse trofaste leserne som utgjør den harde kjernen er. Så jeg vil bli veldig glad om du gjør deg til kjenne ved hjelp av en kommentar, eller sender en mail hvis du av ulike grunner ønsker at bare jeg skal se at du leser bloggen min fast. Fortell meg gjerne også hva du liker med bloggen min og hva du eventuelt vil ha mer av/mindre av. Dersom du bare leser bloggen min av og til så fortell meg gjerne det også.

Av den grunn vil ikke denne bloggposten shoutes på forsiden av blogg.no eller noe sånt. Jeg vil se hvem som leser bloggen min fast eller sporadisk. Tilfeldige lesere tror jeg ikke kan bidra i denne sammenhengen.

Jeg runder av dette innlegget med en av mine favorittsanger for tiden. Fullstendig klar over at originalen ble spilt inn av Kansas i 1977, men jeg synes Pain of Salvation har laget en like god, men annerledes, variant av låten. (Den beskriver nok humøret mitt for tiden ganske godt også, men ikke bry dere om det akkurat nå).

Jeg holder dere oppdatert!

Noe å tenke på om klær og kjønn…

«I’m not ashamed to dress ‘like a woman’ because I don’t think it’s shameful to be a woman.» – Iggy Pop

«They’re not women’s clothes. They’re my clothes. I bought them.» – Eddie Izzard

Ta dette som en liten forsmak på et tema jeg tenker å ta opp i et innlegg i denne bloggen om ikke så alt for lenge (når jeg finner igjen bildematerialet jeg har lett etter i en halv evighet nå).

Jeg ble bønnhørt!

I går kveld skrev jeg et noe fortvilt innlegg om mitt akutte behov for firkløverkjeks her jeg ligger i sykesenga (eller lå, jeg føler meg mye bedre i dag). I dag hadde derimot noen vært elskverdige nok til å ta turen innom butikken for meg. Mine bønner ble med andre ord hørt!


Så nå er det bare å dytte innpå med disse godsakene med denne irriterende melodien et sted i hukommelsen.

Noen som kan teksten?

Dette var jo forresten skremmende enkelt… huhm…

JEG HAR ET AKUTT BEHOV FOR EN MILLION KRONER TIL UTVIDELSE AV GARDEROBEN!

Så var det vel bare å vente da…

Dagens outfit-innlegg utgår

Dette blogginnlegget føler seg ikke bra, og må bli hjemme i dag.

Jada, fortsatt syk og fortsatt hjemme fra jobb. Men jeg er på bedringens vei og i dag har jeg faktisk huset for meg selv i noen timer. Jeg vurderte å utnytte dette til å få kledd meg opp i noen av de klærne jeg har kjøpt nylig (lenge siden sist jeg fikk anledning til å kle meg som en jente nå) og knipse et outfitbilde i samme slengen, men verken i god nok form til at jeg orker eller ser bra nok ut til at det ville blitt bra bilder. Øynene mine er fortsatt rødsprengte og siden jeg har vært sengeliggende har jeg droppet barberingen de siste dagene, og nå er ansiktet så fullt av små korte hår at en klem fra meg nok ville ha fortonet seg som et møte med et populært torturinstrument fra det glade 1800-tallet. Jeg ønsker å spare leserne mine for det synet. Det får bli senere.


Den boka der har jeg lest ut for lenge siden, så dette må være et arkivbilde fra i høst, tatt med for å illustrere min liggende positur.

I stedet blir det nok så jeg holder meg under dyna og prøver å endelig fullføre 3DS-spillet jeg fikk av foreldrene mine til jul. Det er like innviklet, spennende og vanedannende som forløperne sine og jeg kom trøtt på jobb et par ganger i forrige uke fordi jeg hadde spilt og spilt og spilt og glemt tiden, og plutselig var den tre på natta. Men jeg har en følelse av at jeg nærmer meg slutten på mysteriet og dermed også spillet ganske snart nå. Hva jeg skal gjøre etterpå, aner jeg ikke. Forslag mottas med takk.

Forhåpentligvis tilbake på jobb i morgen

Min (akutte) «want» akkurat nå!

Faen, her ligger man, for å sitere en gammel tegneserieantihelt (10 nerdepoeng til deg om du kan svare på hvilken). Jeg er fortsatt syk og har holdt meg hjemme i dag, og fikk dermed heller ikke gjort noe av det jeg egentlig tenkte å gjøre. Så her ligger jeg, med et akutt behov for Firkløver sjokoladekjeks av alle ting.

Men nærmeste åpne utsalgsted når jeg ikke i min nåværende tilstand, så da ble det så jeg tok et eple i stedet og later som om det er et fullverdig substitutt for sjokoladecookies…

Ja, du trenger ikke å si det. Jeg ER virkelig syk…

Littegrann lyst på (aka WANTS) #140113

En ny uke, og fortsatt ikke frisk, selv om jeg faktisk var på jobb i dag. Enkelte ville nok mene at jeg burde holdt meg hjemme der jeg vandret rundt i butikken med halvlukkede rødsprengte øyne og nedoverbøyd hode som en annen zombie, og spurte kundene om de trengte hjelp med noe. «Huff, nu har våre folkevalgte virkelig gått for langt i å integrere disse narkotikerene i samfundet» tenkte sikkert en av de eldre damene jeg prøvde å ekspedere i dag. Jeg vurderte å gå hjem rundt halv ett, men akkurat da var det lunsj og etter det fikk jeg nye krefter så da klarte jeg å holde ut hele arbeidsdagen. I morgen tror jeg derimot at jeg blir hjemme.

Når jeg skriver dette har jeg slappet i noen timer. Først i sengen, og så foran pc-skjermen for å se om jeg fant noe fint til meg selv som trøst for at jeg er blitt syk igjen. Jeg er generelt veldig flink til å kjøpe skjørt til meg selv, men det hadde vært fint å ha noe på overkroppen også, så derfor er det dette jeg har sett på i dag, og mine såkalte «wants», «ønsker» «noe-så-inni-gamperæva-lyst-på» eller hva du nå ville ha lyst til å kalle det, er preget av dette.

Fordi jeg har vært forelsket i London siden september. Men jeg synes det er morsomt at en topp med Union Jack som motiv er av merket Ax Paris… Her tror jeg at et skjørt ala det jeg kjøpte i forrige uke kunne vært tøft.
Se toppen på Nelly.com

Jeg kommer til å ha en konkurranse i bloggen min snart, og et av spørsmålene kommer IKKE til å være «hva er favorittfargen min». Derfor denne, pluss at den har et stilig mønster… og så er den på salg. Tror denne kunne blitt stilig med et sort blyantskjørt jeg har.
Se toppen på Nelly.com

nananananananana BATMAN!!!
Se toppen på Gina Tricot

Noe her du likte/ikke likte/stiller deg helt likegyldig til?

Wait for sleep

Denne helgen ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, i og med at jeg jo ble syk og stort sett har holdt sengen. Men jeg er ikke verre enn at jeg tenker å stå opp i morgen tidlig som vanlig og prøve å gå på jobb. Så da er det bare å finne senga på nytt og håpe på å sovne. Sånn sett passer det bra å fylle dette innlegget med en av mine all time favorittlåter, «Wait for Sleep» av Dream Theater.

God natt, bloggen!

Da jeg oppdaget at jeg var jente – igjen

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev det innlegget, og det var et av de bloggpostene som gjorde at leserne begynte å komme til bloggen min. Siden det er en god introduksjon til min situasjon valgte jeg også å legge det tilgjengelig på forsiden gjennom menyen øverst da den ble opprettet.

Fordi dette innlegget egentlig resirkulerer et annet innlegg, resirkulerer jeg også bildet fra dette innlegget. Fordi jeg er miljøbevisst. Og fordi jeg er tom for nye bilder av meg selv. Igjen.

For noen dager siden ba en annen blogger, Mamma Ine som hun kaller seg, leserne sine om å sende henne sine historier så hun kunne dele dem i bloggen sin. Jeg hadde jo allerede innlegget klart, så etter å ha spurt om det var greit at jeg sendte noe som allerede var publisert i bloggen min, så sendte jeg inn innlegget «Da jeg oppdaget at jeg var jente«.

I dag har det blitt publisert på bloggen hennes, mammaine.blogg.no, og det kan leses her. Men dersom du har fulgt bloggen min en stund har du sannsynligvis lest det før, og da er det kanskje ikke så interessant å klikke seg inn dit. Med mindre du vil lese det en gang til da.

Men det ligger altså fortsatt tilgjengelig her i denne bloggen også. Trykk bare på «Hvordan jeg fant ut at jeg var jente» i menyen øverst.

Tusen takk til Ine for å ha delt historien min, og link til bloggen min!

PS! Oppdaterer fortsatt fra sykesenga. Noen som føler for å komme over med litt digg til meg? Plukk fra innlegget jeg skrev for tre dager siden

Nei, nei, nei! Syk nå igjen?!

Som mine faste lesere har fått med seg så var jeg sengeliggende i en ukes tid like før jul. Den gangen smittet jeg også dem jeg bor med. Nå har en av dem fått hevn ved å smitte MEG!

Jeg begynte å merke det på jobb i dag. Jeg ble gradvis veldig stiv i leddene og sår bakerst i svelget utover dagen. Den siste timen hadde jeg også noe problemer med å stå oppreist, men jeg klarte å bite tennene sammen i håp om at det skulle klare å overbevise kroppen min, som en slags placebo-effekt, om at jeg skulle holde meg frisk. Men da jeg kom hjem til hybelen, så gikk jeg nesten rett i koma og sov til noen hamret på døra mi og sa at de hadde bestilt pizza, noe som er ganske vanlig her på fredager. Jeg spiste et par stykker før jeg trakk meg tilbake til mitt eget domene igjen. Jeg var ikke særlig sulten og den ekle halsen gjorde at det ikke smakte så godt.

Nå gruer jeg meg derimot til en ny natt med dette hver gang jeg lukker øynene…

«Knock, knock!». «Who’s there?». «Doctor». «Doctor Who?». «Excactly!».

Satser på at jeg er bedre i morgen, og at jeg da har overskudd til å skrive det innlegget jeg egentlig hadde tenkt å skrive. Ellers er jeg sikkert frisk igjen på mandag slik at jeg kan gå på jobb… Sukk…