Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2012

En liten outfit-want fra H&M

Det startet med at jeg satt inne på H&M sine nettsider i kveld og drømte meg litt bort. Så oppdaget jeg et skjørt jeg synes fint og som jeg øyeblikkelig fikk lyst på. Dette tok jeg med inn i det virtuelle prøverommet som H&M har på sine nettsider, og begynte å leke meg litt…


Genseren kjøpte jeg tidligere i høst, og sko kjøper jeg ikke fra H&M (ikke spør). Men ellers håper jeg de som leser denne bloggen og som har planer om å gi meg julegaver i år nå er litt klokere på hva du kan gi.

Med mindre du er en av kompisene mine da, som jeg nylig sto frem for. De har nemlig sagt i fra om at de helst vil slippe å gi meg klær i gave, noe jeg forstår utrolig godt. En ting er å godta og være støttende når kompisen plutselig avslører at han vil være jente, noe annet er å begynne å se etter jenteklær i gave til ham…

Men dere andre kan nå prøve å forestille dere at jeg setter opp tidenes bambiblikk her, i og med at jeg ikke har anledning til å ta bilde akkurat nå. Helvetes bosituasjon…

The worm that turned

Nok en gang har jeg klart å snuble over noe merkverdig på verdensvevet, som da jeg fant realityseriene Boys will be girls og He’s a lady. Men denne gangen er det ikke i realitysjangeren, denne gangen skal vi inn i fiksjonen, og vi skal et stykke tilbake i tid. Vi skal se på en liten britisk serie kalt «The worm that turned». Etter hva jeg har skjønt så er denne serien et fast innslag fra det britiske humorshowet The Two Ronnies, ledet av duoen Ronnie Barker og Ronnie Corbett, som gikk på BBC1 fra 1971 til 1987, og «The worm that turned» ble så vidt jeg kan se vist i 1980-sesongen av programmet.

Serien er som sagt fra 1980, men er lagt til fremtiden og året 2012 (haha) hvor kvinner har overtatt makten, og kjønnsrollene er totalt reversert. Til og med tradisjonelle manns- og kvinnenavn har byttet om, og mennene er hjemmeværende og tvunget til å kle seg i kvinneklær.

Hele serien ligger på Youtube og jeg linker til første episode her. Du klarer å finne resten selv hvis du er interessert.

Jeg har faktisk sett gjennom hele serien, og har kommet frem til at egentlig var dette ganske teit. En del motsigelser var det også underveis, som at Big Ben i lys av det kvinnestyrte regimet hadde byttet navn til Big Brenda, noe som faller på egen urimelighet når navnene er byttet om slik at Ben ikke lenger er et mannsnavn, og Brenda ikke lenger er et kvinnenavn. Likevel, dette må sees som det det er. Det er en komedie, om enn noe datert og som derfor sannsynligvis fungerte bedre i 1980 enn det gjør i dag. Men jeg lo flere steder av poengene underveis, og jeg tror tilhengere av britisk humor vil finne dette underholdende.

…og jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke fant uniformen til den kvinnelige politistyrken litt tiltrekkende.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle poste dette i bloggen min, fordi dette jo handler om menn i kvinneklær og i den tradisjonelle kvinnerollen. Det er jo ikke dette jeg ønsker for meg selv, jeg vil ikke være eller bli oppfattet som en gutt i jenteklær, jeg ønsker å bli oppfattet som og være en jente. Men jeg valgte å poste det fordi det på en måte er relevant til noe av det jeg tar opp i denne bloggen likevel.

Og som sagt, så ble jeg underholdt, selv om det var usedvanlig teit.

Kjære beliebers: hvorfor så sinte?

Jeg var blitt overveldet av mottakelsen her på blogg.no etter at jeg begynte å blogge her for over to måneder siden. Dette var noe jeg hadde planlagt lenge og var kjempenervøs for hvordan det ville være å skrive om livet mitt som jente i det skjulte mens alle så meg som en gutt. Men det var bare positive og hyggelige kommentarer å spore, og flere som skrøt av meg for at jeg turte å åpne meg på denne måten og samtidlig prøvde å motivere meg til å bli mer åpen. Ingen hadde noe negativt å si.

Det var helt til jeg kom til skade for å nevne Justin Bieber i et blogginnlegg tidligere denne uken. Dermed var helvete løs, og selv om jeg blogger anonymt så ser jeg meg et par ganger over skulderen når jeg etter mørkets frembrudd småløper den korte distansen mellom jobben og bussen etter endt arbeidsdag. Løpingen er mest fordi jeg bare har fem minutter på meg fra jeg går av vakt til bussen går, og da er det lenge å vente i vinterkulden på neste buss, men man kan aldri være trygg. Plutselig kan det dukke opp en flokk av prepubertale beliebers fra en bakgate, som snerrer mot meg med sine glinsende tannreguleringer. Hva gjør man da?

Paranoia, paranoia, everybody’s coming to get me…

Men det er kun til dette ene innlegget jeg altså har fått negative kommentarer. Til alle andre innlegg jeg har postet etter dette har det vært akkurat det samme som før, og jeg tar det hele med knusende ro. Jeg finner reaksjonene til og med hysterisk morsomme for jeg skjønner ikke helt hva de hisser seg opp over. Egentlig var jeg klar til å glemme hele greia, men de hatske meldingene fortsetter jo å komme, så da ser jeg meg nødt til å skrive et oppfølgerinnlegg. Vel vitende om at dette kan bare føre til en ny runde med sinte beliebers i kommentarfeltet mitt. Men når jeg finner dette underholdende så skal jeg da tåle dette.

Som sagt så skjønner jeg ikke hva de er så sinte for, for i mine øyne har jeg ikke gjort noe annet enn å nevne Justin Bieber. Innlegget mitt handlet om stereotyper, men som vanlig skrevet på en humoristisk og litt sarkastisk måte. Jeg hadde lagt merke til at den stereotypiske unge lesba har valgt samme klesstil og hårfrisyre som Justin Bieber har valgt seg, og det har de valgt helt uavhengig av hverandre. Dette sammentreffet synes jeg er alt for morsomt til å kunne overse, så da nevnte jeg det.

Kritikken mot meg gikk dermed på at jeg sier Justin Bieber er lesbisk. Men dersom de hadde lest innlegget så hadde de sett at det gjør jeg ikke. Jeg sammenligner ikke engang Justin Bieber med en lesbisk, slik noen sier. Det jeg gjør er at jeg sammenligner den stereotypiske lesba med Justin Bieber, og det har jeg også oppdaget etterpå at mange har gjort før meg. Fordi vi synes det er et morsomt sammentreff. Hvor er det negative i det?

Det virker som om de fornæmede, om jeg skal kalle dem det, har et svart/hvitt syn på saken. Hvis man ikke lovpriser Bieber og bakken han går på, så er man automatisk en som hater ham. Det er ikke sant, for jeg har ikke noe i mot Justin Bieber. Hvorfor skulle jeg, jeg kjenner ham ikke. Han er sannsynligvis en trivelig fyr, det må man være for å etablere så mange gode venner rundt omkring som han tydeligvis har. Jeg tror til og med at Bieber selv ville flirt vekk dette, for han er nok klar over at alle mennesker spøker med hverandre og blir gjort narr av innimellom. Det er kun fansen som dyrker ham som en gud og prøver å gjøre ham til en hellig ku, ikke han selv.

(Til alle beliebere som er i ferd med å sende meg sinte meldinger nå: hadde du fulgt med på skolen så hadde du visst at i India så blir kyr sett på som et hellig vesen som ikke kan røres eller skades på noe som helst vis, og at jeg derfor bruker dette som en metafor for hvordan du behandler Justin Bieber. Dette er også en veldig vanlig metafor å bruke for noe som ingen tør å snakke negativt om. Spør en voksen hvis dette blir for komplisert).


Møøøh! Dette er ikke Justin Bieber, dette er en ku. Hvis du ikke ser forskjellen, så bør du skaffe deg en øyeundersøkelse snarest. Eller time hos psykolog. Foto: freephotobank.org.

Jeg legger også merke til at det kommer innøvde standardformular fra angriperene. Det går særlig på at Justin Bieber har oppnådd så utrolig mye mer enn meg. Der kan jeg ikke være uenig, men hva så? I mitt siste innlegg så henger jeg ut Nina Karin Monsen. I skrivende stund har absolutt ingen sendt meg hatmeldinger for dette, selv om Nina Karin Monsen også har oppnådd mer enn meg. Sånn sett faller dette argumentet på steingrunn, selv om det er et dårlig eksempel i og med at jeg virkelig misliker Nina Karin Monsen og hennes middelalderske holdninger. Men det er ikke på grunn av misunnelse jeg har hengt henne ut, så jeg ser likevel ikke forskjellen.

En av de siste talerene i det jeg skriver dette sa i kommentarfeltet at jeg ikke skulle dra Bieber inn i lesbedramaet mitt. Jeg tror at han sover godt om natten på tross av dette innlegget, mest fordi han ikke kan norsk og dermed heller ikke vet om det, men også fordi jeg tror at han er i stand til å kunne le av seg selv. Det er synd at fansen hans har litt lavere tanker om ham og derfor krever spesialbehandling, som om han tåler mindre enn de øvrige kjendisene der ute. Det er trist at de virkelig ikke tror mer om helten sin.

Jeg blir forøvrig ikke overrasket om dette innlegget også får en solid dose med sinte kommentarer fra beliebers som ikke har tatt seg bryet med å lese det skikkelig og som derfor tror jeg er ute etter å såre helten deres. Men om du tilfeldigvis er en belieber, og har tatt deg tid til å lese dette skikkelig, så hører jeg gjerne fra deg og hva du mener om saken hvis du kan argumentere saklig for deg. Det går an å være uenige uten å skjelle ut hverandre.

PS! Når det gjelder evnen til å kunne le av seg selv. Jeg publiserte et innlegg med masse bilder av meg selv med bart i forbindelse med Movember for noen dager siden. Se dette her, og donér gjerne noen kroner til kreftsaken også.

Hvordan gjemme unna uønskede kroppsdeler…

Når jeg første gang forteller venner om hemmeligheten min, at jeg føler meg som en jente, så sier jeg raskt i fra om at de ikke må være redde for å stille meg spørsmål. Jeg synes det er bedre at de blir opplyste enn at de går rundt uvitende fordi de er redde for å fornærme meg, så jeg svarer på det meste og sier i fra på en høflig måte hvis det er noe jeg absolutt ikke vil svare på. Men det er heldigvis langt mellom de spørsmålene som er personlige.

Men et av spørsmålene som går igjen er «hvor gjør du av… tingen… når du kler deg som jente?». Jeg regner med de fleste skjønner at jeg snakker om de personlige eiendelene, familiejuvelene, eller hva du nå måtte kalle det.

Med andre ord, nå skal vi blitt intime her. Vel vitende om at jeg har kompiser som har begynt å lese denne bloggen, som kanskje vil synes dette er litt vanskelig å lese om (kanskje), så forbereder jeg mine lesere på det verste med å vise noen bilder av ekle ting først.


Foto: Ukjent


Foto: spooky_mckooky / Flickr


Foto: Scanpix

Så over til sakens kjerne. Hvor gjør jeg av tingen min når jeg kler meg som jente sånn at den ikke vises og lager en liten bulk rett over kjolekanten?

Svaret er egentlig ganske enkelt. Jeg gjemmer lillemann mellom bena, og drar på en truse og shapingstrømpebukser. Altså ting du kan kjøpe på en hvilken som helst butikk som selger dameklær, og strømpebukser får du også på dagligvarehandelen og bensinstasjoner. Som oftest holder det i massevis så lenge jeg ikke bruker stringtruser, da er det jo ingenting der som holder noe som helst på plass og jeg kan når som helst oppleve at lillemann da vandrer litt rundt inni strømpebuksen (beklager de mentale bildene – bare vær glad for at jeg ikke viser bilder av meg i bare undertøy), men hipstertruser gjør nytten.

Men av og til er ikke dette nok, for eksempel hvis jeg skal ha på en litt tettsittende kjole. Da tyr jeg til andre produkter, men heller ikke her er det noe avansert. Det er fortsatt plagg du kan finne i de fleste butikker som tilbyr dameklær, og som alle kvinner som ønsker å trikse litt med formene sine bruker.

Begge disse bildene er hentet fra Lindex sine nettsider, og ligner på produkter jeg selv har og bruker. Jeg tyr som oftest til shapingtrusa til høyre fordi den er hakket mer behagelig å ha på, selv om det egentlig ikke er så ubehagelig heller. Men noen ganger tyr jeg også til en body, fordi det også hjelper på å fremheve den feminine midjen jeg ikke eier fordi jeg jo har guttekropp. Dette er på ingen måte noen mirakelplagg som gir den perfekte kroppen. Har man hengemage, så vil du fortsatt ha det med dette på, og du vil virke mer sammensnurpet. Dersom planen er å skjule noe slikt, så er eneste utvei et korsett, men det er også noe mer ubehagelig å gå med over tid. Særlig hvis du er stor tilhenger av å innta oksygen.

Så bruker oppfølgingspørsmålet å være om det ikke gjør vondt å stramme sammen tingene nedentil over lengre tid. I utgangspunktet så er svaret nei. Det går som oftest bra så lenge jeg plasser det riktig i det jeg strammer sammen og det ikke havner i klem. Selv da går det egentlig bra, helt til det øyeblikket jeg skal ta det av igjen. Da kan det hende at jeg kommer med et lite hyl i det ting får lov til å løsne litt igjen og jeg får tilbake følelsene nedentil, noe Ida fikk høre fra badet en kveld like før leggetid i London.

Skal si det er en del enklere å legge til noe som skal være der, som å legge innlegg i bh-en, mot å gjemme unna noe som ikke skal være der…