Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2012

Nyttårsoutfit – black & silver


Et raskt innlegg bare for å vise nyttårskjolen min. Nyttårsaften for meg er svart med glitter, så da har jeg valgt en outfit bestående av svart med innslag av sølv. Av samme grunn har jeg valgt å kalle antrekket for black & silver, delvis oppkalt etter en låt av Blue Öyster Cult. Haha.

Jammen fikk jeg ikke brukt min lille sorte igjen, som jeg elsker både fordi den er behagelig å gå med og den har så mange muligheter. Kjolen er altså fra H&M, og skoene fra Mandee. Beltet og halskjedet husker jeg ikke, men armbåndene er årets julegave fra min bestevenninne Ida. En person som har betydd veldig mye for meg og min utvikling i 2012.

Hva synes du?

Hæh? Nyttårsforsetter…?

«Hva i all verden skal jeg blogge om» skrev jeg på facebooksiden min. «Nyttårsforsetter» var det noen som sa. «Ok, det var jo ikke så dumt, det skal jeg klare» tenkte jeg. Og så gikk dagene, og nå er vi kommet til nyttårsaften og her sitter jeg uten noen som helst idé om hva jeg skal føre opp på lista. Ikke fordi jeg er så perfekt, men fordi jeg ikke gidder å skrive ting som «spise mindre sjokolade» og «trene mer». Det er sånt som jeg kommer til å bryte før smellene fra rakettene har stilnet, og folk har rukket å sove av seg nyttårsrusen.

«Spise mindre sjokolade» er vel hakket mindre realistisk enn å «bli modig nok til å slutte å bruke maske på bildene i bloggen»

Men jeg prøver likevel. Her er hva jeg skal jobbe med, forhåpentligvis litt lenger enn et kvarter inn i det nye året.

1. Jeg skal bli flinkere til å bli sosial og omgås vennene mine
Som den kreative og skriveglade personen jeg er, har jeg litt for mange prosjekter gående samtidlig, og tilbringer vel litt vel mange timer hver kveld alene foran pc-en med Microsoft Word…

2. Jeg skal jobbe aktivt med jobbsøking slik at jeg får en fast jobb
Jeg jobber fulltid nå, men har ikke fast stilling så jeg får ikke boliglån, noe som gjør at jeg er tvunget til å bo i et kollektiv. Det fungerer dårlig for en skapjente som meg. Med egen leilighet blir det enklere å være meg selv, og ikke minst i forhold til å ta flere bilder til denne bloggen.

3. Jeg skal bli modigere i forhold til veien ut av skapet og skal ta minst en jentetur utenlands eller innenlands hvor jeg er kledd som jente under hele oppholdet
Turen til London i høst var jo en kjempesuksess, så Ida og jeg snakker allerede om en langhelg i Stockholm for å hilse på en annen venninne som bor der – å gå ut i hjembyen min tør jeg ikke håpe på ennå, selv om jeg ikke utelukker det.

4. Jeg skal prøve å ikke irritere meg så mye over hva som skjer i kommentarfeltet til denne bloggen
Sannsynligvis det punktet jeg kommer til å bryte først. En ting er alle «fin blogg, kommentere min?»-kommentarene, men jeg er mer svett av de som med kommentarene sine gjentatte ganger prøver å dytte meg inn i en bås under transkjønnetparaplyen hvor jeg ikke føler meg hjemme. Har allerede skrevet et innlegg om det, uten at det hjalp, så det kommer nok et til over nyttår. Frem til da (og sannsynligvis etterpå, fordi jeg har så lave tanker om de det gjelder) kommer jeg til å forsøke å ta på skylapper i håp om å klare å overse de kommentarene.

Tror du at dette er noe jeg kan klare?

Eller vil jeg bryte dem før nyttårskonserten er over?

Julekjolen min


Jada. Jeg vet jeg har vist den frem før i tidligere innlegg, både på julaften i form av julekortet mitt og i innlegget mitt som handlet om det å bli «nektet» å kle seg i kjole på julaften og andre anledninger som krever pent antrekk. Men jeg hadde dette bildet liggende og synes det var litt for fint til å bare kaste det.

Kjolen er av merket Hell Bunny og ble, for de som ikke kan huske det, kjøpt på Camden Market da jeg var i London i høst.

Jeg hadde altså på meg denne på julaften i løpet av noen minutter så jeg fikk tatt bilder til julekortet, samt 1. juledag mens jeg åpnet venninnegavene mine, slik at jeg fikk følelsen av å feire jul som jente. Men mens jeg var med familien var jeg altså tvunget til å gå i dress.

Men de siste dagene har jeg slengt rundt i t-skjorte og joggebukse. Ganske behagelig det også egentlig.

Bilde av nyttårsantrekket mitt kommer derimot enten i løpet av nyttårsaften, eller første nyttårsdag. Alt ettersom hva som er mest praktisk egentlig.

Hva jeg har gjort i romjulen

Det har jo vært litt stille fra meg de siste dagene. Jeg vet enkelte blir grinete hvis jeg ikke oppdaterer hver dag, men disse må jeg atter minne på at dette er noe jeg gjør på fritiden min og som jeg ikke ser en eneste krone i betaling for. Og her er stikkordet fritid. Jeg har hatt fri fra jobben hele jula, og i tillegg fikk jeg som sagt stort sett gaver i kategorien underholdning dette året, så da har de siste dagene vært preget av dette.

Så de siste, late desemberdagene har jeg enten fomlet meg rundt i dette spillet:


Jeg elsker Professor Layton-spillene! Dette er det femte i rekken, og jeg har fullført alle de fire tidligere utgivelsene. Dette er en samling med ulike hjernetrimoppgaver godt kamuflert som et eventyrspill, men alltid med en fascinerende og litt innviklet historie i bunnen, noe som appelerer godt til en bokelsker som meg.

Og apropos bøker, det hender jeg blir litt sliten av å alltid holde hodet på samme plass for å bevare 3D-effekten i 3DS-en, så da hender det jeg må legge den fra meg og lese litt i stedet. For tiden leser jeg denne.


Russisk science fiction, lagt til året 2033 i en verden hvor atomkriger har gjort verden ubeboelig og de overlevende bor under bakken i den gamle metroen under det som en gang var Moskva. Hver stasjon har sin egen kultur og sitt eget styresett, og de mørke tunnelene i mellom er det få som tør å ferdes i. I følge boken startet atomkrigene i 2013. Jeg håper året vi nå går inn i ikke bringer noe slikt med seg.

Mens jeg leser hører jeg også på musikk. Nå skal jeg avsløre den sære musikksmaken min her. Men for tiden går det i (norsk) progressiv metal. Favorittene mine for tiden er Leprous’ (fra Notodden) siste album, som riktignok kom i fjor, men som lyder helt fantastisk.

Eller Oslobandet Circus Maximus’ siste album som kom nå i sommer, men som havnet i gavehaugen min først nå. Litt mer pop over dette, men fortsatt progmetal. Og jeg er fortsatt grinete over at jeg ikke fikk oppleve dem live da de var i Trondheim i september, selv om grunnen var at jeg var i London og hadde det fantastisk der.

Så det var min romjul i et nøtteskall, og grunnen til at jeg har neglisjert bloggen litt. I tillegg til at jeg ikke har hatt så mange ideer om hva jeg skal blogge om. Men jeg kommer nok tilbake med et innlegg eller to i morgen tenker jeg.

Hva med deg? Hva har du fylt romjulen med?

Utfordringer #7: Kjole vs. dress

Julaften er historie, og det kan vi trygt si om første og andre juledag også. Nå er dagene med pliktbesøk over, og resten av romjulen gjenstår med sine late dager, gitt at man ikke jobber i butikk og derfor må på jobb for å tekkes alle de som ikke ble helt fornøyde med det de fikk i gave. Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. Selv om det handler om et ønske om å kunne bytte.

For i denne høytiden er bekledning veldig viktig. Jeg ser det jo i andre blogger. Før jul var det veldig mange som blogget om det vanskelige valget av kjole til jul, supplert med en hel filmrull av alternativer, og noen ord om hvor vanskelig det var å velge ut den riktige, sånn at man også har et fint outfitbilde å dele med verden på julaften.


Jeg er i det litt tankefulle hjørnet her, i løpet av de få minuttene jeg fikk ha på meg kjole på julaften, når ingen så meg…

For meg var ikke valget av antrekk vanskelig i det hele tatt. Det ble på mange måter bestemt for meg, for mange år siden, den dagen jeg krøp ut mellom bena på moren min og det tilstedeværende helsepersonellet kunne registrere at jeg hadde tissen på utsiden. Samme dag bestemte samfunnet at jeg på julaften 2012 skulle ha dress. Den samme dressen som det ble bestemt at jeg skulle ha forrige jul, i en konfirmasjon i mai og en begravelse senere på høsten. Kanskje jeg våger meg på å bruke forskjellig skjorte og slips til, men antrekket er på en måte hugget i stein. Når man ser det sånn så er det jo ganske praktisk å til enhver tid ha det klart hva man skal ha på seg, og ikke bruke alskens tid på å finne et nytt antrekk hver gang.

Men det er bare et problem. Jeg hater å gå i dress.

Dermed blir slike familieselskaper en stor utfordring for meg. Der dukker jeg opp, i et antrekk jeg ikke føler meg komfortabel med, og registrerer hva familiens kvinnelige representanter kommer antrukket i. Jeg ser på kjolene deres og registrerer nå også følelsen av misunnelse. Jeg har flere kjoler hjemme i skapet mitt som jeg aldri får brukt, fordi jeg har blitt tildelt guttekropp. At jeg føler meg som en jente er irrelevant. Det er bare sånn da at gutter har dress og jenter kjoler, og det er lite å gjøre med dette.

Denne erkjennelsen faller sammen raskere enn korthuset til en parkinsonspasient, i det øyeblikket en av mine tanter kommer smilende inn døren kledd i en såkalt buksedrakt. Feminint snitt, ok, men det er like fullt en dress. Ingen sier noe på det. Jeg prøver å ikke tenke på hvor mange slektninger jeg hadde gitt prikking i venstrehånden hvis jeg hadde møtt i kjole, og spør meg selv i stedet hvorfor jeg ikke har den samme valgfriheten.

Men jeg kommer meg gjennom middagen og gaveutdelingen. Julaften er over. Nå gjenstår to familiemiddager til, de neste to dagene. I den samme dressen…

…men når familiebesøkene er unnagjort, så er i det minste slaskeantrekket t-skjorte og joggebukse som unisex å definere.

Tidligere utfordringer:
#1: Skjeggvekst
#2: Å høres ut som en jente
#3: «Dagens Outfit»
#4: Å prøve klær i prøverom
#5: Tanken på å bli gjenkjent fra bloggen
#6: Å stå frem for kompiser

Venninnegaver, åpnet dagen derpå.

Som jeg sa i forrige innlegg, så fikk jeg ikke feiret jula som jente i år heller. Med unntak av de få minuttene hvor jeg tok på meg kjole for å få tatt bilder til julekortet, så hadde jeg på meg dressen som jeg hater, fordi jeg feiret sammen med familien. Jeg kom godt ut av gaveutdelingen i år også, og kan fortelle at alle gavene havner i kategorien underholdning, enten det var CD-er, DVD-er, et nytt spill til 3DS-en min, bøker – og til og med et gavekort på 700 kroner hos Norli bokhandel. Jeg regner med dette kommer til å bli brukt opp rimelig raskt, for jeg liker som sagt tidligere veldig godt å lese. Jeg fikk ingen «praktiske» gaver i år, bare ren underholdning. I alle fall av det som lå under treet hos foreldrene mine.

Men det var som sagt to gaver jeg ikke pakket opp sammen med familien. Disse var nemlig merket med «Til Emilie», og siden veldig få i familien min vet at jeg ønsker å være jente, så la jeg ikke disse under grana. Jeg gjemte dem hjemme på hybelen, og tok dem frem først i dag. Mest fordi jeg ville ha på meg kjole og føle meg som en jente i det jeg åpnet dem, så da fikk jeg føle at jeg feiret jul som jente likevel. Men siden jeg var så trøtt at jeg sovnet med 3DS-spillet jeg hadde fått i hendene, før jeg rakk å sette det inn i spillenheten til og med, så sier det seg selv at jeg ikke fikk skiftet til kjole på selve julaften. Det måtte vente.

Men i dag ordnet det seg. Jeg tok på meg den samme kjolen som jeg hadde på i de få minuttene mens jeg tok bildet i forrige innlegg (klikk her hvis du vil se innlegget), og fant frem de to pakkene. Dermed var jeg i gang med min egen lille private pakkeåpningseremoni.

Min bestevenninne Ida, som var min store støtte da vi sammen reiste til London tidligere i år for at jeg skulle prøve meg ute blant folk som jente, hadde tydeligvis vært på Glitter. Men hun visste at jeg har veldig lite smykker, og trenger å supplere på med mer. Sånn sett fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg fra henne. Et stilig halskjede og to (like) armbånd, helt i min stil. Halskjedet kunne jo faktisk ha passet til kjolen jeg hadde på meg da jeg pakket opp.


Så overraskelsen. Min venninne Frøken W, som har en fantastisk morsom blogg som du absolutt må besøke (og hun har også gjesteblogget hos meg tidligere), kom plutselig med en pakke til meg noen dager før jul. Naturlig nok uttalte jeg at nå fikk jeg litt dårlig samvittighet for å ikke gi henne noe, men det måtte jeg ikke tenke på, for dette var visst bare noe hun hadde laget selv nå rett før jul, sa hun. Jeg ble ikke mindre nysgjerrig av den grunn, og når jeg pakket opp dette…


…så fikk jeg ikke noe mindre dårlig samvittighet for å gi noe tilbake for å si det sånn! Jeg vil legge til at det er egentlig to pulsvarmere, men jeg trengte den ene hånden til å ta bildet og derfor er bare den ene av de to med på bildet. Hun har altså heklet disse helt selv, og så i min favorittfagre lilla til og med!

Jeg ble faktisk så glad for disse to gavene at jeg begynte å grine litt å ha pakket dem opp. Men jeg lover at det var gledestårer. Jeg er veldig glad for å ha så gode venninner!

Takk for de fine gavene og at dere bidro til at jeg fikk en slags julefeiring som jente. Kjempeglad i dere!

God jul til alle leserne mine!


Et litt forsinket julekort fra meg til alle dere som følger bloggen min fast, og også de som bare sporadisk titter innom. Som de førstnevnte har fått med seg har det ikke akkurat vært overflod av oppdateringer i det siste, noe som skyldes høyt tempo på jobb, med julehandelen som årsak, og derfor et ønske om å hvile ut når jeg har kommet hjem. Nå har jeg imidlertid ferie, men har bestemt meg for å bruke juleferien på litt andre ting enn bloggen siden jeg har havnet litt bakpå på et annet kreativt prosjekt som innebærer å skrive, hvor jeg faktisk får betalt for det jeg gjør, så dette vil jeg prioritere litt i jula.

Men jeg kommer nok til å oppdatere litt nå og da i løpet av romjula likevel. For selv om dette bildet viser meg i julekjolen, så er det ikke dette jeg hadde på meg i kveld under gaveutdelingen med familien. Jeg hadde på meg dressen som jeg hater, men som jeg tvinges inn i hver gang det kreves pent antrekk fordi samfunnet ser meg som en gutt, og etter hvert også mann. Kjolen jeg egentlig hadde lyst til å ha på meg, tok jeg bare på i noen minutter for å ta dette bildet, da ingen så meg. Men for noen minutter! Du ser på ansiktsuttrykket mitt at jeg er fornøyd med meg selv der.

Men selv om jeg har gjort meg ferdig med å åpne julegaver sammen med familien, så har jeg fortsatt to gaver igjen som jeg ikke har åpnet. Disse er fra to venninner av meg, og er de eneste jeg har fått hvor det står «Til Emilie» på pakkelappen, og derfor har jeg bestemt meg for å ikke åpne dem før jeg har fått på meg kjolen igjen. Det kan godt bli i løpet av de neste timene, eller det kan bli i morgen. Poenget er at jeg vil få følelsen av å åpne pakker som jente også.

Se ikke bort i fra at jeg kommer til å skrive et innlegg om dette, og andre julerelaterte tema i løpet av romjulen. Ellers kommer jeg tilbake for fullt på nyåret.

Ønsker igjen alle som titter innom en god jul. Godt nyttår får jeg ønske dere senere.

Min topp 10-liste over beste innlegg

l dag er det den 18. desember. For tre måneder siden var det den 18. september. Det var den dagen jeg begynte å blogge. Med andre ord har denne bloggen tre månedersjubileum i dag. En aldri så liten milepæl altså, og tre måneder av livet mitt hvor det har skjedd store forandringer, både i forhold til å stå frem for kompiser for første gang og ikke minst det at jeg våget meg til London hvor jeg gikk rundt som jente en hel uke.

I den anledning har jeg plukket ut mine ti favorittinnlegg fra de tre månedene bloggen har vært aktiv. Det var svært vanskelig, for jeg har en del gode innlegg, men også noen dårlige. Jeg klarte likevel å finne en liste over mine ti favoritter. Mine altså, ikke dine. Det er en høyst subjektiv vurdering.

Så kanskje vi bare skal starte da, med 10. plass først, før vi beveger oss sakte opp mot nummer en…

10. Jeg var i London som jente i en uke… hva nå?
Egentlig føler jeg at dette innlegget er litt juks. Det er jo et samleinnlegg som bare oppsummerer en lengre tur og linker til tidligere innlegg. Men likevel, hele denne turen utgjør et stort vendepunkt i livet mitt, og det var umulig for meg å linke til dagsrapportene fra alle fem dagene jeg var der. Derfor har jeg valgt ut dette oppsummeringsinnlegget på tiendeplass. Jeg blir glad av å lese det, nemlig.

9. Mine outfits i London – hva synes du?
Akkurat samme som over her. Jeg synes det er litt juks med et samleinnlegg, men akkurat som over blir jeg glad for å se på det. Faktisk gladere, fordi jeg her ser flere bilder av meg selv som jente, og jeg ser faktisk bra ut også. Uka i London var magisk. Jeg må tilbake dit.


Herregud, så nervøs jeg var her. Første gang ute i Londons gater, kledd som jente…

8. Innkjøp fra Nelly.com – skulderveske <innlegg utgår>
Hehe, jeg har en ganske merkelig form for humor, og det kommer veldig tydelig frem her. Jeg ble irritert på meg selv for å ikke ha lagret bilde av veska jeg bestilte før jeg bestilte den, og etterpå var det jo for sent. Dermed mistet jeg selve grunnlaget for å skrive dette innlegget, og derfor var jeg irritert. Helt til jeg fant den utrolig teite løsningen som dermed reddet hele innlegget.

7. Stereotyper, Justin Bieber og generell forvirring
Jeg synes dette innlegget i seg selv er godt skrevet og morsomt formulert, men det som virkelig skiller det fra resten er kommentarfeltet under. Dette er første og eneste gang jeg har opplevd å få sinte kommentarer mot meg i min blogg. Men jeg synes faktisk kommentarene under er veldig fornøyelig lesning, sammen med et innlegg om stereotyper som egentlig ikke handler om Justin Bieber engang.

6. Lesbisk jente eller heterofil gutt i jenteklær?
Her derimot er jeg litt mer irritert, men det var et innlegg jeg følte jeg måtte skrive for å markere litt mer hvem jeg er og hva jeg ser meg selv som. Men det var mest for å markere at jeg ikke er en av de transene som er som pyntedokker å regne, altså de som er menn til hverdags, og drar kun frem sin kvinnelige persona for å pynte seg. Jeg er jente både til hverdags og til fest, og det var det jeg prøvde å få frem i dette innlegget. Det føltes nødvendig å skrive det, og jeg er glad jeg klarte det uten å virke for formanende og sint. Noe jeg føler jeg har vært i enkelte andre innlegg.


Se, ingen ballkjole eller høye hæler her! Men likevel kledd som en jente, i hverdagslige klær. Og så på en søndag da…

5. Hårete overleppe for kreftsaken?
Et utrolig tøysete innlegg egentlig. Men jeg tror jeg fikk frem poenget mitt med hva jeg mener om slike symbolske handlinger. Og at jeg ikke kler bart…

4. Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: En bukseløs and i lånte fjær…
Dette var interessant å skrive, fordi det var så annerledes og det minnet meg om en annen, litt mer uskyldig tid. Dette innlegget handler ikke om en tilfeldig historie hvor Donald spiller kvinne, men det handler om et av de tidligste minnene jeg har hvor jeg stilte spørsmål ved kjønnsnormene i samfunnet. Noe det bare ble mer og mer av etter hvert som jeg ble eldre. Derfor kunne jeg ikke tatt en hvilken som helst annen historie hvor en av figurene fra Andeby kler seg i det annet kjønns klær. Det ville blitt feil for hva jeg ville fortelle, for det i seg selv er temmelig uinteressant.

3. Nelly.com beklager at de sender meg et gavekort…?
Et innlegg som kom fra ingensteder, og som nærmest skrev seg selv. Det er nok derfor jeg liker det så godt, for selv om det er ganske tøysete skrevet så flyter teksten veldig naturlig. Fascinerende hvordan en liten tilgjort «misforståelse» kan fremprovosere ikke bare dette innlegget, men flere innlegg som kom etter dette. Jeg misliker egentlig ikke Nelly.com, men etter dette kan det nesten virke sånn.

2. Da jeg oppdaget at jeg var jente
Nok et innlegg som jeg følte var nødvendig for denne bloggen. Men det var ganske lett å skrive, så teksten flyter veldig naturlig. Det er en alvorlig og ikke minst ærlig tekst, men jeg skriver uten at det blir sutrete. Jeg har også gjort det tilgjengelig fra forsiden til enhver tid via menyen øverst på siden.

1. Utfordringer #4: Å prøve klær i prøverom
Dette innlegget endte opp som noe helt annet enn jeg egentlig tenkte, men på en bra måte. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg klarte å fortelle om opplevelser, som tross alt har forårsaket meg mye angst og paranoia, på en humoristisk måte. Og alt dette på tross av at jeg ikke fikk de bildene jeg ønsket. Dette er mitt favorittinnlegg av alle jeg har postet så langt i løpet av de tre månedene bloggen har eksistert.

…og så en liten honorable mentioning:

This is Halloween… this is Halloween. En artig liten tekst som oppsummerer mitt syn på Halloween
Kjære beliebers… hvorfor så sinte? Oppfølgerinnlegg til det lenger oppe. Rart at ingen kjeftet på meg for å sammenligne Bieber med ei ku…
Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: Min «Justin Bieber» Det flaueste innlegget jeg noen gang har skrevet…

Noen innlegg du synes mangler?

Min urealistiske ønskeliste til jul

Du var nok allerede smertelig klar over det, men det er bare en uke igjen til julaften nå. Som hvert år ble jeg bedt av opphavet om å skrive ønskeliste, og denne ble som vanlig preget av audiovisuell underholdning, herunder film, musikk og spill, men også en del bøker, fordi litteratur er tøft og du burde lese flere bøker. Men det var noe som glimret med sitt fravær, nemlig klær, smykker og andre ting som det er vanskelig å føre på en ønskeliste når mottakeren ikke godtar deg som noe annet enn en gutt.

Så derfor lager jeg en slags ønskeliste, vel vitende om at jeg neppe får noe som helst av det jeg skriver her uansett. Det fine med det er at da kan jeg egentlig ønske meg akkurat hva som helst. Jeg trenger ikke tenke på at noen faktisk skal bruke denne lista for å finne en gave til meg. Men det er også det litt triste…

Men i en verden hvor jeg hadde klart å leve livet mitt som jente i offentlighet, så hadde ønskelista mi per i dag sett omtrent slik ut.

Denne måtte selvsagt med, selv om jeg har på mange måter slått den fra meg, og jeg har kjøpt en kjole som lignet litt og som jeg er kjempefornøyd med. Pluss at min venninne Margrethe jo har kjøpt denne kjolen, og hvor kult er det å ha helt like klær som venninna si, selv om hun bor flere mil unna?

På nyåret må vi gå ut på en date sammen i de nye kjolene våre, ikke sant, Margrethe?

Se kjolen her

La gå, det ville gått med tre kongolesiske statsbudsjett (nesten) på å kjøpe denne kjolen. Men helt siden jeg viste dem frem i et tidligere innlegg med semi-wants fra Nelly.com, har de sørget for at jeg får den opp på skjermen min hver gang jeg har vært på en side hvor de har dedikert reklameplass til blant annet Nelly.com. Så de lar meg ikke glemme den, og dermed heller ikke det faktum at den faktisk kan brukes til mer enn bare fest. Hvis jeg hadde hatt noen rike venner til å kjøpe den i julegave til meg da.

Se kjolen her.

…jeg venter fortsatt på at en viss venninne skal dra frem strikkepinnene og strikke en slik kjole til meg. Selv om det er like lite troverdig som at jeg kommer til å få denne i julegave. Men man kan alltids drømme.

Se kjolen her.


Fordi denne genseren/kjolen er i lilla, som jo er en av de diggeste fargene som finnes, men også fordi den i all sin enkelhet har nesten uendelig med muligheter. Dessverre utsolgt fra nettbutikken til Gina Tricot, men lar ikke det stoppe meg fra å føre opp dette på den urealistiske ønskelista mi.


Jeg satte for en tid tilbake sammen et antrekk i H&Ms virtuelle prøverom, hvor jeg tok utgangspunkt i dette skjørtet, som jeg jo hadde falt så til de grader for. Når jeg allerede har genseren jeg brukte der, så kunne jeg tenkt meg skjørtet også…

Se skjørtet her. Skjønt, de har flere størrelser tilgjengelig på H&M på Mercur i Trondheim, så jeg på lørdag.


Fordi hodeskaller er tøffe, og hodeskaller kombinert med blomster gir det et tøft, men feminint uttrykk. Akkurat sånn jeg liker det, så da er dette en skalle jeg kunne tenkt meg å ha tinglende rundt halsen min… selv om det var en usedvanlig ubehagelig setning å skrive…

Se smykket her

Jeg har fortsatt ikke hull i ørene, og lite tyder på at jeg kommer til å få det med det første. Men jeg vil fortsatt ha pynt i ørene, og da er disse ringene i gull et fint alternativ.

De finner du her.

Og det er disse i svart også, sånn for variasjonen sin del.

Og disse finner du her.

…og selvsagt. Den kjolen som jeg alltid kommer tilbake til, men som jeg aldri kommer til å få. Både fordi jeg ikke er i stand til å finne den i min størrelse, og fordi jeg ikke får meg selv til å kjøpe noe som jeg aldri kommer til å få brukt…

…men herregud, så fin den er…

Og helt til slutt, det mest realistiske på listen…

Dette har jeg strengt tatt ingen grunn til å skrive opp på ønskelista over «jenteting». Men jeg er i ferd med å få absinenser fordi jeg snart er tom, og har bestemt meg for å spare de få jeg har igjen til julaften… noen som har tenkt seg til London?

Noe du kunne tenkt deg å kjøpe til meg, hvis du hadde hatt råd?

Ny kjole fra H&M – og bilde av meg uten maske…

For snart to måneder siden, nærmere bestemt den 30. oktober, postet jeg et innlegg om en fin kjole jeg ble tipset om hos H&M, men som kun var å finne i nettbutikken deres tydeligvis. Venninna mi som tipset meg om den endte opp med å bestille den til seg selv, mens jeg som jo fortsatt deler postkasse med folk som ikke kjenner hemmeligheten om at jeg ønsker å være jente, ble sittende kjoleløs. Ikke naken altså, og jeg har mange andre kjoler, men ikke akkurat den der. Hvis dere akkurat som meg har dårlig hukommelse, så skal jeg nå poste et bilde for å vise hvordan kjolen så ut.

Så gikk det noen dager, før vi kom til den dagen som var for noen dager siden, også kjent som torsdag. Da gikk jeg rundt på H&M på Mercur i Trondheim bare for å slå i hjel litt tid mens jeg ventet på bussen, men også fordi desember er den beste tiden for shopping av jenteklær til seg selv. Plutselig ble jeg oppmerksom på en hvit kjole med hodeskaller. Tiden må ha spilt meg et puss, for det jeg tenkte var at der var den jo. Kjolen jeg hadde sett etter.

Men der og da hadde jeg ikke tid til å prøve den på, og jeg har sluttet med å kjøpe kjoler som ikke passer fordi jeg ikke turte å gå i prøverommet. Så jeg dro tilbake i går, snek meg inn i prøverommet i håp om at ingen så meg, og prøvde den på. Selv uten noe figurstrammende undertøy under så den jo riktig bra ut på meg. Jeg måtte ha den. Så jeg tok den av igjen, plasserte den diskret over armen og gikk raskeste vei fra prøverommet og til kassen, og svarte «ja» på spørsmålet om dette var gave. Så dro jeg hjem.

Måtte bare ta et bilde av meg selv i kjolen hjemme på badet etter at jeg kom hjem. Første bilde av meg i denne bloggen uten maske forresten. Skuffet?

…og nå ser vel du også at det ikke er den samme kjolen. Tiden har bare køddet litt med hukommelsen min. Men kjolen sitter bra på meg, og har alle de kvalitetene jeg ser etter for å gi meg en feminin look. Jeg har faktisk ikke noe annet figurformende på meg under kjolen enn en bh med innlegg. Det er ikke engang noe som strammer inn lillemann mellom bena der…

Hadde det ikke vært for at jeg var overbevist om at det var akkurat den kjolen som jeg hadde sett etter så lenge, så er jeg sikker på at jeg sannsynligvis ikke hadde kjøpt den. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, når jeg ser hvor godt den sitter på meg. Jeg gleder meg til å få brukt den skikkelig som hovedingrediens i en lang serie av forskjellige outfits, for den har mange muligheter.

Den andre vil jeg inntil videre bare la stå på ønskelista mi før jul, og drømme om at noen faktisk kommer til å gi meg en kjole i år. Det har jo aldri skjedd før…