Det er visse ting jeg trodde jeg aldri kom til å gjøre. Sånn som å lære meg å spille fagott. Gå på hendene fra Farsund til Flekkefjord. Dra på Justin Bieber-konsert og faktisk nyte musikken. Og kanskje aller minst, å oppleve å bli oppspilt over å få ny sminke. Men nå skjedde det faktisk da jeg ikke fikk bare en, men to pakker i posten. Kort og godt fordi en av dem inneholdt den beste foundationløsningen jeg noen gang har prøvd!

Under mitt Bergensopphold for noen uker siden hadde jeg et lite privat sminkekurs med RockStar Charlie på hotellrommet mitt, hvor hun viste meg en rask hverdagsrutine, og tok samtidig med noen produkter som jeg skulle få prøve. Det hun gjorde var å kjøre en kombinasjon av Giorgio Armanis Maestro Fusion som foundation, med Urban Decays Naked Skin på utsatte områder som under øynene, hvor jeg har litt mørke ringer, og rundt munnen, hvor jeg jo har litt skjeggstubber samme hvor nøye jeg er med høvelen.

Resultatet var helt fantastisk. De er ekstremt mye lettere å påføre enn den jeg har brukt til nå som er svært dekkende, men som må jobbes litt mer inn i huden. Med disse to var det som om jeg gikk uten sminke, bare at det så bra ut også. Selvsagt måtte jeg bestille så jeg kunne ta dem i bruk selv!

Bilde tatt i Bergen samme dag som Charlie hjalp meg med sminken. Tro meg, det var det beste bildet jeg fant av ansiktet mitt hvor jeg ikke skjærer en grimase…

Samtidig bemerket Charlie at utstyrsparken min manglet en concealerbørste, noe som jo er kjekt å ha om man ikke ønsker å stikke ut et øye mens man roter på undersiden av øyelokkene. Derfor ble også dette bestilt, og også denne, en Zoeva 142, var utvalgt etter anbefaling fra Charlie.

Så nå som det klør i hendene etter å teste ut disse produktene igjen, må jeg kanskje vurdere fagott-timer også?

Jakke: Floyd | T-skjorte: H&M | Skjørt: New Yorker | Sko: Converse | Veske: Deichmann | Halskjede: H&M

Det begynner å bli en stund siden jeg kom hjem fra Bergen, så da er det kanskje på tide å vise frem det siste av de tre antrekkene jeg bar i løpet av oppholdet mitt? Disse bildene ble tatt av RockStar Charlie etter at vi hadde spist dagen før jeg skulle hjem og det var den dagen jeg beskrev tidligere som en fantastisk dag. Selv om det altså var litt grått, noe som vises i bildene.

Når sant skal sies er dette et av de antrekkene jeg er mest fornøyd med fra den siste tiden, fordi det jeg føler det gjenspeiler personligheten min så godt. Det er rocka, men likevel avslappet og hverdagslig og det føltes veldig naturlig å gå med det den dagen. Noe som overrasker meg da skjørtet jo er kortere enn jeg er vant med og jeg jo konstant går og er bekymret for å blotte familiejuvelene når jeg går ut som jente.

Men det at jeg tør å gå med et så kort skjørt viser i alle fall at jeg har baller…

Når jeg skriver dette er det en uke siden jeg begynte på jobb igjen etter ferien, men jeg merker at ikke alt er ved det samme som det var før jeg reiste til Bergen og Bodø i sommer, utover at jeg nå har gjennomført min første uke i fast stilling. Dette lover jeg å komme tilbake til i et senere innlegg.

Hva synes du om antrekket?

…og ja, jeg digger Black Sabbath!

Av alt jeg må gjennom på veien mot å stå frem som transkjønnet og bli jente på heltid, er sminke kanskje det jeg har slitt mest med. Selv om jeg ofte hører at «det finnes da mange jenter som ikke bruker sminke» så har vel de fleste av dem den fordelen at de fortsatt ser ut som jenter selv om de dropper sminken.

Derfor annonserte jeg i bloggen for en tid tilbake at sminke skulle bli min nye hobby, slik at jeg lettere skulle lære meg kunsten. Så skjedde det egentlig ikke mer. Jeg følte at jeg ikke lærte noe mer, og det fortsatte bare å være noe jeg mislikte intenst å gjøre men som jeg fortsatte med av nødvendighet.

Derfor er jeg nå litt overrasket når jeg for noen dager siden nærmest hoppet i taket i spenning da jeg fikk mail om at noen nye produkter jeg har bestilt var blitt sendt og er på vei til meg i posten.

Under oppholdet mitt i Bergen for noen uker siden fikk jeg litt enkel innføring i sminke fra RockStar Charlie. Ikke noe avansert, men bare for at jeg skulle få litt mer forståelse av hva jeg holdt på med og for å forenkle sminkerutinene mine betydelig. Jeg ble samtidig presentert for et par produkter som jeg også fikk prøve, og uten overdrivelse ble jeg faktisk satt ut over hvor mye enklere de var å ta i bruk enn det jeg bruker fra før og hvor mye bedre resultatet ble. Selvfølgelig måtte jeg bestille dette når jeg kom hjem!

Så det gjorde jeg selvsagt. Tidligere denne uken fikk jeg som sagt mail om at produktene var på vei, og siden da har jeg gått og gledet meg. I morges ble jeg vekket av en sms fra Posten som fortalte at en pakke til meg hadde ankommet Trondheim og ville bli forsøkt levert i løpet av dagen. Jeg begynte ikke akkurat å glede meg noe mindre av den grunn, for hele meg sitter her og kribler over av spenning nå. Over en pakke med sminkeprodukter, liksom!

Også jeg som trodde jeg mislikte sminke?

PS! Hvilke produkter det er kommer jeg tilbake til når jeg har fått dem

Jakke: Floyd | Topp: H&M | Skjørt: H&M | Sko: Converse

På veien ut av skapet som transkjønnet opplever jeg stadig å måtte utfordre meg selv, men i ulike grader.

Dette antrekksbildet, som ble tatt under mitt opphold i Bergen, representerer meg ute av komfortsonen på mer enn én måte. Ikke bare er det mer fargerikt enn jeg er vant med, som den rockejenta jeg er. Det er også hva jeg hadde på meg den dagen jeg møtte og spiste middag med min eks-sjef, for første gang som Emilie.

Da jeg så toppen på H&M for en tid tilbake var min første tanke bare «Wow, den var gul den…» og jeg var nære å bare gå videre før jeg tenkte at den var jo litt kul også, og i det neste øyeblikket hadde jeg tatt den med inn i prøverommet. Jeg har her kombinert den med et skjørt jeg kjøpte i Amsterdam for tre år siden og som jeg tenkte å bruke med en grå eller svart overdel med tanke på høstsesongen, men så ble det aldri brukt – før nå. Det er utrolig gøy når slike «avglemte» kjøp likevel kommer til sin rett senere.

Hva synes du om antrekket mitt?

Foto: RockStarCharlie.blogg.no

For noen uker siden skrev jeg om hvordan min tidligere sjef, som ikke visste noe om at jeg er transkjønnet, mottok en anonym mail med link til denne bloggen og et par grove beskyldninger mot meg. Selv om han var lite fornøyd med å få en slik mail tok han selve budskapet med knusende ro og siden jeg tilfeldigvis skulle til Bergen, hvor han bor, uka etter avtalte vi like godt at han skulle få møte meg som Emilie.

Flere av mine lesere har senere vært nysgjerrige på hvordan dette møtet gikk og spurt om jeg kunne skrive om det i bloggen. Og vel, det kan jeg sikkert, men jeg vet ikke om jeg har så mye å si om møtet egentlig.

Foto: RockStarCharlie.blogg.no

Vi hadde avtalt at vi skulle møtes utenfor Matbørsen hvor vi deretter skulle inn og spise tidlig middag sammen. Klokken halv tre den onsdagen gikk jeg nervøst mot statuen av Ludvig Holberg hvor jeg visste at han sto og ventet på meg, delvis skjult under en paraply på grunn av det tunge regnværet. Da jeg så at han hadde sett meg og kom mot meg kjente jeg pulsen øke dramatisk. Nå var det ingen vei tilbake. Men han smilte, tok meg i hånden og hilste med «Hei, Emilie». Som forventet skulle altså dette første møtet gå uproblematisk for seg.

Siden vi ikke har snakket noe særlig sammen siden arbeidsforholdet opphørte for nærmere fem år siden hadde vi en del å ta igjen, men naturlig nok gled samtalen inn på det som hadde ført til dette møtet i utgangspunktet, nemlig den anonyme mailen han hadde mottatt. Han fortalte meg igjen at han synes at det var en ussel og feig ting å gjøre, særlig når det var gjort anonymt, og han kunne avsløre at han hadde mistenkt samme person som meg før jeg fortalte hvem jeg er overbevist om at står bak og hvorfor. Uten å gå for mye inn på detaljene så kjenner han historien vår og støttet derfor min avgjørelse om å anmelde ham til politiet.

Men trass at dette litt negative temaet stadig kom opp var det en hyggelig samtale over en god middag, som han faktisk endte opp med å spandere, og det var trivelig å møte ham igjen. Da vi skulle bryte opp tok han meg igjen i hånden og sa at jeg ikke trengte å bekymre meg for å ikke passere som kvinne, for jeg så visst helt naturlig ut. Og det siste han sa før han løp mot bussen var «Stå på, jeg har troen på deg!»

Så selv om min tidligere sjef altså fikk en anonym mail som var skrevet med den hensikt å skade meg, så kan vi trygt si at den til syvende og sist bare hjalp meg, og at det var noen andre som endte opp med å ta skade.

PS! Det har skjedd ting i denne saken etter at den ble anmeldt, men jeg ønsker ikke å kommentere utviklingen ytterligere før vi har kommet til en konklusjon og satt punktum.

Så var sommerferien over for min del, og etter tre uker fri er jeg i morgen tilbake på jobb. Men når jeg møter på kontoret i morgen er det for første gang i en fulltidsstilling og som fast ansatt!

Det finnes ikke ord i mitt vokabular som kan beskrive hvor glad jeg er!

I november er det to år siden jeg begynte å jobbe for denne bedriften, i første omgang på en kontrakt for tre dager i uken i tre måneder. Kontrakten ble stadig utvidet, og siden februar har jeg jobbet fire dager i uken. Så en dag i juni ble jeg innkalt på sjefens kontor for å snakke om fremtiden, og jeg gikk derifra med tilbud om fast jobb fra 14. august i en 100%-stilling. Jeg kunne ikke annet enn å si ja, og plutselig var det som om universet var i balanse igjen etter den tunge helgen jeg akkurat hadde gjennomgått i Oslo bare noen dager tidligere.

Selv om jeg aldri har sagt her i bloggen nøyaktig hva jeg jobber med, så har jeg flere ganger kommet med små hint om hvor godt jeg trives og hvilke fantastiske karer det er jeg jobber med. Når vi entrer september er det også et år siden jeg sto frem som transkjønnet for dem, og akkurat som de lovte den dagen så har ikke det forandret noen ting. Jeg føler meg rett og slett ganske heldig som har fått denne muligheten og nå er det opp til meg å fortsette å gjøre en god jobb for dem. For det er virkelig ikke meg i mot å bli i denne bedriften frem til den dagen jeg går av med pensjon.

Men dette kommer nok garantert til å få konsekvenser for bloggen også. Vel vitende om at det i forumet på Kvinneguiden insisteres på at blogging ikke kvalifiserer som arbeid, så har jeg likevel lagt ned ganske mange timer i hvert innlegg i denne bloggen, og selv om jeg har hatt fulltidsjobber før, så har jeg alltid hatt det så lenge denne bloggen har eksistert. Det kan godt hende at jeg klarer det, men jeg har en følelse av at det kan bli litt tøft, i det minste i en overgangsperiode mens jeg blir vant med denne nye hverdagen. Akkurat som at tre dager i uken føltes mye etter å ha gått arbeidsledig i et halvt år.

Dermed kan dette føye seg inn i rekken over årsaker som har ført til at det har vært lange perioder med stillhet her inne. Men som sagt, så er dette noe jeg er veldig glad for og selv om innleggene kanskje uteblir, så går det veldig bra med meg for tiden.

PS! Om du vil følge med på når det kommer nye innlegg, kan det å like facebooksiden min være en idé. Om du ikke allerede gjør det da…

Denne sommeren hadde en av mine beste kompiser og jeg bestemt at vi skulle ta Nordlandsbanen sammen, som en slags reprise fra da vi tok Sørlandsbanen sammen for to år siden. For min del betød det et gjensyn med Nordlandsbanens endestasjon, Bodø. Vi hadde knapt kommet oss av toget før hjernen begynte å leke assosiasjonsleken, da synet av gatene jeg pleide å gå i vekket til live tankene jeg tenkte sist jeg gikk i dem.

For det var her jeg bodde da jeg ikke lenger maktet det daglige skuespillet med å være den gutten samfunnet forventet at jeg var, mens jeg selv følte meg som jente.

Det som skulle bli en spennende studietid ble i stedet en hverdag preget av angst og depresjon, og fordi jeg ikke klarte å passe inn i klassemiljøet satt jeg mye alene på hybelen. Trøsten ble at der kunne i alle fall ingen se at jeg kledde meg som den jenta jeg følte meg som, men å kjøpe disse klærne var ingen enkel oppgave. Når jeg gikk inn i butikkene i Glasshuset og på City Nord for å se på jenteklær følte jeg blikkene til de andre i nakken, og særlig husker jeg hvor dømmende jeg følte en godt voksen dame i kassen hos H&M på sistnevnte kjøpesenter så på meg da jeg skulle betale for en kjole og et par strømpebukser.

Det er med andre ord få gode minner jeg har fra de månedene jeg tilbragte der oppe før jeg skjønte motivasjonen var borte, avbrøt studiene for å flytte hjem til Trondheim, og dro aldri tilbake – før nå.

Det hadde gått seks år siden sist jeg gikk i Storgata og gjennom Glasshuset da min gode venn Bård og jeg ankom Bodø med toget mandag ettermiddag, og gjensynet med de kjente bygatene gjorde at hodet mitt øyeblikkelig sendte meg tilbake til denne tunge tiden og de vonde tankene jeg ikke hadde tenkt siden sist jeg gikk i disse gatene, kom nå tilbake. Hvordan jeg følte en trang til å gå inn i nesten hver butikk med dameklær jeg så, men følte en angst for at noen skulle skjønne at jeg så etter klær til meg selv og at de skulle dømme meg. Denne påminnelsen jeg helst skulle vært foruten.

Men så fikk jeg også en påminnelse om hvor lang tid som har gått, og hvor mye som har skjedd siden da.

For mens jeg sist gikk og var redd for at noen skulle skjønne at jeg så på jenteklær til meg selv, gikk jeg nå rundt inne i både Glasshuset og City Nord kledd i skjørt og med sminke i ansiktet. Selv om sistnevnte i mellomtiden er blitt såpass ombygd at jeg ikke lenger kjente meg igjen, føltes det som en personlig seier at jeg nå klarte å gå som den jenta jeg følte meg som. Akkurat her hvor jeg for noen år siden hadde gått og vært så redd for å bli dømt at jeg ofte ikke klarte å nærme meg butikkene engang. Jeg kjøpte riktignok ikke noe denne gangen heller, men det var fordi jeg ikke fant noe som fenget min oppmerksomhet.

Og jeg skal innrømme – det er et par av butikkene jeg husker jeg så drømmende mot den gangen, som jeg nå bare kastet et blikk på og tenkte «Hæh, her har de jo bare kjerringklær. Hva så jeg egentlig i dette?!»

Så selv om det ble et vondt møte med fortiden til å begynne med, er jeg nå stolt av meg selv for at jeg klarte å konfrontere dem og at jeg nå har dratt fra Bodø med gode minner i bagasjen, og en påminnelse om at det faktisk går fremover med utviklingen min!

Men mest imponert er jeg over at Bård frivillig ble med meg på denne butikkrunden uten å klage…

Så har jeg visst igjen vært på reise til en norsk by. Men denne gangen er det litt spesielt, for det er en by jeg en gang bodde i og som jeg dessverre ikke har så mange gode minner fra. Det var nemlig her jeg bodde da jeg ble angrepet av depresjonen og forsto at jeg ikke kunne fortsette å gjemme meg og late som om jeg ikke var transkjønnet og følte meg som jente. Jeg ble nødt til å flytte hjem til Trondheim, og dro aldri tilbake – før nå!

Jakke: Floyd | T-skjorte: Shirtstore | Skjørt: H&M | Sko: Converse | Veske: H&M | Halskjede: H&M

Jeg skal fortelle mer om hva som skjedde der oppe i et eget innlegg om ikke så lenge. Men at jeg nå flere år senere klarte å gå gjennom byens gater, og det lokale kjøpesenteret, kledd som den jenta jeg ikke turte å være den gangen, føles som en personlig seier. Det er ikke rart jeg smiler.

Og skulle du være nysgjerrig på hvilken by det er, så ligger det et par hint ikke spesielt godt skjult i bildene…

Hva synes du om antrekket mitt?

PS! Jeg vet jeg ikke har delt alt fra Bergensturen ennå, men dette føltes viktigere. Derfor kommer dette først.

Som hemmelig transkjønnet og jente på deltid har jeg den fordelen at jeg kan velge bort det å gå ut som jente når styggværet kommer og i stedet gå ut som «gutt» – hvis jeg i det hele tatt må ut. Derfor har regnjakke stadig blitt nedprioritert, selv om jeg vet godt at den dagen jeg står frem og jeg mister denne muligheten nærmer seg.

Så dro jeg til Bergen, og innså raskt at det ikke holdt å pakke paraply…

Men en fordel hadde jeg, og det var at siden jeg hadde booket meg inn på Magic Hotel Xhibition kunne jeg bare rusle ned i andre etasje – uten å forlate bygningen – og inn på Sport 1 hvor jeg fant denne jakken fra Tretorn. De hadde den i flere farger og følget mitt insisterte på at jeg skulle plukke med meg en rosa, men av de som var tilgjengelig var det den røde varianten som tiltrakk meg mest. Etter at disse bildene ble tatt dagen etter var jeg overbevist om at det var en grunn til at jeg hadde brukt så lang tid på å skaffe regnjakke.

Det var fordi det var denne her jeg skulle ha.

Og så er den jo unisex også, så jeg kan faktisk bruke den som gutt også – hvis jeg vil.

Hva synes du om den nye regnjakken min?

Magic Hotel Xhibition er så nytt at de ikke hadde åpnet ennå da jeg booket turen til Bergen for litt over en måned siden. Likevel hadde jeg allerede hørt masse om dem, som et nytt designerhotell plassert midt i et kjøpesenter i Bergen sentrum, og dermed var spenningen og forventningene store. Ville det leve opp til hypen?

Sant å si var det litt vanskelig å finne frem, med resepsjonen nærmest kamuflert som en kafé i andre etasje på Xhibition kjøpesenter, og derifra måtte jeg ta rulletrappen opp i tredje på samme senter og bort en gang for å finne heisen til rommene. Men straks jeg kom dit skulle jo de vise seg å være skikkelig stilige…

Rockstar Charlie ble med opp på rommet mitt den første dagen for å se dette nye designerhotellet fra innsiden. Dette er omtrent det eneste bildet vi fikk tatt av oss to sammen… what a shame!

Det kan trygt sies at dette var en helt spesiell hotellopplevelse, men noen små utfordringer var det. Som sagt er hotellet plassert i et kjøpesenter, noe som er veldig positivt om man likevel er i Bergen for å shoppe. Men jeg klarte ikke helt å unngå å føle meg som en inntrenger når jeg gikk gjennom Xhibition, og opp de stillestående rulletrappene, etter stengetid for å komme meg til rommet, særlig når securitas så litt i min retning.

I og med at det ikke er frokost på hotellet hadde det også vært fint med et lite kjøleskap på rommet for oss som er avhengige av frokost før vi går ut. Dette var likevel ikke noe stort problem da det bare var å ta heisen ned til første etasje, så havner man praktisk talt rett inne på bakeriet Solbrød som har noen helt fantastiske flaguetter, så det ble her jeg fikk frokosten min hver dag.

Men for alt jeg vet kanskje dette med minikjøleskap er noe som er på vei, for med et så nyåpnet hotell merket jeg at ikke alt var helt på plass ennå. Da jeg kom opp på rommet mitt i fire-tiden dagen før jeg skulle hjem, fant jeg en pose med en hårføner i hengende på baderomsdøren. Den hadde det vært fint å ha allerede dag en.

På døren hang en pose. Og i posen var en hårføner…

Likevel er det lett å tilgi slike barnesykdommer når hotellet knapt nok har vært åpent i en måned, for som alle andre trenger de nok en innkjøringsperiode for å finne sine rutiner og gjøre det enklere for både seg selv og sine gjester. Når det er sagt hadde jeg et meget godt opphold på Magic Hotel Xhibition, hvor jeg både sov godt og nøt det å nærmest kunne gå på shopping i tøflene direkte fra hotellrommet. Jentene i resepsjonen var også smilende og hyggelige, og svarte behjelpelig på absolutt alt jeg lurte på.

Dermed kan jeg trygt anbefale dette hotellet videre til alle som skal til Bergen, og ønsker å bo der det skjer med umiddelbar nærhet til shopping og også utelivet i byen. Jeg kommer gjerne tilbake!

Så får det bare være at TV-en på hotellrommet ikke tok inn Viasat4 så jeg fikk sett Rosenborg – Celtic på onsdag. Men jeg var heller ikke klar for å finne en fotballpub og gjøre opp erfaringer med bergenske fotballsupporteres holdninger til transkjønnede RBK-supportere med trønderdialekt…

Nei, dette oppholdet ble ikke sponset. Men jeg slapp å selge en nyre for å få råd til det av den grunn…